0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

<h1>Viktige endringer i emnet fra forrige gjennomkjøring</h1><h2>Ny vurderingsform - mappe</h2>Det ble vedtatt å endre vurderingsform fra skriftlig eksamen til mappe fra og med høsten 2022.Denne endringen har blitt svært godt mottatt av studentene, og både studenter og faglærere mener vi med dette har fått innført en vurderingsform som gir en mye bedre helhetsvurdering av studentenes kunnskap, kompetanser og ferdigheter i emnet.<h2>Økt bruk av Livekoding som undervisningsform</h2>I tillegg til vanlige undervisningsformer, en stor del av pensumet var undervist ved bruk av Livekoding. Livekoding er definert som en prosess hvor studenter og læreren utvikler kode sammen (student-ledet og/eller lærer-ledet). <h2>Økt fokus på kodekvalitet ved bruk av verktøy</h2>Til semesterstart, har NTNU Ålesund fått utviklet støtte for verktøyene CheckStyle og SonarLint som plugin til IDEen BlueJ som benyttes fra starten av semesteret. Vi kunne dermed stille krav til studentene at anbefalt kodestil og krav til dokumentasjon av kode skulle ha fokus helt fra starten.Dette ble overraskende godt mottatt av studentene, og resulterte i betydelig kvalitetsheving av kode som ble levert til vurdering i slutten av emnet.

<h1>Kort om innholdet i emnet</h1> Dette emnet består av 2 hovedtemaer:1.     Introduksjon til objektorientert programmering med Java - utgjør ca 7,5 stp2.     Datamaskinarkitektur - utgjør ca 2,5 stp<h1>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet</h1>Dette emnet har felles emnebeskrivelse og vurdering med IDATA1001 i Ålesund og IDATT1001 i Trondheim. I Ålesund og Gjøvik følger vi samme lærebok og identisk ukeplan. Trondheim følger en annen lærebok, og tildels en annen pedagogisk tilnærming.Denne emnerapporten gjelder gjennomføringen i Ålesund, og primært hovedtemaet "Introduksjon til objektorientert programmering". <h2>Timeplan</h2> Som for høsten 2021, ble timeplanen endret fra å skille mellom forelesning og lab, til å definere 2 undervisningsøkter pr uke på henholdsvis 4 og 6 timer sammenhengende i samme lokal. Dette gjør det mulig å variere undervisningsformen. Vanligvis var satt av 2 timer for teori og 2-4 timer for labøkt i begge bolkene. Labøktene var vanligvis brukt å svare på programmeringsspørsmål og løse obligatoriske oppgaver.  Faglærer sammen med læringsassistenter bistod studentene i labøktene.Vi har ingen strømmede forelesninger på tvers av de 3 kampusene i dette emnet, som gjør at vi kan tilby en samlet god pedagogisk timeplan for våre studenter.Denne måten å organisere timeplanen på er svært godt likt av studentene. Ved midtsemesterevaluering av emnet, svarte 46% at de synes timeplanene var svært god, og 34% at timeplanen var god og 11% synes det var helt grei.Spesielt påpeker studentene viktigheten av å få jobbe med emnet konsentrert over en samlet tidsperiode. Med 4 og 6 timer til disposisjon, rekker studentene å komme godt inn i en god flyt, og kan fordype seg i ulike problemstillinger. Denne måten å organisere Timeplanen på vil bli videreført i emnet. <h2>Teori</h2> Presentasjon av teori gjennomføres i stor grad ved "live koding" av faglærer der studentene involveres i felles refleksjon rundt valg som tas. Studentene koder da som regel sammen med faglærer og kommer med forslag og innspill som vi i felleskap reflekterer over. Dette gir også faglærer gode muligheter for å bidra med erfaringer fra sin egen erfaring fra industrien i forhold til "beste praksis" m.m.Ved generell teori-gjennomgang benyttes utdrag av lysark som følger med læreboken. Studentene gir svært gode tilbakemeldinger på denne formen for "forelesning" (65% er svært fornøyd, 30% er god fornøyd). <h2>Praktisk arbeid/lab</h2>Det er lagt opp til 4 obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret (ca 3 uker pr obligatorisk innlevering). De obligatoriske øvingene er basert på 2 deler som skal godkjennes: <ul><li>En automatisk rettet teori-del med ca 20 spørsmål relatert til læreboken og temaer som blir gjennomgått i 3-ukers perioden. Studenten må oppnå minimum 70% på disse oppgavene for å få godkjent teoridelen. Dersom studenten ikke klarer 70%, vil studenten kunne ta prøven på nytt så mange ganger han/hun ønsker til ønsket resultat er oppnådd før innleveringsfristen. Mellom hvert forsøk får studenten se hva han/hun har svart riktig/feil, samt hva som er riktig svar.</li><li>En obligatorisk samtale med faglærer eller læringsassistent.</li></ul>Når studenten er klar for å få en samlet godkjenning av den obligatoriske innleveringen, gjennomføres en godkjennings-samtale på lab mellom student og faglærer/læringsassistent. I denne samtalen er fokus å hjelpe studenten med å svare på spørsmål han/hun har, og ikke å kontrollere/overprøve om studenten har gjort arbeidet selv. Samtalen er et tilbud til læring der studenten får mulighet til å få hjelp akkurat der skoen trykker. Godkjennings-samtalen skal også være gjennomført før innleveringsfristen.Alle obligatoriske øvinger skal være godkjent for at kandidaten får avlegge eksamen i emnet.Studentene er svært positive til denne formen for obligatorisk arbeid. De opplever at opplegget med kombinasjon av teorispørsmål og praktisk arbeid som avsluttes med en samtale med LA/faglærer gir svært god læring.Ved midtsemesterevalueringen av emnet, svarte 70% at det var passe forhold mellom teori/forelesning og lab, mens 30 % ønsket mer teori/forelesning.Veiledningen fra læringsassistentene var svært godt likt av 27% av studentene, og godt likt av 30%. Tilsvarende tilbakemelding fra faglærer svarte 46% svært godt og 38% godt. <h2>Datamaskinarkitektur (2,5 stp)</h2> Denne bolken undervises konsentrert over 3 uker. I denne perioden undervises ikke objektorientert programmering i Ålesund.Undervisningsopplegget er utarbeidet av Geir-Ove Rosvold i Trondheim, og tilbys strømmet.Tidligere år har denne bolken blitt undervist fysisk av faglærer i Ålesund, da det ikke var mulig å få til en pedagogisk god timeplan dersom studentene i Ålesund skulle følge strømmingen fra Trondheim.I år derimot, passet dette bedre for timeplanen, så faglærer i datamaskinarkitektur strømmet sine 3 økter ved å strømme 1 økt fra hvert campus.I denne bolken er det ingen obligatoriske øvingsoppgaver, men en rekke frivillige oppgaver/kontrollspørsmål.Til slutt i bolken gjennomfører studentene en gruppeoppgave over ett av 7 temaer i bolken, der gruppen skal lage en instruksjonsvideo på maks 5 minutter. Dette arbeidet inngår i læringsmålet om formidling av faglig kunnskap.Geir-Ove Rosvold benyttet Menti etter hver time for å få tilbakemelding kontinuerlig. Dette var benyttet for å justere undervisningstempo og fremdrift.Tilbakemeldingene fra studentene var gode, der 7% svarte svært bra, 27% bra, og 38% helt ok. Studentene syntes det var svært positivt at foreleser besøkte alle 3 campusene, og ikke valgte å bare strømme fra Trondheim. <h1>Vurderingsform</h1>Vurderingsformen ble endret fra 4 timers "praktisk eksamen" til mappe i år. Mappen bestod av to deler:<ol><li>Et prosjekt som studenten jobbet med fra 7. undervisningsuke, i til sammen 10 uker (uke 40 - 49). Kravspesifikasjonen til oppgaven ble utdelt i 3 deler; Del 1 i uke 40, del 2 i uke 43 og del 3 i uke 45. Delene bygger på hverandre, og følger progresjon i emnet ellers i forhold til temaer undervist.</li><li>En rapport der studenten skal både beskrive hvilke teorier og beste praksiser man benytter ved programvareutvikling, hvordan studentens endelige løsning ble designet, og en refleksjon der studenten vurderer sitt arbeid opp mot etablerte teorier og beste praksiser i programvareutvikling.</li></ol> Studentene fikk tilbud om å få muntlig tilbakemelding fra faglærer eller læringsassistent tre ganger undervies (i slutt av hver del).Mappen ble i sin helhet kun vurdert helt til slutt i semesteret, med karakter A til F. Programmerings-prosjektet utgjorde ca 70% og rapporten ca 30% av endelig karakter.Mappe som vurderingsform var svært godt mottatt av studentene: 62% mente mappe som vurderingsform var svært bra, 23% svarte bra. Studentene pekte på at de fikk vist bedre hva de hadde lært, og at vurderingsformen var mye mer i trå med hvordan man jobber med programvareutvikling i industrien (constructive alignment). <h1>Vurdering av læringsmiljøet i emnet</h1>Det samlede læringsmiljøet i emnet beskrives av studentene som svært godt. Lokalene er godt tilpasset både individuelt arbeid og arbeid i gruppe, og vi har evnet å skape et "identitetsareal" for datastudentene. En god pedagogisk tuftet timeplan, sammen med undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og oppfølging av studentene gjennom de obligatoriske innleveringene gir studentene samlet sett et godt læringsmiljø i emnet, noen som også fremkommer i midtsemesterevalueringen som gjennomføres som en spørreundersøkelse på mer enn 40 spørsmål hvert semester.Hele 75% av studentene svarer at de er svært tilfreds eller tilfreds med læringslokalene. Over 60% svarer at de mener klassemiljøet er svært bra/meget bra. Det har ikke fremkommet behov for endringer.<h1>Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte</h1>Det faglige innholdet i dette emnet er både svært relevant og meget godt oppdatert i forhold til nye "trender" og utvikling i industrien. Læreboka er internasjonal og holdes fortløpende oppdatert i forhold til endringer både innen OOP generelt og ikke minst Java spesielt.Emnets læringsutbyttebeskrivelse holdes kontinuerlig oppdatert og justeres jevnlig, i trå med hvordan emnet gjennomføres.Emnet er også en meget sentral del i studieprogrammet, og bidrar svært godt til at studentene oppnår læringsutbyttet for studieprogrammet/ programmene emnet inngår i.

<h1>Tverr-kampus undervisning</h1>Dette emnet er ett av mange så kalte "tverr-kampus emner" i NTNU, altså emner som skal være identiske på tvers av de tre kampusene Trondheim, Ålesund og Gjøvik. I dette emnet (og i del 2 av emnet IDATA 2001 Programmering 2) har vi faglærere valgt en modell der vi underviser og veileder våre studenter lokalt på vår kampus (ingen felles strømming av forelesninger, ingen felles uoversiktlige rom i Blackboard osv). Dette medfører at studentene har god oversikt over sitt eget lokale emne, og mottar kun kunngjøringer i Blackboard som gjelder sitt eget kampus. Stordriftsfordelene har vi gjennom at vi faglærere utarbeider øvingsopplegg og undervisningsopplegg i felleskap. Faglærerne har gjennomført ukentlige statusmøter hver fredag i semesteret der vi både synkroniserer læringsaktivitetene på tvers av kampusene, men kanskje enda viktigere: reflekterer over og utveksler erfaringer knyttet til pedagogikken i emnet. På denne måten utvikles emnet kontinuerlig i et team av svært dedikerte faglærere.Vi ønsker å videreføre denne måten å tilrettelegge og gjennomføre dette tverr-kampus emnet på også i fremtiden, og vil sterk oppfordre andre tilsvarende emner om å vurdere lignende arbeidsform. <h1>Siste gjennomføring av emnet</h1>Dette var siste gjennomføring av emnet i sin nåværende form som et 10-studiepoeng emne. Fra og med høsten 2023, blir dette emnet erstattet med et 7,5 studiepoengs emne. I praksis vil datamaskinarkitektur-delen bli tatt bort fra dette emnet, og de resterende 7,5 studiepoengene i programmering vil forbli mer eller mindre uforandret.Emnet vil i tillegg bli noe utvidet med inkludering av testing og versjonskontroll.

NTNU:TIA:REST

Institutt for datateknologi og informatikk

Department of Computer Science

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsform: Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår et programmeringsprosjekt og et refleksjonsnotat. Det gis tilbakemeldinger i løpet av semesteret på innholdet i mappen. Ved frivillig gjentak, ikke-bestått eller gyldig fravær, må hele mappen tas på nytt ved neste gjennomføring av emne.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Krever at man er tatt opp på studiet Bachelor i ingeniørfag - data ved NTNU

Faglig innhold

Dette emnet skal dekke følgende tema:I delemnet Programmering skal vi se nærmere på:<ul><li>grunnleggende objektorientert programdesign og objektorientert programmering - begreper innen objektorientering (klasser, klassehierarki, objekter og innkapsling)</li><li>modellering/ design - datatyper, betingelser, valg, løkker, logiske og aritmetiske uttrykk, innlesing og utskrift</li><li>tabeller, lister og samling</li><li>samarbeid mellom objekter</li><li>introduksjon til integrerte utviklingsmiljø (IDE) og debugging</li></ul>I delemnet Datamaskinarkitektur skal vi se nærmere på:<ul><li>de viktigste komponentene og deres oppbygging og virkemåte.</li><li>systemarkitektur og moderne prosessorarkitektur,</li><li>tallsystemer, datarepresentasjon og data-aritmetikk</li><li>introduksjon til digital elektronikk og boolsk algebra.</li></ul>

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap : Kandidaten skal:<ul><li>kunne oppdatere sin kunnskap innen fagområdet</li><li>kunne forklare hva et program er </li><li>har kunnskap om enkle prinsipper innen objektorientert programmering som innkapsling, modularisering og samhandlende objekter</li><li>kunne forklare hva som menes med en lagdelt arkitektur og hvorfor det er viktig i programvaredesign</li><li>kunne forklare prinsipper for god kodedesign (kobling/ kohesjon), kodekvalitet og god kodestil</li><li>har kunnskap om typiske disipliner i programvareutvikling (livssyklusen til et program som design, utvikling og testing) på et overordnet nivå</li><li>kunne modellere klassediagram som består av flere klasser og kunne gjøre rede for grunnleggende diagrammer i UML (aktivitetsdiagram, klassediagram, sekvensdiagram, pakkediagrammer)</li><li>har kunnskap om de viktigste komponentene i datamaskinen og hvordan de samvirker</li><li>kunne forklare representasjon av de viktigste datatypene og hvordan datamaskinen prosesserer dem </li><li>kunne forklare hvordan hovedkomponentene samspiller og hvordan de konfigureres for best mulig pris/ytelses-forhold (systemarkitektur).</li></ul> Ferdigheter : Kandidaten skal:<ul><li>kunne sette opp programmiljø for å utvikle, teste og kjøre objektorienterte programmer </li><li>kunne lage strukturert, oversiktlig og godt dokumentert programkode basert på prinsipper for god kodedesign </li><li>kunne anvende klasser, kontrollstrukturer og samarbeid mellom objekter</li><li>kunne anvende klasser fra biblioteker og finne fram i API-dokumentasjon</li><li>kunne anvende grunnleggende objektorientert tankegang til å analysere og løse enklere problemer</li></ul>Generell kompetanse. Kandidaten skal:<ul><li>kan forklare og gjøre bruk av sin kunnskap både innen hvert enkelt tema i faget og på tvers av temaene.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningsaktiviteter for hver uke: - Undervisning med faglærer med bruk av studentaktive læringsformer som for eksempel: Studentaktivt arbeid med lærerstyrte programmeringsoppgaver, bruk av omvendt klasserom med studentpresentasjoner - Veiledning på programmeringslab med læringsassistenter og veksling mellom individuell veiledning og godkjenning av programmeringsøvingerObligatoriske aktiviteter:<ul><li>Programmering: Det vil bli gitt obligatoriske øvinger, hvorav 90 % må være godkjent for å gå opp til eksamen. Obligatorisk oppmøte på lab for å få godkjent øvingene.</li><li>Datamaskinarkitektur: Prosjektrapport </li></ul>

Obligatoriske Innleveringer

Programmering 1

Informatikk

Ingeniør

Bachelor i ingeniørfag, data

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19402)/FieldValuesAsText

<h1>Kort om innholdet i emnet</h1>Dette emnet består av 2 hovedtemaer:<ol><li>Introduksjon til objektorientert programmering med Java - utgjør ca 7,5 stp</li><li>Datamaskinarkitektur - utgjør ca 2,5 stp</li></ol><h1>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet</h1>Dette emnet har felles emnebeskrivelse og vurdering med emnene IDATT1001 i Trondheim og IDATG1001 i Gjøvik. I Ålesund og Gjøvik følger vi samme lærebok og identisk ukeplan. Trondheim følger en annen lærebok, og en annen pedagogisk tilnærming. Denne emnerapporten gjelder gjennomføringen i Ålesund, og primært "Introduksjon til objektorientert programmering".<h2>Timeplan</h2>Fra høsten 2021 ble timeplanen endret fra å skille mellom forelesning og lab, til å definere 2 undervisningsøkter pr uke på henholdsvis 4 timer og 6 timer sammenhengende i samme lokal. Dette gjør det mulig å variere undervisningsformen. Etter noen runder med studentene havnet vi allikevel på 2 timer teori-gjennomgang etterfulgt av labøkt. Programmering læres best ved å praktisere. Det tar også litt tid for å komme i god flyt når man jobber med problemløsning, og det ble derfor konkludert med at det er greiest å ha en sammenhengende bolk på henholdsvis 2 timer og 4 timer der studentene kan fokusere på oppgaveløsning uten å bli avbrutt av teorigjennomgang.Vi har ingen strømmede forelesninger på tvers av de 3 kampusene, som gjør at vi kan tilby en samlet god pedagogisk timeplan for våre studenter.Denne måten å organisere timeplanen på er svært godt likt av studentene. Ved midtsemesterevaluering av emnet, svarte 60% at de synest timeplanene var svært god, og 36% at timeplanen var god. Ingen var misfornøyd med timeplanen.Timeplanen vil bli videreført i emnet.<h2>Teori</h2>Presentasjon av teori gjennomføres i stor grad ved "live koding" av faglærer der studentene involveres til refleksjon rundt valg som tas. Studentene koder da som regel sammen med faglærer og kommer med forslag og innspill som vi i felleskap reflekterer over. Dette gir også faglærer gode muligheter for å bidra med erfaringer fra sin egen lange erfaring fra industrien i forhold til "beste praksis" m.m.Ved generell teori-gjennomgang benyttes utdrag av lysark som følger med læreboken.Studentene gir svært gode tilbakemeldinger på denne formen for "forelesning" (64% er svært fornøyd, 24% er god fornøyd).<h2>Praktisk arbeid/lab</h2>Det er lagt opp til 4 obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret (ca 3 uker pr obligatorisk innlevering). De obligatoriske øvingene er basert på 2 deler som studenten skal besvare:<ol><li>En automatisk rettet teori-del med ca 20 spørsmål relatert til læreboken og temaer som blir gjennomgått i 3-ukers perioden. Studenten må oppnå minimum 70% på disse oppgavene for å få godkjent teoridelen. Dersom studenten ikke klarer 70%, vil studenten kunne ta om igjen prøven så mange ganger han/hun ønsker til ønsket resultat er oppnådd før innleveringsfristen. Mellom hvert forsøk får studenten se hva han/hun har svart riktig/feil, samt hva som er riktig svar.</li><li>En større programmeringsoppgave som utvikles over alle de 3 siste obligatoriske innleveringene.</li></ol>Begge deler skal være ferdig før innleveringsfristen. Når studenten er klar for å få en samlet godkjenning av den obligatoriske innleveringen, gjennomføres en godkjennings-samtale på lab mellom student og faglærer/læringsassistent. I denne samtalen er fokus å hjelpe studenten med å svare på spørsmål han/hun har, og ikke å kontrollere/overprøve om studenten har gjort arbeidet selv. Samtalen er et tilbud til læring der studenten får mulighet til å få hjelp akkurat der skoen trykker. Godkjennings-samtalen skal også være gjennomført før innleveringsfristen.Alle obligatoriske øvinger skal være godkjent for at kandidaten får avlegge eksamen i emnet.Studentene er svært positive til denne formen for obligatorisk arbeid. De opplever at opplegget med kombinasjon av teorispørsmål og praktisk arbeid som avsluttes med en samtale med LA/faglærer gir svært god læring.Vil bli videreført også neste gang.<h1>Datamaskinarkitektur (2,5 stp)</h1>Denne bolken undervises konsentrert over 3 uker. I denne perioden undervises ikke objektorientert programmering i Ålesund. Undervisningsopplegget er utarbeidet av Geir-Ove Rosvold i Trondheim, men undervises i Ålesund av lokal faglærer.I denne bolken er det ingen obligatoriske øvingsoppgaver, men en rekke frivillige oppgaver/kontrollspørsmål.Til slutt i bolken gjennomfører studentene en gruppeoppgave over ett av 7 temaer i bolken, der gruppen skal lage en instruksjonsvideo på maks 5 minutter. Dette arbeidet inngår i læringsmålet om formidling av faglig kunnskap. <h1>Vurderingsformen(e) i emnet</h1>Høsten 2021 var vurderingsformen en 4 timers skriftlig skole-eksamen på NTNU eksamens-PC med 3.parts verktøy installert (utviklingsverktøy som IntelliJ, Netbeans osv). Eksamensoppgaven er utformet som en kravspesifikasjon til et system som kandidaten skal utvikle, og inneholder ingen teorispørsmål. Det er også en oppgave i eksamenssettet som ber kandidaten reflektere over sin valgte løsning. Vi mener vi tilbyr en vurderingsform som er rimelig i tråd med prinsippet om "constructive alignment". I forkant av eksamen gikk det med svært mye tid i samarbeid med IT hos eksamenskontoret for å få satt opp eksamens-datamaskinene med de tredje-parts programmene som studentene skulle ha tilgang til. Eksamenskontoret strekte seg svært langt for å få dette til (all honnør til de). For å sikre oss mot eventuelle feil og mangler knyttet til 3. parts programvare, ble det avviklet en frivillig "prøve-eksamen" der studentene fikk prøve ut eksamens-formen i forkant. Denne prøve-eksamen avdekket urovekkende mange problemer knyttet til de installerte 3. parts programmene.Desverre ble arbeidet til ingen nytte da vi på grunn av Korona måtte endre eksamen til hjemme-eksamen med karakter. Det ble ikke gjort endringer i oppgavesettet som følge av omleggingen. I et så praktisk emne som programmering er, der vi ønsker å vurdere kandidatene på tilegnet ferdighet mer enn ren teorikunnskap, er ikke en 4-timers skoleeksamen en god vurderingsform. Vi har derfor besluttet å endre vurderingsform til mappevurdering ved neste gjennomføring av emnet (høsten 2022). <h1>Vurdering av læringsmiljøet i emnet</h1>Det samlede læringsmiljøet i emnet beskrives av studentene som svært godt. Lokalene er godt tilpasset både individuelt arbeid og arbeid i gruppe, og vi har evnet å skape et "identitetsareal" for datastudentene. En god pedagogisk tuftet timeplan, sammen med undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og oppfølging av studentene gjennom de obligatoriske innleveringene gir studentene samlet sett et godt læringsmiljø i emnet, noen som også fremkommer i midtsemesterevalueringen som gjennomføres som en spørreundersøkelse på mer enn 40 spørsmål hvert semester.Det har ikke fremkommet behov for endringer. <h1>Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte</h1>Det faglige innholdet i dette emnet er både svært relevant og meget godt oppdatert i forhold til nye "trender" og utvikling i industrien. Læreboka er internasjonal og holdes fortløpende oppdatert i forhold til endringer både innen OOP generelt og ikke minst Java spesielt.Emnets læringsutbyttebeskrivelse holdes kontinuerlig oppdatert og justeres jevnlig, i trå med hvordan emnet gjennomføres.Emnet er også en meget sentral del i studieprogrammet, og bidrar svært godt til at studentene oppnår læringsutbyttet for studieprogrammet/ programmene emnet inngår i. <h1>COVID-19</h1>Som alle andre emner har også dette emnet måttet tilpasses til pandemien i 2021. Følgende tilpasninger er gjennomført:<ul><li>Ved full nedstenging av kampus: 100% digital undervisning. Undervisningsøktene ble beholdt, men teori-gjennomgang ble gjennomført i BlackBoard Collaborate med opptak via Panopto. Opptakene ble automatisk lastet opp til Blackboard i emnet. Lab-øktene ble også gjennomført i samme digitale klasserom (BB Collaborate), der Læringsassistenter (LA) også deltok. Veiledning i lab foregikk ved bruk av "breakout" rom.</li><li>Ved fysisk undervisning på campus med strenge smitteverntiltak (maks antall i klasserom og 1-meter): Undervisningen har foregått med faglærer fysisk tilstede på klasserom/lab som "hybrid". Teori-øktene i klasserommet har vært strømmet i BB Collaborate samtidig. Labøktene har også foregått samtidig i BB Collaborate og i klasserom, og teori-øktene har i tillegg blitt tatt opp med Panopto og distribuert i BB-rommet.</li><li>Ved full gjennåpning (semesterstart): "Normal" undervisning på kampus i klasserom. Men på grunn av den pågående pandemien, har teori-øktene blitt strømmet og tatt opp dersom studenter på forhånd har meldt inn at de ikke kan møte på kampus grunnet Covid-sykdom eller isolasjon.</li></ul> Heldigvis ble det flest undervisningsøkter på kampus.Slutteksamen ble dog omgjort fra skriftlig skole-eksmane til hjemme-eksamen som følge av økt Covid-smitt mot slutten av semesteret. Tilbakemeldingene fra studentene har vært svært positive i forhold til måten emnet har vært tilpasset pandemisituasjonen. Med unntak den generelle utfordringen med at studentene må sitte hjemme, så er oppfatningen at pandemien ikke har hatt store negative utslag på læringen i dette emnet.

Dette emnet er ett av mange så kalte "tverr-kampus emner" i "nye" NTNU, altså emner som skal være identiske på tvers av de tre kampusene Trondheim, Ålesund og Gjøvik. I dette emnet (og i del 2 av emnet IDATA 2001 Programmering 2) har vi faglærere valgt en modell der vi underviser og veileder våre studenter lokalt på vår kampus (ingen felles strømming av forelesninger, ingen felles uoversiktlige rom i Blackboard osv). Dette medfører at studentene har god oversikt over sitt eget lokale emne, og mottar kun kunngjøringer som gjelder sitt eget kampus. Stordriftsfordelene har vi gjennom at vi faglærere utarbeider øvingsopplegg og undervisningsopplegg i felleskap. Vi har gjennomført ukentlige statusmøter hver fredag i semesteret der vi både synkroniserer læringsaktivitetene på tvers av kampusene, men kanskje enda viktigere: reflekterer over og utveksler erfaringer knyttet til pedagogikken i emnet. På denne måten utvikles emnet kontinuerlig i et team av svært dedikerte faglærere.Vi ønsker å videreføre denne måten å tilrettelegge og gjennomføre dette tverr-kampus emnet på også i fremtiden.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Skriftlig individuell eksamen.Varighet: 4 timerKarakterskala: Bokstavkarakterer (A- F)Hjelpemidler:Alle trykte og skrevne hjelpemidler.Utsatt eksamen:Skriftlig eksamen: August

Krever at man er tatt opp på studiet Bachelor i ingeniørfag - data ved NTNU 

Dette emnet skal dekke følgende tema:I delemnet Programmering skal vi se nærmere på:<ul><li>grunnleggende objektorientert programdesign og objektorientert programmering</li><li>begreper innen objektorientering (klasser, klassehierarki, objekter og innkapsling)</li><li>modellering/ design</li><li>datatyper, betingelser, valg, løkker, logiske og aritmetiske uttrykk, innlesing og utskrift</li><li>tabeller og lister</li><li>samarbeid mellom objekter</li><li>Introduksjon til integrerte utviklingsmiljø (IDE) og debugging</li></ul>I delemnet Datamaskinarkitektur skal vi se nærmere på:<ul><li>de viktigste komponentene og deres oppbygging og virkemåte.</li><li>systemarkitektur og moderne prosessorarkitektur, - tallsystemer, datarepresentasjon og data-aritmetikk</li><li>introduksjon til digital elektronikk og boolsk algebra.</li></ul>

Undervisningsaktiviteter for hver uke: - Undervisning med faglærer med bruk av studentaktive læringsformer som for eksempel: Studentaktivt arbeid med lærerstyrte programmeringsoppgaver, bruk av omvendt klasserom med studentpresentasjoner - Veiledning på programmeringslab med læringsassistenter og veksling mellom individuell veiledning og godkjenning av programmeringsøvingerObligatoriske aktiviteter:Programmering: Det vil bli gitt obligatoriske øvinger, hvorav 90 % må være godkjent for å gå opp til eksamen. Obligatorisk oppmøte på lab for å få godkjent øvingene.Datamaskinarkitektur: Prosjektrapport

Kunnskap. Kandidaten skal:<ul><li>kunne oppdatere sin kunnskap innen fagområdet</li><li>kunne forklare hva et program er </li><li>har kunnskap om enkle prinsipper innen objektorientert programmering som innkapsling, modularisering og samhandlende objekter</li><li>kunne forklare hva som menes med en lagdelt arkitektur og hvorfor det er viktig i programvaredesign</li><li>kunne forklare prinsipper for god kodedesign (kobling/ kohesjon), kodekvalitet og god kodestil</li><li>kunne forklare typiske disipliner i programvareutvikling (livssyklusen til et program) på et overordnet nivå</li><li>kunne modellere klassediagram som består av flere klasser med aggregering, komposisjon gitt en problemstilling</li><li>kunne gjøre rede for grunnleggende diagrammer i UML (aktivitetsdiagram, klassediagram, sekvensdiagram, pakkediagrammer)</li><li>har kunnskap om de viktigste komponentene i datamaskinen og hvordan de samvirker</li><li>kunne forklare representasjon av de viktigste datatypene og hvordan datamaskinen prosesserer dem - kunne forklare hvordan hovedkomponentene samspiller og hvordan de konfigureres for best mulig pris/ytelses-forhold (systemarkitektur).</li><li>har kunnskap om oppbygging av moderne prosessorer: pipeline, dynamisk utføring, flerkjerneprosessorer, parallellprosessering på ulike nivå (prosessarkitektur).</li></ul> Ferdigheter. Kandidaten skal:<ul><li>kunne sette opp programmiljø for å utvikle, teste og kjøre objektorienterte programmer (D) - kunne lage strukturert, oversiktlig og godt dokumentert programkode basert på prinsipper for god kodedesign </li><li>kunne anvende klasser, kontrollstrukturer og samarbeid mellom objekter</li><li>kunne anvende klasser fra biblioteker og finne fram i API-dokumentasjon (D)</li><li>kunne anvende grunnleggende objektorientert tankegang til å analysere og løse enklere problemer</li></ul>Generell kompetanse. Kandidaten skal:<ul><li>kan forklare og gjøre bruk av sin kunnskap både innen hvert enkelt tema i faget og på tvers av temaene.</li></ul>

Prosjektrapport

Innleveringsoppgaver

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13868)/FieldValuesAsText

Dette emnet ble kjørt for første gang høsten 2019 og er et program-emne på Bachelor Ingeniørfag data. Emnet kjøres på alle de tre dataingeniørutdanningene ved NTNU – i Ålesund, Gjøvik og Trondheim (identisk emnebeskrivelse). Faglærere på de tre campus har samarbeidet om utvikling av emnebeskrivelse, faginnhold, fagressurser og eksamensoppgaver.Pedagogisk tilnærming og lærebok er derimot ulik: I Ålesund og på Gjøvik anvendes en "Top-Down" tilnærming basert på læreverket "Objects first with Java" med et pedagogisk IDE (BlueJ) for grunnleggende innføring i OOP. I Trondheim er det valgt en mer tradisjonell bottom-up tilnærming. I tillegg til OOP inneholder også emnet en bolk om Datamaskinarkitektur utarbeidet av Trondheim, og koordinert fra Trondheim. Det har vært utfordrende å samkjøre tidspunktet for gjennomføringen av denne modulen. I Ålesund og på Gjøvik har faglærere og studenter ønsket å kjøre denne modulen midt i semesteret, mens man i Trondheim har lagt den til slutten av semesteret. Dette har medført at ikke alle detaljer rundt modulen og vurderingen av denne har vært på plass til Ålesund og Gjøvik har gjennomført modulen. Her må vi få en bedre koordinering for høsten 2021. Høsten 2020 var sterkt preget av Covid-19, der store deler av undervisningen foregikk digitalt. Faglærer benyttet her Blackboard Collaborate som digital plattform. Alle forelesninger ble både streamet og tatt opp. Opptakene ble publisert i BlackBoard i sin helhet. TiIbakemeldingene fra studentene på Covid-tilpassningen i emnet var svært positiv. Det er lite som tyder på at studentene fikk et dårligere læringsutbytte etter overgang til digital undervisning. På grunn av Covid-19 ble skriftlig eksamen med karakter omgjort til hjemmeeksamen med bestått/ikke bestått.

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant. Læringsutbyttet er publisert på NTNU sine websider. Lenke til læringsutbytte/emnebeskrivelse er i tillegg lagt ut i Blackboard, og studentene informeres om dette ved oppstart av emnet.

Undervisningsformen har vært en kombinasjon av forelesninger med stor bruk av live-koding i tett interaksjon med studentene, og veiledet lab. Faglærer er tilstede i både forelesninger og lab-økter. I labøktene benyttes også læringsassistenter. Tilbakemeldingene fra studentene har vært svært positiv til denne læringsformen. Spesielt live-koding metoden, der faglærer sammen med studentene løser problemstillinger har gitt svært godt læringsutbytte. Det er lagt opp til relativt få obligatoriske innleveringer, men som til gjengjeld har litt større omfang. Oppgavene er en blanding av automatisk rettede oppgaver av ulike varianter (utfyllings oppgaver, flervalg, sette sammen osv.) og programmeringsoppgaver. Studenten må oppnå minimum 70% på de automatisk rettede oppgavene for å kunne gå til godkjenningssamtale, og de har mulighet til å gjennomføre oppgaven så mange ganger de vil.Godkjenning av de obligatoriske oppgavene gjøres gjennom samtale med faglærer eller læringsassistent, der studentene gis muntlig tilbakemelding på sitt arbeid, og som gir rom for studenten å sette fokus på de områder han/hun finner utfordrende. De obligatoriske innleveringen skal først og fremst fremme læring, og ikke primært fungere som måling av studenten sitt nivå. Vi vektlegger derfor gode tilbakemeldinger som gir studenten en god forståelse for hvilke deler av emnet han/hun bør jobbe ekstra med videre. Det leges også vekt på å ha en "rød tråd" gjennom de obligatoriske innleveringene, gjerne i form av samme prosjektoppgave som gjennom innleveringene bygges videre på.Tilbakemeldingene fra studentene har vært svært positive til denne formen for obligatorisk aktivitet.

Vurderingsformen i emnet består av følgende komponenter:<ul><li>4 Obligatoriske arbeidsoppgaver - bestått/ikke bestått. Samtlige innleveringer må være bestått for at studenten kan avlegge eksamen i emnet.</li><li>Prosjektoppgave i gruppe i modulen Datamaskinarkitektur - bestått/ikke bestått. Inngår i endelig vurdering, og må være bestått for at kandidaten skal oppnå samlet vurdering i emnet.</li><li>Skriftlig eksamen 4 timer med karakter.</li></ul>På grunn av Covid ble den skriftlige eksamen endret til hjemmeeksamen med bestått/ikke bestått istedenfor karakter. Det er et godt samsvar mellom læringsutbyttet og vurderingsformene slik den skriftlige eksamen ble gjennomført høsten 2019, og som følge av hjemme-eksamen i 2020. Dette emnet er et svært praktisk emne der studentene skal bli gode programvareutviklere. Gjennom hele semesteret løser de oppgaver gjennom programmering, der de har tilgang til gode utviklingsverktøy for debugging og kjøring av kode. Det er derfor helt essensielt at vurderingsformen legger opp til at studentene kan benytte seg av samme omgivelser og verktøy under eksamen som de har benyttet i gjennom semesteret (constructive alignment). Dette var mulig gjennom eksamensformen "praktisk eksamen" høsten 2019, og i hjemme-eksamen 2020. Formen "praktisk eksamen" ble dessverre funnet ikke akseptert av NTNU våren 2020. Derimot er det nå mulig å avvikle skoleeksamen med tredjeparts verktøy, da på NTNU sine egne datamaskiner. Dette bør bli foretrukket vurderingsform høsten 2021, dersom vi fortsatt skal benytte summativ vurdering i emnet.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Programmering: Skriftlig individuell 2-delt eksamen. Varighet: 6 timer Del 1: 2 timer Skriftlig eksamen i Inspera m/ SEB Del 2: 4 timer Skriftlig eksamen i Inspera m/ SEB Karakterskala: Bokstavkarakterer (A- F) Datamaskinarkitektur: Arbeider: Gruppevis Prosjekt Karakterskala: Bestått/ Ikke bestått Hjelpemidler: Individuell skriftlig eksamen: Del 1, 2 timer - Ingen hjelpemidler Del 2, 4 timer - Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Gruppevis prosjektrapport: Alle hjelpemidler Utsatteksamen Skriftlig eksamen: August Arbeider/Prosjekt: Neste gjennomføring av emnet Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at alle delvurderinger i et emne må tas opp igjen. Alle delvurderinger må bestås, for å få bestått emnet. Dersom studenten ikke har bestått emnet, må de delvurderingene som ikke er bestått tas opp igjen.

Dette emnet skal dekke følgende tema:

I delemnet Programmering skal vi se nærmere på:
- grunnleggende objektorientert programdesign og objektorientert programmering
- begreper innen objektorientering (klasser, klassehierarki, objekter og innkapsling)
- modellering/ design
- datatyper, betingelser, valg, løkker, logiske og aritmetiske uttrykk, innlesing og utskrift
- tabeller og lister
- samarbeid mellom objekter
- Introduksjon til integrerte utviklingsmiljø (IDE) og debugging


I delemnet Datamaskinarkitektur skal vi se nærmere på:
- de viktigste komponentene og deres oppbygging og virkemåte.
- systemarkitektur og moderne prosessorarkitektur, 
- tallsystemer, datarepresentasjon og data-aritmetikk
- introduksjon til digital elektronikk og boolsk algebra.  


Oppgis ved studiestart.

Det planlegges å utvikle en rekke ulike felles læringsressurser som gjøres tilgjengelig for alle tre campuser.

Undervisningsaktiviteter for hver uke:

- Undervisning med faglærer med bruk av studentaktive læringsformer som for eksempel: Studentaktivt arbeid med lærerstyrte programmeringsoppgaver, bruk av omvendt klasserom med studentpresentasjoner

- Veiledning på programmeringslab med læringsassistenter og veksling mellom individuell veiledning og godkjenning av programmeringsøvinger


Obligatoriske aktiviteter: 
Programmering: Det vil bli gitt obligatoriske øvinger, hvorav 90 % må være godkjent for å gå opp til eksamen. Obligatorisk oppmøte på lab for å få godkjent øvingene.  

Datamaskinarkitektur: Tekstbaserte øvinger


Kunnskap. Kandidaten skal: 
- kunne oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
- kunne forklare hva et program er&#8239;  
- har kunnskap om enkle prinsipper innen objektorientert programmering som innkapsling, modularisering og samhandlende objekter
- kunne forklare hva som menes med en lagdelt arkitektur og hvorfor det er viktig i programvaredesign 
- kunne forklare prinsipper for god kodedesign (kobling/ kohesjon), kodekvalitet og god kodestil  
- kunne forklare typiske disipliner i programvareutvikling (livssyklusen til et program) på et overordnet nivå 
- kunne modellere klassediagram som består av flere klasser med aggregering, komposisjon gitt en problemstilling 
- kunne gjøre rede for grunnleggende diagrammer i UML (aktivitetsdiagram, klassediagram, sekvensdiagram, pakkediagrammer)   
- har kunnskap om de viktigste komponentene i datamaskinen og hvordan de samvirker  
- kunne forklare representasjon av de viktigste datatypene og hvordan datamaskinen prosesserer dem&#8239;   
- kunne forklare hvordan hovedkomponentene samspiller og hvordan de konfigureres for best mulig pris/ytelses-forhold (systemarkitektur).
- har kunnskap om oppbygging av moderne prosessorer: pipeline, dynamisk utføring, flerkjerneprosessorer, parallellprosessering på ulike nivå (prosessarkitektur).  
Ferdigheter. Kandidaten skal: 
- kunne sette opp programmiljø for å utvikle, teste og kjøre objektorienterte programmer (D) 
- kunne lage strukturert, oversiktlig og godt dokumentert programkode basert på prinsipper for god kodedesign&#8239;  
- kunne anvende klasser, kontrollstrukturer og samarbeid mellom objekter  
- kunne anvende klasser fra biblioteker og finne fram i API-dokumentasjon (D) 
- kunne anvende grunnleggende objektorientert tankegang til å analysere og løse enklere problemer  
Generell kompetanse. Kandidaten skal: 
- kan forklare og gjøre bruk av sin kunnskap både innen hvert enkelt tema i faget og på tvers av temaene.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7882)/FieldValuesAsText

Programmering 1 - IDATA1001