0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette er et krevende emne, både i form og innhold. Det stilles høye krav til deltagelse i undervisningen og egeninnsats gjennom både individuelle innleveringer og gruppearbeid. For videre utvikling av emnet bør det vurderes hvorvidt bokanmeldelse bør utgå som obligatorisk innlevering og erstattes med en annen oppgave som retter seg mer direkte inn mot arbeidet med analyse av rettsdokumenter. Et annet mulig tiltak er å bruke blogg-innleggene mer aktivt i timene, slik at de ulike gruppene kan diskutere hverandres innlegg.

Jevn over har studentene vært engasjerte, og særlig samskriving av ukentlige blogg-innlegg legger til rette for diskusjon og refleksjon. De skriftlige arbeidene viser økt evne til refleksjon over vanskelige temaer, og arbeidet med de individuelle skriftlige arbeidene viser også betydningen av å trene på formuleringen av gode forskningsspørsmål. Det kan være gunstig å ha enda mer fokus på det å presentere, gi tilbakemelding og å stille spørsmål til hverandre i plenum. Studentene har også hatt stor nytte av å måtte formulere egne spørsmål med utgangspunkt i potensielt omfattende og komplekst rettslig kildemateriale, og ikke minst å lære seg å tilskjære og avgrense problemstillingene slik at de kan besvares.

NTNU:TIA:REST

Institutt for historiske og klassiske studier

Department of Historical and Classical Studies

Engelsk

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet i emnet er obligatorisk oppmøte og en muntlig gruppepresentasjon over et gitt tema under workshopen som må være godkjent for at studentene kan framstille seg til vurdering i emnet. Vurderingsordningen i emnet er mappevurdering. Merk at mappevurdering kommer i tillegg til obligatorisk aktivitet. Mappevurderingen består av følgende tre elementer som inngår i vurderingsgrunnlaget: 1) Skriftlig semesteroppgave over temaet presentert i workshop (2000-3000 ord) (teller 40%), 2) Essay om et gitt tema, enten skriftlig (1000-1500 ord) eller innlevering i form av video eller lignende (teller 30%) og 3) ukentlige gruppeblogger (omtrent sju stk., hver 300-700 ord) som reflekterer over spørsmål diskutert i seminar. Blogginnleggene publiseres på nett hver uke (samlet teller blogginnleggene 30% av samlet karakter i emnet).Elementene får en samlet karakter, og alle elementene må vurderes som bestått for at mappevurderingen som helhet skal kunne vurderes som bestått.Det vil ikke bli gitt gjentakseksamen i emnet i semester hvor det ikke er undervisning i emnet.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Basert på en historisk analyse av ulike folkemord gir dette emnet innføring i forutsetningene for og samfunnsstrukturene som har ført til folkemord, elitenes og ordinære menneskers rolle, samt reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Ved å diskutere om Holocaust har en unik posisjon blant folkemord, drøftes også fordeler og begrensninger ved en komparativ tilnærming, samt problemer knyttet til bruken av begrepet folkemord.Emnet fokuserer i hovedsak på effektene av folkemord på samfunn, overlevende og gjerningsmenn; på rettsvesenets viktige rolle; på betydningen av minne og anerkjennelse; på spørsmålet om fornektelse av folkemord og politisk misbruk; og på den mediale framstillingen og formidlingen av temaet.

Kursmateriell

Pensumsliste, kompendium og andre materialer vil bli publisert på Blackboard i begynnelsen av semesteret.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:KunnskaperKandidaten skal<ul><li>kunne sammenligne hendelser, forutsetninger og motiver for folkemord til ulik tid og i ulike deler av verden, samt identifisere likheter og forskjeller og dermed også indikasjoner på folkemord</li><li>kunne forklare juridiske begreper som er viktige i folkemordforskning som for eksempel "folkemord" eller "forbrytelser mot menneskeheten", og vurdere fordeler og ulemper med begrepene både i rettslig forstand og i akademisk forskning</li><li>skaffe seg oversikt over den konkrete gjennomføringen av de folkemord man har valgt å gå nærmere inn på, og være i stand til å identifisere og reflektere over kategoriene "offer" og "gjerningsmann"</li><li>kunne gi eksempler på ulike strategier samfunn utsatt for folkemord har brukt for å forsone seg med sin fortid og kritisk vurdere hvorvidt og hvordan de har lyktes med å gjenopprette fred</li></ul>FerdigheterKandidaten skal<ul><li>kunne formulere forskningsspørsmål og identifisere kilder og begreper som er relevante for å svare på dem</li><li>kunne gjennomføre en kritisk og uavhengig analyse av skriftlige og visuelle kilder</li><li>kunne oppsummere, evaluere og kommunisere et komplekst tema både muntlig og skriftlig til et bredere publikum</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Seminar basert på diskusjon av pensumslitteratur og gruppearbeid. Studenter må lese og forberede 1-2 kapitler/artikler hver uke.

Obligatorisk oppmøte

Muntlig gruppepresentasjon 

Folkemord, krig og samfunn

Europastudier

Filosofi

Historie

Psykologi

Religionsvitenskap

Statsvitenskap

Lektorutdanning i historie for trinn 8 – 13

Historie - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22272)/FieldValuesAsText

HIST3205 is a MA course that requires physical attendance and continuous work and active engagement throughout the course. I give the students extensive information about the requirements, work-load and course design in the first unit. I also warn them that the topics covered can be psychologically and emotionally challenging and encourage them to chose another course if they feel not up to it. Those students who decided to stay on all agreed that the course was challenging, but hugely interesting and rewarding. All students laud course design which “forces” them to invest considerable time and effort, but rewards them with a high and lasting learning outcome. Læringsutbytte - Learning outcomeThe learning outcome as formulated in the course description is updated and remains highly relevant. HIST3205 is a master course that builds on, trains and expands the methodological skills and knowledge the students have acquired in previous courses. In the course, the students actively work with different kinds of written, visual, and aural sources, practise reading and analysing scholarly literature, and communicate their reflections and insights through different writing genres. The course thus also helps to train and expand the academic and professionals skills needed for writing a MA thesis and communicating research results to a wider public. Undervisningsformer – Teaching and learning activitiesThe course is pedagocially based on student-active learning and team work. The use of a broad variety of materials (academic and non-academic literature, legal texts, documentary films, oral eyewitness accounts, podcasts) caters to the needs of different learning types, while familiarising the students with different source materials. Many students were very positive about the fact that the course design «forced» them to come prepared to class which greatly enhanced their learning experience (quality of discussion in class, group work) as well as the learning outcome. The portfolio assignments train different methodological (e.g. working with legal texts) and transferable skills (communication and presentation techniques, writing blogs, book reviews). In addition, the students practise to read and reflect on complex academic texts and thus really progress to a more advanced level. Vurderingsformer – Form of assessmentThe format of the assessment portfolio means that the students have to actively work throughout the course, which results in a high learning outcome. The weekly publication of a group blog, book review, presentation in a workshop and term paper train different set of skills and techniques. The final grades illustrate the benefit of continous work and active participation.  Læringsmiljø – learning environmentDifferent forms of group work, both during class and outside, as well as additional activities (pizza and film) foster closer relations among the students and contribute to a more relaxed atmosphere which encourages students to voice their opinons. I was always available for students during and after the class for further discussion and advice, and had many interesting discussions.

Obligatorisk aktivitet i emnet er obligatorisk oppmøte og en muntlig gruppepresentasjon over et gitt tema under workshopen som må være godkjent for at studentene kan framstille seg til vurdering i emnet. Vurderingsordningen i emnet er mappevurdering. Merk at mappevurdering kommer i tillegg til obligatorisk aktivitet. Mappevurderingen består av følgende tre elementer som inngår i vurderingsgrunnlaget: 1) Skriftlig semesteroppgave over temaet presentert i workshop (2000-3000 ord) (teller omtrent 40%),  2) Essay om et gitt tema, enten skriftlig (800-1000 ord) eller innlevering i form av video eller lignende (teller omtrent 30%) og 3) Gruppeblogger (omtrent sju stk.) som reflekterer over tema og litteratur diskutert i seminarene. Blogginnleggene publiseres på nett hver uke (samlet teller blogginnleggene omtrent 30% av samlet karakter i emnet).Elementene får en samlet karakter, og alle elementene må vurderes som bestått for at mappevurderingen som helhet skal kunne vurderes som bestått.Det vil ikke bli gitt gjentakseksamen i emnet i semester hvor det ikke er undervisning i emnet.

se pensum og andre materialer publisert på Blackboard i begynnelsen av semesteret.

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:KunnskaperKandidaten skal<ul><li>kunne sammenligne hendelser, forutsetninger og motiver for folkemord til ulik tid og i ulike deler av verden, samt identifisere likheter og forskjeller og dermed også indikasjoner på folkemord</li><li>kunne forklare juridiske begreper som er viktige i folkemordforskning som for eksempel "folkemord" eller "forbrytelser mot menneskeheten", og vurdere fordeler og ulemper med begrepene både i rettslig forstand og i akademisk forskning</li><li>skaffe seg oversikt over den konkrete gjennomføringen av de folkemord man har valgt å gå nærmere inn på, og være i stand til å identifisere og reflektere over kategoriene "offer" og "gjerningsmann"</li><li>kunne gi eksempler på ulike strategier samfunn utsatt for folkemord har brukt for å forsone seg med sin fortid og kritisk vurdere hvorvidt og hvordan de har lyktes med å gjenopprette fred</li></ul>FerdigheterKandidaten skal<ul><li>kunne formulere forskningsspørsmål og identifisere kilder og begreper som er relevante for å svare på dem</li><li>kunne gjennomføre en kritisk og uavhengig analyse av skriftlige og visuelle kilder</li><li>kunne oppsummere, evaluere og kommunisere et komplekst tema både muntlig og skriftlig til et bredere publikum</li></ul>

Holocaust, folkemord og ettervirkninger

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16774)/FieldValuesAsText

Both level and quality of the course are high. Although some students feel the workload is considerable (and some assignments, such as writing a blog, considered a nuisance), all agreed that the learning outcome has been tremendous.

The learning outcome as formulated in the course description is updated and remains highly relevant. HIST3205 is a master course that builds on and expands the methodological skills and knowledge the students have acquired in previous courses. The students actively work with different primary sources and academic texts and thus enhance their set of skills which also benefits their work on the MA thesis.With the format of teaching switching several times from physical to online and vice versa, the communication of the learning outcomes might have suffered. Although I explained several times the format and purpose of blog writing, giving detailed feedback to each group, some obviously haven’t fully understood the concept, as the referanserapport indicates. A good idea for next time would be to spend more time on training the analysis of court documents.  Some students felt overwhelmed with the tasks, while others thrived with the challenge

Active student participation forms the core of the course and its assessment. The portfolio assignment (esp. the weekly blogs) require that students attend class and come prepared, i.e. having read the literature. This has proven to greatly increase the learning outcome as well the learning experience. The exercises that form parts of the portfolio assignments train different methodological and transferable skills (analysing different kind of sources, such as working with film or legal documents; communication and presentation skills). In addition, the students work with complex academic texts and thus really progress to a more advanced level.Although the corona pandemic meant that we had to shift several times from physical to digital teaching and vice versa, the students showed tremendous commitment, stayed motivated throughout and actively participated. Unlike in previous courses, this class was very small with only 10 participants, consisting of only Norwegian students (of which only 2 were female). While the small class size produced a more intimate learning atmosphere, it did not have the same diversity of views and level of exchange between students than a large, more international class usually brings.

The format of the assessment (portfolio) means that the students have to actively work throughout the course, which results in a high learning outcome. The report of the student representatives suggested that active participation should be reflected in the final character. However, the university's assessment system does not allow this. Active participation, however, is "rewarded" indirectly, as it increases the quality of the portfolio exercises.The final grades document the high learning outcome, as no student had a grade lower than C.

Alle trykte og skrevne

Obligatorisk aktivitet i emnet er en muntlig gruppepresentasjon over et gitt tema under workshopen som må være godkjent for at studentene kan framstille seg til vurdering i emnet.
Vurderingsordningen i emnet er mappevurdering. Merk at mappevurdering kommer i tillegg til obligatorisk aktivitet. Mappevurderingen består av følgende tre karaktergivende delvurderinger der alle må bestås for å få samlet karakter: 1) Skriftlig semesteroppgave over temaet presentert i workshop (2000  3000 ord) (teller 40%) 2) Essay om et gitt tema, enten skriftlig (800  1000 ord) eller innlevering i form av video eller lignende (teller 30%) 3) Gruppeblogger (omtrent sju stk) reflekterer over tema og litteratur diskutert i seminarene. Blogginnleggene publiseres på nett hver uke (samlet teller blogginnleggene 30% av samlet karakter i emnet). 
Etter studieforskriften kan studenten klage på karakteren først når resultatet for emnet er kunngjort. Hver enkelt delvurdering kan tas opp igjen, og studenten kan også velge å klage kun på en delvurdering


Basert på en historisk analyse av ulike folkemord gir dette emnet innføring i forutsetningene for og samfunnsstrukturene som har ført til folkemord, elitenes og ordinære menneskers rolle, samt reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Ved å diskutere om Holocaust har en unik posisjon blant folkemord, drøftes også fordeler og begrensninger ved en komparativ tilnærming, samt problemer knyttet til bruken av begrepet folkemord. 

Emnet fokuserer i hovedsak på effektene av folkemord på samfunn, overlevende og gjerningsmenn; på rettsvesenets viktige rolle; på betydningen av minne og anerkjennelse; på spørsmålet om fornektelse av folkemord og politisk misbruk; og på den mediale framstillingen og formidlingen av temaet. 





Seminar basert på diskusjon av pensumslitteratur og gruppearbeid. 
Studenter må lese og forberede 1-2 kapitler/artikler hver uke.


Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:
Kunnskaper 
- kunne sammenligne hendelser, forutsetninger og motiver for folkemord til ulik tid og i ulike deler av verden, samt identifisere likheter og forskjeller og dermed også indikasjoner på folkemord 
- kunne forklare juridiske begreper som er viktige i folkemordforskning som for eksempel folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten, og vurdere fordeler og ulemper med begrepene både i rettslig forstand og i akademisk forskning 
- skaffe seg oversikt over den konkrete gjennomføringen av de folkemord man har valgt å gå nærmere inn på, og være i stand til å identifisere og reflektere over kategoriene "offer" og "gjerningsmann"
- kunne gi eksempler på ulike strategier samfunn utsatt for folkemord har brukt for å forsone seg med sin fortid og kritisk vurdere hvorvidt og hvordan de har lyktes med å gjenopprette fred

Ferdigheter 
- kunne formulere forskningsspørsmål og identifisere kilder og begreper som er relevante for å svare på dem 
- kunne gjennomføre en kritisk og uavhengig analyse av skriftlige og visuelle kilder 
- kunne oppsummere, evaluere og kommunisere et komplekst tema både muntlig og skriftlig til et bredere publikum.


Lektorutdanning i historie - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11158)/FieldValuesAsText

Folkemord, krig og samfunn - HIST3205