0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet er nytt fra høsten 2023. Det er derfor ingen tidligere emneevalueringer.

Dette emnet er en erstatning til tidligere emne IDATG1001, IDATA1001 og IDATT1001. Emnet ble undervist førstegang i 2023 som et 7,5 studiepoeng emne som et resultat av ny emnevegg som ble innført i 2023 for Bachelor i data, ingeniørfag. Emnet har følgende temaer som faglig innhold:<ul><li>grunnleggende objektorientert programdesign og objektorientert programmering - begreper innen objektorientering (klasser, klassehierarki, objekter og innkapsling)</li><li>modellering/ design - datatyper, betingelser, valg, løkker, logiske og aritmetiske uttrykk, innlesing og utskrift</li><li>tabeller, lister og samling</li><li>samhandling mellom objekter</li><li>lambda, introduksjon til funksjonell programmering og streams i forbindelse med samlinger </li><li>debugging og enhets-testing</li><li>introduksjon til integrerte utviklingsmiljø (IDE)</li></ul> Emnet viderefører mappe som vurderingsform fra tidligere IDATG1001, IDATA1001 og IDATT1001. Mappe som vurderingsform har blitt svært godt mottatt av studentene (skår 4,5 av 5) og oppgaven har fått et skår på 4,6 av 5 for å dekke helhetsvurdering av studentenes kunnskap, kompetanser og ferdigheter i emnet (Se IDATG1003-Tilbakemelding-2023 i vedlegg).  <h1>Viktige temaer i IDATG1003:</h1> <h2>Økt bruk av Livekoding som en undervisningsform:</h2>I tillegg til mer tradisjonelle undervisningsformer, blir en stor del av pensumet undervist ved bruk av Livekoding. Livekoding er definert som en prosess hvor studenter og læreren utvikler kode sammen (student-ledet og/eller lærer-ledet). CodeWithMe plugin i IntelliJ var benyttet for å gi tilgang til læreren sin IDE slik at studentene hadde mulighet for å bla gjennom kode i eget tempo. Dette ble svært godt mottatt (kun 3% synes at livekoding ikke gir dem oversikt over hvordan teori er praktisert, og ikke ønsket å ha livekoding koblet sammen teori alltid). Datagrunnlaget kommer fra midt-semester evaluering av emnet og undersøkelse fra studiekvalitetsforum som er lagt ved til emnevurdering (Se – Bruk av Livekoding og Læringsutbytte i vedlegg) og vil bli videreført i emnet. <h2>Økt fokus på helhetlig kodekvalitet ved bruk av verktøy</h2>Som i tidligere varianter av emnet (høsten 2022) har også dette emnet benyttet Linter verktøyene som CheckStyle og SonarLint som plugin til IntelliJ IDE fra starten av semesteret. Vi kunne dermed stille krav til studentene at anbefalt kodestil (Googlestyle) og krav til dokumentasjon av kode skulle ha fokus helt fra starten. Dette er også blant vurderingskriteriene for mappen i emnet, og har resulterte i betydelig kvalitetsheving av kode som ble levert til vurdering i slutten av emnet. <h2>Bevisst bruk av generativ KI for programvareutvikling</h2>Høsten 2023 har det vært økt bruk av generativ KI. Vi har brukt GitHub CoPilot og ChatGPT aktivt i emnet og oppfordret studentene til å reflektere over løsning fra det som er gitt i timene mot løsninger foreslått av CoPilot og/eller ChatGPT. Dette var gjort for å bevisstgjøre studentene om fordeler og ulemper rundt bruk av KI samt å lære studentene fornuftig bruk av KI-baserte verktøy i programvareutvikling. Det var tillatt for studentene å bruke KI som hjelpemiddel i mappe innlevering en men det ble stilt krav til studentene om å deklarere hvordan KI var brukt. Deklarasjonen sammen med studentes refleksjon over bruk av KI-verktøy ble levert i egen rapport som inngikk i mappevurderingen. En egen innleveringsoppgave ble utviklet for studentene der studentene ble introdusert til KI-verktøyene GitHub CoPilot og ChatGPT i programvareutvikling, der oppgaven til studentene gikk på å vurdere og reflektere over hva slike KI-verktøy er gode på og hva de er mindre gode på. Dette for å trene studentene i kritisk tekning og refleksjon. Denne KI-øvingen ble også gjennomført som en forsknings-aktivtet av faglærerne i Gjøvik og i Ålesund. <h2>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet</h2> Dette emnet har felles emnebeskrivelse og vurdering med IDATG1003 i Ålesund og IDATT1003 i Trondheim. I Ålesund og Gjøvik følger vi samme lærebok og identisk ukeplan. Trondheim følger en annen lærebok, og en annen pedagogisk tilnærming. Denne emnerapporten gjelder gjennomføringen i Gjøvik, og primært "Introduksjon til objektorientert programmering". <h2>Timeplan</h2> Timeplanen har hatt sammenhengende 6 timers plan i samme lokal i to dager i en uke.  Det er ingen skille mellom forelesning og lab økt. Dette gjør det mulig å variere undervisningsformen. Vanligvis var det ca. 3 timer satt av for teori med livekoding og 3 timer for labøkt i begge 6 timers bolker. 3 timers labøkt var vanligvis brukt å svare på programmeringsspørsmål og løse obligatoriske oppgaver.  Denne måten å organisere timeplanen på er svært godt likt av studentene. Ved slutt semester evaluering fikk balansen for forelesning, øving og diskusjon et skår på 4,2 av 5. Ingen var misfornøyd med timeplanen, men det var et forslag om ikke ha programmering to dager på rad, men studentene ønsket lengre pause for lunsj da emnet hadde timeplan fra kl1015-kl1700 på dag-1 og kl1015-1600 dag-2.Timeplanen vil bli videreført i emnet med lengere lunsj pause. <h2>Teori</h2> Teori var undervist ved hjelp av lysark som følger med læreboken og noen ekstra eksempler. Hvert tema undervist i teori var deretter brukt i å løse noen enkelte oppgaver ved «live koding». I begynnelse var BlueJ IDE brukt som et verktøy for å undervise objekter og klasser. Rett etter første uke begynt Gjøvik studenter å benytte andre IDEer for å live-kode. I live-koding var det mulig for studentene for å se hvordan kode var bygd opp fra bunnen av, i og med i nesten alle timene var «CodeWithMe» benyttet. Ved bruk av CodeWithMe fikk studentene til å samskrive kode sammen med lærer. Hver runde av teori og live-koding skapt en plattform for å både diskutere og reflektere alternative valg en kunne ha tatt for å løse dette. På denne måten hadde studenter en repetisjon og lærer fikk å se om studentene hadde fått med seg konseptene tydelig. Undervisningstempo, temarekkefølge og forelesning fikk et skår på 4 av 5 i slutt semester evaluering som tyder på tilfredsstillhet.  <h2>Praktisk arbeid/lab</h2> Hver student i IDATG1003 fikk en fast mentor for hele semesteret. Mentoren (læringsassistent) har vært ansvarlig for å følge opp labaktiviteter og obligatoriske innleveringer. I tillegg er faglærer tilstede i lab-økten.Det er lagt opp til 4 obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret (ca 3 uker pr obligatorisk innlevering). De obligatoriske øvingene er basert på 2 deler: <ol><li>En automatisk rettet teori-del med ca 20 spørsmål relatert til læreboken og temaer som blir gjennomgått i 3-ukers perioden. Studenten må oppnå minimum 70% på disse oppgavene for å få godkjent teoridelen. Dersom studenten ikke klarer 70%, vil studenten kunne ta om igjen prøven så mange ganger han/hun ønsker til ønsket resultat er oppnådd før innleveringsfristen. Mellom hvert forsøk får studenten se hva han/hun har svart riktig/feil, samt hva som er riktig svar.</li><li>Samtale for godkjenning av den obligatoriske aktiviteten. Når studenten har oppnådd minimum 70% på den automatisk rettede øvingen, skal studenten gjennomføre en samtale med læringsassistent eller faglærer for endelig godkjenning. Denne samtalen er et tilbud til studenten, ikke en kontroll av studenten. Studenten sammen med faglærer/læringsassistent addresserer de tingene som studenten sliter med, og legger en plan sammen med studenten for videre læring.</li></ol> Studentene er svært positive til denne formen for obligatorisk arbeid (fikk et skår på 4,6 av 5). De opplever at opplegget med kombinasjon av teorispørsmål og praktisk arbeid som avsluttes med en samtale fungerer bra (fikk et skår på 4 av 5). Studentene skrev positive tilbakemeldinger om mentorordning som danner grunnlaget til å videreføre det samme til neste gang. <h2>Vurderingsformen(e) i emnet</h2> Mappe som vurderingsform ble videreført fra tidligere 10stp variant av emnet. Oppgaven de skulle løse var utformet som en kravspesifikasjon til et system som kandidaten skal utvikle, og inneholder ingen teorispørsmål. Det var krav til rapport der kandidaten skulle reflektere over anvendt teori i forhold til sin valgte løsning. Vi mener vi tilbyr en vurderingsform som er svært i tråd med prinsippet om "constructive alignment". Studentene fikk mulighet til å få tilbakemelding tre ganger underveis fra lærere og stud.ass. Høsten 2023 ble det også innført obligatorisk bruk av linter verktøyer - CheckStyle og SonarLint for å lære dem beste praksis (som f.eks., unngå smelly-code). Dette har ført til at studentene har fokus på kvalitet på egen kode og ryddig praksis. Vi skal ta denne praksisen videre i neste runder. I spørreundersøkelsen viser det til at studentene var svært fornøyde med mappe som en vurderingsform (4,5 av 5 som skår og ingen var misfornøyde).  <h2>Vurdering av læringsmiljøet i emnet</h2> Det samlede læringsmiljøet i emnet beskrives av studentene som svært godt. Lokalene er godt tilpasset både individuelt arbeid og arbeid i gruppe, og vi har evnet å skape et "identitetsareal" for datastudentene. En god pedagogisk tuftet timeplan, sammen med undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og oppfølging av studentene gjennom de obligatoriske innleveringene gir studentene samlet sett et godt læringsmiljø i emnet. Det har ikke fremkommet behov for endringer bortsett fra lengere lunsj pauser. <h2>Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte</h2> Det faglige innholdet i dette emnet er både svært relevant, holdt oppdatert i forhold til nye "trender" og utvikling i industrien. Læreboka er internasjonal og holdes fortløpende oppdatert i forhold til endringer både innen OOP generelt og ikke minst Java spesielt. Emnets læringsutbyttebeskrivelse holdes kontinuerlig oppdatert og justeres jevnlig, i tråd med hvordan emnet gjennomføres. Emnet er også en meget sentral del i studieprogrammet, bidrar svært godt til at studentene oppnår læringsutbyttet for studieprogrammet/ programmene emnet inngår i. Med økt fokus på KI i samfunnet generelt, har vi valgt å inkludere bruken av KI-verktøy som GitHub CoPilot og ChatGPT i undervisningen. Dette var gjort for å øke bevisstheten og kritisk tenkning rundt bruk av KI verktøy for programvareutvikling. KI-øvingen som ble gjennomført midtveis i emnet, viste studentene både styrker og svakheter i forhold til KI-verktøy, og bidrog til at studentene ble mer reflektert over bruken av disse verktøyene.

Dette emnet er ett av mange så kalte "tverr-campus emner", altså emner som skal være identiske på tvers av de tre campusene Trondheim, Ålesund og Gjøvik. I dette emnet (og i del 2 av emnet IDATA 2003 Programmering) har vi faglærere valgt en modell der vi underviser og veileder våre studenter lokalt på vår campus (ingen felles strømming av forelesninger, ingen felles uoversiktlige rom i Blackboard osv). Dette medfører at studentene har god oversikt over sitt eget lokale emne, og mottar kun kunngjøringer som gjelder sitt eget campus. Stordriftsfordelene har vi gjennom at vi faglærere utarbeider øvingsopplegg og undervisningsopplegg i felleskap. Vi har gjennomført ukentlige statusmøter hver fredag i semesteret der vi både synkroniserer læringsaktivitetene på tvers av campusene, men kanskje enda viktigere: reflekterer over og utveksler erfaringer knyttet til pedagogikken i emnet. På denne måten utvikles emnet kontinuerlig i et team av svært dedikerte faglærere. Vi ønsker å videreføre denne måten å tilrettelegge og gjennomføre dette tverr-campus emnet på også i fremtiden.

NTNU:TIA:REST

Institutt for datateknologi og informatikk

Department of Computer Science

Norsk

Mer om vurdering

Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår et programmeringsprosjekt og et refleksjonsnotat. Det gis tilbakemeldinger i løpet av semesteret på innholdet i mappen. Ved frivillig gjentak, ikke-bestått eller gyldig fravær, må hele mappen tas på nytt ved neste gjennomføring av emne.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Krever at man er tatt opp på studiet Bachelor i ingeniørfag - data ved NTNU

Faglig innhold

Dette emnet skal dekke følgende tema:<ul><li>grunnleggende objektorientert programdesign og objektorientert programmering - begreper innen objektorientering (klasser, klassehierarki, objekter og innkapsling)</li><li>modellering/ design - datatyper, betingelser, valg, løkker, logiske og aritmetiske uttrykk, innlesing og utskrift</li><li>tabeller, lister og samling</li><li>samarbeid mellom objekter</li><li>lambda, introduksjon til funksjonell programmering og streams i forbindelse med samlinger </li><li>debugging og enhets-testing</li><li>introduksjon til integrerte utviklingsmiljø (IDE)</li></ul>

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap Kandidaten skal:<ul><li>kunne demonstrere kunnskap innen OOP</li><li>kunne forklare hva et program er </li><li>har kunnskap om enkle prinsipper innen objektorientert programmering som innkapsling, modularisering og samhandlende objekter</li><li>kunne forklare hva som menes med en lagdelt arkitektur og hvorfor det er viktig i programvaredesign</li><li>kunne forklare prinsipper for god kodedesign (kobling/ kohesjon), kodekvalitet og god kodestil</li><li>har kunnskap om typiske disipliner i programvareutvikling (livssyklusen til et program som design, utvikling og testing) på et overordnet nivå</li><li>kunne modellere klassediagram som består av flere klasser og kunne gjøre rede for grunnleggende diagrammer i UML (for eks, aktivitetsdiagram, klassediagram, sekvensdiagram, pakkediagrammer)</li></ul> FerdigheterKandidaten skal:<ul><li>kunne sette opp programmiljø for å utvikle, teste og kjøre objektorienterte programmer</li><li>kunne lage strukturert, oversiktlig og godt dokumentert programkode basert på prinsipper for god kodedesign </li><li>kunne anvende klasser, kontrollstrukturer og samarbeid mellom objekter</li><li>kunne anvende klasser fra biblioteker og finne fram i API-dokumentasjon</li><li>kunne anvende grunnleggende objektorientert tankegang til å analysere og løse enklere problemer</li><li>kunne anvende elementer fra funksjonell programmering</li><li>kunne teste og analysere programkomponenter gjennom enhetstesting </li><li>kunne bruke et integrert utviklingsmiljø (IDE) og debugger samt verktøy for analyse av kodekvalitet </li><li>kunne anvende enkel versjonskontroll (teori gjennomgås i IDATG1004)</li></ul>Generell kompetanseKandidaten skal:<ul><li>kunne forklare og gjøre bruk av sin kunnskap både innen hvert enkelt tema i faget og på tvers av temaene.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningsaktiviteter for hver uke:<ul><li>Undervisning med faglærer med bruk av studentaktive læringsformer som for eksempel: Studentaktivt arbeid med lærerstyrte programmeringsoppgaver, samkoding (livecoding) for å løse programmeringsoppgaver.</li><li>Veiledning på lab med læringsassistenter og veksling mellom individuell veiledning og godkjenning av programmeringsøvinger</li></ul>Obligatoriske aktiviteter: Det vil bli gitt obligatoriske øvinger, hvorav 90% må være godkjent for å gå opp til eksamen.

Obligatoriske øvinger

Programmering 1

Informatikk

Ingeniør

Bachelor i ingeniørfag - data

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24903)/FieldValuesAsText

Programmering 1 - IDATG1003