0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Formen på emnet fungerer i stor grad godt. Det ble gjennomført femminuttersevaluering etter hver samling, men ikke rundspørring i henhold til oppfølgingsplan - var uklart hva som var intensjonen bak punktet "andre aspekter ved emnet som går utover det faglige opplegget". Erfaringer med rundspørringer bør diskuteres i programråd.

Emnet er, som i fjor, samlingsbasert - 4 samlinger på to dager. Det ble for første gang ikke gitt tilbud om hybrid undervisning. Dette springer ut av en erfaring rundt at hybridløsning reduserer kvaliteten på opplegget, og bare tilgodeser de som ikke har anledning til å møte fysisk. Dette ble tydelig kommunisert i undervisningsplanen for emnet. Mellom 15 og 20 studenter møtte regelmessig på samlingene. Det var 28 oppmeldte kandidater på skriftlig eksamen, 20 møtt og 1 stryk (A (1), B (4), C (12), D (2), E (0), F (1)). 29 var meldt til prosjektplan og 21 leverte, med 2 stryk (A (1), B (4), C (9), D (5), E (0), F (2)). Snittkarakter på både skoleeksamen og prosjektplan var C. Prosjektplan og skoleeksamen teller hver 50% av vurderingsgrunnlaget.  Studentene på dette kullet har litt dårligere resultater enn året før, men har tilsynelatende oppnådd læringsutbyttene for emnet. Det er tredje gang emnet gjennomføres, og det var brukt eksterne sensorer i alle komiteene i henhold til retningslinjene. Det er brukt såkalte "femminuttersevalueringer" i etterkant av hver samling (studentene får fem minutter på slutten av samlingen til å fylle ut, eller kan fylle ut etterpå). Det har vært liten interesse for referansegruppe. 4-5 studenter har gitt tilbakemelding på spørsmålene hver gang (nevn tre ting du likte, hva var mest nyttig, hva likte du minst, og om noe var spesielt uklart). Det er ikke noe opplagt mønster i disse tilbakemeldingene fra emneansvarliges perspektiv. Studentene liker godt den åpne dialogen i seminarene, og videoer som supplerer undervisningen. Av ting studentene finner utfordrende er det å lese fagstoffet i metodelæren (innholdet skiller seg fra de mer tematiske emnene ved at de i mindre grad kan trekke på egen yrkesbakgrunn), samt synes det er krevende med opplæring i systematisk søk og Endnote. Noen studenter melder også at det er lange dager, og de melder også - som tidligere semester - klart fra at de synes statistikk er krevende (de har bratt kurve på datalab fra dag 1 til dag 2). Gjennomføring i datalab fungerte greit i tråd med tidligere semestre, men det er utfordringer knyttet til lisensløsningen som NTNU har for SPSS og bruk av maskiner i lab (særlig nedlasting av datasett og kjøring i sky), og det må planlegges godt praktisk oppstart på Dag 1 (samling 2). En vedvarende utfordring er at studentene har travle liv, og det er vanskelig å vurdere om de faktisk leser, skriver og generelt jobber med emnet i tråd med vår forventning om 400 timers innsats på 15 studiepoeng. Uformelle samtaler med studenter tilsier at de i liten grad klarer å opprettholde en jevn progresjon i emnet gjennom semesteret. Det legges opp og kommuniseres klart at at studentene må ha strukturert skriveprosess for prosjektplan fra august til desember, men de melder at dette ofte utsettes til sent i semesteret. Formen på emnet fungerer godt, men det er sårbart fordi det baserer seg på en forutsetning om at studentene kommer godt forberedt til hver samling. Det er de i svært varierende grad. Emneansvarlig opplever at for mange studenter er dårlig forberedt. Eksamensform og tiltak for arbeidskrav som sikrer jevn studieprogresjon bør vurderes og diskuteres i studieprogramråd.

NTNU:TIA:REST

Department of Health Sciences Ålesund

Institutt for helsevitenskap Ålesund

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Skriftlig innlevering (prosjektskisse for masteroppgave) som teller 50% av totalkarakter. Bokstavkarakterer A-F.Skoleeksamen med varighet på fire timer som teller 50% av totalkarakteren. Bokstavkarakterer A-F.Delvurderingene i emnet er gyldige for gjentak av eksamen i påfølgende studieår.

Forkunnskapskrav

Alle emner fra 1. og 2. studieår i Master i helseledelse må være bestått for å kunne ta eksamen i emnet. 

Faglig innhold

Studenten skal tilegne seg innsikt i vitenskapelig metode og akademisk skriving, slik at de med en kritisk analytisk holdning blir i stand til å gjennomføre egne empiriske undersøkelser. Emnet skal sette studenten i stand til å ta selvstendige og godt motiverte metodevalg i arbeidet med masteroppgaven. I tillegg skal emnet gi studenten mulighet til å tolke og drøfte kritisk forskningsbidrag i den aktuelle fagtradisjonen.

Kursmateriell

Litteratur og annet kursmateriell oppgis ved oppstart.

Læringsutbytte

Kunnskaper <ul><li>Skal være i stand til å utforme klare og fruktbare problemstillinger.</li><li>Være i stand til å koble problemstilling, teori og relevant empiri.</li><li>Vil kunne anvende det statistiske verktøyet SPSS.</li><li>Vil kunne systematisk framstille egen empiri.</li><li>Vil kunne gjennomføre en kritisk og holdbar analyse.</li></ul>Ferdigheter <ul><li>Skal kunne anvende metodekunnskaper og ferdigheter både i egen læring og i ferdighetsutøvelse.</li><li>Skal kunne framstille fenomen og fakta ut fra flere faglige synsvinkler og perspektiver.</li><li>Skal kunne diskutere sammenhenger mellom teori og metode.</li><li>Skal kunne planlegge og gjennomføre empiriske undersøkelser.</li><li>Skal beherske sentrale kvantitative og kvalitative metodiske tilnærminger.</li></ul>Generell kompetanse <ul><li>Vil ha grunnleggende metodeforståelse og kunnskap om metodeutvikling.</li><li>Evne til kritisk og etisk vurdering av egen og andres forskning.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, seminarer og øvelser. Fire samlinger à 2 dager i Ålesund.

Samfunnsvitenskapelige metoder

Helsevitenskap

Samfunnsvitenskapelige fag

Økonomi og administrasjon

Master i helseledelse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24834)/FieldValuesAsText

Bør ha informasjon om vurderinger av aspekter ved emnet som går utover det faglige opplegget. 

Tiltak

Legge til rundspørring basert på HELA3001: Pasientsikkerhet og ledelse 

Dette er andre gang emnet blir gjennomført. Første gjennomkjøring høsten 2021 var med en mindre gruppe "fasttrack"-studenter som hadde fått innpass av emner fra tidligere. Vi har ikke gjort store endringer i opplegget fra høst 21 til høst 22, men tre fokusområder kan bemerkes:<ul><li>tydeligere fokus på viktigheten av kontinuerlig skriving på prosjektplan for å lage forskbare opplegg, både i grupper på samlingene og på egenhånd, også mellom samlingene (der det er viktig at studentene møtes).</li><li>mer støttemateriale om kvantitative metoder (mange av studentene har lite til ingen befatning med forskningsmetode, og tilhørende bratt læringskurve). </li><li>studentene, som i hovedsak også jobber fulltid i krevende roller i helsetjenesten, må prioritere lesning og arbeid med pensum i større grad enn de gjør - dermed nødvendig å kommunisere tydligere forventninger til arbeidsmengde (rundt 400 timer på et semester, 15 studiepoengsemne) - karaktersystemet belønner de "svakeste" elevene ved at samlet resultat rundes opp til høyeste karakter (D + C gir C, C + B gir B osv.). </li></ul>

Emnet er, som i fjor, samlingsbasert - 4 samlinger på to dager. Det ble ikke gitt tilbud om hybrid undervisning som året før, med unntak av siste dag på samling 4, da underviser ble koronasyk. Erfaringen fra fjoråret var at hybridundervisning reduserer kvaliteten på opplegget, og tilgodeser kun de som ikke har anledning til å møte fysisk. Mellom 15 og 25 studenter møtte på samlingene. Det var 32 oppmeldte kandidater, 26 leverte prosjektplan og 24 avla skriftlig eksamen. Snittkarakter på skriftlig eksamen og arbeider tilsammen var B, snitt på skoleeksamen var B og snitt på prosjekplan var C. Prosjektplan og skoleeksamen teller hver 50% av vurderingsgrunnlaget. Studentene har altså tilsynelatende oppnådd læringsutbyttene for emnet. Det er brukt såkalte "femminuttersevalueringer" i etterkant av hver samling (studentene får fem minutter på slutten av samlingen til å fylle ut, eller kan fylle ut etterpå). Mellom 4 og 12 studenter har gitt tilbakemelding på spørsmålene (nevn tre ting du likte, hva var mest nyttig, hva likte du minst, og om noe var spesielt uklart). Det er ikke noe opplagt mønster i disse tilbakemeldingene fra emneansvarliges perspektiv. De er fornøyd med kvaliteten på forelesningene og forelesere. Et par forhold som er verdt å merke seg: noen studenter ønsker mer styring på gruppearbeidet under samlingene, andre melder klart fra at de synes statistikk er krevende (de har bratt kurve på datalab fra dag 1 til dag 2). Også et par tilbakemeldinger på at kurs i systematisk litteratursøk på første samling ble litt kaotisk, fordi ikke alle hadde tilgang på EndNote. Dette bør være håndterlig til neste gjennomkjøring (vurdere å bestille datalab). En utfordring er at en del studenter har PCer som administreres av arbeidsgiver, noe som kan gi krøll med tanke på installasjon av programvare fra NTNU (EndNote, SPSS).

En vedvarende utfordring i emnet er at studentene har en krevende arbeidssituasjon ved siden av arbeidet med emnet - det introduserer en del usikkerhet knyttet til deres egeninnsats i kurset, og på hvilke tider de har mulighet til å fordype seg i stoffet. Det er ikke opplagt at det er mulig å gjøre noe med dette, annet enn å minne studentene på å lage seg gode arbeidsrutiner og en hensiktsmessig plan for semesteret og arbeidet med pensum. Særlig gjelder dette det kvantitative materialet, som krever mye av studentene i forhold til egeninnsats og øving. Studentene ønsket ikke referansegruppe.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19348)/FieldValuesAsText

Høst 2021 var første gangen emnet ble tilbudt, og det er derfor ikke mulig å vurdere utviklingen.Dette blir først aktuelt januar 2023.

Emnet er samlingsbasert, over fire samlinger, over to dager. Emnet ble i stor grad avviklet som planlagt, men på grunn av koronasituasjonen ble det også gitt et tilbud om hybrid undervisning på en del av samlingene (med unntak av samling 2, statistikkundervisning i datalab). Dette var en ad hoc-løsning som i hovedsak ble valgt fordi studentene på emnet hadde jobber i helsetjenesten som gjorde det vanskelig for de å delta fysisk (ekstra press på de ansatte/endringer i arbeidstider, smittevernhensyn). Dette fungerte greit: rundt halvparten deltok fysisk på de samlingene der dette var aktuelt, mens den andre halvparten var på nett. Vurderingsformen er en kombinasjon av skoleeksamen (50% av karaktergrunnlag), og en prosjektplan for masteroppgaven, basert på innsamling og analyse av empiriske data (50% karaktergrunnlag). I tillegg til den generelle metodelæren som alle må ha kunnskap om (testes gjennom skriftlig eksamen 4 timer), er utviklingen av egen prosjektidé sentralt for dette emnet. Det endelige målet er en prosjektplan på 2500 ord som beskriver hva studentene skal undersøke i masteroppgaven. Studentene fikk en serie frivillige strukturerte skriveoppgaver underveis i semester for å hjelpe de med å få komme i mål med prosjektplanen. Det er hensiktsmessig å videreføre denne vurderingsformen - og tilhørende vektig - et par semester til, før eventuelle justeringer blir gjort. Siden vektingen er lik bør det gjøres en vurdering rundt hvorvidt systemet belønner de som gjør det svakest på skoleeksamen, siden endelig karakter rundes opp til høyeste (resultatene/karakterene er jevnt over bedre på prosjektplan enn på skoleeksamen). Læringsmiljøet vurderes som godt, og det er gode faglige diskusjoner på samlingene. Det har vært noe variabelt oppmøte, men det vanskelig å vite hva som kan tilskrives korona, og hva som skyldes at det ble gitt et ad hoc tilbud om hybrid undervisning. Studentene som har møtt opp fysisk melder at de ikke synes hybridløsningen gir maksimalt utbytte - det preger diskusjonene . Jeg er noe usikker på hvor opplest studentene er på stoffet før samlingene (og generelt hvor mye tid de bruker på egenstudier i forhold til normert antall timer, 450 på 15 studiepoeng) - det er heller ikke klart hvorvidt studentene jobber sammen med stoffet på fritiden (dette er mindre sannsynlig, siden de fleste jobber fulltid ved siden av studiene). Dette bør undersøkes i fremtidige emneevalueringer, f. eks. med en spørreundersøkelse til studentene (spørre om tidsbruk). Studentene rapporterer at de er fornøyde med opplegget, de viktigste innspillene har gått på å introdusere mer pauser på samlingene (og vurdere reduksjon i stoffmengden)- samt å gi en litt mer grunnleggende innføring i statistikk før vi introduserer linjær og logistisk regresjon (på samling 2). Studentene rapporterer at stoffet som omhandler kvantitative metoder er mest krevende. Det bør vurderes å legge til en mer grunnleggende tekst om anvendt statistikk på pensum. Noen av studentene melder også at den strukturerte skriveoppgaven er litt for krevende å balansere med annet arbeid, men min vurdering som emneansvarlig er at dette er et helt nødvendig tilbud, og egentlig et minimum av det vi bør kunne forvente av egenarbeid på masternivå. Studentene viser god faglig progresjon. På prosjektplan fikk 2 A, 6 B og 2 C. På skoleeksamen fikk 2 A, 5 B, 1 C og 2 D. Laveste aggregert karakter ble derfor C (ingen prosjektplaner med D), og høyeste A. Jeg vurderer emnets faglige innhold og læringsutbytte til å være oppdatert og relevant i forhold til studieprogrammet. Eventuelle endringer bør ligge i å styrke læringsmiljøet under samlingene gjennom at flere deltakere møter fysisk (dette var et relativt lite kull, og derfor sårbart med tanke på oppmøte). Det bør ikke legges opp til hybride samlinger - da mange vil velge dette av praktiske årsaker - på bekostning av læringsmiljøet. Emnet ble evaluert av studentene gjennom "femminuttersevalueringer" som ble administrert på slutten av de fire samlingene - det var liten eller ingen interesse fra studentene om å delta i enda en referansegruppe.

Skriftlig innlevering (prosjektskisse for masteroppgave) som teller 50% av totalkarakter. Bokstavkarakterer A-F.Skoleeksamen med varighet på fire timer som teller 50% av totalkarakteren. Bokstavkarakterer A-F.Ved gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas på nytt.

Studenten må ha fullført og bestått samtlige emner som inngår i de første 60 studiepoeng i master i helseledelse (MHLED), det vil si emnene; HELA3001, HELA3002, HELV3003, MHS705, ledelse i helse- og sosialtjenesten.

Studenten skal tilegne seg innsikt i vitenskapelig metode og akademisk skriving, slik at de med en kritisk analytisk holdning blir i stand til å gjennomføre egne empiriske undersøkelser. Emnet skal sette studenten i stand til å ta selvstendige og godt motiverte metodevalg i arbeidet med masteroppgaven.  I tillegg skal emnet gi studenten mulighet til å tolke og drøfte kritisk forskningsbidrag i den aktuelle fagtradisjonen. 

Forelesninger, seminarer og øvelser. Fire samlinger à 2 dager i Ålesund.

Kunnskaper <ul><li>Skal være i stand til å utforme klare og fruktbare problemstillinger.</li><li>Være i stand til å koble problemstilling, teori og relevant empiri.</li><li>Vil kunne anvende det statistiske verktøyet SPSS.</li><li>Vil kunne systematisk framstille egen empiri.</li><li>Vil kunne gjennomføre en kritisk og holdbar analyse.</li></ul>Ferdigheter <ul><li>Skal kunne anvende metodekunnskaper og ferdigheter både i egen læring og i ferdighetsutøvelse.</li><li>Skal kunne framstille fenomen og fakta ut fra flere faglige synsvinkler og perspektiver.</li><li>Skal kunne diskutere sammenhenger mellom teori og metode.</li><li>Skal kunne planlegge og gjennomføre empiriske undersøkelser.</li><li>Skal beherske sentrale kvantitative og kvalitative metodiske tilnærminger.</li></ul>Generell kompetanse <ul><li>Vil ha grunnleggende metodeforståelse og kunnskap om metodeutvikling.</li><li>Evne til kritisk og etisk vurdering av egen og andres forskning.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13784)/FieldValuesAsText

Samfunnsvitenskapelige metoder - HELA3003