0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emneansvarlig har tatt over emnet dette semesteret og det ligger ingen oppfølgingsplan fra forrige års gjennomføring.Emnet har blitt vinklet for å i best mulig grad speile oppgaver en grafisk designer sitter med i hverdagen, samtidig som vi har oppfylt kravene i emnebeskrivelse og dratt inn bærekraft som en del av temaet i oppgaven.

Som kommer frem av referansegrupperapport har det vært noen utfordringer med at exhpil er dobbeltplanlagt med emnets veiledningstimer uten at dette har blitt fanget opp.Bookingbaserte veiledninger vil kunne løse denne utfordringen, for da kan enkeltindivider som er i seminar i exphil samtidig sette seg opp på en veiledningsslot som ikke kolliderer med seminar.Jeg har likevel opplevd det som at det har vært jevnt over godt oppmøte på veiledninger og i forelesninger. Referansegruppen påpeker at det kunne vært en mer detaljert oppgavetekst fra dag 1, samtidig som de også rapporterer at da oppgaven ble gitt i begynnelsen av semesteret virket den overveldende.Her blir det viktig å finne en balanse som gjør at det<ol><li>Ikke virker for overveldende</li><li>Oppleves som at det gis nok informasjon</li></ol>Tidligere år har dette vært løst på den måten som det ble gjort i år med å legge ut et hjelpe-dokument i forhold til eksport og klargjøring for trykk, uten at tidligere rapporter tar opp at dette har vært noe det har vært gitt negativ tilbakemelding på Samme informasjon har vært gitt til alle, men studenter som har spurt spesifikt om detaljer har selvfølgelig fått svar. Det har også vært viktig å gi veiledning tilpasset til hvor studenter har vært i prosessen og kunnskapsmessig, da det har vært noe sprik i nivå.Ut fra tilbakemeldinger om at pensum- og faglitteratur ble lite brukt, samt at det var lite forelesninger, ser jeg at det må presiseres nærmere (og repeteres) i forelesninger at på universitetsnivå er det ansvar for egen læring. Emnet har bestått av 5 ordinære forelesninger (dobbelttimer), 1 Fulldags gjesteforelesning (papirskolen) og 3 workshops på mac-lab. Ønsket om å fordele forelesninger utover mer (fra referansegrupperapport) kan være utfordrende å få til, da det er en del teoretisk kunnskap som må på plass for å kunne gjennomføre det praktiske prosjektet. Løsning på denne tilbakemeldingen må nok være å være tydeligere på hvordan dette henger sammen og hvorfor til studentene for neste gjennomkjøring. Tilbakemelding underveis har gått på at de har satt pris på å ha et så praktisk emne dette semesteret som det har vært så mye andre rene teoretiske emner. Ellers så har oppgaven fungert godt og har sett ut til å vekke stort engasjement hos studentene. Bærekraft ble tatt inn som et lite element på to av flatene studentene skulle levere, men studentene selv har virkelig tatt tak i det som utfordring og mange har valgt å bygge videre på det i den delen som var selvvalgt tema for oppgaven. Oppgaven besto av å velge sin drømmebedrift å jobbe i, finne på en event som denne bedriften skulle gjennomføre og produsere promomateriale for eventen basert på egenlaget designmanual som skulle ha et eget uttrykk, samtidig som denne event-profilen skulle fungere sammen med bedriftens daglige profil (sub-brandingtankegang). Studentene fikk definert 9 forskjellige flater (trykk og digitalt) å designe for + prosessdagbok:1. Poster/Plakat i A2-format (trykklar, fargestyrt PDF / CMYK)2. Roll up-banner 850 × 2000 mm (trykklar, fargestyrt PDF / CMYK)3. Bedriftens lille håndbok/brosjyre om bærekraft (trykklar, fargestyrt PDF / CMYK)4. LinkedIN-karusell (1080 × 1080 pixels – 5 bilder i serie, format:png / RGB)5. Powerpoint-mal for presentasjon (master pages/template, format:ppt/potx / RGB)6. Header for event-side på Facebook (1280 × 720px, format: png/jpg / RGB)7. Digitale reklamebannere (160 × 600px og 468 × 60px, format: png/jpg / RGB)8. Bærekraftshåndboken i e-pubformat (1024 × 768px .epub, minimum 6 sider / RGB)9. En enkel nettside – Format html/css. Siden skal inneholde bilde(r), tekst og lenker og koden skal validere før innlevering10. Prosessdagbok, hvor dere dokumenterer prosess inkludert skisser og tanker underveis. Hver side skal påføres dato. (siste side skal inneholde en oppsummering som forklarer produktet) og designmanual skal legges ved (format: fysisk/digital). Jevnt over tilbakemeldinger fra referansegrupperapport som går på ønskede endringer/forbedringer kan løses ved hjelp av tydeligere forventningsstyring tidlig i semesteret.

Tilbakemelding i fra referansegruppe i referansegruppemøte:– Har ikke fått noen klager– Virket nesten uoverkommelig mye jobb til å begynne med, men det løsnet underveis og studentene skjønte at dette var fullt mulig å få til– Likte hjelpedokumentene som ble lagt ut i forhold til eksport og klargjøring av filer, men den kunne gjerne blitt lagt ut tidligere– Papirskolen åpnet veldig mye muligheter. Var mye som ble gått gjennom der som de ikke hadde engang tenkt på før– Syns sluttpresentasjonen var veldig artig. Utrolig morsomt å se hva alle har jobbet med Jeg ser at det har kommet opp spørsmål om mulighet for en-til-en veiledning i referansegrupperapporten.Dette snakket jeg med referansegruppen om jeg skulle tilby i referansegruppemøte 2/3, men fikk da tilbakemelding på at det ikke var noen som hadde ytret et slik behov.Jeg har likevel fulgt opp individuelt ved forespørsel og gitt tilbakemeldinger via teams og mail ved behov mellom ordinære veiledninger.

NTNU:TIA:REST

Institutt for design

Department of Design

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsmappen inneholder designforslag for ni flater, trykte og digitale, samt prosessdagbok. I tillegg gjennomføres en muntlig presentasjon. Som grunnlag for presentasjon på de ulike flatene skal det være gjort utvikling av idé og konsept. Utviklingsprosess og egen refleksjon vises i prosessdagbok. Innlevering av designforslag for de ulike flater er oppdelt i tre separate innleveringer. Innleveringer via Blackboard er gjerne i februar, mars og april med presentasjon i mai.Veiledninger gjennomføres både gruppevis og individuelt i fire–seks omganger.Summativ vurdering ved semesterets avslutning: Bestått / ikke-bestått.Ved ikke bestått må ny vurderingsmappe etableres ved neste ordinære gjennomføring av emnet.

Anbefalte forkunnskaper

<a href="http://www.ntnu.no/studier/emner/IDG1101/2020">IDG1101</a>Typografi 1

Forkunnskapskrav

Emnet er forbeholdt studenter ved studieprogrammet Bachelor i Grafisk Design

Faglig innhold

Designprosessen: - Reformulering. - Utforsking. - Analyse. - Konseptutvikling. - Skissering. - Utforming. - Realisering. Førtrykk: - Digitalt materiale og formater. - Bildebehandling og klargjøring. - Grunnleggende fargestyring. - Sideombrekking. - Optimalisering for trykk. - Digital arbeidsflyt. - Proofing (prøvetrykk). Trykk, innbinding, og ferdiggjøring: - Utskytning. - Substrategenskaper. - Papirkvaliteter. Digital publisering: - Filformater og standarder for digitale publikasjoner. - Grunnleggende e-bok-tilrettelegging.

Kursmateriell

Johansson, Kaj, Peter Lundberg og Robert Ryberg (2011). A guide to graphic print production. 3. utg. Hoboken, New Jersey: John Wiley. Smith, Kelvin (2012). The publishing business: from p-books to e-books. Lausanne: AVA Publishing. STØTTELITTERATUR: Kipphan, Helmut (red.) (2002). Handbook of print media: technologies and production methods. Berlin: Springer-Verlag. Skarsbø, Sven Erik (2012). Trykking i den digitale tidsalder. Bergen: Fagbokforlaget. Skjegstad, Leif Espen (2005). Industriell bokbinding og ferdiggjøring. Drammen: Vett og Viten.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studentene:Kunnskaper:<ul><li>ha kunnskaper om designprosesser og idéutvikling</li><li>ha kunnskaper om teorier, prosesser og verktøy knyttet til fremstilling av trykte papirmedier</li><li>ha kunnskap om filformater og klargjøring av digitalt materiale for trykk</li><li>ha kjennskap til produksjonsprosesser og materialer med relevante egenskaper for trykksaker</li><li>ha kjennskap til produksjonsprosesser og formater for digital publisering</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>kunne anvende faglig kunnskap på praktiske problemstillinger, slik som å produsere en trykksak fram til leveranse for trykking samt tilrettelegging for digital publisering</li><li>kunne framstille fargestyrte filer klare for trykk</li><li>kunne fremstille filer for ePub</li><li>kunne framstille filer for digital publisering i ulike formater og plattformer</li></ul>Generell kompetanse: <ul><li>kjenne til virkemåter og kapasiteter for programvare brukt i framstilling av trykksaker</li><li>beherske teorien på en slik måte at de er i stand til å formidle sentralt fagstoff som teorier og løsninger både skriftlig og muntlig</li><li>ha grunnleggende kunnskaper om fargekomposisjon og fargevalg og ha kjennskap til metoder for applikasjonsbasert fargestyring.</li></ul>Studenten har etter å ha gjennomført emnet (det vil si enda et emne med ett eller flere praktiske designprosjekter) sakte men sikkert utviklet seg som utforsker, konseptutvikler og formgiver. Studenten har også etablert et stadig bredere repertoar av løsningstyper og gjengse grafiske grep og kan dermed som designer håndtere en rekke typiske sjangrer innen papir- og skjermmediert kommunikasjon og interaksjon. Studenten har dermed et godt startgrunnlag for å kunne utvikle og designe gode og kreative kommunikasjonsløsninger som yrkesaktiv designer. I tillegg er nødvendige tekniske ferdigheter for utvikling og implementering av designløsninger for papir og skjerm sakte men sikkert raffinert og internalisert.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og workshops.Formativ/iterativ veiledning på mappe-oppgaver. Emnet vil bestå av forelesninger, workshops, veiledning og et større designarbeide som klargjøres for trykk og digital publisering i ulike kanaler. Det praktiske arbeidet skal følges av et metodenotat hvor studenten redegjør for research, kreativ prosess, produksjonsprosess og ferdigstilling av de enkelte delene i arbeidet. For Bachelor i grafisk design vil oppgaveløsningene inngå i studentens samling av praktiske designarbeider, og kan etter eget valg inngå i studentens portefølje av utvalgte praktiske designarbeider som presenteres ved avslutning av studiets tredje og siste år.

Flerkanalpublisering

Designmetodikk

Grafisk design - bachelorstudium

Referansegrupperapport

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22307)/FieldValuesAsText

Emneansvarlig skiftes ut for kommende gjennomføring og vil til en viss grad starte med "blanke ark" i dialog med studieprogramleder.

Ved ikke bestått må ny emnemappe etableres ved neste ordinære avvikling av emnet. Vurderingsformer: Studentene samler et antall arbeider i en emnemappe. Arbeidene skal følges av et metodenotat. Mappen må inneholde et nærmere spesifisert antall delarbeider for å bli vurdert. Det foretas en helhetlig vurdering av emnemappen sammen med metodenotatet.

<a href="http://www.ntnu.no/studier/emner/IDG1101/2020</href></webLink><a href="http://www.ntnu.no/studier/emner/IDG1101/2020">IDG1101</a>Typografi 1

Designprosessen: - Reformulering. - Utforsking. - Analyse. - Konseptutvikling. - Skissering. - Utforming. - Realisering.  Førtrykk: - Digitalt materiale og formater. - Bildebehandling og klargjøring. - Grunnleggende fargestyring. - Sideombrekking. - Optimalisering for trykk. - Digital arbeidsflyt. - Proofing (prøvetrykk). Trykk, innbinding, og ferdiggjøring: - Utskytning. - Substrategenskaper. - Papirkvaliteter. Digital publisering: - Filformater og standarder for digitale publikasjoner. - Grunnleggende e-bok-tilrettelegging.

Forelesninger og workshops. Obligatoriske oppgave(r): Formativ/iterativ veiledning. Emnet vil bestå av forelesninger, workshops, veiledning og et større designarbeide som klargjøres for trykk og digital publisering i ulike kanaler. Det praktiske arbeidet skal følges av et metodenotat hvor studenten redegjør for research, kreativ prosess, produksjonsprosess og ferdigstilling av de enkelte delene i arbeidet.  Obligatoriske arbeidskrav: Se punkt om mappevurdering

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16815)/FieldValuesAsText

Emnets oppbygning og struktur holder høy standard og er basert på tidligere erfaringer fra studentarbeid innen grafisk design. Fra mitt ståsted så er de fleste delene av fagets innhold dekket, med unntak av noen som er direkte relatert til covid-19 problematikk, dvs. lite fysisk undervisning og fravær av ekstern kompetanse (papirskolen). Av 34 studenter som leverte eksamen, fikk 33 bestått, (6 stk gikk opp igjen fra tidigere).19 studenter av 28 har svart på undersøkelsen foretatt av referansegruppa, og dette gir et godt innblikk. Generelt kan jeg si at majoriteten har jobbet hardt og jevnt med emnet fra begynnelse til slutt. Jeg er svært fornøyd med sluttresultatene, deres refleksjoner og læringsutbytte.

Læringsutbyttet som beskrevet i emnet vil jeg påstå er oppdatert og helt i tråd med det som skjer i praksis i møte med studenter. De utvikler en gradvis større forståelse for de ulike publiseringskanaler og ferdighetene til å utvikle løsninger deretter, både mot de trykte og digitale flatene. Ved emnets oppstart fikk de informasjon om, og oversikt over et svært reellt case der de skal forske seg fram til visuelle uttrykk gjennom semesteret. Studentene fikk fra første dag oversikt over ni flater (digitale og digitale). Disse ble konkretisert og kommunisert før oppstart med resarch/kreativ prosess/designprosess. Studentene dro fordeler av å ha hatt typografi, informasjonsgrafikk og ex.phil, programvareopplæring, samt tidligere erfaring og teori. Som emneansvarlig opplevde jeg at mange klarte å koble kunnskapen mellom emnene. Dette mener jeg økte motivasjon og prestasjon, og utviklet deres ferdigheter og helhetlige forståelse for designprosessen og ikke minst målgruppen.

Emnets case er bygget opp på en måte at studentene må gjøre et solid grunnarbeid innenfor idéutvikling og konseptuell tenkning for å komme videre til neste nivå - arbeidskrav. De ni flatene (filer) er lagt opp som innleveringskrav og utgjør deler av arbeidskrav. Det er tre arbeidskrav hvorav tre innleveringer i hver. Dette holdt læringstrykket og progresjonen oppe, og jeg kunne tydelig merke meg at de kom en i en god flyt midtveis. Dette ser jeg de aller fleste er godt fornøyd med i rapporten, og tilbakemeldingene på tydelige deadlines spredd utover i semesteret. Høy egeninnsats - mange uttrykte stor begeistring over dette arbeidet. De som manglet motivasjon fikk en telefon og god prat - og kom på rett spor igjen. Læringsmiljø - svært krevende utifra corona situasjonen. Noen grupper bodde sammen og hadde god støtte i hverandre, andre satt alene hjemme gjennom hele semesteret pga. restriksjoner i kommunen eller utsatte familiemedlemmer. Etter lang periode med corona og digital hjemmesitting, vurderte jeg fortløpende tiltak utifra smitten og studentenes feedback. Det ble noen få fysiske treff for deler av gruppa, men jeg fikk også rapporter fra referansegruppa om mange som slet psykisk, og/eller med ensomhet. En del av den tildelte tiden jeg fikk i emnet endret jeg derfor til hyppige individuelle digitale veiledninger for at alle skulle bli sett, og få tilbud om støtte videre i det faglige arbeidet. Dette gikk utover de teoretiske forelesninger - og der har jeg mer å hente som fagansvarlig. Når det gjelder e-pub formatet vil jeg også forbedre opplæringen i dette.

Ved ikke bestått må ny emnemappe etableres ved neste ordinære avvikling av emnet.
Vurderingsformer: Studentene samler et antall arbeider i en emnemappe. Arbeidene skal følges av et metodenotat. Mappen må inneholde et nærmere spesifisert antall delarbeider for å bli vurdert. Det foretas en helhetlig vurdering av emnemappen sammen med metodenotatet.

Emnet er forbeholdt studenter ved studieprogrammet  Bachelor i Grafisk Design


Designprosessen:
- Reformulering.
- Utforsking.
- Analyse.
- Konseptutvikling.
- Skissering.
- Utforming.
- Realisering.

 Førtrykk:
- Digitalt materiale og formater.
- Bildebehandling og klargjøring.
- Grunnleggende fargestyring.
- Sideombrekking.
- Optimalisering for trykk.
- Digital arbeidsflyt.
- Proofing (prøvetrykk).

Trykk, innbinding, og ferdiggjøring:
- Utskytning.
- Substrategenskaper.
- Papirkvaliteter.

Digital publisering:
- Filformater og standarder for digitale publikasjoner.
- Grunnleggende e-bok-tilrettelegging.



Johansson, Kaj, Peter Lundberg og Robert Ryberg (2011). A guide to graphic print production. 3. utg. Hoboken, New Jersey: John Wiley. 
Smith, Kelvin (2012). The publishing business: from p-books to e-books. Lausanne: AVA Publishing. 

STØTTELITTERATUR: 
Kipphan, Helmut (red.) (2002). Handbook of print media: technologies and production methods. Berlin: Springer-Verlag. 

Skarsbø, Sven Erik (2012). Trykking i den digitale tidsalder. Bergen: Fagbokforlaget. 

Skjegstad, Leif Espen (2005). Industriell bokbinding og ferdiggjøring. Drammen: Vett og Viten.


Forelesninger og workshops.

Obligatoriske oppgave(r):
Formativ/iterativ veiledning. Emnet vil bestå av forelesninger, workshops, veiledning og et større designarbeide som klargjøres for trykk og digital publisering i ulike kanaler. Det praktiske arbeidet skal følges av et metodenotat hvor studenten redegjør for research, kreativ prosess, produksjonsprosess og ferdigstilling av de enkelte delene i arbeidet. 

Obligatoriske arbeidskrav: Se punkt om mappevurdering

.
Etter fullført emne skal studentene: 
Kunnskaper:
- ha kunnskaper om designprosesser og idéutvikling. 
- ha kunnskaper om teorier, prosesser og verktøy knyttet til fremstilling av trykte papirmedier. 
- ha kunnskap om filformater og klargjøring av digitalt materiale for trykk. 
- ha kjennskap til produksjonsprosesser og materialer med relevante egenskaper for trykksaker. 
- ha kjennskap til produksjonsprosesser og formater for digital publisering. 
Ferdigheter:
- kunne anvende faglig kunnskap på praktiske problemstillinger, slik som å produsere en trykksak fram til leveranse for trykking samt tilrettelegging for digital publisering. 
- kunne framstille fargestyrte filer klare for trykk.
- kunne fremstille filer for ePub
- kunne framstille filer for digital publisering i ulike formater og plattformer

Generell kompetanse:
- kjenne til virkemåter og kapasiteter for programvare brukt i framstilling av trykksaker. 
- beherske teorien på en slik måte at de er i stand til å formidle sentralt fagstoff som teorier og løsninger både skriftlig og muntlig. 
- ha grunnleggende kunnskaper om fargekomposisjon og fargevalg og ha kjennskap til metoder for applikasjonsbasert fargestyring. 

Studenten har etter å ha gjennomført emnet (det vil si enda et emne med ett eller flere praktiske designprosjekter) sakte men sikkert utviklet seg som utforsker, konseptutvikler og formgiver. Studenten har også etablert et stadig bredere repertoar av løsningstyper og gjengse grafiske grep og kan dermed som designer håndtere en rekke typiske sjangrer innen papir- og skjermmediert kommunikasjon og interaksjon. Studenten har dermed et godt startgrunnlag for å kunne utvikle og designe gode og kreative kommunikasjonsløsninger som yrkesaktiv designer. I tillegg er nødvendige tekniske ferdigheter for utvikling og implementering av designløsninger for papir og skjerm sakte men sikkert raffinert og internalisert. 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11209)/FieldValuesAsText

Vurdering av semesteret er basert på at at 30 studenter var oppmeldt og registrert i emnet. 29 leverte til eksamen, 6 av disse fikk ikke vurdert. 1 student har ikke levert.12 av 30 har svart på undersøkelsen, og spørsmål utført av referansegruppen, som tilsvarer 40%.1 student (som fikk ikke godkjent) klaget - fikk ikke medhold. På generell basis vil jeg som ny emneansvarlig rapportere om høy aktivitet, studentene har vært interesserte, deltakende, gitt hyppige tilbakemeldinger om forbedringer. En ytre rammefaktor vi opplevde at påvirket læringsutbyttet var den dårlige luftkvaliteten i rommet vi fikk tildelt (Gledelåsbygget). Dette medførte hyppige pauser, og at undervisningen måtte legges opp deretter, konsentrasjonen ble dårlig utover dagene. Jeg valgte å ta studentene inn i et realistisk oppdrag, med reell kunde. Erfaringsmessig ble dette mye jobb på meg, og noe frustrasjon hos studenter i starten - likevel vil jeg påstå læringsutbyttet var stort ved denne tilnærmingen, noe deres refleksjoner og beskrivelser i prosessdagbøkene tydelig viser. De opplevde det som vanskelig og tøft i starten men etterhvert ble denne utfordringen omdannet til noe svært spennende, da de fikk direkte tilbakemeldinger. Pga covid-19 fikk vi ikke presentert prosjektene slik som planlagt overfor kunden, det kan ha lagt en demper ift motivasjonen. Som emneansvarlig opplevde meg å måtte endre, justere og planlegge om igjen, fornye opplegg og rutiner. Som følge av Covid-19 og den helt spesielle situasjonen vi befant oss i, innledet jeg alle samtaler med å spørre om hvordan de hadde det, for å ivareta de som studenter, at de følte seg fremdeles sett, og at NTNU fortsatte som før, og holdt de faglige prosessene i gang. Grunnet Covid-19 ble alle veiledninger og forelesninger omgjort, og vi opererte i BlackBoard, dette fungerte bra som verktøy, men flere studenter hadde dårlige nettforbindelser hjemme og det ble vanskelig med samtaler. Mail og skriftlig feedback ble tatt i bruk. Som følge av utbruddet, mistet vi verdifull tid i verksted, og maclab - dette hadde gjort gjennomføringen enklere, spesielt teknisk sett. Fordi om dette ble gjennomgått i digital forelesning, tror jeg motivasjonene sviktet hos noen i mars/april/mai og resultatene tilsier det, men høy strykprosent 21%.

Læringsutbyttet er som i emnebeskrivelsen oppdatert og relevant. Ref studentrapporten vurderer de selv at utbruddet kan ha vært årsaken til at de opplevde de savnet spesielt programvare opplæring. Vi fikk aldri tatt i bruk Mac-labene da disse var planlagt i det utbruddet kom, og all undervisning ble digital. Læringsutbyttet kan jeg i ettertid se at ble noe annerledes enn beskrevet. Dette vil jeg ta opp opp med studieuprogramleder og justere, samt at jeg selv får en dypere forståelse. Kan hende at min endring av oppgaver/innhold har dreid dette litt ut kurs. Her kan jeg som emneansvarlig hente kunnskap fra tidligere gjennomføringer i større grad. Kan hende også omfanget av oppgaver ble for stort, noe rapporten tilsier. Dette er et aspekt som må sees i sammenheng med hele studiet sett under ett, med tilleggsbelastninger. Ved neste års gjennomføring vil jeg ha en gjennomgang av programvare tidligere slik at dette ikke blir hemmende.Mer teori i faget - her brukte jeg flippe clasroom som metode, og inndelte 5 kapitler i boka (pensum) og ba 5 grupper lage en framføring av innholdet og deretter dele deres powerpoints med alle. Det kan tyde på at dette ikke gav så god effekt, og at jeg endrer litt på dette til neste år. Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​Jeg oppfattet på mange at de så verdien av å smelte kunnskapen fra tidligere emner sammen i dette. Det er det flere gode eksempler på i designet deres og i refleksjoner.

Spesielt 1-1 veiledninger fungerte veldig bra for å forbedre designet, der de hele tiden løftet seg videre til et nytt nivå, tok til seg innholdet i veiledning. Mitt mål for veiledning var hele veien at de skulle oppleve progresjon og at dette samtidig utviklet produktene deres. Nå du selv opplevde relevans ift kundens behov og oppdrag oppnådde de fleste å forså relevansen til emnet, til prosessen og overfor kunden. Høy egeninnsats og motivasjon før utbruddet, fremdeles høy for mange gjennom utbruddet, men noen falt av og mistet litt taket på eget prosjekt og progresjon. Et godt læringsmiljø, som sikkert kunne blitt enda bedre med mac-lab øvinger og fysisk tilstedeværelse.

Designprosessen:
- Reformulering.
- Utforsking.
- Analyse.
- Konseptutvikling.
- Skissering.
- Iterativ prototyping og testing.
- Utforming.
- Realisering.

 Førtrykk:
- Digitalt materiale og formater.
- Bildebehandling og klargjøring.
- Grunnleggende fargestyring.
- Sideombrekking.
- Optimalisering for trykk.
- Digital arbeidsflyt.
- Proofing (prøvetrykk).

Trykk, innbinding, og ferdiggjøring:
- Utskytning.
- Substrategenskaper.
- Papirkvaliteter.

Digital publisering:
- Filformater og standarder for digitale publikasjoner.
- Grunnleggende e-bok-tilrettelegging.



.
Etter fullført emne skal studentene: 
Kunnskaper:
- ha kunnskaper om designmetoder og idéutvikling. 
- ha kunnskaper om teorier, prosesser og verktøy knyttet til fremstilling av trykte papirmedier. 
- ha kunnskap om filformater og klargjøring av digitalt materiale for trykk. 
- ha kjennskap til produksjonsprosesser og materialer med relevante egenskaper for trykksaker. 
- ha kjennskap til produksjonsprosesser og formater for digital publisering. 
Ferdigheter:
- kunne anvende faglig kunnskap på praktiske problemstillinger, slik som å produsere en trykksak fram til leveranse for trykking samt tilrettelegging for digital publisering. 
- kunne framstille fargestyrte filer klare for trykk.
- kunne fremstille filer for ePub
- kunne framstille filer for digital publisering i ulike formater og plattformer

Generell kompetanse:
- kjenne til virkemåter og kapasiteter for programvare brukt i framstilling av trykksaker. 
- beherske teorien på en slik måte at de er i stand til å formidle sentralt fagstoff som teorier og løsninger både skriftlig og muntlig. 
- ha grunnleggende kunnskaper om fargekomposisjon og fargevalg og ha kjennskap til metoder for applikasjonsbasert fargestyring. 

Studenten har etter å ha gjennomført emnet (det vil si enda et emne med ett eller flere praktiske designprosjekter) sakte men sikkert utviklet seg som utforsker, konseptutvikler og formgiver. Studenten har også etablert et stadig bredere repertoar av løsningstyper og gjengse grafiske grep og kan dermed som designer håndtere en rekke typiske sjangrer innen papir- og skjermmediert kommunikasjon og interaksjon. Studenten har dermed et godt startgrunnlag for å kunne utvikle og designe gode og kreative kommunikasjonsløsninger som yrkesaktiv designer. I tillegg er nødvendige tekniske ferdigheter for utvikling og implementering av designløsninger for papir og skjerm sakte men sikkert raffinert og internalisert. 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4498)/FieldValuesAsText

Flerkanalpublisering - IDG1009