0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet fungerte godt i følge studentene.Fra og med høst 2024 hører emnet bare til ITK, Trondheim. Tidligere kjørte Gjøvik også samme emne.Arbeidskravene skal oppdateres og skrives om en del (det er planlagt å få gjort det i løpet av våren/sommeren 2024)

Studentene var fornøyd med gjennomføringen, og de gjorde det meget bra til eksamen.Jeg var sykmeldt i 3-4 uker, men studentene hadde vikar og videoopptak fra året før.

NTNU:TIA:REST

Department of Engineering Cybernetics

Institutt for teknisk kybernetikk

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Sluttkarakteren baseres på en skriftlig eksamen. Det gis 6 obligatoriske regneøvinger. Fire (4) øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. I tillegg kommer et obligatorisk lab-opplegg som må være godkjent i sin helhet. Tillatte hjelpemidler på eksamen: Lærebøker i original innbinding, håndskrevne notater på eksisterende sider i lærebøkene tillatt, bokmerker uten tekst tillatt. Bestemt, enkel kalkulator.Utsatt eksamen settes opp i august. Ved utsatt eksamen kan eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Fysikk/Kjemi, Matematiske metoder 2 eller tilsvarende. Grunnleggende programmering.

Forkunnskapskrav

Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Faglig innhold

Innføring i praktisk reguleringsteknikk. Representasjon av dynamiske systemer med ordinære differensiallikninger. Linearisering. Laplace-transformasjon og overføringsfunksjoner. Blokkskjemaregning. Frekvensanalyse. Eksperimentell og matematisk modellering av fysiske prosesser. Stabilitetsteori og stabilitetsundersøkelser. Dimensjonering av PID-regulatorer basert på analyser både i tids- og frekvensdomenet. Egenskapene til det regulerte systemet. Litt om praktiske begrensninger og alternative reguleringsstrukturer. Litt om realisering av regulatoralgoritmer. 

Kursmateriell

Forelesningsnotater. Øvinger og laboratorieoppgaver med løsningsforslag. Lærebok oppgis ved studiestart.

Læringsutbytte

Kunnskaper: Kandidaten kan forklare<ul><li>hensikten med å introdusere reguleringssløyfer.</li><li>funksjon og hensikt med de enkelte komponenter i en reguleringssløyfe.</li><li>sammenhenger mellom representasjonsformene ordinære differensialligninger, blokkskjema, overføringsfunksjon, frekvensrespons og sprangrespons.</li><li>begrepene stasjonært- og dynamisk avvik, responstid og stabilitet, og hvordan disse egenskapene kan spesifiseres.</li><li>regulatorvalgets innvirkning på stasjonært- og dynamisk avvik, responstid og stabilitet.</li></ul>Ferdigheter: Kandidaten kan<ul><li>utføre eksperimentell og matematisk modellering av dynamiske prosesser.</li><li>tegne opp blokkskjemaer for dynamiske prosesser.</li><li>redusere blokkskjemaer.</li><li>stille inn regulatorer basert på praktiske forsøk og på teoretiske betraktninger.</li><li>beregne hvordan forstyrrelser påvirker både det regulerte og det uregulerte systemet.</li><li>analysere stabilitet, og tallfeste stabilitetsmargin.</li><li>benytte moderne dataverktøy som hjelpemiddel innen alle nevnte ferdighetsmomenter.</li></ul>Digitalisering: Emnet bidrar ved at kandidaten kan benytte moderne dataverktøy som hjelpemiddel innen alle nevnte ferdighetsmomenter.Etikk: Emnet bidrar til økt bevissthet rundt fordeler og utfordringer rundt økt grad av automatisering.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, selvstudium, regneøvinger og laboratorieøvinger.

Øvinger og LAB

Reguleringsteknikk

Teknisk kybernetikk

Tekniske fag

Bachelor i ingeniørfag - elektro

Bachelor i ingeniørfag - fornybar energi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24996)/FieldValuesAsText

Dette var et nytt emne for meg. Jeg brukte mye tid på forberedelser og ifølge studentene var forelesningene gode og utbytterike.Vi ønsker oss en laboppgave til i emnet. Det krever noe utstyr og ikke minst tid for å få på plass.I tillegg bør øvingene som jeg overtok fra tidligere gjennomføring oppdateres noe.

Gjennomføringen av emnet gikk veldig bra. Undervisning på Campus med panopto-opptak. Godt oppmøte i forelesningene. Mange studenter har gitt uttrykk for at de lærte veldig mye og at emnet ble presentert på en givende måte. Emnet har arbeidskrav i form av regne- og dataøvinger og i tillegg obligatorisk laboratoriearbeid. Strykprosenten ble under 7% og ganske mange studenter fikk A og B som karakter.

Når det blir direkteopptak til vårt studium fra og med høsten 2023 bør innholdet i emnet revideres noe.Emnet Kyb Intro kommer inn i 1.semester, og det vil belyse noen grunnleggende temaer i Reguleringsteknikk. Det gir rom for å legge inn noen nye temaer i IELET2002 Reguleringsteknikk.

Bachelor i ingeniørfag, elektro

Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19507)/FieldValuesAsText

Emnet er obligatorisk for alle studenter på studieprogram BIELEKTRO og gjennomføres i 3. semester for disse. Faget er også åpent som valgfag for studenter fra BIFOREN. Det var 185 studenter oppmeldt til eksamen.Emnet har i år blitt kjørt som en hybrid. Av fire undervisningstimer har to vært med fysisk oppmøte og to vært heldigitale. Det har også i fysisk undervisning vært opptak med panopto slik at studenter har kunnet følge med hjemmefra i tillegg til å ha ressursene tilgjengelig i ettertid. Da det har vært opptak og den fysiske forelesningen gikk fra 16.15-18.00, har det fysiske oppmøtet vært noe spredt, men det har ikke påvirket undervisningen eller gjennomføring av forelesninger.Det har vært positive tilbakemeldinger på bruk av dokumentkamera og håndskrevne notater i samspill med powerpoint-presentasjoner i forelesningene. Denne formen for «tavleundervisning» har fungert godt i faget som er basert på en del utregninger og analyser med penn og papir. Denne metoden har vært i bruk i både fysiske og digitale forelesninger slik at det ikke har vært stor forskjell i form og utførelse avhengig av hvilken time det har vært.I tillegg til analyse med penn og papir har det også vært noe innslag i bruk av Matlab og simulink, da disse programmene var lovlige hjelpemidler under den digitale skoleeksamenen og er faglig relevante. Flere studenter har ønsket mer bruk av matlab i forelesninger, og om digital skoleeksamen også gjennomføres i senere år vil det være fordelaktig å ha inn noe mer digitale hjelpemidler i undervisningen også. Studentene har vært fornøyde med forelesningene gjennom semesteret og har gitt tilbakemelding på strukturerte forelesninger som har fulgt pensumlitteraturen. Med tanke på øvinger, øvingstimer, lab og labtimer har studentene vært generelt fornøyde med gjennomføringen av disse. Flere har gitt direkte tilbakemeldinger om flinke studentassistenter og vel gjennomførte øvingstimer.

Læringsutbyttet definert i emnebeskrivelsen har blitt dekket av en kombinasjon av lærebok, forelesninger, øvinger og laboppgaver og testet ved en endelig digital skoleeksamen som står for 100% av karakteren i emnet. Videre kan læringsutbytte stykkes opp og spesifiseres for hver forelesning. Formidling av pensum har blitt gjort med forelesninger, øvinger og laboppgaver. Forelesningene har fulgt pensumboka fra start til slutt med enkelte unntak. Målet med forelesningene har vært å formidle innholdet i pensumboka på en oversiktlig måte, og studentene får best utbytte av å også benytte boka parallelt. Siden boka er lovlig hjelpemiddel på eksamen har det vært naturlig å peke på hvor i boka metoder og konsepter står slik at studentene har blitt godt kjent med denne underveis i semesteret og bruker den som oppslagsverk. Det har blitt uttrykt ønske om å jobbe gjennom flere eksempler som ikke står i boka for å ha flere ressurser. Forelesningene har fått generelt gode tilbakemeldinger gjennom hele semesteret og studentene virker fornøyd med presentasjon, notater, besvaring av spørsmål og fremgangsmåte ellers.Øvingsoppgaver formidler og læringsutbytte i faget. Studentene må ha 4/6 skriftlige øvinger godkjent for å få tilgang til eksamen. Øvingene har blitt kortet ned noe i år etter tilbakemeldinger fra tidligere år om for stor arbeidsmengde. Det har ikke kommet tilbakemeldinger på at disse i år har vært for lange. Det har blitt gitt tilbakemeldinger på at øvingsoppgavene ligger noe foran forelesningene, og dette kan justeres. Ellers har det noen ganger vært utfordrende å forstå hva øvingsoppgavene spør etter, og tilbakemelding på at øvingsoppgavene ofte bygger på hverandre. I tillegg til 4/6 godkjente øvinger har studentene gjennomført et labopplegg. Tidligere har dette bestått av to laboppgaver, men i år har det vært en laboppgave med obligatorisk forarbeid, oppmøte og kort labrapport etter gjennomført lab. Lab nummer 2 var frivillig for de som hadde lab 1 godkjent. Det har ikke kommet tilbakemeldinger på laboppgavene direkte.Studentene har vært fornøyde med gjennomføringen av øvingstimer og studentassistentene.  Det var tiltenkt at eksamen skulle gjennomføres som digital skriftlig skoleeksamen i INSPERA med bruk av tredjeparts programvare som står for 100% av sluttkarakteren. På grunn av koronarestriksjoner ble eksamen flyttet fra desember til januar og omgjort til digital hjemmeeksamen med liknende format som fjorårets eksamen. Karakterregel ble endret til B/IB for å kompensere for dette. Det var mye usikkerhet knyttet til gjennomføring av en slik utsatt eksamen, spesielt blant studentene (fagevaluering ble utført før utsettelsen av eksamen) som ønsket tydeligere informasjon om ny eksamensdato og gjennomføring av eksamen. Til tross for endringene i eksamen var strykprosenten forholdsvis lav, og med bruk av prosentvurderingsmetoden (se vedlegg) var karakterene tilnærmet normalfordelt.

Emnet har ikke hatt fast faglærer i 2020 og 2021, men vil få ny fast faglærer fra 2022. Det er derfor ikke laget noen konkret utviklingsplan for emnet.

Sluttkarakteren baseres på en skriftlig eksamen. Det gis 6 obligatoriske regneøvinger. Fire (4) øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. I tillegg kommer et obligatorisk lab-opplegg som må være godkjent i sin helhet. Tillatte hjelpemidler på eksamen: Lærebøker i original innbinding, håndskrevne notater på eksisterende sider i lærebøkene tillatt, bokmerker uten tekst tillatt. Bestemt, enkel kalkulator.Utsatt eksamen settes opp i august. Ved utsatt eksamen kan eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Innføring i praktisk reguleringsteknikk. Representasjon av dynamiske systemer med ordinære differensiallikninger. Linearisering. Laplace-transformasjon og overføringsfunksjoner. Blokkskjemaregning. Frekvensanalyse. Eksperimentell og matematisk modellering av fysiske prosesser. Stabilitetsteori og stabilitetsundersøkelser. Dimensjonering av PID-regulatorer basert på analyser både i tids- og frekvensdomenet. Egenskapene til det regulerte systemet. Litt om praktiske begrensninger og alternative reguleringsstrukturer. Litt om realisering av regulatoralgoritmer. Litt om tilstandsrom.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13971)/FieldValuesAsText

Lærebok: Emneansvarlig Fredrik Dessen var i gang med å skrive ny lærebok som passet bedre til undervisningsopplegget.Kapittel 1-4 i denne var ferdigstilt ved semesterstart, noe som dekket pensum fram mot midtsemestereksamen. Da Dessen ble sykemeldt, måtte man gå tilbake til gammel lærebok, noe som skapte litt forvirring. I referansegrupperapporten og i møter har det også kommet tydelig fram at studentene synes den nye læreboka kunne være vanskelig å forstå. I tillegg er det ønsket at enkelte detaljer i læreboka forklares tydeligere fremfor å anta at man «ser lett at…». Da dette er ukjent stoff for de fleste, kan det kjennes demotiverende å da ikke nødvendigvis henge med, uten å få noen videre forklaring.  Forelesninger. I år som tidligere år er det et ønske fra studentene om flere eksempler som viser hvordan teorien brukes i praksis og i arbeidslivet. Streaming av forelesningene var litt utfordrende i begynnelsen av semesteret, da flere ulike løsninger med nettbrett etc. ble testet. Innen jeg overtok som vikar i faget var Panopto-systemet installert i begge undervisningsrom, noe som fungerte svært godt. Basert på tilbakemelding fra studentene ble også tavleundervisning erstattet med undervisning ved hjelp av dokumentkamera, noe som gjorde det enklere for studentene å følge med hjemmefra.  I forelesningene neste semester kan man gjerne få til flere «minioppgaver» underveis i forelesningene, gjerne knyttet til praktiske eksempler. Bør også vurdere mer bruk av Matlab i undervisningen, både som forberedelse til videre fag/eksamen, og som motivasjon.

<ul><li>Læringsutbyttet er oppdatert og relevant. Kandidaten har en kombinert praktisk og teoretisk forståelse av enkle reguleringssløyfer og de analysemetodene som brukes. Dette skal sikre et fundament for å kunne løse praktiske problemer i en yrkessituasjon, samt for videre utdanning innen emnet.</li><li>Praktiske laboratorieoppgaver, samt eksempler basert på fysiske systemer, skal hjelpe studentene med å forstå hvordan teorien fra faget kan brukes i arbeidslivet.</li></ul> Formidling av pensum og læremål.God kommunikasjon mellom vikar, referansegruppa og resten av klassen gjorde at det endelige inntrykket av formidling av pensum gjennom forelesningene var bra. Undervisning på papir ved hjelp av dokumentkamera fungerte godt, og gjorde det også svært enkelt å legge ut notater i etterkant, da notatene fra timen kunne scannes og legges ut direkte. Da det ikke ble klart at eksamen kom til å bli digital før ganske sent i semesteret, ble det antakelig lagt mer fokus på løsing av oppgaver på papir i forelesningene enn man ville gjort hvis man hadde digital eksamen i tankene. Forståelsen blir jo den samme, men kanskje skulle det vært større fokus på tilsvarende analyse i Matlab. Forelesningene i 2020 viser at det motiverer å se hvordan arbeid som er svært tidkrevende på papir kan løses raskt og enkelt i Matlab, så det vil være en god idé å fortsette med denne typen eksempler.

Øvinger. Studentene er fornøyd med arbeidsmengden. Det er ønske om oppgaver som er lettere å forstå, og som har mindre rom for misforståelse. Det kommer tilbakemelding om at det kan være vanskelig å forstå nøyaktig hva slags svar vi er ute etter slik oppgavene er formulert nå. Her er øvingstimene med læringsassistenter en god ressurs. Læringsassistenter. Emnet hadde 4 læringsassistenter. Dette har vært til hjelp. Studentene virker fornøyd med læringsassistentene. Da vikar måtte overta forelesningene, ble stillingen til en av læringsassistentene utvidet til å ha mer ansvar for lab. Dette fungerte svært godt, og var avgjørende for at vikar kunne fokusere på å tilrettelegge forelesningene på best mulig måte. Øvingstimer fungerte godt, ingen meldinger om problemer. Noen studenter ønsket mulighet for digital deltakelse i øvingstimene grunnet COVID-19. Dette ble vanskelig å gjennomføre i år, men er en mulighet man kan se på videre. Læringsmiljøet er generelt godt, basert på tilbakemelding fra referansegruppa. Lab. Fungerer godt, studentene er fornøyd med oppfølging fra læringsassistentene.   Oppgaver i forelesninger: Tidligere år har det blitt lagt ut oppgaver under tittelen Prøv deg på dette etter forelesningene. Dette året ble dette gjort litt mer sporadisk, fordi forelesningene ikke alltid matchet de aktuelle oppgavene fra tidligere år, og vikar ikke hadde kapasitet til å oppdatere disse tilstrekkelig. Slike oppgaver omtales generelt som positivt. Det har også blitt lagt ut læringsmål, med oppgaver som kan leses/løses før forelesningen. Dette har blitt godt mottatt, og burde absolutt gjeninnføres neste år. Bruk av Matlab: Tilbakemelding på at studentene har lite tidligere erfaring med Matlab. Mer bruk av Matlab i forelensingene kan være nyttig for å bli mer vant til å bruke verktøyet.

Midtsemestereksamen: Passende arbeidsmengde, og godt holdepunkt for å sjekke at studentene hang med så langt. Tilbakemeldinger fra referansegruppa er at denne bør komme senere i semesteret. Det bør tydeliggjøres tidlig i semesteret hvorvidt endelig eksamen i desember skal dekke det sammen som midtsemestereksamenen eller ikke. Referansegruppa rapporterte at det føles litt urettferdig at første del av pensum dekkes dobbelt. Eksamen. Digital hjemmeeksamen grunnet COVID-19. Som tidligere år er det et ønske flere uavhengige oppgaver, og ikke bruke samme prosess hele veien, eller oppgaver som bygger på hverandre. Dette var ekstra utfordrende da eksamen var digital, og oppsettet gjorde at det var mindre oversiktlig å bruke data fra foregående oppgaver enn det ville vært på en alminnelig skoleeksamen der oppgavene er gitt i et samlet oppgavesett. Formler som skal brukes videre bør gjentas i hver enkelt deloppgave. Eksamen ble også ansett som for lang. Skoleeksamen på papir synes generelt å være en mer passende vurderingsform i dette faget, så dersom smittesituasjonen tillater det vil det være naturlig å gå tilbake til en slik eksamensform. Dersom man fortsetter med digital eksamen i Inspera, kan det være nyttig å i større grad gjøre disse atskilt fra hverandre, rett og slett på grunn av at Inspera (per nå) er litt uoversiktlig.  Kunnskapsnivå. Kunnskapsnivået ved oppmøte på eksamen fortsatt for lavt når man ser på resultatene. Eksamen var også svært lang, noe som kan ha ført til at kandidater disponerte tiden på en lite gunstig måte, og derfor fikk et dårligere resultat. Gjennomlesning av eksamenssett, og påfølgende vurderinger delvis uavhengig av poengsum, har forsøkt å kompensere for dette.

Sluttkarakteren baseres på en midtsemestereksamen (33 %) og en slutteksamen (67 %). Disse må hver for seg være bestått. Kontinuasjon og frivillig gjentak kan gjennomføres for en av disse uten at begge må tas opp igjen. Det gis anledning til å klage på delvurderinger før alle delvurderinger er gjennomført.

Det gis 6 obligatoriske regneøvinger. En (1) øving må være godkjent for å få adgang til midtsemestereksamen. Fire (4) øvinger må være godkjent for å få adgang til slutteksamen. I tillegg kommer et obligatorisk lab-opplegg som må være godkjent før adgang til slutteksamen.

Tillatte hjelpemidler på eksamen: Lærebøker i original innbinding, håndskrevne notater på eksisterende sider i lærebøkene tillatt, bokmerker uten tekst tillatt. Bestemt, enkel kalkulator.


Forelesningsnotater. Øvinger og laboratorieoppgaver med løsningsforslag. Lærebok oppgis ved studiestart.



Kunnskaper: Kandidaten kan forklare
- hensikten med å introdusere reguleringssløyfer.
- funksjon og hensikt med de enkelte komponenter i en reguleringssløyfe.
- sammenhenger mellom representasjonsformene ordinære differensialligninger, blokkskjema, overføringsfunksjon, frekvensrespons og sprangrespons.
- begrepene stasjonært- og dynamisk avvik, reaksjonstid og stabilitet, og hvordan disse egenskapene kan spesifiseres.
- regulatorvalgets innvirkning på stasjonært- og dynamisk avvik, reaksjonstid og stabilitet.

Ferdigheter: Kandidaten kan
- utføre eksperimentell og matematisk modellering av dynamiske prosesser.
- tegne opp blokkskjemaer for dynamiske prosesser.
- redusere blokkskjemaer.
- stille inn regulatorer basert på praktiske forsøk og på teoretiske betraktninger.
- beregne hvordan forstyrrelser påvirker både det regulerte og det uregulerte systemet.
- analysere stabilitet, og tallfeste stabilitetsmargin.
- benytte moderne dataverktøy som hjelpemiddel innen alle nevnte ferdighetsmomenter.

Digitalisering: Emnet bidrar ved at kandidaten kan benytte moderne dataverktøy som hjelpemiddel innen alle nevnte ferdighetsmomenter

Etikk: Emnet bidrar til økt bevissthet rundt fordeler og utfordringer rundt økt grad av automatisering.


Øving

Øvinger og lab

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7988)/FieldValuesAsText

Reguleringsteknikk - IELET2002