0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet har gått for første gang høsten 2023, men har store likhetstrek med deler av det tidligere emnet HBIOA1001. Noen av problemstillingen fra i fjor faller dermed naturlig bort, da hematologi og hemostase ikke er del av HBIOA1009, og etikkbiten gjennomføres om høsten slik at det ikke oppstår brudd i hematologiundervisningen som påpekt i emnerapport fra i fjor. Utviklingen i emnet oppleves stort sett som god, og det oppleves at rekkefølgen og utviklingen kommer fint i forhold til hverandre. Arbeidsmengden har også opplevdes adekvat i følge studentene Relativt sent i emnets periode ble det ytret ønske om mer blodprøvetaking under observasjon av faglærer (eller annen lærer med kompetanse i dette), da dette i utgangspunktet ikke er en del av planen etter at de første ukene med blodprøvetaking er gjennomført. Dette kom opp såpass sent at det ikke ble anledning til å gjøre endringer i undervisningsplanen/legge inn ekstra blodprøvetaking, men det ble satt opp en formiddagsøkt i eksamensperioden til studentene, hvor de som ønsket det kunne komme og øve på blodprøvetaking. Ca 35% av studentene benyttet seg av tilbudet. Til neste års gjennomføring vil man forsøke å legge inn blodprøvetaking i labøvelser som ikke egentlig har dette i seg, slik at studentene i større grad får opprettholdt blodprøvetakingsferdighetene. Dersom studentgruppen som enhet vurderes slik at det kan la seg gjennomføre, vil de også oppfordres til å øve på egenhånd utenom undervisningen.

I løpet av semesteret ble det gjennomført to referansegruppemøter (midtveis og slutt), og ellers fortløpende tilbakemeldinger og dialog mellom emneansvarlig og studentgruppen. Kommunikasjonen har opplevdes god, og vi har hatt flere små justeringer underveis. Læringsmiljøet i studentgruppa har vært gjennomgående godt uten noen særlige utfordringer, og med aktiv deltakelse og engasjement fra studentenes side. Læringsmål og kunnskapsmål oppleves adekvat og hensiktsmessige, og alt ble gjennomgått og utført i løpet av semesteret. Studentene har stort sett vært fornøyd med undervisningstyper, temaer, labarbeid og retningslinjer ifbm dette, arbeidsmengde, nivå mm. Noe vil imidlertid endres, og noe ble gjennomført ila semesteret.Tre hovedpunkter som trekkes fram er:<ol><li>Ønske om enda mer gruppearbeid, og da med forhåndsoppdelte grupper av lærer. Dette ble ønsket ila midtveisevalueringen, og gjennomført gjennom siste del av semesteret med godt resultat.</li><li>Ønske om at første rapport gjennomføres som flere små, enkeltvise heller enn en stor slik det ble gjort i år. Dette ønsket kommer både fra lærer/emneansvarlig og studentgruppen, og vil endres på til neste høst.</li><li>Mer kontinuitet i ferdighet blodprøvetaking, altså gjennom hele semesteret.</li></ol>

NTNU:TIA:REST

Department of Biological Sciences Ålesund

Institutt for biologiske fag Ålesund

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Alle obligatoriske arbeidskrav (se punktliste ) og 80 % tilstedeværelse i etikk og kommunikasjon skal være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen<ul><li>Laboratoriekurs</li><li>Praktisk passeringstest</li><li>Muntlig presentasjon i kommunikasjon og etikk</li></ul>Godkjente obligatoriske arbeidskrav vil være gyldig i tre semester.Praktisk passeringstest kan ha maksimalt to forsøk i det semester emnet undervises.Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav baseres på faglærernes vurderinger av studentens gjennomføring av praktiske og skriftlige arbeider, inkludert samhandling i grupper.Ved ny- og utsatt eksamen kan vurderingsformen endres til muntlig.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i bioingeniørfag, NTNU

Faglig innhold

Emnet omfatter grunnleggende laboratorieteknikker og kvalitetssikring i bioingeniørfaglige arbeidsmåter, inkludert pasientnære analyser (PNA). Preanalytiske forhold som kan innvirke på prøveresultat. Venøs og kapillær blodprøvetaking. Smittevern og hygiene. Helse, miljø og sikkerhet (HMS). Samhandling, kommunikasjon og konflikthåndtering i teori og praksis. Helsetjenestens oppbygging og bioingeniørens rolle. Relevante lover, forskrifter og regelverk, inklusive yrkesetiske retningslinjer og skikkethetsvurdering. Etikk med vekt på taushetsplikt og samtykke. Tverrkulturell kommunikasjon og forståelse av helsebegrepet.Studentene skal kunne anvende profesjonelle kommunikasjonsferdigheter og oppøve etisk sensitivitet for å forstå sitt ansvar som helsepersonell. Det er viktig for studentene å kunne anvende egne yrkesetiske retningslinjer i diskusjoner.

Kursmateriell

For laboratoriekursene i MLT I faget utgis egen perm hvert år. Urinmikroskopi, praktisk utførelse og bildeatlas. Bente Urdal Vinje. Cappelen Damm Høyskoleforlaget.I kommunikasjonsdelen av faget : Kommunikasjon i relasjoner, Eide og EideI yrkesetikk delen: Profesjonsetikk for bioingeniørar og radiografar. Braseth, Røsvik, Satinovic og Aadland. Det Norske Samlaget 2018Etikk for Bioingeniører, Yrkesetiske retningslinjer. Elektronisk hefte fra NITO, 2020

Læringsutbytte

Kunnskap - studenten: <ul><li>har kunnskap om grunnleggende laboratorieteknikker og kvalitetssikring i medisinsk laboratoriearbeid</li><li>kan gjøre rede for preanalytiske forhold som kan innvirke på prøveresultat</li><li>har kunnskap om blod og blodceller, og urinanalyse</li><li>har kunnskap om venepunksjon og kapillær blodprøvetaking</li><li>forstår viktigheten av smittevern og hygienetiltak i forbindelse med pasientkontakt og medisinsk laboratoriearbeid</li><li>har kunnskap om HMS-arbeid i medisinsk laboratoriearbeid</li><li>har kunnskap om hvordan pasientnær analysering og selvtesting utføres og kvalitetssikres</li><li>har kunnskap om profesjonell kommunikasjon inkludert aktiv lytting og strukturering av profesjonelle samtaler </li><li>har kunnskap om moralske verdier som ligger til grunn for profesjonell kommunikasjon</li><li>har kunnskap om profesjonell kommunikasjon med forskjellige sårbare pasientgrupper som barn, eldre, afasirammede, hørselshemmede og minoriteter</li><li>har kunnskap samhandlings og konflikthåndterings modeller</li><li>har kunnskap om skikkethetsvurdering</li><li>har kunnskap om tverrprofesjonell samhandling til pasientens fordel mellom helseprofesjoner</li><li>kjenner til oppbygning og organisering av helsetjenesten i Norge</li><li>har kunnskap om bioingeniørens rolle i helsevesenet</li><li>har kunnskap om relevante lover og regelverk</li><li>har kunnskap om etiske teorier og etisk refleksjonsverktøy, og bioingeniørenes yrkesetiske retningslinjer</li><li>ha utviklet et helhetlig syn på menneskets integritet og rettigheter</li><li>kjenner til hvordan man kan oppdage vold/omsorgssvikt og tjenestens varslingsrutiner ved omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer</li></ul>Ferdigheter - studenten:<ul><li>kan utføre grunnleggende bioingeniørfaglige laboratorieteknikker etter prosedyrer som for eksempel bruk av mikroskop, pipetter og analyseinstrumenter</li><li>kan utføre venøs og kapillær blodprøvetaking etter prosedyrer</li><li>kan ivareta helse, miljø og sikkerhet ved pasientkontakt og i medisinsk laboratoriearbeid</li><li>har oppøvd evne til å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ -, gruppe- og samfunnsnivå</li><li>har oppøvd evne til etisk refleksjon og utvikle god etisk samhandling med pasienter</li><li>har oppøvd kommunikasjonsferdighet i møte med pasienten</li><li>har opparbeidet grunnlag for å bearbeide egne opplevelser knyttet til pasientkontakt</li><li>har reflektert over menneskesyn i tråd med helsefagets felles verdier</li><li>har oppøvd tverrprofesjonell samhandling</li><li>har oppøvd refleksjon rundt skikkethetsvurdering</li></ul>Generell kompetanse - studenten:<ul><li>har grunnlag for videre praksisstudier i bioingeniørfag</li><li>har forståelse for viktigheten av kommunikasjon i helsetjenesten</li><li>har innsikt i bioingeniørfaget, er bevisst og reflektert til det beste for pasienten, og over eget arbeid</li><li>ha opparbeidet en forståelse av betydningen av et godt psykososialt arbeidsmiljø</li><li>kjenner til bioingeniørens yrkesutøvelse og bioingeniørenes rolle i helsetjenesten</li><li>har kjennskap til skikkethetsvurdering av bioingeniørstudenter</li><li>har kjennskap til barn og unge sine behov for tjenester i lys av bioingeniørfaglig arbeid og hvordan man kan sikre deres medvirkning og rettigheter</li><li>har kjennskap til hvordan man kan oppdage vold/omsorgssvikt og tjenestens varslingsrutiner ved omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forventet antall arbeidstimer totalt 200 timer.Timeplanstyrte timer: ca. 40 timer forelesning/seminar og 32 timer interne praksisstudier.Pedagogiske metoder vil være kombinasjoner av forelesninger, praksisstudier, skriftlige arbeider, gruppearbeid og seminarer. Det vil legges vekt på studentens egen læring gjennom bl.a. studentoppgaver.<ul><li>Undervisning i kommunikasjon og etikk krever 80% tilstedeværelse og aktiv deltagelse i gruppediskusjoner</li><li>Interne praksisstudier er med avsluttende praktisk passeringstest</li><li>Godkjent prosjektarbeid med presentasjon for klassen</li></ul>Ved søknader om godskriving, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Laboratoriekurs

Praktisk passeringstest 

Muntlig presentasjon i kommunikasjon og etikk

Medisinsk laboratorieteknologi - Innføring i bioingeniørfag

Bioingeniør

Bachelor i bioingeniørfag

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24813)/FieldValuesAsText

Det forsøkes å innføre blodprøvetaking i 2-3 av labøvelsene som i utgangspunktet ikke har blodprøvetaking som en del av øvelsen. Dette for å vedlikeholde ferdighetene gjennom hele emnets varighet.

Medisinsk laboratorieteknologi - Innføring i bioingeniørfag - HBIOA1009