0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Fagærer (Egil Viken) hadde faget i fjor. I fjor var et problem at studentene ikke jobbet nok med faget, dvs. bearbeidet stoffet som ble forelest. Dette skyldes i stor grad at øvingene som ble tilbudt var frivillige og ble nedprioritert ift krav fra andre fag. I år ble derfor 7 av 11 øvinger satt til å være obligatoriske. Dette sammen med 3 obligatoriske labgjennomføringer og 1 labrapport utgjorde de obligatoriske aktivitetene. Samtlige studenter klarte å fullføre aktivitetene. Likevel, resultatene fra eksamen tilsier at studentene ikke har klart å bearbeide stoffet godt nok til tross for at de har gjort mange av aktivitetene. I tillegg, et problem er at studentene kun gjør de første 7 øvingene og gir seg etter det. Spørreundersøkelse gjort etter at faget var fullført (vedlagt) viser at arbeidskravene i elektroteknikk holder like god kvalitet som i andre fag (41 %), og noen (29.4 %) mener at de er mye bedre i elektroteknikk. 70.6 % synes at obligatoriske øvinger i faget har vært bra eller delvis bra. Kvaliteten på øvingene er derfor ansett som gode. Likevel, tilbakemeldingene gitt på arbeidskravene er litt dårligere enn andre fag mener mange (41.8 %). Det svares også at arbeidsmengden er litt større i Elektroteknikk 2 enn i andre fag. I faget er det blitt tilbudt øvingstimer, og det er ansatt en læringsassistent som har hatt ansvaret med å rette og veilede øvingene. 35 % av brukt dette tilbudet. Basert på ovenfor avsnitt er følgende refleksjoner gjort av faglærer. Innførelsen av obligatoriske øvinger har vært bra. Det har fått studenter til å jobbe mer med faget. Antall øvinger er kanskje litt mange og kunne reduseres til f.eks. 8-10 stk. Selv om studentene gjør øvingene virker det ikke som om de har forstått alt. Dette må forbedres ved å gjøre tilbakemeldingene bedre, eller bedre fange opp dette under veiledningen. Det foreslås også at øving 1 til 5 utgjør et sett og øving 6-10 utgjør et sett, og at man må ha f.eks. minst 4 øvinger godkjent i hvert sett for å komme opp til eksamen. Ellers ble faget i stor grad gjennomført som i fjor. Noen andre nye innslag var bedre forelesningsnotater, og bruk av Mentimeter (som power point) og MultiSim i hver forelesning. Dette virker å ha vært positivt. Studentene svarer at faget har gode læreressurser og interaktivitet.

Gjennomføringen av emnet gikk som planlagt. Det ble holdt forelesning, øvinger og labtimer. På grunn av korona ble det hybrid forelesninger. Det ble lagt vekt på at dette ikke skulle gå utover kvaliteten til de fysiske forelesningene, og dette ble oppnådd (etter min mening). Samtidig, det ble gitt tilbakemelding fra studentene om at de ønsket kun en form (fysisk eller digitalt). Dette fordi oppmøte fysisk var nokså lavt i forhold til oppmøte digitalt (spesielt utover semesteret). Når det blir gitt digitale forelesninger har ikke studentene intenciv nok til å komme seg fysisk i forelesning. I forelesninger ble det brukt Mentimeter slik at studentene kunne delte aktivt i timene. Dette var et viktig verktøy for å bryte opp timene. Øvinsgtimene gikk greit. Ansettelse av læringsassistent var til stor hjelp og god avbelastning av foreleser. Oppmøte i øvingstimer var nokså bra, men studentene var ikke så gode til å spørre om hjelp selv. Labene ble gjennomført. Studentene synes det var for dårlig tid på labene, og følte de måtte "rushe" igjennom. Studentene fikk sannsynligvis dårlig tid fordi det alltid ble noe feilkobling. Adressere dette kan være vel så effektivt som å gi mer tid eller korte ned på labene. Studentene måtte levere labrapport. Dette tror jeg var veldig lærerikt for dem å gjøre, men det må brukes god tid på å formidle hvordan man bør skrive en god rapport. Problemet var at fristen kom samtidig med mange andre frister siste uke.

Resultatet på eksamen i år var sensjasjonelt dårlig. Strkyprosenten lå på 60 % i Ålesund. I Gjøvik og Trondheim (som hadde samme felles eksamen) lå denne prosenten på mellom 40-50 %. Årsaken til de dårlige resultatene virker å skyldes årets eksamen, altså ikke gjennomføringen av faget. Tilbakemeldinger fra studentene bekrefter dette. Samtlige som svarte på spørreundersøkelsen mener at faget (utenom eksamen) var bra. Så hva gikk dårlig med årets eksamen. Det ble gjort en samtale med referansegruppen for å oppklare hva som var dårlig med årets eksamen. Referat fra samtalen er lagt ved. Generelt gir de inntrykk av at eksamen ikke lignet på tidligere eksamener. Jeg tolker det som at de føler det var mange nye tema (regning på zenerdiode og MOSFET-forsterkeroppgave) og nye typer delspørsmål (f.eks. c) og d) på BJT-forsterkeroppgave). Det har de nok rett i, og dersom du kun har drillet på tidligere eksamensoppgaver og ikke så mye på forståelsen av komponentene og kretsene, kan jeg forstå at man kan komme ganske dårlig ut på eksamen siden dette ikke har vært med i tidligere eksamener. Men dersom du har jobbet med øvingene og forståelsen av faget, slik en av de i referansegruppen hadde gjort, ville du få godt resultat (slik han hadde fått). Så sannsynligvis så har de drillet for mye på eksamensoppgaver og vi har laget en eksamen med for mange nye type oppgaver (på en gang!). I tillegg var det kommentarer på at vektingen kanskje var litt skjev (f.eks. telte flervalgsoppgavene litt lite), ulempe med minuspoeng og at formelheftet ikke var til hjelp. Summen av alt dette tror jeg har bidratt til å gi et såpass dårlig resultat.

NTNU:TIA:REST

Department of Electronic Systems

Institutt for elektroniske systemer

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Mer om vurdering

Digital skriftlig eksamen. Karakter: Bokstavkarakterer. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige til og med påfølgende studieår. Utsatt eksamen i august (kan bli gjennomført som muntlig).

Forkunnskapskrav

Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, elektro (BIELEKTRO) eller Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi (BIFOREN).

Faglig innhold

Diode. Diodeapplikasjoner. Zenerdiode. Transistor (bipolar og FET). Transistoren både som bryter og som forsterker (småsignalmodeller). Ikke-ideell operasjonsforsterker. Effektforsterker. Oscillatorer. Spenningsomformer.

Kursmateriell

"Electronic Devices - conventional current version" av Thomas L. Floyd, Prentice Hall, utgave 10.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, Regneøvinger, Laboratorieøvinger. Obligatoriske regneøvinger. Laboratorieoppgavene er obligatorisk med innlevering av journal/protokoll som dokumenterer utført laboratoriearbeid. Antall regneøvinger og laboratorieoppgaver oppgis ved semesterstart. De obligatoriske aktivitetene skal leveres i henhold til oppgitte frister, og alle må være godkjente for å kunne gå opp til eksamen.

Læringsutbytte

Kunnskap Kandidaten skal:a. Forstå grunnleggende virkemåte til Si-dioder, bipolar transistor og FET transistor.b. Gjøre rede for bruk av dioder for å lage likerettere, spenningsbegrensere og låsekretser.c. Forklare hvordan zenerdioden kan benyttes til spenningsreferanse.d. Gjøre rede for virkemåte til transistoren som bryter og forsterkerelement.e. Gjøre rede for forskjellen mellom effektforsterkere i klasse A, B, AB og D.f. Forklare hvordan MOSFET transistorer kan benyttes i digitale elektroniske kretser.g. Gjøre rede for ikke-ideelle egenskaper for operasjonsforsterkeren.h. Forklare prinsipiell virkemåte for oscillatorkretser.i. Gjøre rede for prinsipiell virkemåte for spenningsregulering med lineære og svitsjede strømforsyninger.Ferdigheter Kandidaten skal kunne:a. Anvende dataverktøy for å simulere elektronikk-kretser.b. Utføre målinger og feilsøking på enkle elektronikk-kretser.c. Vurdere årsaker til forskjeller mellom teoretiske konstruksjoner basert på ideelle modeller og praktiske konstruksjoner.d. Dokumentere utført laboratoriearbeid.Generell kompetanse Kandidaten skal:a. Kjenne norske og engelske faguttrykk for komponenter og kretser som gjennomgås.b. Reflektere over yrkesetiske problemstillinger.c. Finne og vurdere tekniske opplysninger fra datablad for ulike elektriske komponenter.

Laboratoriearbeid

Obligatoriske regneøvinger 

Elektroteknikk 2

Elektronikk

Bachelor i ingeniørfag, elektro

Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13950)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet er god. Det gis innføring i viktige elektronikkomponenter på en strukturell måte. Emnet supplementerer teori med tilpassede laboppgaver og øvinger.

Læringsutbytte er oppdatert og relevant i forhold til teknologiske trender. Læringsutbytte blir kommunisert i starten av aktivitetene, enten muntlig i timen eller skriftlig i laboppgaveteksten. En forbedring kan være å også kommunisere læringsutbytte i øvingen og kommunisere utbytte skriftlig i timene. Emnet bygger videre på kompetanse fra elektroteknikk 1 og noe parallelt med reguleringsteknikk. Emnet er derfor godt tilpasset sånn sett.

For at studentene skal oppnå et læringsutbytte gis det øvinger og laboppgaver tiplasset teorien. De er altså høyst relevante for læringsutbytte. Disse er fordelt utover semesteret for å sikre progresjon. Nivået på øvingene ligger på lik vanskelighetsgrad som med eksamen for å forberede studentene på vurderingsformen i faget. Øvingene har vært frivillig som har ført til at studentene ikke velger å gjøre øvingene. Dette skyldes mangel på motivasjon og at andre fag har obligatoriske øvinger som heller blir prioritert. Øvingene bør derfor vurderes å bli obligatoriske. Studentene har mulighet til å få personlig hjelp to timer i uken i øvingstimer. Hjelpen gis av faglærer.

Vurderingsformen vurderer studentenes evne til å analysere, designe og forklare ulike kretser og kretselementer. Dette samsvarer godt med læringsutbytte til faget.

Digital skriftlig eksamen. Karakter: Bokstavkarakterer Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige til og med påfølgende studieår
Utsatt eksamen i august

Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, elektro (BIELEKTRO)

Forelesninger, Regneøvinger, Laboratorieøvinger. Laboratorieoppgavene er obligatorisk med innlevering av journal/protokoll som dokumenterer utført laboratoriearbeid. Antall laboratorieoppgaver oppgis ved semesterstart. De obligatoriske aktivitetene skal leveres i henhold til oppgitte frister, og alle må være godkjente for å kunne gå opp til eksamen.

Kunnskap
Kandidaten skal:
a. Forstå grunnleggende virkemåte til Si-dioder, bipolar transistor og FET transistor.
b. Gjøre rede for bruk av dioder for å lage likerettere, spenningsbegrensere og låsekretser.
c. Forklare hvordan zenerdioden kan benyttes til spenningsreferanse.
d. Gjøre rede for virkemåte til transistoren som bryter og forsterkerelement.
e. Gjøre rede for forskjellen mellom effektforsterkere i klasse A, B og AB.
f. Forklare hvordan MOSFET transistorer kan benyttes i digitale elektroniske kretser.
g. Gjøre rede for ikke-ideelle egenskaper for operasjonsforsterkeren.
h. Forklare prinsipiell virkemåte for oscillatorkretser.
i. Gjøre rede for prinsipiell virkemåte for spenningsregulering med lineære og svitsjede strømforsyninger.

Ferdigheter
Kandidaten skal kunne:
a. Anvende dataverktøy for å simulere elektronikk-kretser.
b. Utføre målinger og feilsøking på enkle elektronikk-kretser.
c. Vurdere årsaker til forskjeller mellom teoretiske konstruksjoner basert på ideelle modeller og praktiske konstruksjoner.
d. Dokumentere utført laboratoriearbeid.

Generell kompetanse
Kandidaten skal:
a. Kjenne norske og engelske faguttrykk for komponenter og kretser som gjennomgås.
b. Reflektere over yrkesetiske problemstillinger.
c. Finn og vurdere tekniske opplysninger fra datablad for ulike elektriske komponenter.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7969)/FieldValuesAsText

Elektroteknikk 2 - IELEA2003