0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnerapporten fra høsten 2022 legger frem noen konkrete tiltak. Blant annet:<ul><li>Ha læringsassistenter fra start (gjennomført)</li><li>Aktiv bruk av referansegruppe (gjennomført)</li><li>Gjøre øvingene obligatoriske (gjennomført)</li><li>Gjøre prosjektet karaktergivende (vil ikke bli gjort)</li></ul>

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Aktiviteten i emnet var øvinger, forelesninger/veiledningstimer og et større prosjekt. Opplegget var i stor grad likt med parallellemnet IELEG2113, som går i Gjøvik. Første halvdel av semesteret ble brukt til å gi studentene erfaringer med VHDL og FPGAer gjennom forelesninger og 6 øvinger. Nytt av året så var øvingene obligatoriske og 4 av 6 måtte leveres for å kunne gå opp til eksamen. Det ble utarbeidet én ny øving for semesteret slik at studentene skulle få mer kodetrening. Andre halvdel av semesteret ble brukt på et større prosjekt. Tanken med denne strukturen var var å bygge nødvendige basiskunnskaper først, som studentene deretter kunne ta i bruk under prosjektarbeidet og på eksamen. Helt mot slutten ble det holdt repitisjonsforelesninger knyttet opp mot pensum. Undervisningsukene var generelt sett strukturert med 2-4 timer forelesning og 2-4 timer veiledning (totalt 6 timer). Dette opplevdes tilstrekkelig. Prosjektet ble gjennomført på tilsvarende vis som året før, men kortet ned litt pga. den nye øvingen og etter ønske fra studentene (via referansegruppen). Dette gjorde at man fikk mer tid til eksamensforberedelse mot slutten av semesteret. Kort oppsummert oppleves det at undervisnings- og læringasktivitetene i emnet fungerte godt. Vurderingsformen i emnet:Emnet har en skriftlig, digital, 4-timerseksamen som vurderingsform. Denne fungerer i utgangspunktet bra, og dekker både de praktiske og teoretiske sidene av emnet. Det ble kommentert i fjorårets rapport at deler av karakteren kunne vært bestemt av prosjektarbeid, men ettersom emnet kun går én gang til er det ikke hensiktsmessig å innnføre dette.' Vurdering av læringsmiljøet i emnet:Emnet har et oppdatert, relevant og velfungerende pensum. Faglitteraturen som blir brukt er også en god ressurs for studentene og faglærer. Ellers oppleves det at læringsmiljøet blant studentene var godt. På starten av semesteret ble det brukt et auditorium til deler av undervisningen, men etter ønske fra studentene ble hele opplegget flyttet til rommet Bober hvor det var lettere å arbeide sammen og veilede. Det kom noen tilbakemeldinger på at det burde vært egne datamaskiner, skjermer og labutstyr tilgjengelig da noen studenter hadde utfordringer med programvare. Dette semesteret ble det (som foreslått i fjorårets rapport) opprettet referansegruppe. Vi hadde tre møter ila. semesteret, to underveis i emnet og et etter eksamen. Dialogen med studentmassen og referansegruppa var ellers god, så dette var et godt tiltak!

NTNU:TIA:REST

Institutt for elektroniske systemer

Department of Electronic Systems

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Skriftlig digital eksamen. Karakter: Bokstavkarakter.Ved utsatt eksamen i mai/juni, kan eksamen bli endret til muntlig eksamen.Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige til og med påfølgende studieår.

Anbefalte forkunnskaper

IELEG1002 Computer Engineering or equivalent.

Forkunnskapskrav

Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, elektro (BIELEKTRO).

Faglig innhold

Programmerbare logiske kretser. Struktur i digitale systemer. Beskrivelse av digital HW ved hjelp av høynivå programmeringsspråk. Design og simulering av digitale systemer.

Kursmateriell

Læringsutbytte

KunnskapKandidaten skal kunne:- Forklare arkitekturen og virkemåten til programmerbare kretser.- Forklare forkjellen mellom kombinatorisk og sekvensiell digital logikk.- Forklare hvordan en tilstandsmaskin er bygd opp og fungere.- Forklare hvordan et høynivå modelleringsspråk kan benyttes for å beskrive struktur og virkemåte for et digitalt system.- Forklare hvordan et digitalt system kan testes og simuleres.FerdigheterKandidaten skal kunne:- Anvende et høynivå modelleringsspråk til å beskrive enkle digital systemer.- Anvende dataverktøy for å implementere digitale systemer i en programmerbar krets.- Anvende dataverktøy og testbenker for å simulere funksjonaliteten til et digitalt system.Generell kompetanseKandidaten skal kunne:- Spesifisere, designe og implementere et digitalt system.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger. Oppgaveløsning. Prosjektarbeid. Veiledning.Obligatoriske øvingsoppgaver som omfatter opplæring i dataverktøy og programmering i VHDL.

Obligatorisk arbeidskrav

Programmerbare kretser

Elektronikk

Bachelor i ingeniørfag - elektro

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25000)/FieldValuesAsText

I emnerapporten fra høsten 2021 var tilbakemeldingene i hovedsak knyttet til uforutsigbarhet mtp. forelesninger, informasjonsflyt og mangel på øvinger/trening tidlig i semesteret. Av konkrete tiltak ble det foreslått å gi øvinger tidligere og hyppigere. Fra referansegruppen ble det også trukket frem at informasjon må komme tydligere frem på Blackboard (ikke bare i forelesning), og at det er nødvendig med en god semesterplan som faktisk blir fulgt. lle de tre overnevnte utfordringene har høsten 2022 blitt (forsøkt) adressert. Først og fremst har faget fulgt et velprøvd øvingsopplegg fra parallellfaget IELEG2113, som går i Gjøvik. Innholdet i forelesningene i emnet er også hentet herifra. Blacboard har blitt brukt aktivt i informasjonsflyten til studentene. Litt ute i semesteret ble det også ansatt to læringsassistenter, som også var nevnt som et mulig tiltak i forrige rapport. Dette var med på å gi et stort løft i veiledningstimene i emnet.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Aktiviteten i emnet var øvinger, forelesninger/veiledningstimer og et større prosjekt. Opplegget var i stor grad likt med parallellemnet IELEG2113, som går i Gjøvik. Første halvdel av semesteret ble brukt til å gi studentene erfaringer med VHDL og FPGAer gjennom forelesninger og 5 øvinger, hvorav 2 var obligatoriske. Andre halvdel av semesteret ble brukt på et større prosjekt. Tanken med denne strukturen var var å bygge nødvendige basiskunnskaper først, som studentene deretter kunne ta i bruk under prosjektarbeidet og på eksamen. Helt mot slutten ble det holdt repitisjonsforelesninger knyttet opp mot pensum. Undervisningsukene var generelt sett strukturert med 2-4 timer forelesning og 2-4 timer veiledning (totalt 6 timer). Dette opplevdes tilstrekkelig. Det er også viktig å nevne at det ble gjort noen tilpasninger/forenklinger av prosjektet sammenlignet med det som ble brukt i Gjøvik. Dette ble gjort som følge av at faglærer (meg selv) og ville være sikker på at han og læringsassistenter ville kunne følge opp studentene tilstrekkelig. Det er usikkert om dette var rett fremgangsmåte, men de fleste gruppene av studenter kom i mål med prosjektet. Kort oppsummert oppleves det at undervisnings- og læringasktivitetene i emnet fungerte godt, men man kan med fordel se på å knytte øvingene tettere opp mot prosjektet (enten ved å endre øvinger, prosjekt eller begge deler). I tillegg kan det også være et godt tiltak å gjøre samtlige øvinger obligatoriske, og heller sette et krav på hvor mange som må være gjennomført. Vurderingsformen i emnet:Emnet har en skriftlig, digital, 4-timerseksamen som vurderingsform. Denne fungerer i utgangspunktet bra, og dekker både de praktiske og teoretiske sidene av emnet. Når det er sagt er nok dette et emne hvor deler av karakteren kunne vært bestemt av prosjektarbeid (dette ble også foreslått/etterspurt av noen studenter). En slik endring vil kreve en del arbeid med å tilpasse prosjektoppgaven, men det kan samtidig gi studentene mer motivasjon og læringsutbytte. Vurdering av læringsmiljøet i emnet:Emnet har et oppdatert, relevant og velfungerende pensum. Faglitteraturen som blir brukt er også en god ressurs for studentene og faglærer. Ellers oppleves det at læringsmiljøet blant studentene var godt, spesielt i rommet Bober hvor det var lett å arbeide sammen og veilede. Samtidig ble det uheldigvis aldri opprettet noen referansegruppe i emnet da ingen meldte seg når dette ble forespurt. Derfor har mulighetene for tilbakemeldinger fra studentene til faglærer (og omvendt) vært noe mangelfull. Det ble gjennomført en emneundersøkelse blant studentene i regi av instituttet. Resultatene fra denne er vedlagt. Undersøkelsen fikk 5 svar, blant 30 studenter, og er derfor ikke veldig representativ. Det som kommer frem i undersøkelsen er at studentene ønsker seg flere obligatoriske øvinger, prosjektarbeid som en del av vurderinger og et tydeligere bilde av hva faget faktisk kommer til å innebære (mye koding). Et viktig tiltak for å forbedre læringsmiljøet er nok å sørge for at en referansegruppe blir opprettet, slik at man får god forbindelse med studentene. Det er også viktig å sørge for at læringassistenter er på plass fra start.

<ul><li>Det er viktig å være tidlig på ballen med læringsassistenter. Ettersom dette er et emne som går sisteåret på bachelor-programmet må man rekruttere blant masterstudenter, og man bør helst få tak i dem som har hatt faget tidligere.</li><li>Det er veldig nyttig å ha et samarbeid med emneansvarlig for IELEG2113 i Gjøvik da emnene har samme eksamen, samtidig er studentmassene i de to emnene ganske forskjellig. Her i Trondheim har emnet 30-40 studenter som gjør det nødvendig hjelp fra læringsassistenter, samt andre tilpasninger, som den nevnte forenklingen av prosjektet.</li></ul>

Skriftlig digital eksamen. Karakter: Bokstavkarakter.Ved utsatt eksamen i februar/mars, kan eksamen bli endret til muntlig eksamen.Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige til og med påfølgende studieår.

Bachelor i ingeniørfag, elektro

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19511)/FieldValuesAsText

Ingen tiltak fra tidligere evaluering.

Undervisnings- og læringsaktivitetene:Aktivitetene for læring i emnet var forelesninger og øvinger. Planen var å introdusere emnet med kort teori om programmerbare kretser, og gi studentene en grunnleggende forståelse for programmeringsspråket VHDL. Deretter skulle øvinger gis med tilhørende forelesningstemaer gjennom semesteret, med økende kompleksitet. Jeg mener at dette er en god måte å engasjere studentene ved å gjøre forelesningene direkte relevante for å løse de obligatoriske øvingene som kom samtidig. I tillegg gir det studentene en god progresjon gjennom faget der man starter enkelt, og øker kompleksiteten med tid (og erfaring). Etter at hvert tema er forelest og øvinger har blitt gjort, kan resultatet på øvingene fortelle foreleseren hva studentene mestret, og dermed fortelle foreleseren hva de burde forklart bedre og/eller tatt opp på nytt. Dessverre ble ikke gjennomføringen av læringsaktivitetene slik. Forelesningene gikk som planlagt, men øvingene ble forsinket. Dermed fikk ikke studentene erfaring med programmeringsspråket før mer komplekse deler ble introdusert, som gjorde at progresjonen gjennom pensum ble for teoretisk tung. I tillegg fikk ikke jeg tilbakemelding underveis om hvordan studentene mestret temaene, fordi øvingene kom senere i semesteret. Dette førte til en slags illusjon for min del at studentene skjønte alt som ble gjennomgått i forelesningene, og ekstra undervisning i form av live-koding og praktiske eksempler ble sett på som overflødig og dermed ikke gjennomført. Dette var naturligvis feil, så mot slutten av semesteret økte intensiteten og hyppigheten av forelesninger, slik at studentene fikk teori og praktiske eksempler også etter at de hadde grunnleggende forståelse for programmering i VHDL. Det ble gjennomført en "boot camp" over et par dager på slutten av semesteret der studentene fikk en håndfull ekstra oppgaver, og hadde mulighet til å be om hjelp som i en øvingstime. Dette fungerte bra, og etter min mening reddet inn et ellers dårlig semester med læring. Vurderingsformen(e) i emnet:Obligatoriske læringsaktiviteter under semesteret var øvinger, der studentene trengte 2 av 3 godkjent for å komme opp til eksamen. Vurdering i faget var kun skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Jeg mener at det er et godt system å ha obligatoriske øvinger som ikke påvirker karakteren i emnet. Dette er fordi øvinger er enkle å samarbeide på, og reflekterer dermed nødvendigvis ikke hver enkelt student sin kompetanse. Jeg skulle ønske det ble gitt flere øvinger, gjerne 4 til 6. Læringsutbyttet av slike øvinger er beskrevet over. Læringsmiljøet i emnet:Jeg oppfattet læringsmiljøet som bra når læringsaktiviteter var tilgjengelig. Det vil si når forelesninger ble holdt og når øvinger var tilgjengelig. Da var jeg til stede for å svare på spørsmål og hjelpe studentene individuelt. Læringsmiljøet var ikke bra ellers, derimot. Dette fikk jeg tilbakemeldinger om fra studentene, og løsningen på dette er å gi øvingene tidligere og hyppigere. Dette medfører naturligvis mer arbeid for fagansvarlig, så det kan hende at studentassistenter må ansettes dersom dette gjøres. Med flere øvinger ville jeg som foreleser ha bedre kunnskap om studentenes kompetanse underveis, og kunne bedre tilpasset undervisningen. Dette må forbedres til neste gjennomføring av emnet. Ellers fungerte forelesningene bra slik de ble holdt i hybrid form både fysisk og over Blackboard Collaborate. Jeg fikk tilbakemeldinger at PowerPoint-presentasjonene var gode, og at de utfyllende notatene under hvert lysbilde var hjelpsomme for de som ikke hadde mulighet til å delta på forelesningene. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte:Emnet har god faglitteratur. Læreboka (Circuit Design with VHDL, Pedroni) er utfyllende og har en god progresjon. Emnets læringsutbyttebeskrivelse er god. Den er bred nok til at fagansvarlig selv kan tolke hva som er mest nyttig å lære om programmering av kretser, og åpner for bruk av ulike språk om det er ønskelig. Den er kanskje vanskelig å forstå for folk som ikke har erfaring med fagområdet (f.eks. kan en slik person spørre seg selv "Hva er et "digitalt system" i dette tilfellet?") Jeg tror ikke dette er et problem selv, men ønsker å poengtere det.Faglig progresjon mellom dette og tidligere/parallelle emner virker å være god. Jeg har lite kunnskap om utdanningsløpet til klassen som hadde emnet, men det var få situasjoner hvor de viste lav kompetanse i forkunnskapene.Læringsaktivitetene i emnet gir studentene erfaring og kunnskap om hvordan kretser designes og programmeres/produseres. Dette er viktig for delen av studiet som omfavner elektronikk og sensorsystemer, der studiebeskrivelsen bl.a. sier at man skal lære "[...] hvordan et mikroprosessorsystem fungerer og kan programmeres [...]".

Dette emnet var min første erfaring med å undervise som fagansvarlig, og det førte til mange av problemene beskrevet tidligere i rapporten. Jeg nevner dette her for å gi et tydeligere bildet på hvordan situasjonen i emnet var.

Skriftlig digital eksamen. Karakter: Bokstavkarakter.Utsatt eksamen i august (kan bli muntlig).Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige til og med påfølgende studieår.

Programmerbare logiske kretser, struktur i digitale systemer, høynivå beskrivelse av digital HW ved hjelp av VHDL. Design og verifikasjon av digitale systemer.

KunnskapKandidaten skal kunne:a) Forklare prinsipper og metoder for konstruksjon av digitale system ved hjelp av høynivå modelleringsspråk og designverktøy.b) Forklare prinsipper og metoder for verifikasjon av et digitalt system.c) Forklare hvordan digitale logiske funksjoner kan implementeres i en programmerbar krets.FerdigheterKandidaten skal kunne:a) Anvende et høynivå modelleringsspråk til å beskrive enkle digital systemer.b) Anvende dataverktøy for å implementere digitale systemer i en programmerbar krets.c) Anvende dataverktøy for å simulere og verifisere funksjonaliteten til et digitalt system.Generell kompetanseKandidaten skal kunne:a) Spesifisere, designe og implementere et digitalt system.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13975)/FieldValuesAsText

Programmerbare kretser - IELET2113