0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Da dette var første gangen Anders-Petter og Anne Britt, hadde det fulle og hele emneansvaret, gjorde vi de endringene vi syntes passet best ift våre egenskaper og erfaringer som forskere og utdannere, bla. kutte ut "designsprinten" på 5 uker fra gjennomkjøringen i fjor (22), og erstatte den med en 9 ukers prosjektperiode - noe som, ifølge oss og Gjøvik kommune, ga bedre resultater. Ellers gjorde vi vårt beste med å implementere "forslagene til endring" fra i fjor og endre pedagogisk opplegg langs veien alt ettersom at vi så ting funka og ikke funka med denne nye gruppen studenter.

Ifølge samtalene med studentene langs emnet, referansegruppemøtene vi arrangerte samt feedbacken fra studentene etter emnets slutt (bla. referansegrupperapporten/e og etter endt presentasjon på Gjøvik Rådhus) var tilbakemeldingene for det meste positive - særlig ift. det praktiske prosjektet, den anvendte designmetodikken (Co-design) og nærheten til "arbeidsgiver"/"problemeier" ala Gjøvik kommune. Det sagt, noe smårusk var det, f.eks. litt problemer med det tekniske i forelesningssalene - selv om det hadde blitt mye bedre fra i fjor, den obligatoriske litteraturen vs. forelesningene som vi diskuterer i neste avsnitt, og at vi med fordel kunne ha vært en student-assistent til for å få mer flyt og konsekvens i veiledningen. Når det gjelder litteraturen - som de måtte gjennom før skriftlig eksamen, er den nøye utplukket av forskere og undervisere på IDG. Fordi dette er et områdeemne med studenter fra 5 studieprogram, forklarer det kanskje hvorfor den oppfattes som lett for noen og vanskelig for andre. Uansett er tematikken så viktig mta morgendagens utfordringer på helse/teknologiområdet, at både studentgruppene med fordel kan gå gjennom stoffet - igjen og igjen - da feltet stadig er under utvikling. Det er også feedback i referansegrupperapporten/e som går ut på at studentene ikke forsto hva litteraturen hadde med forelesningene å gjøre; og selv om vi har vært føre var og har notert hva de burde lese i forkant av hver forelesning - både i fjor som i år - samt forklart, både ved emnestart og ved flere tilfeller i emnets gang, at forelesningene er ment som et tillegg til litteraturen, ble dette altså en utfordring i år som i fjor. Da dette er siste gjennomgang av emnet, står dessverre denne utfordringen uløst. Utover dette viser den høre snittkarakteren i hvilken grad studentene har nådd læringsutbyttet eller ei.

Hva funket: <ul><li>"Pimp my hjelpemiddel" og de resterende 2 obligené</li><li>Designprosjektet - som denne gang gikk over 9 uker i stedet for fjorårets 5</li><li>Samarbeidet med Gjøvik kommune (inkl. "Lightning talk", "Midt-presentasjon" og slutt-presentasjonen i Rådhuset med de såkalte "problemeierne")</li><li>Bruk av Miro som plattform til samarbeid i gruppene</li><li>Gruppearbeid generelt sett (det var få grupper som hadde samarbeidsproblemer, som kommuniserte det til oss i alle fall, og ingen grupper som ikke leverte et OK sluttresultat)</li><li>Studentassistentene, selv om de ideelt sett var en for lite...</li></ul> Hva funket ikke: <ul><li>Litt mye, og tidvis, sen informasjon for dem å forholde seg til - i alle fall i begynnelsen av semesteret - kanskje?!</li><li>Som sagt over, bedre kommunisere relevansen mellom kurslitteratur, forelesningene og det praktiske prosjektet</li></ul> Forbedringspotensialer: <ul><li>Starte tidlig med div gruppedynamikk-øvelser, inspirert av Eksperter i Teams, for å kickstarte samarbeidet deres enda bedre</li><li>Være med nøye med å oppdatere, os samkjøre, info som blir lagt ut i Bb og Teams</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for design

Department of Design

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske aktiviteter<ul><li>3 obligatorisk arbeidskrav</li><li>Individuell teoretisk eksamen (40%)</li><li>Teambasert prosjektinnlevering (60%)</li><li>Begge må være bestått for å få karakter i emnet</li></ul>Utfyllende om kontinuasjon:Ikke bestått obligatoriske oppgaver må tas på nytt ved neste ordinære avvikling av emnet. Eksamen kan tas på nytt ved neste ordinære avvikling av emnet.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet er åpent for studenter ved studieprogrammet bachelor i Interaksjonsdesign, Grafisk design, Webutvikling og Teknologidesign og ledelse, samt for andre bachelorprogram etter avtale.

Forkunnskapskrav

Forutsetter opptak ved studieprogrammene: Bachelor i Webutvikling. Bachelor i Interaksjonsdesign, Bachelor i Grafisk Design og Bachelor i Teknologidesign og ledelse.

Faglig innhold

Utfordringene i helse og omsorg er ofte kompliserte og sammensatte, og kommer ofte til uttrykk i møtet mellom pasienter, pårørende og helsetjenestenes ressursrammer. Morgendagens helse- og omsorgstjeneste vil blant annet preges av at vi blir flere og eldre, at flere av oss får kroniske sykdommer og at vi forventer mer av helsetjenesten (Meld.St. 7 (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023). Dette vil være krevende å møte, og krever en bred involvering i og utenfor helse- og omsorgssektor. I dette sammensatte utfordringsbildet ligger det muligheter til å skape bærekraftige tjenester som utnytter kompetanse, kunnskap, teknologi og samhandling i sammenhengende tjenesteforløp for brukere.Målet med emnet er at studentene skal opparbeide seg tverrfaglig kompetanse innen design og helse, og utnytte denne kompetansen i et prosjekt. Emnet vil holde fokus på å finne nye og innovative løsninger på tvers av fag gjennom teamarbeid. Dette vil kunne skje i et samspill mellom praksisfeltet og relevante fagfelt.I dette emnet vil studentene få innføring i samspillet mellom helse, helsefremming, teknologi, design og samfunn

Kursmateriell

Informasjon om pensum vil bli gitt i starten av emnet.

Læringsutbytte

Kunnskapsmål<ul><li>Grunnleggende kunnskap om muligheter og utfordringer i design av helsetjenester</li><li>Design og helse som tverrfaglig område</li><li>Relevant fagspråk, forskning og utvikling</li><li>Designmetoder</li><li>Innsikt i etiske utfordringer</li></ul>Ferdigheter<ul><li>Anvende design i et helserelatert prosjekt</li><li>Anvende relevant teori i obligatoriske aktiviteter</li><li>Utvikle forståelse av samspillet mellom menneske og teknologi i helsetjenester</li><li>Evne til tverrfaglig samhandling</li><li>Kan reflektere over egne valg i et tverrfaglig prosjekt</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>Jobbe tverrfaglig i team</li><li>Kritisk og reflektert holdning til design av helsetjenester</li><li>Organisere og formidle resultat av gruppearbeid</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

<ul><li>Forelesninger</li><li>Gruppearbeid [Problembasert gruppearbeid]</li><li>Obligatoriske oppgaver</li></ul>1 obligatorisk øvelse for å gå opp til individuell eksamen i oktober2 obligatoriske øvelser for å gå opp til prosjektarbeid (desember)

Oblig 1

Oblig 2

Oblig 3

Områdeemne: Design i helsetjenester

Designmetodikk

Grafisk design - bachelorstudium

Webdesign - årsstudium

Interaksjonsdesign - bachelorstudium

Bachelor i webutvikling

Bachelor i produktdesign og teknologi

Referansegruppens tilbakemelding

Elinas Tilbakemelding til IDG2000

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24926)/FieldValuesAsText

I og med at Anders-Petter og Anne Britt, var inne som faglærere, men ikke hadde emneansvar - og i tillegg ikke har vært involvert i emnet før, er vi ikke kjent med noen "oppfølgingsplan og ikke fullførte tiltak fra forrige gjennomkjøring. Ikke ligger det noe lagret fra forrige år heller. Det sagt, fulgte vi muntlige instrukser fra emneansvarlig Mari Bjerck - og hennes erfaringer ift. forbedring fra i fjor, og gjorde det beste vi kunne med å implementere dette. Fordi det er vanskelig å igangsette en endring man ikke har sett behovet for selv, pluss det faktum at dette er en ny gruppe studenter med andre behov, så vi oss nødt til å endre pedagogisk opplegg langs veien alt ettersom at vi så ting funka og ikke funka. De endringene/forbedringene vi gjorde i emnets løp (bla. "Pimp my hjelpemiddel" og det tidvise fokuset på det studentene kaller "dårlige designede og «utestengende» gjenstander

Ifølge samtalene med studentene langs emnet, det referansegruppemøtet vi faktisk fikk til å arrangere samt feedbacken fra studentene etter emnets slutt (bla. referansegrupperapporten og dialogene vi hadde med studentene under den praktiske delen av emnet, dvs. en 5 ukers "designsprint", hvor de jobbet med real-life design utfordringer fra Gjøvik kommune) var tilbakemeldingene for det meste positive - sett bort fra noen smårusk som f.eks. problemer med det tekniske i forelesningssalene, og litteraturen som vi diskuterer i neste avsnitt - og at særlig den overnevnte designmetodikken var noe de kom til å ta med seg videre i studiet pluss etterhvert inn i arbeidslivet. Hva gjelder den obligatoriske litteraturen - som de måtte gjennom før skriftlig eksamen og før vi satte i gang med "designsprinten", er den nøye utplukket av forskere og undervisere på IDG. Fordi dette er et områdeemne med studenter fra 5 studieprogram, forklarer det kanskje hvorfor den oppfattes som lett for noen og vanskelig for andre. Vårt argument, som bidragsytere i emnet, er at tematikken uansett er så viktig mta morgendagens utfordringer på helse/teknologi området at både studentgruppene med fordel kan gå gjennom stoffet (en gang til). Vi som undervisere går uansett gjennom fagstoffet til neste gjennomkjøring for å holde det relevant. Vi husker også samtaler under emnets gang som gikk ut på at noen av studentene ikke forsto hva litteraturen hadde med forelesningene å gjøre, og selv om vi har vært føre var og notert hva de burde lese i forkant av hver forelesning, ble dette altså en utfordring for mange. Uansett bakgrunn til dette, kommer vi til å formidle på en bedre måte tidlig i emnet at den obligatoriske litteraturen er ment som "støtte-litteratur" til både forelesningene og det praktiske prosjektet som følger (dvs. "designsprinten") - og ikke bare ment for å lese seg opp til skriftlig eksamen. Emnet legger opp til at "theory and practise go hand in hand". Utover dette viser den høre snittkarakteren i hvilken grad studentene har nådd læringsutbyttet eller ei.

Hva funket: <ul><li>"Pimp my hjelpemiddel"</li><li>Samarbeidet med Gjøvik kommune (inkl. "Lightning talk" og slutt-presentasjonen i Rådhuset med de såkalte "problemeierne")</li><li>"Designsprinten"</li><li>Bruk av Miro som plattform til samarbeid i gruppene</li><li>Gruppearbeid generelt sett (det var få grupper som hadde samarbeidsproblemer, som kommuniserte det til oss i alle fall, og ingen grupper som ikke leverte et OK sluttresultat)</li><li>Obligené</li><li>Studentassistentene</li></ul> Hva funket ikke: <ul><li>Litt mye, og tidvis, avansert litteratur for dem å lese kanskje?!</li><li>Som sagt over, bedre kommunisere relevansen mellom kurslitteratur, forelesningene og det praktiske prosjektet</li></ul> Forbedringspotensialer: <ul><li>Starte tidlig med div gruppedynamikk-øvelser, inspirert av Eksperter i Teams, for å kickstarte samarbeidet deres enda bedre</li><li>Være med nøye med å oppdatere info som blir lagt ut i Bb og Teams</li><li>Se igjennom både spørsmålene og svarene på Multiple Choice eksamen slik at de blir enda mer pedagogiske og lette og forstå</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19433)/FieldValuesAsText

Emnet er fornyet med ny tittel og innhold knyttet til tjenesteutvikling og design i helsesektor. Det er gjort bruk av eksterne bidragsytere fra offentlig og privat sektor, og interne bidragsytere fra NTNU til forelesninger og workshoper i emnet. Emnet er delt i to; første halvdel av semesteret er en teoretisk del som avsluttes med en eksamen, andre del er en praktisk del hvor studentene skal jobbe i grupper med case som er gitt av Gjøvik kommunes tjenester knyttet til helsefremmende samhandling.Referansegruppen peker på at det er god oversiktlighet i emnet og at det er spennende med eksterne forelesere. Referansegruppen setter pris på praktisk arbeid og peker på at det er god læring i å samarbeide på tvers av studier. Måten eksamen ble lagt opp var ansett som positivt; at den skriftlige eksamenen kom før den praktiske.

I gjennomføringen av emnet er det gjort bruk av flere eksterne og interne bidragsytere til forelesninger og workshoper. Dette gir emnet en god bredde tematisk. Referansegruppen peker på at kvaliteten i disse bidragene har vært varierende og at det til neste semester bør være mer kontroll på innholdet i bidragene og en veiledning som peker på hvordan bidragene knytter seg til emnet forøvrig. Pga korona var studentene spredt på tre rom med en studentassistent i hvert rom, dette ble fremhevet som veldig positivt. Emneansvarlig tok et valg om å velge fysisk forelesning fremfor digital forelesning, og det gikk på bekostning av de som ønsket å følge med digitalt.

Referansegruppen ønsker en mer tydelighet rundt del to av eksamen; både konkret informasjon knyttet til plakat og hva som kreves for å få en god karakter. Referansegruppens forslag til tiltak: • Bedre gjennomgang av emnet på første forelesning Hvordan, hva og når? • Planlegge emnet slik at studentene kan velge å gjøre arbeid på forhånd, slik at de kan tilpasse det mer til de andre emnene • Legge ut oppgaver og informasjon tidligere • Gi bedre forventing på hva som kommer på eksamen (eksempler på oppgaver/spørsmål) • Benytte seg av et stort auditorium istedenfor • Være mer tydelig med krav til god karakter • Ha bedre kontroll over gjesteforelesere og hva de skal fremføre • Vurdere innhold mot de forskjellige studieretningene • Ha en god løsning for gruppekonflikt • Vurdere å gå ned på størrelsen på gruppene (3-4 pers)

Emnet er åpent for studenter ved studieprogrammet bachelor i Interaksjonsdesign, Grafisk design, Webutvikling og Teknologidesign og ledelse, samt for andre bachelorprogram etter avtale.

Obligatoriske aktiviteter<ul><li>3 obligatorisk arbeidskrav</li><li>Individuell teoretisk eksamen (40%)</li><li>Teambasert prosjektinnlevering (60%)</li><li>Begge må være bestått for å få karakter i emnet</li></ul>Utfyllende om kontinuasjon:Utsatt skriftlig eksamen i augustIkke bestått obligatoriske oppgaver må tas på nytt ved neste ordinære avvikling av emnet

Forutsetter opptak ved studieprogrammene: Bachelor i Webutvikling. Bachelor i Interaksjonsdesign, Bachelor i Grafisk Design og Bachelor i Teknologidesign og ledelse. 

Kunnskapsmål<ul><li>Grunnleggende kunnskap om muligheter og utfordringer i design av helsetjenester</li><li>Design og helse som tverrfaglig område</li><li>Relevant fagspråk, forskning og utvikling</li><li>Designmetoder</li><li>Innsikt i etiske utfordringer</li></ul>Ferdigheter<ul><li>Anvende design i et helserelatert prosjekt</li><li>Anvende relevant teori i obligatoriske aktiviteter</li><li>Utvikle forståelse av samspillet mellom menneske og teknologi i helsetjenester</li><li>Evne til tverrfaglig samhandling</li><li>Kan reflektere over egne valg i et tverrfaglig prosjekt</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>Jobbe tverrfaglig i team</li><li>Kritisk og reflektert holdning til design av helsetjenester</li><li>Organisere og formidle resultat av gruppearbeid</li></ul>

Bachelor i teknologidesign og ledelse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13899)/FieldValuesAsText

Det är första gången som kursen "Områdeemne, Velferdsteknologi på tvers av fag" , IDG2000 går 2020. Kursen har haft 130 studenter från 5 program och två fakulteter. Områdeämnet IDG2000 har kommit fram genom en process där utbildningsprogram inom hälsa, design och teknologi har velat utveckla en gemensam kurs där studenter från de olika programmen och ämnesfälten samsas i en och samma kurs. Anledningen som uttrycktes i NTNU:s beställning av ett sådant områdeämne var att se till att tvärvetenskapliga perspektiv och samarbetsformer kommer in redan under studenternas BA studier och att det är för sent att detta sker i masterstudier så som Eksperter i Team. Kursen fyller en brist genom att förbereda studenter på den teknologiska utvecklingens konsekvenser inom hälsa och det faktum att teknologi och designstudenter har väldigt lite tvärvetenskapliga möten under sin utbildning med hälsorelaterade praktiker, men stora behov av att kunna samabeta i yrkeslivet. I 2020 versionen av kursen valde vi att introducera en rad perspektiv inom tvärvetenskap, hälsofrämjande välfärdsteknologi och designmetoder. Detta gjorde vi dels i mindre uppgifter där studenterna i tvärvetenskapliga grupper om 3-5 personer arbetade för att designa och reflektera över begrepp och situationer som är relevanta inom välfärdsteknologi och hälsa. I tillägg valde vi att engagera experthandledare med industri, hälsa, omsorg och akademisk bakgrund inom hälsofrämjande och välfärdsteknologi. Varje experthandledare fick definiera ett projekt och uppdrag som studenterna arbetade på under en månads tid genom att definiera, söka information, designa koncept och en prototyp för en specifik brukargrupp. Referensgruppens kommentarer pekar på att studenterna uppskattar projektarbeten med uppdragsgivarna/experthandledarna. Vi kommer att göra flera ändringar till nästa gång kursen går 2021, med avseende på kursliteratur, att examen som är individuell flyttas till tidigare i mitten av september med karaktär (A-F, 60% av kursens karaktär), att projektarbetet får karaktär (A-F, 40%) och att andelen obligatoriska uppgifter minskas. Ett större fokus vill därmed bli på att läsa in kursliteraturen först för att sedan kunna koncentrera sig på design och praktiska arbetet i projekt som också får större tyngd för att det examineras efter karaktärskalan (A-F). På sikt strävar vi efter att kursen skall erbjudas BA studenter på hälsoutildningarna så som det var tänkt i utgångspunkten. Vi avser att förstärka användning av experthandlerare inom hälsa genom samarbeten med hälso studenter under projektens gång och på tvärs av andra pågående kurser. Exempelvis kan studenterna i IDG2000 intervjua Ergoterapi studenter som kommer in som experter/fokusgrupp och som kan testa prototyper och skisser på koncept. Hälsostudenter i parallella kurser kan också fungera som beställare av tjänster från design och teknologistudenter.

Referensgruppen kommenterar brister i lärandeutbytet om lagar och regler. Detta kommer att förstärkas i nästa version av kursen 2021.Det hälsofrämjande perspektivet som är en av grunderna i kursen och inom hälsoutbildningarna och forskningen inom hälsa och omsorg vid NTNU i Gjøvik kommer att behållas. Hälsofrämjande perspektiv grundade i WHO:s Health Promotion och Supportive Environments, samt inom Universell utformning. Dessa representerar en arena där design, teknologi och hälsa kan mötas både inom olika produkter och processer för tjänsteutveckling inom hälsa och omsorg, terapi, behandling, rehabilitering, etc.Välfärdsteknologiska perspektiv och metoder kommer att förstärkas ytterligare och varieras med intervju videor, föreläsningar och med experthandlernas specifika kunskaper i de mindre projektgrupperna och projekten. Detta blir därmed en arena också för lärare att mötas och handleda varandras studenter. Detta kan ge synergieffekter och en ökad föstålese för varandras olika metoder och perspektiv inom hälsa, teknologi och design på området välfärdsteknologi och hälsofrämjande metoder.Ämnet saknar motsvarighet på BA nivå och kan jämföras med Eksperter i Team på MA nivå. På design finns flera tjänstedesignkurser och välfärdsteknologiska perspektiv på design, samt universell utformning/design för alla/universal design som delvis går in på hälsa och omsorg, Inom hälsoutbildningarna och i forskningen på centra som Senter for Omsorgsforskning vid NTNU i Gjøvik finns tjänsteutveckling och välfärdsteknologi i flera kurser och i forsknngsgrupper. Dock fanns det inte före IDG2000 kursen motsvarande kurser och arenor där studenter från olika utbildningar och fakulteter (teknologi, hälsa, design) kunde mötas. Kursen fyller därför en lucka och en kunskap och praxis brist.

Lärandeaktiviteterna har fungerat bäst i projektarbetet och i mindre och mer praktiska uppgifter som konceptutveckling i Figma Miro och design av instruktionsvideos. Läringsaktiviteterna har fungerat mindre bra relaterat till kärnbegreppen hälsofrämjande och välfärdsteknologi.Genom att tidigarelägga den individuella instuderingen av dessa begrepp med en skriftlig examination kommer nästa version av kursen 2021 att hjälpa studenterna att få en gemensam grund att stå på som de kan använda in i det praktiskt arbetet i design och konceptutveckling i projekt.Motivationen och egeninsatsen har varit hög över lag. Särskilt har detta varit fallet i grupper med studiemotiverade studenter. I grupper med mindre studiemotiverade studenter har inte det reflexiva arbetet kring begreppen och den tvärfagliga metodiken fungerat. Detta kräver en mer tydlig styrning vilket vi planlegger genom att ha förelsningar och grupparbeen på dessa temata nära den skriftlig examen som flyttas bakåt till mitten av september i nästa version av kursen 2021. Denna skriftliga examen vill ligga parallellt med praktiska aktiviteter som tar upp samma kunskap. Examen vill ligga till grund för det praktiska projektarbetet som kommer senare.

Referensgruppen har påtalat brister i relationen mellan material i föreläsningar och i experternas videor och hur dessa testas på innehållet. Referensgruppen föreslår kahoot och andra former av omdelbar testing för att förbereda studenter inför skriftlig examen. Detsamma kan användas för praktiska uppgifter som kan visa exempel som man får svara på frågor om. Vi kommer att utforska möjligheterna att experterna kan introduceras på detta sättet samtidigt som man lär sig om hälsofrämjande och välfärdsteknologiska kärnbegrepp och samtidigt som man arbetar praktiskt med design och konceptutvecking i verktyg som Figma, Research Catalogue och Miro. Detta kan göra att begrepp, metoder och verktyg bättre integreras och att lärandeutbytet bättre samsvarar med värderingsformerna i examen och i projektpresentationerna.

Emnet er tverrfaglig med perspektiv fra helse og omsorg, design, teknologi og innovation. Emnet er åpent for studenter ved studieprogrammen bachelor i Interaksjonsdesign, Grafisk design, Webutvikling og Teknologidesign og ledelse, samt for andre bachelorprogram etter avtale.

Obligatoriske aktiviteterEmnet har 3 obligatoriske arbeidskrav.Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å bli oppmeldt til eksamen Mer om vurderingVurderingsformer: Skriftlig digital eksamen, 3 timer (teller 100%). Utfyllende om kontinuasjon: Utsatt skriftlig eksamen i augustIkke bestått obligatoriske oppgaver må tas på nytt ved neste ordinære avvikling av emnet

Faglig innhold Velferdsteknologi på tvers av fag tar utgangspunkt i framtidens omsorgsutfordringer med bl.a. flere eldre med hjelpebehov, knapphet på frivillige omsorgsytere og knapphet på helse og sosialpersonell. Å utnytte mulighetene som ligger i bruk av teknologi kan være ett av flere tiltak for å møte denne utfordringen. Velferdsteknologi kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, aktivitet og delaktighet i samfunnet og derved bidra til økt helsefremming og livskvalitet for den enkelte person. Målet med emnet er at studenten opparbeider seg tverrfaglig kompetanse innen teknologi, design og helse.Tema:Velferdsteknologi som tverrfaglig områdeFagspråk, forskning og utvikling innen velferdsteknologi Samspillet mellom helse, helsefremming, teknologi, design og samfunnRammebetingelser: nasjonale føringer, lovverk, holdninger, brukeres behov, helsefaglige verdier, helsefremming og gevinstrealiseringDesignmetoder

Moser, Ingunn. 2019. Velferdsteknologi: en ressursbok. 1. utgave. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Tellnes, Gunnar. 2017. Helsefremmende samhandling: natur og kultur som folkehelse. Bergen: Fagbokforl. WHO. 1986. ‘The Ottawa Charter for Health Promotion’. World Health Organization. http://www.who.int/healthpromotion/conferences/previous/ottawa/en/ (hentet 22.06.20). Artikler, nettsider, rapporter og stortingsmeldinger.

Forelesninger
Gruppearbeid [Problembasert gruppearbeid]
Obligatoriske oppgaver


Kunnskapsmål
Studenten:
Har grunnleggende kunnskap om velferdsteknologi inkludert muligheter og utfordringer
Kjenner til sentrale dokumenter og føringer innenfor fagområdet
Har grunnleggende kunnskap om forvaltning og tjenester innen helse, helsefremming og omsorg 
Har grunnleggende kunnskap om innovasjon og utvikling av produkter og tjenester
 
Ferdighetsmål
Studenten:
Kan foreslå teknologiske løsninger ut fra et brukersentrert perspektiv
Kan samhandle tverrfaglig
Kan reflektere over egne valg i et tverrfaglig prosjekt
 
Generelle kompetansemål
Studenten:
Har innsikt i etiske utfordringer, holdninger knyttet til velferdsteknologi og helsetjenester
Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser
Kan evaluere styrker og svakheter med gruppas arbeid i prosjekt


Obligatoriske arbeidskrav - se emnebeskrivelse

Områdeemne, Velferdsteknologi på tvers av fag

Helsevitenskap

Tverrfaglig informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Tverrfaglige kulturstudier

Design for endring

Entreprenørskap

Estetiske fag

Helse- og sosialfag

Spesialpedagogikk

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7904)/FieldValuesAsText

Områdeemne: Design i helsetjenester - IDG2000