0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emneansvarlig noterer seg at referansegruppa stort sett er tilfreds med emnets innhold og oppbygging. Emneansvarlig kunne har forsøkt flere ulike tilnærminger til veiledning, både individuelt timeplanfestet, gruppebasert timeplanfestet og frivillig oppmøte og tidspunkt. Studentene har rapportert utfordringer med alle disse måtene å drive veiledning på i dette emnet over de siste årene. Den timeplanfestede og styrte som studentene her gir uttrykk for at de vil ha gir et svakt oppmøte, den frie veiledningen gir et ønske om mer struktur som studentene her gjør, og den gruppebaserte har gitt tilbakemeldinger om at den ikke er fokusert og individtilpasset nok. Emnet er i endring, så det gjenstår å se hvordan dette velges gjort av ny emneansvarlig høsten 2024.

Ut over den håndfull av studenter som falt ut av emnet av utenforliggende årsaker, så er emneansvarlig rimelig tilfreds med studentenes oppnåelse av læringsutbyttet. En god del studenter kunne nok ha jobbet en god del mer med emnet.

Studentene og referansegruppa opplyser om at de prioriterer hvilke fag som skal få læringstrykket ut over i semesteret, og spesielt gjelder det den andre halvdelen av dette emnet. Studentene rapporterer at de rett og slett prioritere å jobbe mer med andre emner enn med dette, uten å oppgi grunn. Emnet er læringsintensivt, og krever mye praktisk arbeid for å oppnå gode karaktere, men en del studenter klarer dette fint.

NTNU:TIA:REST

Institutt for design

Department of Design

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Studentene gjennomfører to obligatoriske oppgaver som er knyttet til helse, miljø og sikkerhet i verkstedet i starten av emnet. I dette vil det også inngå en opplæring i trygg og sikker bruk av teknisk utstyr og prosesser.Videre leverer studentene en serie med obligatoriske arbeidsoppgaver der de dokumenterer og reflekterer rundt sitt eget arbeid, og som forbereder dem på eksamensinnleveringen.Til slutt vil studentene levere inn et større skriftlig eller videobasert refleksjonsarbeid der studentene skal dokumentere og reflektere rundt sin designprosess og prototype. Dette arbeidet karaktersettes på en skala fra A-F.Kontinuasjon skjer ved at studentene melder seg opp i emnet på nytt, og fullfører gjenstående obligatoriske arbeidskrav og leverer eksamensarbeidet i tråd med oppdaterte innleveringskrav.Obligatorisk arbeid som ikke leveres innen tidsfristenStudentene kan ta kontakt med foreleser for å søke om utsatt frist for innlevering av et obligatorisk arbeid. Søknaden må komme før innleveringsfristen. Om det finnes en skjellig grunn til å innvilge en utsatt innlevering, får hen da mulighet til å levere det obligatoriske arbeidet forsinket og innen 3 arbeidsdager (evt 3 arbeidsdager etter f.eks utløpet av en sykemelding). Overholdes heller ikke denne fristen uten skjellig grunn, så blir studenten ikke meldt opp til avsluttende vurdering i emnet i inneværende semester. Obligatoriske øvelser følger studenten dersom studenten heller velger å ta emnet senere dersom emnet ikke har gjennomgått vesentlige endringer i mellomtiden. Obligatorisk arbeid som vurderes som ikke-beståttStudenter som ikke har fått godkjent et innlevert obligatorisk arbeid får en muntlig eller skriftlig begrunnelse for beslutningen, og får mulighet til å forbedre det obligatoriske arbeidet innen 3 arbeidsdager. Dersom den nye innleveringen også vurderes som ikke-bestått og det ikke foreligger vesentlig omstendigheter som tilsier noe annet, så vil studenten bli stående uten godkjent arbeidskrav og mister retten til å gå opp til den avsluttende vurderingen i emnet. Disse reglene gjelder for dette emnet, men andre emner kan ha andre regler knyttet til obligatoriske arbeider.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Dette emnet er begrenset til studenter i programmet Bachelor i Interaksjonsdesign. 

Faglig innhold

I dette emnet skal studentene følge de ulike fasene i et designrammeverk for å bygge et lite fysisk system som løser et problem. Designrammeverket er iterativt, så studentene skal gjenta fasene flere ganger for å videreutvikle kvaliteten på systemet de lager. Arbeidet er individuelt, men studentene møter til gruppevis formativ-iterativ veiledning for å drøfte sitt eget og andres arbeid. Studentene blir også oppfordret til å samarbeide med andre studenter i klassen underveis.I emnet bygger studentene en fysisk prototype ved hjelp av ulike materialer, bl.a. elektronikk, på instituttets designverksted på Gjøvik. Før arbeidet kan starte, må studentene gjennomføre nødvendig sikkerhetsopplæring for å få tilgang til verkstedets ressurser.

Kursmateriell

Informasjon om læremidler i emnet, vil bli gitt i forbindelse med studiestart. 

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne skal studentene ha:Grunnleggende kunnskap om...<ul><li>designrammeverk for å styre en iterativ designprosess, og herunder enkle metoder for å samle innsikt, definere et problem, drive kreativ idéutvikling, utvikle prototyper og testing</li><li>helse, miljø og sikkerhetsutfordringer og -løsninger, generelt og i et verkstedmiljø</li><li>prototypens rolle i en designprosess</li><li>bærekraftsbegrepet i produksjon av fysiske prototyper</li><li>ulike former for produksjonsmetoder og tilnærminger til produksjon av fysiske deler</li><li>enkel elektronikk brukt i en prototypingssammenheng</li></ul>Grunnleggende ferdigheter<ul><li>Bruke et enkelt designrammeverk med enkle tilhørende metoder for å dokumentere arbeidet med å utvikle et teknologisk system</li><li>Kombinere kunnskap, erfaringer og et refleksjonsrammeverk for å utvikle en refleksiv prodsjektdokumentasjon</li><li>Designe enkle deler i 2D og 3D verktøy for å produsere deler i ulike materialer og med ulike prosesser/maskiner</li><li>Bygge et lite elektronisk system av enkle elektroniske komponenter og enkel kode </li><li>Kombinere fysiske deler og enkel elektronikk for bygge en fysisk prototype</li><li>Arbeide på en trygg og sikker måte på et verksted</li></ul>Grunnleggende generell kompetanseNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring definerer generell kompetanse slik: "Med generell kompetanse forstås evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng." I dette emnet måles studenten på sin evne til å...<ul><li>utvise evnen til refleksjon og kritisk tenking knyttet til egen utvikling av et fysisk system som skal løse et problem eller tilby en ny mulighet for en bruker</li><li>sette seg inn i arbeidet til en eller flere medstudenter og bidra med konstruktive innspill til forbedring</li><li>dokumentere sitt eget arbeid og reflektere rundt de valg studenten har tatt og det arbeidet som er gjort</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Generell helse, miljø og sikkerhet på verksted,

Maskinopplæring

Innsamling av innsikt og definering av et problem

Idéutvikling

Low-fidelity prototype

Testing av low-fidelity prototype

Fysisk prototyping

Designmetodikk

Interaksjonsdesign - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24920)/FieldValuesAsText

<h1>Emneansvarliges kommentarer til referansegruppens tilbakemelding</h1> Her oppsummerer jeg referansegrupperapporten til referansegruppen i emnet IDG1006 Fysisk prototyping, høsten 2022. Emneansvarlig opplever at denne klassen har vært aktive og konstruktive i møte med emnet og emnets innhold, arbeid, veiledning og vurdering. Det var flere enn normalt som meldte seg som medlemmer til referansegruppa, og emneansvarlig så ingen grunn til å ikke la alle seks som meldte interesse, bli med i gruppa. Emneansvarlig opplevde en god dialog med klassen generelt, og referansegruppa spesielt. Et lite unntak var emneansvarliges ønske om å få inn referansegrupperapporten i desember før sensuren falt, for å unngå at rapporten ble farget av sensurresultatet. Dette ønsket responderte referansegruppa ikke på. Referansegruppa formidler flere konstruktive forslag fra klassen om undervisning, veiledning og vurdering. Forslaget om å ha en ikke-gruppespesifikk tid/sted for veiledning er et godt forslag og vil bli innført fra neste gang emnet kjøres, år slik vi testet det ut høsten 2022. En bedre samkjøring av tema/pensum i emnet IDG1362 introduksjon til brukersentrert design er også et godt poeng, og er allerede startet sammen med emneansvarlig og vil bli fulgt opp fremover mot neste gang emnet kjøres. At emnet oppleves som litt «løst» og med en fri struktur/fremdrift er det litt vanskeligere å skjønne. Studentene FÅR en tidslinje i en tidlig forelesning og forklaringer på at emneansvarliges intensjon ER å slippe dem litt ut på dypt vann for å erfare emnet selv, og dermed kanskje oppleves annerledes enn de er vant med fra vgs og andre første-semester emner. Emneansvarlig opplever videre at studentene er tilfredse med en styrt fremdrift i emnet i form av relativt mange obligatoriske oppgaver. På samme måte, virker det som også vurderingsformene har falt i smak, inkludert at studentene er fornøyde med at formen både kan være skriftlig og ved hjelp av video. Studentene etterspør mer materiell for å ha en enklere vei til å lære mer om de elektroniske komponentene som er læremidler i emnet. Studentene BLIR forklart at det er en intensjon bak dette, og at de vil lære mer av å lete opp dette materiellet selv på nett, enn å få det ferdig servert. Vi står igjen her i et dilemma der mer ferdig servert læringsmateriell ville gitt mer fornøyde studenter, men mindre læring. Kjell Are RefsvikEmneansvarlig, IDG1362 Fysisk prototypingHøsten 2022

Studentene dokumenterer og reflekterer omkring prosessen og produktet sitt løpende, skriftlig og digitalt underveis i emnet. Studentene gir fagansvarlig tilgang til sin skriftlige dokumentasjon for å kunne få løpende relevant veiledning. Arbeidet utgjør en prosessrapport som studentene til slutt pakker sammen og leverer i NTNUs eksamenssystem. Arbeidet får til slutt bokstavkarakterer fra A-F. Studentene gjennomfører tidlig et online sikkerhetskurs og går også individuelt gjennom digitale læringsressurser som må være gjennomført før studentene får tilgang til maskiner og utstyr i verkstedet.

Emnet er begrenset til studenter i programmet Bachelor i Interaksjonsdesign. 

Utvikling og testing av prototyper er et sentralt tema innen interaksjonsdesign og i dette emnet får studentene stifte bekjentskap med prototypens rolle i designprosessen.Studentene skal i dette emnet gjennomføre et prosjekt som leder studentene gjennom utvikling av flere konseptforslag som videre blir til skisser og low-fi papirprotyper for til slutt å ende som medium-fidelity prototyper i tre og enkel elektronikk. Arbeidet gjennomføres etter en formativ-iterativ undervisningsmodell der studentene møter til veiledning og utvikler prosjektet sitt gjennom flere iterasjoner. Studentene får veiledning underveis og arbeidet gjøres i hovedsak individuelt, men studentene deltar også i en liten gruppe som møtes underveis i veiledningen og utenfor undervisningen for å støtte og hjelpe hverandre underveis i emnet.Emnet skjer i en verkstedomgivelse og en tidlig oppgave i emnet er dermed et generelt sikkerhetskurs, samt opplæring i ulike metoder, verktøy og materialer for å drive rapid prototyping.

Studentene vil få tilgang til digitalt læringsinnhold i kurset, men vil måtte kjøpe fysisk kursmateriell i form av enkel elektronikk for inntil 1100 kroner i starten av emnet.

Etter gjennomført emne skal studentene ha:Grunnleggende kunnskap om...<ul><li>...helse, miljø og sikkerhetsutfordringer og -løsninger i et verkstedmiljø</li><li>...enkel brukertestingsmetoder</li><li>...prototypens rolle i en designprosess</li><li>...bærekraftsrelaterte momenter knyttet til produksjon av fysiske prototyper</li><li>...iterativ utvikling av en fysisk prototype</li><li>...ulike former for produksjonsmetoder</li><li>...elektronikk brukt i prototypingssammenheng</li></ul>Grunnleggende ferdigheter<ul><li>lage deler til prototypen med to ulike produksjonsmetoder</li><li>sette sammen enkle elektroniske komponenter og egenproduserte deler for å lage en fysisk prototype</li><li>bruke ulike maskiner, materialer og enkel elektronikk til å lage komponenter til fysiske prototyper</li><li>arbeide på en trygg og sikker måte på et verksted</li></ul>Grunnleggende generell kompetanse<ul><li>kunne arbeide med kvalitetsforbedring, delvis sammen med andre mennesker, gjennom å samle inn, systematisere og bruke tilbakemeldinger fra brukere av fysiske systemer</li></ul>

 Dokumentere gjennomgått teori og helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Dokumentere deltakelse i praktisk HMS-gjennomgang i verkstedet

Opprette prosessrapport og skrive et utkast til introduksjon

Dokumentere starten på innsiktsarbeidet

Dokumentere den initielle problemdefinisjon og starten på ideutviklingsarbeidet

Dokumentere gjennomført opplæring i additiv og subtraktiv produksjon

Dokumentere påbegynt prototype i første iterasjon

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19427)/FieldValuesAsText

Studentene dokumenterer og reflekterer omkring prosessen og produktet sitt løpende, skriftlig og digitalt underveis i emnet. Studentene gir fagansvarlig tilgang til sin skriftlige dokumentasjon for å kunne få løpende relevant veiledning. Arbeidet utgjør en mappe som studentene til slutt pakker sammen og leverer i NTNUs eksamenssystem. Arbeidet får til slutt bokstavkarakterer fra A-F. Dette emnet har ingen konvensjonell eksamen.Studentene gjennomfører tidlig et online sikkerhetskurs og går også individuelt gjennom digitale læringsressurser som må være gjennomført før studentene får tilgang til maskiner og utstyr i verkstedet.

Emnet er begrenset til studenter i programmet Bachelor i Interaksjonsdesign. 

Utvikling og testing av prototyper er et sentralt tema innen interaksjonsdesign og i dette emnet får studentene stifte bekjentskap med prototypens rolle i designprosessen.Studentene skal i dette emnet gjennomføre et prosjekt som leder studentene gjennom utvikling av flere konseptforslag som videre blir til skisser og low-fi papirprotyper for til slutt å ende som medium-fidelity prototyper i tre og enkel elektronikk. Arbeidet gjennomføres etter en formativ-iterativ undervisningsmodell der studentene møter til veiledning og utvikler prosjektet sitt gjennom flere iterasjoner. Studentene får veiledning underveis og arbeidet gjøres i hovedsak individuelt, men studentene deltar også i en liten gruppe som møtes underveis i veiledningen og utenfor undervisningen for å støtte og hjelpe hverandre underveis i emnet.Emnet skjer i en verkstedomgivelse og en tidlig oppgave i emnet er dermed et generelt sikkerhetskurs, samt opplæring i ulike metoder, verktøy og materialer for å drive rapid prototyping.

Etter gjennomført emne skal studentene ha:Grunnleggende kunnskap om...<ul><li>...helse, miljø og sikkerhetsutfordringer og -løsninger i et verkstedmiljø</li><li>...enkel brukertestingsmetoder</li><li>...prototypens rolle i en designprosess</li><li>...iterativ utvikling av en tjeneste/produkt</li><li>...ulike former for fysisk prototyping</li></ul>Grunnleggende ferdigheter<ul><li>lage deler til prototypen med to ulike produksjonsmetoder</li><li>sette sammen enkle elektroniske komponenter og egenproduserte deler for å lage en fysisk prototype</li><li>bruke ulike maskiner og materialer til å lage deler til fysiske prototyper</li><li>arbeide på en trygg og sikker måte på et verksted</li></ul>Grunnleggende generell kompetanse<ul><li>kunne arbeide med kvalitetsforbedring gjennom å samle inn, systematisere og bruke tilbakemeldinger fra andre mennesker</li></ul>

Oblig HMSG1001

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13892)/FieldValuesAsText

Emnet inngår i det første semesteret i bachelorprogrammet i interaksjonsdesign, og målet er å tilby en variert og fysisk tilnærming til interaksjonsdesignfaget gjennom å skulle lage fysiske prototyper på verksted.

Studentene påpeker helt riktig at en del av veiledningstiden ble brukt på å formidle praktisk informasjon, noe som vil bedre seg når emnet blir mer modent, og får tydeligere rammer, metoder, mål og retning. Noe av veiledningstiden gikk med til å informere studentene om pandemi-relatert informasjon, og det skal vi kunne unngå i fremtiden ved å opp tydeligere rammer for hvordan tidsbruken i veiledningsmøtene skal være disponert.

Undervisningen er veiledningsbasert i kohorter og målet med det er at studentene skal bli trygge på hverandre i små grupper slik at det å både gi og få tilbakemeldinger på designarbeider oppleves som mindre skremmende enn å gjøre dette foran hele klassen. I en slik undervisningssituasjon opplever nok noen av studentene at kohort-veiledningen blir svært ulik en konvensjonell forelesningssituasjon ved at alle studentene ikke får nøyaktig den samme tilbakemeldingen. Noen opplever det som en utfordring, og det kan gjøres et arbeid som sikrer at alle kohortene får drøftet de samme temaene med underviser, på tross av at drøftingene ikke er identiske. Studentene opplever det som positivt at designverkstedet med dets materiell og utstyr innenfor gitte rammer også er åpent for private prosjekter som har faglig relevans. Fra faglærer sin side, gav stor valgfrihet i valg av tidspunkt for opplæring i bruk av 3D-printer og laserkutter en kollisjon i tidspunktene for slik undervisning og vil måtte få en annen og mer rigid gjennomføringsplan høsten 2021 der studentene i mindre grad får velge selv når de vil bli undervist.

Vurderingsformen var en karaktersatt vurdering av en innlevert prosessrapport laget i et web-basert publiseringsverktøy (Research Catalogue). Verktøyet har vært til ut-testing på Instituttet høsten 2020 og studentene hadde varierte tilbakemeldinger om hvordan de opplevde dette skriveverktøyet. Flere etterlyste muligheten til å bruke et mer konvensjonelt skriveverktøy for å utvikle rapporten. Dette ønsket er det mulig vi etterkommer fra høsten 2021.

Alle trykte og skrevne

Undervisningen og presentasjoner vil foregå i klasserom og veiledning vil foregå i avdelingens verksted. 

Grunnlaget for vurderingen vil være en [1]gruppebasert rapport og et [2]kort individuelt refleksjonsnotat. Disse to vurderingsformene må begge bestås for å få karakter i emnet. 

Rapporten skal dokumentere prosessen studentene har vært gjennom, bl.a. skisser, prototyper, testresultater/brukertesting m.m. Det individuelle refleksjonsnotatet skal dokumentere den enkelte studentens bidrag til prosjektarbeidet og gi rom for at studenten kan uttrykke prosjektarbeidets forbedringspotensial. 

Ved ikke bestått karakter, må emnet tas på nytt ved neste gjennomføring. Bestått delvurdering og  godkjente arbeidskrav må ikke tas på nytt. 


Emnet er begrenset til studenter i programmet Bachelor i Interaksjonsdesign.

HMS0004 tas i starten av emnet.

Utvikling og testing av prototyper står sentralt i designfaget og i dette emnet får studentene stifte bekjentskap med prototypens rolle i designprosessen.

I dette emnet får studentene en introduksjon til noe av kjernen i design- og interaksjonsdesignprosessen gjennom å undersøke, forme, utvikle, teste og forbedre en fysisk/teknisk løsning på en systematisk måte. Sentralt i dette vil være utvikling og forbedring av en prototype.

Studentene skal utvikle en fysisk/teknisk løsning som skal [1]løse et problem eller [2] gi en ny mulighet i det designverkstedet der de arbeider. Fagmiljøet vil gi studentene konkrete alternativer/forslag til idéer studentene kan arbeide med og vil også gi rammebetingelser før arbeidet starter.

Studentene vil arbeide i grupper på 2 eller 3 medlemmer. Emneansvarlig avgjør gruppestørrelsen og -sammensetningen i starten av emnet.

Arbeidet gjennomføres med en brukersentrert designmetodikk og arbeidet i emnet vil gå parallelt med, og bruke teori/metodikk fra  undervisningen i emnet idg1362 Introduksjon til brukersentrert design. Studentene bruker andre studenter og fagmiljøet som testpersoner under arbeidet.

Studentene vil etter behov, få opplæring å sette sammen enkel elektronikk, bruke programvare, 3D-skriver og laserkutter for å bygge systemets deler. 


Kurset vil bruke og referere til pensum i emnet IDG1362. 

Studentene vil måtte kjøpe kursmateriell i form av enkel elektronikk for inntil 1000 kroner i starten av emnet.


Forelesninger
Nettbasert kurs i verkstedsikkerhet
Praktisk opplæring under veiledning på verksted for å beherske maskiner/utstyr
Prosjektarbeid under formativt-iterativ veiledning
Arbeid i verksted
Presentere arbeidet muntlig/visuelt for andre medstudenter og emneansvarlig
Undervisning og veiledning vil foregå på norsk. 



Kunnskap:
Etter gjennomført emne skal studentene ha grunnleggende kunnskap om å:
...jobbe trygt/sikkert i et verkstedmiljø
...delta i et systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
prototypens rolle i en designprosess

Ferdigheter:
Etter gjennomført emne skal studentene ha følgende ferdigheter:
Bygge enkle fysiske prototyper og forbedre disse på en systematisk måte
Bruke utstyr på en trygg og forsvarlig måte.

Generell kompetanse:
Etter gjennomført emne skal studentene ha følgende generelle kompetanse:
Kunne arbeide med kvalitetsforbedring, selvstendig og i samarbeid med andre 
Kunne sette seg inn i andre menneskers behov/følelser og utforme løsninger i tråd med dette



Nettbasert kurs/test

Arbeidsprøve

Presentasjoner

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7897)/FieldValuesAsText

Kvaliteten har økt når det gjelder forelsninger og workshop i form av kortere forelesninger i kombinasjon med fler praktiske og studentaktive moment relatert til double diamond konseptutvikling og workshop designmetodikk. Antallet obligatoriske moment som er med har økt hvilket har lett til en bedre kvalitet og bredde i hvilke prototyping verktøy, materialer og metoder som er brukt og lært av studentene - krav oversikt av teknikker. Ref. laserkutting, 3D printing, papirprototyping, elektronikk med arduino. Kvaliteten har gott opp vesentlig i studentprosjektene for oppdragsgiver Statped og Vitensenteret Innlandet som vi har samarbeidet med i 3 år. Studentene i referansegruppen kommenterer: "Generelt god kvalitet, med forslag til forbedringer. Veiledningene har vært gode, og studieassistentene har vært flinke." Emnet har for mange moment og for stor arbeidsbyrde. Emnet blir for dyrt i timer og veiledningstid.Forslag på endring er gjort gjennom å dele opp fysisk og taktil interaksjonsdesgin over tre år. I den tiden som har vært (3 år) har vi prøvd ulike varianter, undervisningsformer og teknikker, brukkerstudier. Mitt forslag for den planlagte endringen er å dra ned på antall moment per kurs per år vilket gjør at vi kan dra ned på antall timer for studentassistenter og ansatte i enkelte kurser. Vi planlegger også progression hvor vi i 1. år lager brukerstudier med interne brukere, i 2. år har eksterne brukere innen helse og utdanning/formiddling og 3. år med industri.

Læringsutbytte er oppdatert og relevant, og mer viktig, det oppdateres hvert år.Læringsutbyttet er kommunisert i Blackboard og gjennom mål i workshops, prosjektoppdrag.Det kunde vært bedre sammenheng mellom emnet og andre emner og dette endrer vi til neste år emnet går hvor det blir en progessjon over tre år. I år er det en progressjon mellom et emne i grafisk design hvor de lærer å tegne og skissing i 2D , 3D dette emnet.

Det er mange korte workshops og mindre obligatoriske praktiske oppgaver og øvelser og en god fordelning mellom indivuelle oppgaver og to prosjektoppgaver. Skissing med konseptutvekling og presentasjon av konsept og prototype for en ekstern oppdragsgiver, gir en forståelse av en itterativ designprosess fra begynnelse til presentasjon.Studenten får både engasjere seg og vise opp seg individuelt og i gruppe.Læringsmiljøet er særlig tilpasset emnet siden det gjø®es i et makerspace med direkte tilgang til 3D pritner, laserkutter, elektronikkverksted, undervisningsrom med eksempler på prototyper og skisser fra tidligere kurs, samt et sosialt rom med køkken.

Vurderingeng gjøres gjennom krititkk i presentajsoner av prototyper i samarbeid med oppdragsgiver Statped og Vitensenteret og gir en god response til gruppene. Individuellt gis respons på individuelle øvelser og oppgaver i Blackboard og i klassen under presentasjoner.

Ved ikke bestått karakter, må emnet tas på nytt ved neste gjennomføring. Bestått delvurdering og  godkjente arbeidskrav må ikke tas på nytt. 


Emnet er begrenset til studenter i programmet Bachelor i Interaksjonsdesign.
Studentene må ha gjennomført HMS-kurs (HMS0004) for deltakelse i faget.


Analyse og design av interaksjon som materiale (emergens, playability, fysiske, taktile og sensoriske kvaliteter). 
Metoder for å designe og beskrive opplevelse av interaksjon i ulike medier og miljøer, samt for ulike personer. 
Prototyping med: 
-Interaksjon som materiale: Praktisk erfaring av å koble sammen og bruke elektronikk for lage interaktive prototyper. 
-Interaksjon som materiale: Enklere programmering (analog og digital input og output) 
-Papir (tegne og bygge 2D og 3D modeller, bygge in elektronikk) 
-Tekstil (form volum, lysspredning, bygge in elektronikk med tekstile teknikker) 
-Lyd og tidsdimensjon i interaksjon (f.eks. klokke, alarm, rytme, langsam-rask, over kort/feedback og lang tid, bakgrunn/ambience, bygge inn og bruke høytalere) 
Analyse av: 
-Interaksjon, affordance og interaksjonsformer  i state-of-the-art produkter, tjenester og installasjoner innen spill, kunst, kultur, helse, trening, industri. 
-Human centred design/personsentrert designmetodikk: 
Observasjoner 
-Konseptutvikling og prototyping med oppdragsgiver 
Prosjekt med mennesker i en situasjon og miljø:  
-Interaksjon med mennesker som opplever noe i et miljø (f.eks. Barn og ungdommer som lær og leker på Vitensentere, kunst museum) 
-Interaksjon med er brukerdefinert mål, f.eks.. å styrke helse, leke, navigere i en fysisk miljø (f.eks. med hjelpemidler, isanserom/multisensorisk miljø, på eldresenter) 
Dokumentasjon med:
-Tekst
-Video
-Lyd
-Nett


-Banzi, M., Shiloh, M. (2014). Getting Started with Arduino: The Open Source Electronics Prototyping Platform. 3 edition. Sebastopol, California: Maker Media, Inc.-Arduino UNO protoyping plattform (eller kompatibel kopi), mikrokontroller, med relevante sensorer, komponenter, lysdioder, etc. http://www.arduino.cc.  Kostnad for material og komponenter opp til kr. 500 per student tilkommer.

Kunnskap: 
Etter gjennomført emne skal studenten ha grunnleggende kunnskap om: 
- Hvilke deler et fysisk og taktilt interaktivt system består av. 
- Hvordan et slikt system kan styres med programkode. 
- Hvordan forskjellige personer kan oppleve og motiveres til å interagere med et slikt system i bruk. 
- Forholdet mellom tekniske og estetiske designteknikker i fysiske prototyper og interaksjon og kommunikasjon i bruk. 
- Grunnleggende programmering av interaksjon med mikrokontroller, sensorer og aktuatorer. 
Ferdigheter: 
Etter gjennomført emne skal studenten ha grunnleggende ferdigheter i å: 
- Skissere og lage modeller og prototyper i fysiske materialer i papir, tekstil, elektronikk, programkode, lys og vibrasjoner. 
- Designe, teste og modifisere interaktive systemer basert på interaksjon med sensorer og aktuatorer i en mikrokontrollere. 
- Bruke verktøy for modellframstilling i papir, tekstil, og andre verktøy, for å kommuniserer en idé. 
- Lage enklere opptak av lyd og video, redigere kortere dokumentasjoner av interaksjon med prototypene  i lyd og video, for å publisere på nett. 
- Lage kort intervju eller observasjon med brukere av en interaktiv prototype og dokumentere med video og lyd. 
- Presentere interaktive designkonsepter, opplevelsekvaliteter, sammenheng og prosesser i ulike fysiske og digitale medier, utstillinger og skissemodeller. 
- Dokumentere prosess kontinuerlig, i tekst, bilde, video og lyd i digital dagbok/blogg. 
Generell kompetanse: 
Etter gjennomført emne skal studenten kunne bruke kunnskaper og ferdigheter sammen for å kunne: 
- Analysere et behov og designe, skissere, teste, modifisere og implementere et interaktivt system basert på en mikrokontroller-plattform med sensorer og aktuatorer. 
- Argumentere ut fra interaktive designkonsepter, fysiske og taktile prototyper og multisensoriske modeller og skissemodeller. 
- Argumentere ut fra forskningsbaserte diskusjoner om designsammenheng, designprosesser, estetiske opplevelsekvaliteter (f.eks. lyd, visuelle, vibrasjon, bevegelse, interaksjon i tid og rom), og verdi for brukeren i fysiske samt dynamiske, digitale og interaktive medier. 
- Dokumentere og presentere prosjektresultater skriftlig, muntlig og visuelt. 


-Forelesninger. 
-Lab-arbeid med øvelser. 
-Prosjektarbeid og workshops. 
-Presentasjoner, utstillinger og dokumentasjon med analyser og argumentasjon i fysisk-taktil-visuell-lyd form, i tekst og på nett. 
Obligatoriske aktiviteter: 
-Deltakelse i sikkerhets- og brukerkurs/HMS på verksted. 
-Workshop 1: mikrokontroller med sensorer og lys. Kan inneholde gjennomføring av individuelle øvelser som dokumenteres i studentens blogg. 
-Workshop 2: elektronikk, sensorer og koding. Kan inneholde gjennomføring individuelle øvelser som dokumenteres i studentens blogg. 
-Workshop 3: modellering og modellbygging. Kan inneholde gjennomføring individuelle øvelser som dokumenteres i studentens blogg. 
-Etablering av studentens personlige blogg for emnet, med publisering av materialtester, skisser, dokumentering med video, lyd og intervju fra workshops og prosjekt. 
-Minst 3 formative gruppeveiledningsmøter og muntlig presentasjon og utstilling av gruppens arbeider. 
- Besøk og presentasjoner hos oppdragsgiver

Vurdering:
Gruppeprosjekt 1: Offentlig utsmykking og/eller design, med levering av prototype, samt videodokumentasjon av interaksjon av bruk, intervju med brukere, prosessbeskrivelse, bruk av kurslitteratur i studentens individuelle blogg. 
Gruppeprosjekt 2: Tverrfaglig samarbeide innen f.eks. helse/bærekraft/miljø/kunst/formidling/læring, med levering av prototype, samt videodokumentasjon av interaksjon av bruk, intervju med brukere, prosessbeskrivelse, bruk av kurslitteratur i studentens individuelle blogg. 


Obligatoriske arbeid-se emnebeskrivelse

Fysisk og taktil interaksjon

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(1121)/FieldValuesAsText

Fysisk prototyping - IDG1006