0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Kvaliteten i emnet vurderes som god.Det har vært kontinuerlig og god informasjonsflyt mellom undervisere, emneansvarlig og studenter via pensum, undervisning, i veiledning og egen padlet for student spørsmål til emneansvarlig. Emneansvarlig overtok rollen midt i perioden og opplevde at rammene var svært godt tilrettelagt og forberedt innen den tid av opprinnelig emneansvarlig.Forslag til utviklingstiltak fra rapport høsten 2021 er gjennomført <ul><li>Undervisningen i metode ble justert med større fokus på å identifisere ulike type forskningsdesign i forskningspublikasjoner og hente ut relevant informasjon fra studier som grunnlag for studentenes litteraturanalyse i bacheloroppgaven</li><li>'Samsnakk' mellom interne sensorer for å gå igjennom sensorveiledning og kalibrere vurdering av bacheloroppgaven har vært praksis for interne sensorer i emnet. Dette ble denne våren også utvidet til et eget møte mellom emneansvarlig og eksterne sensorer.</li></ul>Informasjon om utvikling av emnet basert på erfaringer og tilbakemelding fra veilederteamet og studenter H2021/V2022 er gitt under 'Emne ansvarliges vurdering'.

Emneinnhold Emnet innledet med introduksjon til vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode. Påfølgende undervisning la vekt på metode og praktisk skriving av bacheloroppgave, litteratursøk, avgrensning av litteratur og analyse. Introduksjon til emnet ble gitt i januar 2022, noe undervisning ble gjennomført på seminardager underveis i 3. praksisperiode mens hovedtyngden av undervisning i HVER 3007 var etter endt praksis parallelt med gruppeveiledning.• Undervisningen i emnet kan konkretiseres i følgende punkter:-       Litteratursøk og bruk av relevant teori/litteratur i oppgaveskriving-       Opplæring i litteraturstudie som metode i bachelorprosessen-      Ulike forskningsmetoder som er relevante for å forstå hvordan forskning gjennomføres-       Få til en sammenhengende skriftlig framstilling, oppbygging og struktur i bacheloroppgaven-       Vurdere kvalitativ og kvantitativ forskning ved hjelp av sjekklister-       Skriftlig formidling-       Fagkritikk og forskningsetikk-      Forankring av problemstilling i vernepleierfaglig relevans. Oppfølging fra tidligere evalueringDigital introduksjon til emnet i januar 2021, der emnet gjennomføres fortsatt parallelt med HVER301P i form av obligatoriske seminardager der både HVER301P og HVER3007 er tema. Øvrig undervisning var gitt med fysiske forelesninger. Siste seminardag muliggjorde fysisk oppmøte som følge av bedring i smitterestriksjoner. Dette ble opplevd som svært positivt for studiemiljø, samhold og læring.Tema som ble vektlagt på seminardagene for HVER3007 var 1) arbeid med tema og problemstilling og 2) forankring i vernepleiefaglig relevans. Erfaringsmessig er dette to tema som studentene kan benytte uforholdsmessig mye tid på i en prosess som krever mer tid på selve litteratursøk, analyse og skriveprosess. Det er viktig å bidra til at studentene lander dette så tidlig som mulig i prosessen.Studentene leverte obligatorisk arbeidskrav med tentativ problemstilling for bacheloroppgaven fra egen interesse eller erfaring fra praksis for å initiere skriveprosessen med bachelor og få praktisk øving på litteratursøk. Arbeidskravet hadde frist for innlevering like etter praksisslutt.Forelesningene i HVER3007 starter etter endt praksis. Det ble også arrangert søkekurs i regi av biblioteket.Innholdet i undervisningen var hovedsakelig som før med innledende forelesning om vitenskapelig tenkning, forskningsmetode og problemstilling. Øvrig undervisning hadde spesifikt fokus på innhold og skriving av de ulike delene i oppgaven. Hvordan delene i oppgaven skulle knyttes opp mot hverandre med forankring i sensorveiledningen og eksempler fra tidligere avhandlinger med høy karakter. Intensjonen er å vise praktiske eksempler, skape drøfting om hvordan tekst kan forbedres, og øve akademisk skriving av bachelor basert på systematisk forskningsmetode, samt åpenhet om hvordan vurdering foregår.Emneansvarlig har hatt jevnlige møter med veiledergruppen i emnet. Veiledningsopplegget er likt foregående år med to gruppeveiledninger og en individuell.Veilederkabalen ble lagt tidlig for å sikre at vi hadde nok veiledere. På grunn av interne endringer i formelle roller ved fagenheten ble det nødvendig å skaffe flere veiledere. Tilbakemeldinger fra de sentrale undervisningsenhetene/faglærerneEmneansvarlig for HVER301P og HVER3007 hadde ansvar for seminardagene. I HVER 3007 var 5 lærere samt 1 bibliotekar involvert i undervisningen. Tilbakemeldinger fra disse faglærerne er at det har vært godt oppmøte og fin dialog med studentene.Det kom mange tilbakemeldinger fra studenter som deltok at undervisningen at den hadde stor praktisk nytteverdi i arbeidet med bachelor og var 'tidsbesparende' i forhold til skriveprosessen. Engasjementet blant studentene som deltok i undervisning var svært godt med mange spørsmål og innspill underveis, i pausene og etter undervisning. Studentene ble oppfordret til å ta med pc/Mac for å notere underveis og legge inn tips og relevante kommentarer fra forelesningen i forhold til sin egen oppgave.Det ble arrangert felles veiledermøter før oppstart av veiledning, og møter ifbm gjennomføring av undervisning og underveis i veiledningsperioden. Enkelte faglærere/veiledere var spent på hvordan det ville bli å veilede i gruppe. Men hovedinntrykket av tilbakemeldinger er at de fleste har invitert studentene til å melde inn behov for veiledning eller sende tekst med spørsmål i forkant, gjennomført en runde rundt bordet, der hver enkelt student har tatt opp sine tema. Generelle tema som ble drøftet i gruppeveiledningen ble også tatt inn i undervisningen.Hovedinntrykket er at faglærere og studenter opplevde gruppeveiledning positivt. Men generelt erfarer veilederne og emneansvarlig at studentene har ujevn progresjon, ulikt utgangspunkt for å forstå og dra nytte av hverandres spørsmål og refleksjoner, og generelt svært lite kunnskap om forskningsartikler, databaser, metode og akademisk skriving. Manglende kunnskap om elementære forhold i akademisk metode og publisering gjør at det brukes uforholdsmessig mye tid på en rekke elementære detaljer og akademiske begreper på bekostning av selve litteraturanalysen og bacheloroppgaven. Dette er viktig å etablere denne kunnskapen som en gjennomgående del av alle emner allerede fra starten av studiet. Dette vil mulig bidra til økt studiekvalitet i HVER3007 som avslutningsemne i en akademisk utdanning ved NTNU. Emne-/semesteransvarliges vurderingEmneansvarlig fulgte i stor grad tidligere opplegg som har hatt gode studentevalueringer. Det har vært et svært bra undervisnings- og veiledningsteam som har kommunisert godt med god informasjonsflyt og erfaringsdeling. Det ble gjennomført introduksjon til emnet før studentene gikk ut i P301 med tanke på at studentene kan starte bachelorprosessen mens de er i praksis. Studentene leverte obligatorisk arbeidskrav med tema og forslag til problemstilling mens de var i praksis. Det anbefales å fortsette med obligatorisk arbeidskrav som avslutning av HVER301P og innledning til forelesningsrekke i HVER3007. Spesielt for å initiere en oppstart med bachelor og få informasjon om hvilket kunnskapsgrunnlag studentene har i forkant av bachelorprosessen. Tilstedeværelse i undervisningen har vært svært god, men målet er at alle deltar i undervisningen for kunnskap og studiemiljø. Studiemiljø har stor betydning for læring og erfaringsmessig blir kvaliteten i studentenes arbeid økt ved å delta. I tillegg er det ressurseffektivt i studentenes egen arbeidsprosess fordi undervisningen bidrar til økt samhandling for å oppklare, besvare og gi kunnskap. Studenter som deltok i undervisningen formidlet nytteverdien videre til medstudenter. Samtidig er det noen som velger å ikke delta. For å imøtekomme ulik progresjon og kunnskap om litteraturstudie blant studentene ble det opprettet en Padlet i Blackboard der emneansvarlig besvarte spørsmål fra studentene underveis. Alle veiledere hadde innsyn i Padlet og kunne dermed se hvilke spørsmål og svar som ble gitt for en enhetlig kommunikasjon mellom veiledningsteamet og studentene. Emneansvarlige ser fortsatt behov for et obligatorisk arbeidskrav med systematisk litteratursøk knyttet til et tema og formulere foreløpig. Dette bidrar til at studentene får kort innføring i å anvende metoden som skal benyttes i arbeidet med bacheloroppgaven fra start av prosessen. Vi oppdaget at noe informasjon om arbeidskravet på emnesiden ved NTNU ikke korresponderer med informasjon om emnet og selve teksten i arbeidskravet som studentene mottar. Det er viktig å rydde i dette og sikre samme begrepsbruk for å unngå misforståelser. Arbeidskravet og bachelorppgaven ble justert noe i forhold til tidligere år der studentene har hatt mulighet til å benytte rapporter og andre fagtekster som datagrunnlag i litteraturanalysen. Denne våren hadde studentene krav om å benytte kun vitenskapelige fagfellevurderte artikler med enkeltstudier (ikke systematic reviews eller metaanalyser) som grunnlag for sin litteraturanalyse. Å benytte annen type litteratur som ikke er fagfellevurdert vil det være misvisende å benytte betegnelsen 'litteraturanalyse' som forskningsmetode i bacheloroppgaven. Litteraturanalyse som forskningsmetode skal baseres på undersøkelse av kunnskapsbasert fagfellevurdert litteratur og metode. Det ble også særlig vektlagt at studentene skulle demonstrere alle deler i sitt litteratursøk, avgrensning av søk og endelig valg av artikler basert på søk i fagdatabaser. Sensorveiledningen ble revidert i tråd med spisset fokus i bachelor. Generelt er det utfordrende at studentene i 3. år generelt har lite kunnskap om begreper, akademisk skriving, identifisere studier og kunne vurdere og drøfte faglitteratur som grunnlag for skriving av bacheloroppgave eller kunnskap om systematisk forskningsmetode i form av litteraturanalyse. Det er viktig at grunnleggende kunnskap om dette og begrepsgrunnlaget integreres i undervisning og pensum fra i alle emner i bachelorstudiet fra første semester. Studentene bør trenes i å identifisere ulike typer studier, bli kjent med fagfellevurdert litteratur og begreper- også på engelsk- som en naturlig del av pensum og drøfting i ulike delemner i bachelorutdanningen. Det er viktig å sikre at slik kunnskap er etablert når de skal starte bachelorskriving. Det brukes uforholdsmessig mye tid på å forstå hva elementære ting som blant annet hva en fagdatabase er, hvor de finnes, begreper i forskning, hva en fagfellevurdert artikkel er, ulike typer studier, hvordan en leser en forskningsartikkel, henter ut informasjon og vurderer kunnskapsgrunnlaget. Dette er relevant for alle typer pensum og kildekritikk i studiet. Gruppeveiledning på bacheloroppgaven ble gjennomført med bakgrunn i at andre studieprogram ved helse og sosialfag med gode erfaringer.Emnet hadde tilstrekkelig interne veiledere, men det kunne med fordel vært ytterligere to-tre veiledere for å få noe mindre gruppestørrelse. Veiledningsteamet var svært bra med god informasjonsflyt og erfaringsdeling.  Basert på råd fra tidligere emneansvarlig ble det arrangert et sensormøte med eksterne sensorer for å kalibrere sensur, informere om undervisningen, samt få innspill og besvare spørsmål fra eksterne sensorer. Det var elektronisk innlevering av bacheloroppgaven; Selve innleveringsprosessen foregikk relativt problemfritt sammenlignet med forrige studieår. Det ble tidlig gitt god informasjon om innleveringsprosessen av studiekonsulentene.

Studentevaluering:På hvilken måte ble emnet/semesteret evaluert blant studentene?Det ble gjennomført et referansegruppemøte ved oppstart, underveis og ved slutten av emnet.Studentvurdering av emnet er gitt i egen rapport Studentenes emne-/semesterevaluering:Studentene har i referansegruppemøter i all hovedsak gitt uttrykk for at de er godt fornøyde med gjennomføring av emnet. De har hatt nytte av forelesninger og bruk av Padlet med mulighet for å stille spørsmål i forkant av undervisningsøkter og at dette verktøyet har vært benyttet i undervisning. Det er uttrykt muntlig bekymring om at tiden fra praksis slutt til innlevering av bachelor er for kort. De stiller spørsmål om hvorvidt praksis kan flyttes frem, evt. avkortes noe 1-2 uker for mer tid til bacheloroppgave. Tilbakemelding fra referansegruppen i vedlagt rapport er som følger: <ul><li>Bacheloroppstart bør starte etter praksis, ikke parallelt med praksis.</li><li>Undervisning bør være komprimert og tidligere i prosessen</li><li>Veiledning kan med fordel komme etter undervisningen</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for psykisk helse

Department of Mental Health

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Arbeidskrav må være godkjent for å gå opp til eksamen.Utsatt eksamen avvikles for kandidater med gyldig fravær eller resultatet "ikke bestått".Dersom bacheloroppgaven vurderes til ikke bestått eller karakter F, må studenten levere ny besvarelse. Temaområde og problemstilling kan brukes igjen, men oppgaven må skrives på nytt.

Forkunnskapskrav

Fullført og bestått alle emnene fra første og andre studieår innen bachelor i vernepleie ved NTNU i Trondheim; HVER1006,HVER1007, HVER1004, HVER1005, HVER103P, HVER2003, HVER2006, HVER2007, HVER2008, HVER2009 og HVER201P.For å få levere bacheloroppgave må alle forutgående emner i studiet være bestått.Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i vernepleie ved NTNU i Trondheim (HSGVEB).

Faglig innhold

I forkant av bacheloroppgaven gis et fordypningskurs i samfunnsvitenskapelig metode.Tema og innhold i bacheloroppgaven vil bli styrt av egen valgt problemstilling. Arbeidet med bacheloroppgaven skal være begrunnet i en godkjent problemstilling. Gjennom bachelorprosessen skal studenten dokumentere faglig innsikt og kunnskapsbredde i det selvvalgte temaet. Metode som brukes skal være gjennomgått i kurset til bachelorprosessen. Etiske og juridiske retningslinjer skal etterfølges.Innholdet kan konkretiseres i følgende punkter:- Opplæring i litteratursøk og bruk av relevant teori/litteratur i oppgaveskriving- Ulike forskningsmetoder som er relevante for problemstilling og innsamling av data- Trening i arbeidet med å få til en sammenhengende skriftlig framstilling, oppbygging og struktur i bacheloroppgaven- Refleksjon over læringsprosessen- Skriftlig formidling- Fagkritikk og forskningsetikk- Relevant kunnskap fra vernepleierfaget

Kursmateriell

Pensum publiseres i Blackboard ved oppstart av emnet

Læringsformer og aktiviteter

Studentene skriver oppgaven individuelt.Bacheloroppgaven skal gjennomføres som en litteraturstudie. Studentene velger selv tema og problemstilling. Foreløpig problemstilling godkjennes av universitetet. Studentene skal fordype seg i et relevant tema i vernepleierstudiet. Det er satt av 3 veiledninger for hver bacheloroppgave.

Læringsutbytte

Kunnskap <ul><li>Viser bred faglig kunnskap om sentrale tema, teorier og metoder innenfor aktuelt fagområde</li><li>Kan gjennom bacheloroppgaven vise til kunnskap om fagets sentrale idegrunnlag, praktiske fagutøvelse og samfunnsoppdrag</li><li>Kan formulere, utforske og besvare en vitenskapelig problemstilling</li><li>Har kunnskap om ulike kilder, relevante fagdatabaser og retningslinjer for korrekt bruk av kilder i eget arbeid</li><li>Har kunnskap om kildekritikk og prinsipper og verktøy for systematisk søking i relevante fagdatabaser Har kunnskap om kvalitativ og kvantitativ metode</li></ul>Ferdigheter <ul><li>Kan planlegge, gjennomføre og ferdigstille en skriftlig oppgave med vitenskapelighet tilhørende bachelornivå</li><li>Kan vise en kritisk-analytisk holdning og anvender oppdatert vitenskapelig litteratur, og annen holdbar og relevant kunnskap</li><li>Kan søke etter og bruke kvalitetssikret informasjon og faglitteratur i oppgaveskriving</li><li>Kan reflektere over valg av ulike kilder og dokumentere egen kildebruk etter gjeldende regler Kan utøve kildekritikk og metodekritikk</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>Kan kritisk vurdere kunnskap for å belyse og drøfte ulike teoretiske perspektiver som er aktuelle for en problemstilling</li><li>Kan tydeliggjøre et reflektert valg av kildetyper, utføre litteratursøk i relevante fagdatabaser, argumentere for valget og dokumentere egen kildebruk etter gjeldende regler</li><li>Kan formidle sentrale teorier, problemstillinger og løsninger i skriftlig form</li><li>Kan planlegge og gjennomføre en bacheloroppgave i tråd med vitenskapelige kriterier og etiske krav</li><li>Kan reflektere over faglig utøvelse i lys av aktuell teori</li><li>Kan kritisk vurdere vitenskapelige arbeider</li><li>Kan planlegge og gjennomføre litteratursøk på en systematisk måte samt dokumentere prosessen</li></ul>

Problemstilling og litteratursøk

Bacheloroppgave i vernepleie

Helse- og sosialfag

Vernepleie

Bachelor i vernepleie

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13859)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet vurderes som god. Det har vært god informasjon og godt samarbeid mellom studenter, faglærere/veiledere og emneansvarlig. Se nærmere utdyping under Undervisningsformer.

Læringsutbyttet er oppdatert og vurderes som relevant. Læringsutbyttet ble kommunisert og gjennomgått med studentene i oppstart av emnet, og undervisningen ble planlagt og gjennomført med utgangspunkt i læringsutbyttet.

I emnet ble det gitt et fordypningskurs i vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode, med vekt på metode. Introduksjon til emnet ble gitt i høstsemesteret (før jul), noe undervisning ble gjennomført på seminardager underveis i 3. praksisperiode mens hovedtyngden av undervisning er etter praksisperioden og før veiledning på bacheloroppgaven starter. Tema og innhold i bacheloroppgaven er styrt av studentenes valgte tema og problemstilling. Oppgaven er en litteraturstudie. Gjennom bachelorprosessen skal studenten dokumentere faglig innsikt og kunnskapsbredde i det selvvalgte temaet. Metode som brukes blir gjennomgått i kurset til bachelorprosessen. • Innholdet i emnet kan konkretiseres i følgende punkter:-       Opplæring i litteratursøk og bruk av relevant teori/litteratur i oppgaveskriving-       Opplæring i litteraturstudie som metode i bachelorprosessen-       Ulike forskningsmetoder som er relevante for å forstå hvordan forskning gjennomføres-       Trening i arbeidet med å få til en sammenhengende skriftlig framstilling, oppbygging og struktur i bacheloroppgaven-       Trening i å vurdere kvalitativ og kvantitativ forskning ved hjelp av sjekklister-       Skriftlig formidling-       Fagkritikk og forskningsetikk-       Relevant kunnskap fra vernepleierfaget Undervisning høst 2020, desember; digital introduksjon til emnet, om veiledning og litteratursøkekurs. Undervisningen har vært tilgjengelige i Blackboard som videoforelesninger gjennom hele emnet.Emnet gjennomføres fortsatt parallelt med HVER301P (P3) i vårsemesteret.Tidligere studenter har etterspurt mer øving på litteratursøk før emneoppstart. Årets studenter (som fjorårets) har hatt en oppgave som handlet om å øve på litteratursøk knyttet til problemstilling for bacheloroppgaven eller fra praksis. Oppgaven var obligatorisk, med innlevering like etter praksisslutt. All undervisning har vært digital grunnet pandemisituasjonen, men også i tråd med ønsker om mer digitale undervisningsformer fra tidligere evalueringer. Det har vært en kombinasjon av digitale forelesninger i sanntid, videoforelesninger og seminar (sanntid). Hovedtyngden av undervisning foregikk i ukene 16-19. Innholdet i undervisningen var hovedsakelig som tidligere, hvorav introduksjonsseminar om vitenskapelig tenkning, forskningsmetode og problemstilling, skriving av metodedelen i oppgaven, vurdering av forskningsartikler og bruk av sjekklister, samt et analyse- og et drøftingsseminar. Eksempler på tidligere gode bacheloroppgaver ble gjort kjent og benyttet i undervisning. Det ble også arrangert søkekurs (2). Emneansvarlig har underveis i emnet hatt jevnlige møter med veiledergruppen i emnet, noe som bør videreføres for å sikre at felles forståelse av faglig innhold og pedagogisk opplegg, samt god og riktig informasjon mellom lærere/veiledere og studenter. Veiledningsopplegget i emnet ble besluttet gjennomført som i 2019/20; 2 gruppeveiledninger og 1 individuell, med mulighet for fleksible ordninger etter individuelle vurderinger. Det ble lagt inn undervisningstid om bachelorprosessen underveis i praksis – til sammen 4 seminar dager (seminardager med delt tema; praksis og HVER3007). Tema som ble vektlagt på seminardagene for HVER3007 var arbeid med tema og problemstilling, litteratursøk, begrunnelse for vernepleiefaglig relevans samt valg av relevant teori.  Studentenes tilbakemelding på referansegruppemøter:Studentene har i referansegruppemøter i all hovedsak gitt uttrykk for at de er godt fornøyde med gjennomføring av emnet, det digitale opplegget og faglig innhold. De har hatt nytte av videoforelesninger og bruk av padlets med mulighet for å stille spørsmål i forkant av undervisningsøkter og at padletene har vært benyttet i undervisning. Når de ser tilbake, er dette også noe de kunne tenkt seg i gjennomføringen av seminardagene underveis i praksis HVER301P.De uttrykker at de har vært fornøyd med og hatt utbytte av gruppeveiledning, men kan tenke seg mulighet for mer individuell veiledning. De er svært fornøyde med gjennomføring av individuell veiledning. De foreslår 2 x 30 minutter individuelle veiledninger, og med en gruppeveiledning i midten av perioden. Det oppleves for noen vanskelig å ta ordet i gruppeveiledninger.Undervisningen om kvantitativ metode bør har tydeligere relevans for deres eget arbeid med bacheloroppgaven. Oppgavene i undervisningen var for vanskelige. Godt fornøyd med pensumlitteraturen, særlig hovedboken; Thidemann, I.J. (2019) Bacheloroppgaven for sykepleierstudenter. Den lille motivasjonsboken i akademisk skriving. 2. utgave. Universitetsforlaget. Vurdering av læringsmiljøet og studentenes motivasjon og egeninnsats: studentene har vist engasjement og deltatt aktivt både i undervisning og i veiledning. Læringsmiljøet er i hovedsak vurdert som godt.

Eksamen er en individuell skriftlig bacheloroppgave.Det er godt samsvar mellom læringsutbyttet og vurderingsformen.

Arbeidskrav må være godkjent for å gå opp til eksamen. 


Utsatt eksamen avvikles for kandidater med gyldig fravær eller resultatet "ikke bestått".

Dersom bacheloroppgaven vurderes til ikke bestått eller karakter F, må studenten levere ny besvarelse. Forbedring/omarbeiding er ikke tilstrekkelig. Temaområde og problemstilling kan brukes igjen, men oppgaven må skrives på nytt.  


Fullført og bestått alle emnene fra første og andre studieår bachelor i vernepleie ved NTNU i Trondheim. For å få levere bacheloroppgave må alle forutgående emner i studiet være bestått. Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i vernepleie ved NTNU i Trondheim (HSGVEB).

I forkant av bacheloroppgaven gis et fordypningskurs i vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode.

Tema og innhold i bacheloroppgaven vil bli styrt av egen valgt problemstilling.
-  Arbeidet med bacheloroppgaven skal være begrunnet i en godkjent problemstilling.
-  Gjennom bachelorprosessen skal studenten dokumentere faglig innsikt og kunnskapsbredde i det selvvalgte temaet.
-  Metode som brukes skal være gjennomgått i kurset til bachelorprosessen.
-  Etiske og juridiske retningslinjer skal etterfølges.

Innholdet kan konkretiseres i følgende punkter:
- Opplæring i litteratursøk og bruk av relevant teori/litteratur i oppgaveskriving
- Ulike forskningsmetoder som er relevante for problemstilling og innsamling av data,
- Trening i arbeidet med å få til en sammenhengende skriftlig framstilling, oppbygging og struktur i bacheloroppgaven
- Refleksjon over læringsprosessen
- Skriftlig formidling
- Fagkritikk og forskningsetikk
- Relevant kunnskap fra vernepleierfaget

Studentene skriver oppgaven individuelt. Bacheloroppgaven skal gjennomføres som en litteraturstudie. Studentene velger selv tema og problemstilling. Problemstilling må godkjennes av universitetet. 
Det er satt av 3 veiledningstimer for hver bacheloroppgave.
Studentene skal fordype seg i et relevant tema i vernepleierstudiet.

Kunnskap:
Viser bred faglig kunnskap om sentrale tema, teorier og metoder innenfor aktuelt fagområde
Kan gjennom bacheloroppgaven vise til kunnskap om fagets sentrale idegrunnlag, praktiske fagutøvelse og samfunnsoppdrag
Kan formulere, utforske og besvare en vitenskapelig problemstilling
Har kunnskap om ulike kilder, relevante fagdatabaser og retningslinjer for korrekt bruk av kilder i eget arbeid
Har kunnskap om kildekritikk og prinsipper og verktøy for systematisk søking i relevante fagdatabaser
Har kunnskap om kvalitativ og kvantitativ metode


Ferdigheter:
Kan planlegge, gjennomføre og ferdigstille en skriftlig oppgave med vitenskapelighet tilhørende bachelornivå
Kan vise en kritisk-analytisk holdning og anvender oppdatert vitenskapelig litteratur, og annen holdbar og relevant kunnskap
Kan søke etter og bruke kvalitetssikret informasjon og faglitteratur i oppgaveskriving
Kan reflektere over valg av ulike kilder og dokumentere egen kildebruk etter gjeldende regler
Kan utøve kildekritikk og metodekritikk

Generell kompetanse:
Kan kritisk vurdere kunnskap for å belyse og drøfte ulike teoretiske perspektiver som er aktuelle for en problemstilling
Kan tydeliggjøre et reflektert valg av kildetyper, utføre litteratursøk i relevante fagdatabaser, argumentere for valget og dokumentere egen kildebruk etter gjeldende regler
Kan formidle sentrale teorier, problemstillinger og løsninger i skriftlig form
Kan planlegge og gjennomføre en bacheloroppgave i tråd med vitenskapelige kriterier og etiske krav
Kan reflektere over faglig utøvelse i lys av aktuell teori
Kan kritisk vurdere vitenskapelige arbeider
Kan planlegge og gjennomføre litteratursøk på en systematisk måte samt dokumentere prosessen


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7847)/FieldValuesAsText

Bacheloroppgave i vernepleie - HVER3007