0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette er forelesers kommentar til referansegrupperapport i emnet IDG3750, våren 2023. De har valgt å samle inn kommentarer via et spørreskjema i klassen, og ca ¼ av studentene har svart på denne undersøkelsen. Synespunktene som kommer frem i rapporten kan derfor tankes å ha en viss slagside pga studentenes datainnsamlingsmetode og ikke minst svarprosent. Emneansvarlig har ikke fått se spørreskjemaet referansegruppa har sendt ut til klassen, og har dermed vanskelig for å kommentere evt slagsider det kan ha. Referansegruppa rapporterer at det kunne vært ønskelig med mer veiledning, og at emneansvarlig lytter mer til ønskene til studentene. Emneansvarlig tar dette til etterretning. Det samme gjelder studentenes ønske om å være mer tilstede i verkstedet under studentenes egenarbeid. Det henger sammen med at studentene oppgir at de lærer mye av veiledningen når den finner sted. I så måte er det kanskje ikke så merkelig at de ønsker seg mer at dette. Rammeverket for refleksjoner – Gibbs Reflective Cycle trekkes også fram som positivt for læringen, uten at studentene går dypere i hva som konkret er positivt med dette rammeverket. Emneansvarlig noterer seg at majoriteten av studentene finner pensum mindre relevant, men det er ikke helt tydeliggjort hvilke forslag studentene har for å forbedre dagens situasjon. Tar dette til etterretning i forkant av neste emnerevisjon og gjennomkjøring. Studentene er tydelig på at de ønsker å starte arbeidet med prosjektet sitt FØR teoriforlesningene er ferdige. Det er imidlertid lite refleksjon i den innleverte referansegrupperapporten om hvilke utfordringer en slik omlegging kan ha. På nytt igjen tar emneansvarlig ad notam at studentene ber om mer relevant pensum. Emneansvarlig er uenig i at skrivingen av to rapporter er unødvendig for å oppnå læringsmålet, og kommer ikke til å innfri det ønsket. Det ønsker som imidlertid KUNNE vært interessant å følge opp, er tilstedeværelsen av metodeworkshops for å lære mer designmetoder. Det er litt usikkert på hva studentene spesifikt mener med dette, men det Kort oppsummert – mer tilstedeværelse og veiledning, et mer gjennomarbeidet og relevant pensum, er hovedfunnene som emneansvarlig tar med seg inn i revisjonen av emnet. -      Kjell Are Refsvik, emneansvarlig IDG3750 Tangible Interaction, August 2023

NTNU:TIA:REST

Institutt for design

Department of Design

Engelsk

Mer om vurdering

Undervisningen og arbeidet vil foregå i programmets verksted og hos eksterne samarbeidspartnere i den grad forutsetningene ligger til rette for det. I løpet av emnet skal studentene i grupper dokumentere skriftlig/visuell prosjektets innsikts- og iterative designarbeid og testing. Arbeidet leveres inn som en av 2 deler til slutt i emnet. Grupperapporten teller 60% av karakteren.Studentene skal også skrive en individuell refleksjon om gruppearbeidet der studentene drøfter sine erfaringer med prosjektets prosess og sluttprodukt og mulige endringsforslag til både prosessen og produktet. Individuell refleksjon teller 40% av karakteren.Studentene må ha levert både grupperapporten og det individuelle refleksjonsnotatet for å få karakter i emnet.Studentene har 1 obligatorisk innlevering i løpet av emnet: 1:Skriftlig gruppebasert prosjektbeskrivelse før prosjektet starter Studenter som av godkjente grunner ikke får levert inn og godkjent et individuelt refleksjonsnotat kan gjøre det senere og få godkjent emnet. Studenter som ønsker å forbedre karakteren i emnet må gjennomføre emnet på nytt og levere inn en ny prosjektrapport og refleksjonsnotat.Ved gjentak/forbedring av det individuelle refleksjonsnotatet så kan dette baseres på en tidligere prosjektrapport i emnet.Ved behov gjentak/forbedring av grupperapporten, så kreves det at studenten gjennomfører hele prosjektet på nytt igjen, inkludert det individuelle refleksjonsnotatet.

Anbefalte forkunnskaper

Kurset bygger videre på kunnskaper og ferdigheter i fysisk og taktil prototyping (f.eks. IDG1006) og designmetoder (f.eks. IDG1362), eller en tilsvarende emne.

Forkunnskapskrav

Det kreves et bestått HMS-kurs i forkant av undervisningen før studenten kan bruke verkstedfascilitetene og dets maskiner.

Faglig innhold

I dette emnet fordyper studentene seg i interaksjonsdesignprosessen gjennom å undersøke, forme, designe, utvikle, brukerteste, stille ut og iterativt utvikle et fysisk-sensorbasert prosjekt.Studentene lær designmetoder for å forbedre en fysisk, taktil, sensorisk og teknisk prototype på en systematisk måte. Sentralt i kurset er design og utvikling av en interaktiv, taktil og sensorisk prototype. Arbeidet gjennomføres med en personsentrert designmetodikk. Studentene kan velge å samarbeide med eksterne partnere innen f.eks. pedagogikk, helse, formiddling, kunst, sosialt arbeid som testmiljøer under arbeidet.

Kursmateriell

Gray, D., Brown, s., Macanufo, J. (2010). Gamestorming, Sebastopol, California: O'Reilly. Arduino UNO, MicroBit, eller lignende prototypingplattform. Artikler, brukerveiledning for programvare og utstyr, for design og programmering. Studentene vil måtte kjøpe kursmateriell i form av elektronikk og materiel for inntil 1000 kroner.

Læringsutbytte

KunnskapsmålEtter at kurset er gjennomført skal studenten ha:<ol><li>Kunnskap om opphavet til og utfordringer/muligheter med tingenes internet</li><li>Kunnskap om sosiale og etiske utfordringer i tilknytning til utvikling og bruk av IOT-systemer</li><li>Kunnskap om hvordan enkle elektroniske deler, sensorer og aktuatorer kan bli til et interaktivt taktilt og sensor- og aktuatorbasert system</li></ol>FerdighetsmålEtter gjennomført emne skal studentene:<ol><li>Ha utviklet evne til medfølelse med mennesker som kan ha ulike, forutsettninger, holdninger og følelser knyttet til bruken av taktil og sensorisk teknologi (IoT)</li><li>Skal kunne kombinere enkle elektroniske komponenter og sensorer med fysiske materialer og tidsbaserte medier, slik at de utgjør et interaktivt system for en definert gruppe brukere</li><li>Skal kunne redigere kode slik at systemet kan utføre nødvendige oppgaver</li><li>Skal kunne montere og tilpasse prototypene i henhold til behov i sine omgivelser og/eller brukskontekst</li><li>Kunne bruke programvare, utstyr og metoder for design, konseptutvikling, skissing og fremføring av lyd, lys og video, for å bygge prototypens deler</li></ol>Generelle kompetansemålEtter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne:<ol><li>Vise ansvarlighet og evne til kritisk refleksjon omkring systems innflytelse på sine omgivelser og sluttbrukerene og ta mellom-menneskelige hensyn under utviklingen av løsningen</li><li>Kunne fordele arbeidsoppgaver innad i prosjektgruppen, samle inn dokumentasjon og formidle erfaringer fra prosjektet skriftlig/visuelt</li></ol>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningsformene i emnet vil være forelesninger, seminarer, prosjektarbeid, lab/verkstedarbeid, utstillinger, og konseptutvikling og utprøvning med brukere. Emnet er åpent for engelsktalende studenter og undervisningsspråk og undervisningsmateriell er på engelsk hvis så kreves.

Gruppebasert obligatorisk aktivitet

Sensorisk og berøringsvennlig interaksjonsdesign

Designmetodikk

Interaksjonsdesign - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22325)/FieldValuesAsText

Emneansvarlig opplever at emnet sakte men sikkert er i bedring, og tilbakemeldingene fra gjennomføringen våren 2022 er intet unntak. Spørreundersøkelsen, og i særdeleshet nevner en rekke mindre justeringer som vil bli tatt hensyn til under høstens emnerevisjon.

Emneansvarlig er stort sett fornøyd med gjennomføringen av emnet, men deler studentenes tilbakemeldinger om at emnet trenger forbedringer når det gjelder informasjon om bl.a. vurderingsform, og at bruken prosentfordelingen mellom refleksjonsrapporten og grupparapporten bør evalueres og kanskje endres. Studentene formidlet en klar frustrasjon over at kriteriene for refleksjonsrapporten kom svært sent, noe som ble kompensert ved en utsatt innleveringsfrist. Emneansvarlig ser helt klart at denne informasjonen må være helt klar og tydelig formidlet i januar når emnet starter. Flere nevner også at informasjonen bør ligge ute i forkant av emnet, og utelukkende i Blackboard, og emneansvarlig tar dette til etterretning. Flere forelesninger og mer strukturerte tidspunkter for timeplanfestede veiledninger er også et ønske som bør etterkommes neste gang.

Emneansvarlig opplever at emnet lykkes bra med å være et prosjekt- og problembasert emne som tar tak i følte håndfaste problemer i studieomgivelsene og bruker disse som ressurser som studentene bidrar med å løse. Av vårens 10 gruppeprosjekter, har minst 4 av gruppene kommet frem til svært interessante resultater som instituttet kan bruke for å bedre sine fysiske studieomgivelser og bedre arbeidsmiljøet for ansatte og studenter.

Undervisningen og arbeidet vil foregå i programmets verksted og hos eksterne samarbeidspartnere i den grad forutsetningene ligger til rette for det. I løpet av emnet skal studentene i grupper dokumentere skriftlig/visuell prosjektets innsikts- og iterative designarbeid og testing. Arbeidet leveres inn som en av 2 deler til slutt i emnet. Grupperapporten teller 60% av karakteren.Studentene skal også skrive en individuell refleksjon om gruppearbeidet der studentene drøfter sine erfaringer med prosjektets prosess og sluttprodukt og mulige endringsforslag til både prosessen og produktet. Individuell refleksjon teller 40% av karakteren.Studentene må ha levert både grupperapporten og det individuelle refleksjonsnotatet for å få karakter i emnet.Studentene har 1 obligatorisk innlevering i løpet av emnet: 1:Skriftlig gruppebasert prosjektbeskrivelse før prosjektet starter

I dette emnet fordyper studentene seg i interaksjonsdesignprosessen gjennom å undersøke, forme, designe, utvikle, brukerteste, stille ut og iterativt utvikle et fysisk-sensorbasert prosjekt.Studentene lær designmetoder for å forbedre en fysisk, taktil, sensorisk og teknisk prototype på en systematisk måte. Sentralt i kurset er design og utvikling av en interaktiv, taktil og sensorisk prototype. Arbeidet gjennomføres med en personsentrert designmetodikk. Studentene kan velge å samarbeide med eksterne partnere innen f.eks. pedagogikk, helse, formiddling, kunst, sosialt arbeid som testmiljøer under arbeidet.

Gray, D., Brown, s., Macanufo, J. (2010). Gamestorming, Sebastopol, California: O'Reilly. Arduino UNO, MicroBit, eller lignende prototypingplattform. Artikler, brukerveiledning for programvare og utstyr, for design og programmering. Studentene vil måtte kjøpe kursmateriell i form av elektronikk og materiel for inntil 1000 kroner. 

KunnskapsmålEtter at kurset er gjennomført skal studenten ha:<ol><li>Kunnskap om opphavet til og utfordringer/muligheter med tingenes internet</li><li>Kunnskap om sosiale og etiske utfordringer i tilknytning til utvikling og bruk av IOT-systemer</li><li>Kunnskap om hvordan enkle elektroniske deler, sensorer og aktuatorer kan bli til et interaktivt taktilt og sensor- og aktuatorbasert system</li></ol>FerdighetsmålEtter gjennomført emne skal studentene:<ol><li>Ha utviklet evne til medfølelse med mennesker som kan ha ulike, forutsettninger, holdninger og følelser knyttet til bruken av taktil og sensorisk teknologi (IoT)</li><li>Skal kunne kombinere enkle elektroniske komponenter og sensorer med fysiske materialer og tidsbaserte medier, slik at de utgjør et interaktivt system for en definert gruppe brukere</li><li>Skal kunne redigere kode slik at systemet kan utføre nødvendige oppgaver</li><li>Skal kunne montere og tilpasse prototypene i henhold til behov i sine omgivelser og/eller brukskontekst</li><li>Kunne bruke programvare, utstyr og metoder for design, konseptutvikling, skissing og fremføring av lyd, lys og video, for å bygge prototypens deler</li></ol>Generelle kompetansemålEtter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne:<ol><li>Vise ansvarlighet og evne til kritisk refleksjon omkring systems innflytelse på sine omgivelser og sluttbrukerene og ta mellom-menneskelige hensyn under utviklingen av løsningen</li><li>Kunne fordele arbeidsoppgaver innad i prosjektgruppen, samle inn dokumentasjon og formidle erfaringer fra prosjektet skriftlig/visuelt</li></ol>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16834)/FieldValuesAsText

Læringsutbyttet vurderes for rimelig relevant og har sin plass i programmet som et emne som bidrar til at studentene får arbeide med (tidvis) litt mer komplekse og fysiske interaksjonsprosjekter som involverer flere sanser. Læringsutbyttet er kommunisert til studentene, primært gjennom emnebeskrivelsen. Emnet er det andre av i alt 3 prosjekter der studentene skal arbeide med interaktive løsninger på ulike problemer i en fysiske og tildels kompleks setting. Det foregående emnet er fysisk prototyping og det tredje er Web of Things. Emneansvarlig har nylig tatt over emneansvaret og opplever at det er en god kobling mellom de tre emnene, men at emnet trenger justeringer av metoder og læringsressurser, vurderingsmetoder m.m. for å ha en forsvarlig bruk av ressurser i utdanningen.

Læringsaktivitetene som i all hovedsak er et selvvalgt gruppebasert prosjekt, bidrar til å oppnå læringsutbyttet ved at studentene arbeider med reelle prosjekter for reelle oppdragsgivere og dermed bør ha gode muligheter til å utvikle den medfølelse som er ett av målene for emnet. Vi mener også at arbeidet med elektroniske systemer er også egnet til å gi studenten en kunnskap i hvordan prototyping av teknologiske systemer kan bidra til å finne løsninger som på oppdragsgiverens følte utfordringer som det er vanskelig å finne andre gode løsninger på. Egeninnsatsen og motivasjonen ser i det generelle til å være bra ut fra dialogen med studentene og referansegrupperapporten. Det er momenter som kan bli bedre her, inkludert skriveverktøyet som vi ber studentene om å bruke (endres fra 2022), mengden og bredden på tilgjengelige prosjekter (det arbeides med en database av studentprosjekter ved instituttet), og en effektivisering og forbedring av undervisningen og veiledningssituasjonen.

Vurderingsformen er en grupperapport som teller 60% av karakteren, og et individuelt refleksjonsnotat som teller 40%. Foreløpig har vi valgt å holde på denne formen, både for å stimulere til innsats i gruppen studenten jobber i, men også for å gjøre det mulig å supplere en felles rapport med egne refleksjoner. Forventningene til refleksjonsnotatet vil bli tydeliggjort ytterligere i emnets gjennomgang i 2022.

Ukjent

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Kurset bygger videre på kunnskaper og ferdigheter i fysisk og taktil prototyping (f.eks. IDG1007) og designmetoder (f.eks. IDG1362), eller en tilsvarende. 

Undervisningen, presentasjoner, utstillinger og veiledning vil foregå i programmets verksted og hos eksterne samarbeidspartnere. Studentene har 4 ulike obligatoriske innleveringer i løpet av emnet: 
1:Skriftlige prosjektbeskrivelser og designskisser. 
2:Visualiseringer og fortellinger i lyd og video av funn fra møte og utprøvninger med brukere, brukerreiser og interaktive prototyper. 3:Muntlig presentasjon av prosjektets skisser, funn/erfaringer og forslag til forbedringer. 
4: Utstilling av taktil og sensorisk prototype. Studentene lager et individuellt refleksjonsnotat over hva man lært seg, basert på utstilling, prototype, prosess, dokumentasjon og kursmateriell (godkjent/ikke godkjent). 
Studentene må ha godkjente obligatoriske oppgaver for å få levere refleksjonsnotat. Kontinuasjon må skje neste gang emnet kjøres. 




I dette emnet fordyper studentene seg i interaksjonsdesignprosessen gjennom å undersøke, forme, designe, utvikle, brukerteste, stille ut og visualisere interaksjon kombinert med ulike materielle og tidsbaserte medier. Studentene lær designmetoder for å forbedre  en fysisk, taktil, sensorisk og teknisk prototype på en systematisk måte. Sentralt i kurset er design og utvikling av en interaktiv, taktil og sensorisk prototype.

Arbeidet gjennomføres med en personsentrert designmetodikk. Studentene samarbeider med eksterne partnere innen f.eks. pedagogikk, helse, formiddling, kunst, sosialt arbeid som testmiljøer under arbeidet.

Studentene vil etter behov, få opplæring i å kombinere ulike fysiske materialer med sensorer, elektronikk og mikrodatorer (IoT), bruke programvare, utstyr og metoder for design og fremføring av lyd, lys og video, for å bygge prototypens deler. 







Gray, D., Brown, s., Macanufo, J. (2010). Gamestorming, Sebastopol, California: O'Reilly.
Arduino UNO, MicroBit, eller lignende prototypingplattform.
Artikler, brukerveiledning for programvare og utstyr, for design og programmering.

Studentene vil måtte kjøpe kursmateriell i form av elektronikk og materiel for inntil 1000 kroner.

Undervisningsformene i emnet vil være forelesninger, seminarer, prosjektarbeid, lab/verkstedarbeid, utstillinger, og konseptutvikling og utprøvning med brukere.

Emnet er åpent for engelsktalende studenter og undervisningsspråk er på engelsk hvis så kreves.

Kunnskapsmål:
Etter at kurset er gjennomført skal studenten ha:


Kunnskap om opphavet til og utfordringer/muligheter med tingenes internet.
Kunnskap om sosiale og etiske utfordringer i tilknytning til utvikling og bruk av IOT-systemer.
Kunnskap om å lage fortellinger i video og lyd.
Kunnskap om hvordan enkle elektroniske deler, sensorer og aktuatorer kan bli til et interaktivt taktilt og sensoriskt system.

Ferdighetsmål:
Etter gjennomført emne skal studentene:


Ha utviklet evne til medfølelse med mennesker som kan ha ulike, forutsettninger, holdninger og følelser knyttet til bruken av taktil og sensorisk teknologi (IoT).
Skal kunne kombinere enkle elektroniske komponenter og sensorer med fysiske materialer og tidsbaserte medier, slik at de utgjør et interaktivt system for en definert gruppe brukere.
Skal kunne redigere kode slik at systemet kan utføre nødvendige oppgaver
Skal kunne montere og tilpasse prototypene i henhold til behov i sine omgivelser og/eller brukskontekst.
Kunne bruke programvare, utstyr og metoder for design, konseptutvikling, skissing og fremføring av lyd, lys og video, for å bygge prototypens deler. 


Generelle kompetansemål:
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne:


Visualisere og fortelle om prototyper på nett, i utstilling, video og lyd.
Vise ansvarlighet og evne til kritisk refleksjon omkring systems innflytelse på sine omgivelser og sluttbrukerene og ta mellom-menneskelige hensyn under utviklingen av løsningen
Kunne fordele arbeidsoppgaver innad i  prosjektgruppen, samle inn dokumentasjon og formidle erfaringer fra prosjektet både skriftlig og muntlig 


Visualisering i video og lyd

Utstillinger

Skriftlig prosjekt- og designskisse

Muntlig presentasjon

Tangible and Sensorial Interaction Design

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11226)/FieldValuesAsText

Sensorisk og berøringsvennlig interaksjonsdesign - IDG3750