0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Ulikt motivasjonsnivå på tvers av deltakere fra ulike studieprogram var en utfordring i gjennomføringen 2022. Tiltak som ble gjennomført i 2023 inkluderer obligatorisk gruppekontrakt og individuelle bidragserklæringer virker å ha hatt ønsket effekt. Læringsmiljøet i de ulike gruppene har følgelig fra lærerperspektivet vært opplevd som betydelig bedre og referansegruppen bekrefter dette (med noen få unntak). I 2023-gjennomføringen av emnet ble Figma-workshop gjennomført for andre gang. Første gjennomføring i 2022 var ikke vellykket da workshopen tok for gitt at kandidatene hadde grunnleggende kunnskap om Figma. Dette var en feilaktig antakelse. I 2023-gjennomføringen var følgelig forventningene senket og de aller fleste var i stand til å følge workshopens opplegg. Tilbakemelding fra referansegruppen er at nivået fremdeles er noe høyt. Muligens kan det legges ut noe grunnleggende materiell / lenker til videoer i forkant for å gjøre deltakerene bedre forberedt. Emnets prosjekt starter med en innsiktsfase hvor bl.a. "problemdefinisjon" eksemplifiseres via brukerscenarier. Selv om alle studentene har hatt emnet Grunnleggende brukersentrert design er scenario-tilnærmingen utfordrende for studengruppen og uforutsett mye tid har gått med i veiledninger for å få disse til å sitte. Det vil gjennomføres et møte med emneansvarlig for Grunnleggende brukersentrert design om scenarier og i tillegg kan det være aktuelt å bruke litt ekstra tid på dette temeaet i en av introduksjonsforelesningene. Referansegruppen har pekt på at det ikke oppgaven kommer tydelig nok frem at det "skal lages en helt ny løsning" heller enn "lappes på gammel løsning". Oppgaven handler altså ikke om re-design, men re-konseptualisering og nytenking som igjen ender i en ny løsning som skal svare ut de funn studentene selv har gjort via innsiktsfase.

Gjennomføringen av emnet har vært etter plan, med noen små tilpasninger etter tilbakemelding fra referansegruppen. Bl.a. handlet dette om samtidige frister i flere emner som gjorde det nødvendig å endre dato for sluttpresentasjon.

For neste gjennomføring vil sluttpresentasjon gjennomføres før endelig innlevering da denne endringen ble godt tatt imot av studentene som da fikk en siste runde med tilbakemelding før endeling innlevering.Oppgaveteksten vil bli noe tydeligere med tanke på forventninger.Forberedende materiell vil tilgjengeliggjøres i forkant av Figma-workshop.

NTNU:TIA:REST

Department of Design

Institutt for design

Mer om vurdering

Mappen inneholder endelig leveranse i tillegg til prosjektrapport.Prosjektet utvikles iterativt med ukentlige veiledninger og en midtveispresentasjon med tilbakemelding fra medstudenter.Endelig resultat samt prosess dokumentert i prosjektrapport leveres samlet ved emnets avslutning. Prosjektet presenteres på oppsatt tidspunkt for klassen.Summativ vurdering ved semesterets avslutning: Bestått / ikke-bestått.Ved ikke bestått må ny eller forbedret mappe etableres ved neste ordinære gjennomføring av emnet.

Anbefalte forkunnskaper

Krever opptak til studieprogram: Grafisk design (BMED) Interaksjonsdesign (BiXD)

Forkunnskapskrav

Forutsetter bestått: IDG1072 eller IDG1362

Faglig innhold

Emnets temaer: Hva er informasjonsarkitektur? Hierarkisk og fasettbaserte klassifisering Automatisk og intellektuell indeksering Thesaurusbygging Metadata Informasjonsgjenfinning og søkefunksjonalitet Navigasjonsstrategier i digitale medier Merkelapper (labels) i informasjonsarkitekturer Språk i informasjonsarkitektur Sosial navigasjon Brukersentrert metode Strategiske mål Omfangsavgrensing Konseptutvikling

Kursmateriell

Garrett, Jesse James (2003). The elements of user experience: user-centered design for the web. New York / Berkeley: American Institute of Graphic Arts / New Riders. Rosenfeld, Louis and Peter Morville (2015). Information architecture for the World Wide Web. 4. utg. California: OReilly. STØTTELITTERATUR: Hearst, Marti A. (2009). Search user interfaces. New York: Cambridge University Press. Hunter, Eric J. (2009). Classification made simple. Third edition. Farnham: Ashgate. Resmini, Andrea and Luca Rosati (2011). Pervasive information architecture: designing cross-channel user experiences. Burlington: Morgan Kaufmann.

Læringsutbytte

Etter gjenomført emne:<ul><li>Studentene skal være i stand til å benytte brukersentrerte metoder som personas og scenarier og ulike former for iterativ prototyping til å utvikle og presentere informasjonsarkitekturer for nettsteder på desktop og mobil.</li><li>Studentene skal kunne redegjøre for ulike tradisjoner og prinsipper for etablering av brukersentrerte informasjonskategorier og deres organisering, samt design av aksesstruktur og tilhørende navigasjons- og søkeinnretninger.</li><li>Studentene skal kunne analysere eksisterende løsninger ut fra prinsipper for informasjonsgjenfinning og være i stand til å foreslå nye informasjonsarkitekturer for å lette gjenfinning.</li><li>Studentene skal videre kunne redegjørende for rådende prinsipper og mønstre innenfor informasjonsarkitektur på forskjellige plattformer som f.eks. personlige datamaskiner og håndholdte enheter.</li><li>Studentene skal være kjent med metoder for å designe helhetlige brukeropplevelser -- på tvers av plattformer -- for å nå strategiske mål.</li><li>Studenten har etter å ha gjennomført emnet (det vil si enda et emne med ett eller flere praktiske designprosjekter) sakte men sikkert utviklet seg som utforsker, konseptutvikler og formgiver.</li><li>Studenten har også etablert et stadig bredere repertoar av løsningstyper og gjengse grafiske grep og kan dermed som designer håndtere en rekke typiske sjangrer innen papir- og skjermmediert kommunikasjon og interaksjon.</li><li>Studenten har dermed et godt startgrunnlag for å kunne utvikle og designe gode og kreative kommunikasjonsløsninger som yrkesaktiv designer. I tillegg er nødvendige tekniske ferdigheter for utvikling og implementering av designløsninger for papir og skjerm sakte men sikkert raffinert og internalisert.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og øvelser. Samt gruppeprosjekt med ukentlig underveisveiledning (formativ-iterativ evaluering). Skisser, arbeidsprosess og resultat må dokumenteres.

Informasjonsarkitektur

Designmetodikk

Bachelor i webutvikling

Grafisk design - bachelorstudium

Interaksjonsdesign - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24934)/FieldValuesAsText

Emnet er i kontinuerlig revisjon med utgangspunkt i de årlige referansegrupperapportene. En tilbakemelding fra 2021-gjennomføringen handlet om at inkludering av workshop i Figma burde være en del av emnet. Dette ble gjennomført i 2022-iterasjonen av emnet men uten innsikt i studentenes erfaring med nevnte verktøy. Konsekvensen av dette var at en workshop som i utgangspunktet var designet for å lære studentene å «jobbe smart» i Figma nok også burde inkludert noe mer grunnleggende bruk av verktøyet. Jeg opplever likevel at mange av gruppene har nyttiggjort seg læringspunkter fra nevnte kurs. 2022-gjennomføringen av IDG3009 Informasjonsarkitektur er andre gang det oppleves utfordringer med gruppedynamikk på tvers av studieretningene. De aller fleste gruppene fungerer godt, men tilbakemelding fra flere grupper er ulik motivasjon/ambisjon med tilhørende utfordringer som en følge av dette. I 2021-gjennomføringen ble problemet tolket som et problem knyttet til det aktuelle kullet, men når problemet nå har manifestert seg igjen så må nesten noen tiltak settes i verk for å få dette under kontroll.<ol><li>Vurdere andre metoder for gruppesammensetting</li><li>Obligatorisk gruppekontrakt per gruppe for gjensidig forventningsavklaring</li><li>Flere grupper til samtidig veiledning for tydeligere progresjon på tvers av grupper</li><li>Individuelle refleksjonsnotater / bidragserklæringer</li></ol> Når det kommer til komprimering av innsiktsprosess er dette en verdifull tilbakemelding. Gitt de prosjektene studentene arbeider med i emnet er det et vesentlig poeng å ha et godt grunnlag. Gruppene gjør individuelle innsiktsintervjer som anonymiseres. Disse har så langt vært delt med de øvrige gruppene. En forbedring her kan handle om at hver gruppe drar «hovedfunn» ut av sitt eget intervju og at dette deles, sammen med intervjuet, med de øvrige gruppene. Dermed slipper hver enkelt gruppe lese 16-20 lange intervjuer og man sparer noe tid i starten av prosjektet.

De fleste gruppene har hatt god nytte av emnets gjennomføring. Et knippe gruppe har hatt utfordringer med samarbeid hvor arbeidsbelastningen har vært stor på kun noen av deltakerne og det kan diskuteres hvorvidt de øvrige har vært «gratispassasjerer». Denne muligheten medfører både dårlig samarbeidsklima i enkeltgrupper og et minsket læringsutbytte for mindre motiverte studenter.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19441)/FieldValuesAsText

Studenter etterspør stadig flere ressurforelesninger i emnet. Emnet er i utgangspunktet veiledningsintensivt og referansegruppen ser dilemmaet hvor flere slike forelesninger vil måtte gå på bekostning av veiledningstid. Iallefall er tredje ressurforelesning som ikke ble gjennomført i 2020 gjennomført i 2021.I 2020 ble det kommentert at det skal ses på alternativ litteratur til Jesse James Garrets bok «The elements of user experience». Denne boken har heller ikke i 2021 blitt byttet ut med annen metodebok. Det kan argumenteres for at det er på sin plass å erstatte en bok som baserer seg på fossefallstilnærming med en mer agil metode. Likevel kan det også argumenteres for at fossefalltilnærmingen i et begrenset prosjekt som dette er rasjonell. Det er ennå aktuelt å finne ny litteratur.

Studentene har generelt jobbet godt i 2021 med et engasjerende og relevant prosjekt rettet mot «Byen vår Gjøvik» hvor oppgaven besto i å skaffe innsikt, skape informasjonsarkitektur for og designe en løsning for kobling av nærings- og kulturlivet i Gjøvik mot Gjøviks befolkning.Emnet er lagt opp med tre ressurforelesninger som gir studentene innblikk i kjernebegreper og «essensen» innenfor informasjonsarkitektur. Likevel forventes det at studentene går i dybden selv via emnets pensumlitteratur. Studentene arbeider så gruppevis i tverrfaglige grupper med ukentlige veiledninger inkl. en «midtveispresentasjon». Midtveispresentasjonen har som formål både å gjøre studentene fortrolige med presentasjon av eget uferdige arbeid i tillegg til at dette lar studentgruppene måle egen progresjon opp mot hverandre. Grupper med svakere progresjon vil oppleve dette i løpet av presentasjonen og ha en mulighet til å «gire om» før det er for sent til å komme vel i havn med eget prosjekt.Det var en ambisjon å møte studentene i det fysiske rom ved gjennomføring av 2021-forelesningene. På grunn av corona-relaterte omstendigheter ble dette dessverre ikke mulig. Veiledninger ble gjennomført både fysisk, digitalt og hybrid basert på den enkelte gruppes ønsker hver enkelt uke. Referansegruppen refererer en splittet studentguppe når det kommer til gruppenes sammensetting. F.eks. opplever studenter fra Bachelor i grafisk design at mye av arbeidet faller naturlig på dem i gruppene (de er i sitt 5. semester mot bixd-studenter i 3. semester) da de også har arbeidet mer med visuell design (inkl. designmanual som bixd og bwu ikke har kjennskap til fra før). Et forslag fra referansegruppen er å kutte designmanual som leveranse i prosjektet, noe som kan være med å løse dette problemet. Referansegruppen refererer at web-utvikling opplever emnet føles som en gjentakelse av andre emner, uten at de klarer peke på «hvilke emner». Samme studentgruppe understreker at brukersentrert metodikk har vært veldig nyttig da de ikke har arbeidet med dette før. Til sist er det verdt å nevne at referansegruppen etterspør karakter i emnet. Dette er et punkt det er mulig å dra inn i en litt større diskusjon direkte relatert til studieplanen for Bachelor i grafisk design. Det er fra dette studieprogrammet utgangspunktet med bestått / ikke bestått kommer.

Summativ vurdering ved prosjektets/semesterets avslutning: Bestått / ikke-bestått. Prosjektet/prosjektene (som er bestått) inngår midlertidig i en arbeidsmappe og kan senere velges ut til å inngå i en endelige presentasjonsmappe (med ti praktiske designprosjekter; fra arbeidsmappens ca. tyve praktiske designprosjekter) som vurderes av interne og eksterne sensorer ved avslutning av studiets tredje og siste år (karakterskala A--F). Se studieplanen for Bachelor i grafisk design for ytterligere opplysninger om den endelige mappesensuren. Ved ikke-bestått må emnet tas på nytt ved neste gangs ordinære gjennomføring av emnet.

Emnets temaer: Hva er informasjonsarkitektur? Hierarkisk og fasettbaserte klassifisering Automatisk og intellektuell indeksering Thesaurusbygging Metadata Informasjonsgjenfinning og søkefunksjonalitet Navigasjonsstrategier i digitale medier Merkelapper (labels) i informasjonsarkitekturer Språk i informasjonsarkitektur Sosial navigasjon Brukersentrert metode Strategiske mål Omfangsavgrensing Konseptutvikling 

Etter gjenomført emne:<ul><li>Studentene skal være i stand til å benytte brukersentrerte metoder som personas og scenarier og ulike former for iterativ prototyping til å utvikle og presentere informasjonsarkitekturer for nettsteder på desktop og mobil.</li><li>Studentene skal kunne redegjøre for ulike tradisjoner og prinsipper for etablering av brukersentrerte informasjonskategorier og deres organisering, samt design av aksesstruktur og tilhørende navigasjons- og søkeinnretninger.</li><li>Studentene skal kunne analysere eksisterende løsninger ut fra prinsipper for informasjonsgjenfinning og være i stand til å foreslå nye informasjonsarkitekturer for å lette gjenfinning.</li><li>Studentene skal videre kunne redegjørende for rådende prinsipper og mønstre innenfor informasjonsarkitektur på forskjellige plattformer som f.eks. personlige datamaskiner og håndholdte enheter.</li><li>Studentene skal være kjent med metoder for å designe helhetlige brukeropplevelser -- på tvers av plattformer -- for å nå strategiske mål.</li><li>Studenten har etter å ha gjennomført emnet (det vil si enda et emne med ett eller flere praktiske designprosjekter) sakte men sikkert utviklet seg som utforsker, konseptutvikler og formgiver.</li><li>Studenten har også etablert et stadig bredere repertoar av løsningstyper og gjengse grafiske grep og kan dermed som designer håndtere en rekke typiske sjangrer innen papir- og skjermmediert kommunikasjon og interaksjon.</li><li>Studenten har dermed et godt startgrunnlag for å kunne utvikle og designe gode og kreative kommunikasjonsløsninger som yrkesaktiv designer. I tillegg er nødvendige tekniske ferdigheter for utvikling og implementering av designløsninger for papir og skjerm sakte men sikkert raffinert og internalisert.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13908)/FieldValuesAsText

Emnet er ikke undervist høst 2019 (se rapport for 10sp-varianten av emnet <a href="https://studntnu.sharepoint.com/sites/studieplanlegging/SitePages/emnerapport.aspx?CourseID=IMT3009_2019_AUTUMN" target="_blank">Informasjonsarkitektur</a>)

Krever opptak til studieprogram:
Grafisk design (BMED)
Interaksjonsdesign (BiXD)


Summativ vurdering ved prosjektets/semesterets avslutning: Bestått / ikke-bestått. Prosjektet/prosjektene (som er bestått) inngår midlertidig i en arbeidsmappe og kan senere velges ut til å inngå i en endelige presentasjonsmappe (med ti praktiske designprosjekter; fra arbeidsmappens ca. tyve praktiske designprosjekter) som vurderes av interne og eksterne sensorer ved avslutning av studiets tredje og siste år (karakterskala A--F). Se studieplanen for Bachelor i grafisk design for ytterligere opplysninger om den endelige mappesensuren.

Ved ikke-bestått må emnet tas på nytt ved neste gangs ordinære gjennomføring av emnet.


Forutsetter bestått:
IMT2072/IDG1072 - Ergonomi i digitale medier 




 Emnets temaer: 
Hva er informasjonsarkitektur?
Hierarkisk og fasettbaserte klassifisering 
Automatisk og intellektuell indeksering 
Thesaurusbygging 
Metadata 
Informasjonsgjenfinning og søkefunksjonalitet 
Navigasjonsstrategier i digitale medier
Merkelapper (labels) i informasjonsarkitekturer
Språk i informasjonsarkitektur
Sosial navigasjon 
Brukersentrert metode
Strategiske mål 
Omfangsavgrensing 
Konseptutvikling


Garrett, Jesse James (2003). The elements of user experience: user-centered design for the web. New York / Berkeley: American Institute of Graphic Arts / New Riders.

Rosenfeld, Louis and Peter Morville (2015). Information architecture for the World Wide Web. 4. utg. California: OReilly.

STØTTELITTERATUR:

Hearst, Marti A. (2009). Search user interfaces. New York: Cambridge University Press.

Hunter, Eric J. (2009). Classification made simple. Third edition. Farnham: Ashgate.

Resmini, Andrea and Luca Rosati (2011). Pervasive information architecture: designing cross-channel user experiences. Burlington: Morgan Kaufmann.

Etter gjenomført emne skal studentene være i stand til å benytte brukersentrerte metoder som personas og scenarier og ulike former for iterativ prototyping til å utvikle og presentere informasjonsarkitekturer for nettsteder på desktop og mobil. Studentene skal kunne redegjøre for ulike tradisjoner og prinsipper for etablering av brukersentrerte informasjonskategorier og deres organisering, samt design av aksesstruktur og tilhørende navigasjons- og søkeinnretninger. Studentene skal kunne analysere eksisterende løsninger ut fra prinsipper for informasjonsgjenfinning og være i stand til å foreslå nye informasjonsarkitekturer for å lette gjenfinning. Studentene skal videre kunne redegjørende for rådende prinsipper og mønstre innenfor informasjonsarkitektur på forskjellige plattformer som f.eks. personlige datamaskiner og håndholdte enheter. Studentene skal være kjent med metoder for å designe helhetlige brukeropplevelser -- på tvers av plattformer -- for å nå strategiske mål.

Studenten har etter å ha gjennomført emnet (det vil si enda et emne med ett eller flere praktiske designprosjekter) sakte men sikkert utviklet seg som utforsker, konseptutvikler og formgiver. Studenten har også etablert et stadig bredere repertoar av løsningstyper og gjengse grafiske grep og kan dermed som designer håndtere en rekke typiske sjangrer innen papir- og skjermmediert kommunikasjon og interaksjon. Studenten har dermed et godt startgrunnlag for å kunne utvikle og designe gode og kreative kommunikasjonsløsninger som yrkesaktiv designer. I tillegg er nødvendige tekniske ferdigheter for utvikling og implementering av designløsninger for papir og skjerm sakte men sikkert raffinert og internalisert.


Forelesninger og øvelser. Samt gruppeprosjekt med ukentlig underveisveiledning (formativ-iterativ evaluering). Skisser, arbeidsprosess og resultat må dokumenteres. 




Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(1139)/FieldValuesAsText

Informasjonsarkitektur - IDG3009