0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det ble gjort små endringer i undervisningsplanen (rekkefølge på forelesninger). Det å ta "idrett og helse" til slutt fungerte bedre.Små justeringer ble gjort med tanke på pensumer. Det har fungert bedre.

Undervisningsaktiviteten i emnet er forelesninger med relativ høy grad av deltagelse blant studentene. På denne måten så får studentene drøfte ulike caser med utgangspunkt i teori og tidligere forskning. Tilbakemeldinger på å holde forelesningene på denne måten er at det blir for kort tid. Man går for kjapt gjennom selve forelesningen og det blir for kort tid til drøfting og refleksjon. Bør går for 3 timer neste gang. I tillegg til forelesning så har studentene jobbet med 3 mappeoppgaver (vitenskapelige blogger), med mål om å fordype seg i noen konkrete caser, samt å kunne drøfte en problemstilling på en konsis og faglig måte. Mappeoppgavene har fungert bra. Den siste mappeoppgaven ble en postepresentasjon denne gangen, og det opplevdes positivt. Har ikke gjort store justeringer med tanke på at det nå er lektorstudenter som tar emnet. Usikker på hvordan dette opplevdes. Vurderingsformen er skoleeksamen som er koblet til pensum generelt og mappeoppgavene spesielt. Læringsmiljøet oppleves som bra. Det er godt oppmøte på forelesning og høy grad av aktivitet blant studentene. Svarer her kort på noen aktuelle spørsmål omkring kvaliteten: <ul><li>Hvordan vurderer du kvaliteten på pensum/faglitteraturen i emnet ? Den er oppdatert og relevant.</li><li>Er emnets læringsutbyttebeskrivelse oppdatert og relevant? Den bør kanskje utbdres med tanke på at emnet nå kan velges av lektorstudenter (tema relevant for krø?)</li><li>Hvordan vurderer du den faglige progresjonen mellom dette emnet og parallelle og tidligere emner (sammenheng læringsutbytte)? God - de har nokså lite av dette tidligere i løpet som man må ta høyde for.</li><li>Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for studieprogrammet/ programmene emnet inngår i? Bra</li></ul> Alt i alt et velfungerende emne, men som nå må ta høyde for MLKIDR studenter

NTNU:TIA:REST

Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Department of Sociology and Political Science

Ingen hjelpemidler tillatt.

Mer om vurdering

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Forkunnskapskrav

75 studiepoengs fordypning i Samfunns- og idrettsvitenskap eller tilsvarende. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet.

Faglig innhold

Emnet vil drøfte idretten som et folkehelsepolitisk verktøy, med utgangspunkt i den etablerte idretts- og helseideologien i samfunnet. Videre tar emnet for seg flere dagsaktuelle og helserelaterte utfordringer i idretten. Dette er blant annet skader, smertekultur, stress, utbrenthet og kroppsfokus, med tilhørende sentrale teoretiske modeller og empirisk forskning. Det vil bli lagt vekt på forståelsen av forskningslitteraturen og hvordan den kan kobles til praksisfeltet (anvendt kunnskap).

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskapsmål:<ul><li>Studenten skal tilegne seg god kjennskap til teori og empiri relatert til aktuelle tema om forholdet mellom idrett og helse.</li></ul>Ferdighetsmål:<ul><li>Studenten skal faglig kunne drøfte ulike samfunnsvitenskapelige problemstillinger relatert til idrett og helse, samt hvordan denne kunnskapen potensielt kan anvendes i praksisfeltet.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesning 2 timer pr. uke, samt seminar i snitt hver tredje uke.

Deltakelse på seminar

3 paper

Idrett og helse

Idrettsvitenskap

Idrettsvitenskap - masterstudium

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8 − 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24954)/FieldValuesAsText

Etter evaluering av IDR3040 foregående runde (2022), så ble det foreslått å endre noe av pensum. Mer konkret så var det bøker som ble fjernet og erstattet med vitenskapelige artikler. Utover det så ble det gjort små endringer i undervisningsplanen (rekkefølge på forelesninger).Det nye pensumer har fungert bedre. Artiklene har vært enda mer spot on tema og det har virket som om studentene har lest pensum i forkant av forelesningene.Undervisningsplanen opplevdes også bedre nå (mer logisk tematisk).

Undervisningsaktiviteten i emnet er forelesninger med relativ høy grad av deltagelse blant studentene. På denne måten så får studentene drøfte ulike caser med utgangspunkt i teori og tidligere forskning. Jeg har fått gode tilbakemeldinger på å holde forelesningene på denne måten.I tillegg til forelesning så har studentene jobbet med 3 mappeoppgaver (vitenskapelige blogger), med mål om å fordype seg i noen konkrete caser, samt å kunne drøfte en problemstilling på en konsis og faglig måte.De fleste forelesningene har funger bra, mens noen kan utbedres og kanskje byttes ut (økonomi?). Til neste semester (H23) så er det viktig å være OBS på at lektorstudenter kan ta emnet. Vurderingsformen er skoleeksamen som er koblet til pensum generelt og mappeoppgavene spesielt. Læringsmiljøet oppleves som bra. Det er godt oppmøte på forelesning og høy grad av aktivitet blant studentene. Svarer her kort på noen aktuelle spørsmål omkring kvaliteten:<ul><li>Hvordan vurderer du kvaliteten på pensum/faglitteraturen i emnet ? Den er oppdatert og relevant.</li><li>Er emnets læringsutbyttebeskrivelse oppdatert og relevant? Den bør utbdres med tanke på at emnet nå kan velges av lektorstudenter (tema relevant for krø?)</li><li>Hvordan vurderer du den faglige progresjonen mellom dette emnet og parallelle og tidligere emner (sammenheng læringsutbytte)? God (de har nokså lite av dette tidligere i løpet som man må ta høyde for)</li><li>Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for studieprogrammet/ programmene emnet inngår i? Bra</li></ul> Alt i alt et velfungerende emne, men som nå må ta høyde for MLKIDR studenter

Gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning relatert til forholdet mellom idrett, fysisk aktivitet og helse. Med utgangspunkt i offentlig politikk og forskning vil emnet ta opp og drøfte nytten av idrett som folkehelsepolitisk verktøy. Det vil fokuseres på fysisk aktivitet og helse både i bredde- og toppidrett. Gjennom studiet skal det arbeides med samfunnsvitenskapelige problemstillinger relatert til de sentrale temaene i emnet.

Kunnskapsmål:<ul><li>studenten skal tilegne seg god kjennskap til nasjonal og internasjonal forskning, samt offentlig politikk, relatert til forholdet mellom idrett, fysisk aktivitet og helse.</li></ul>Ferdighetsmål:<ul><li>Studenten skal kunne drøfte ulike samfunnsvitenskapelige problemstillinger relatert til, idrett, fysisk aktivitet og helse, med utgangspunkt i reflektert og selvstendig bruk av relevant forskning og offentlig politikk.</li></ul>

Forelesning 2 timer pr. uke, samt seminar i snitt hver tredje uke. Obligatoriske aktiviteter: Deltakelse på seminar og 3 paper

Idrett, fysisk aktivitet og helse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22332)/FieldValuesAsText

Idrett og helse - IDR3040