0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Neil Alperstein (author of report) was employed for the semester to run the course for Helge Hilnhutter (who was the course responsible Professor), with support from Sverre Flack and Vegard Hagerup. In discussion with Helge, it was decided to not change too much in the course (from previous years), regarding course structure, lectures and guidance – as the course might change substantially in the future.For the project work, planning students were organized into the same groups for all 3 planning courses – Architecture and urban form, Landscape and Region and municipal planning as we were all working on the same site. This meant that students from Eiendomsutvikkling had their own groups which presented challenges mentioned below.

We set up a reference group this year and had a meeting early on in the semester, at mid-semester and at the end of the semester. The communication worked well and this is confirmed in the Referansegrupperapport - where necessary changes were made in response to students’ concerns and clarity was given where necessary. At the mid-semester meeting students queried the connection between the project work and the lectures. Staff explained that there is not necessarily a direct link, but that lectures form the background foundational knowledge for project work. Students also raised concern about getting different feedback from different staff. The guidance was then adapted to alternate between shorter joint guidance and lengthier single lecturer guidance (necessary due to student number in relation to staff problem). In the final course assessment, students generally expressed happiness with the structure and contents of the course but felt that the course could benefit with more input on current theories and research as well as a greater variety of lecturers, perspectives and lecture notes. In addition, students would like more input on relevant planning and building legislation.Some students felt that the lack of previous exposure to architecture and spatial planning was challenging as well as the lack of communication software skills (ArcGIS and Illustrator and indesign - (mainly the Eiendomsutvikklingsstudenter)Numerous students who came from ‘other’ disciplines that did not engage much with the ‘learning by doing’ approach found this challenging. This transition is something that could be worked on in future. Results from the project (group) work were very good. All A,’s, B’s and C’s, with most in the B category.Results from the exam showed that most had a good grasp of the subject with 5 A’s, 19 B’s, 31 C’s, 4 D,s, 1 E and 1 F. (Total 61 students)

NTNU:TIA:REST

Institutt for arkitektur og planlegging

Department of Architecture and Planning

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Øvingen teller 50% av den endelige karakteren i emnet. Det kreves bestått på både øving og eksamen for å få bestått sluttkarakter. Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode. Både øvinger og skriftlig eksamen må være bestått for å få karakter i emnet. Karakter på øvingsarbeid kan inngå i karaktergrunnlaget ved utsatt eksamen eller gjentak, i inntil 1,5 år etter beståtte øvinger.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Emnet gir innføring i byplan- og arkitekturhistorie/-teori, stedsanalyser, bærekrafts perspektiv i arkitektur og tettstedsforming, estetikk og kreative metoder, samt trening i byforming.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap Kandidaten- har god kunnskap om ulike bebyggelsesformer, bærekraftperspektiv i by- og tettstedsutvikling og byplanhistorie- har kunnskap om viktige deler av arkitektur- og byformingsteori, terminologi og metoder Ferdigheter Kandidaten- kan ut fra stedsanalyser vurdere lokalisering, estetikk og bebygget form som grunnlag for å utarbeide forslag til ny bebyggelse - kan bruke enkle dataverktøy for å utforme og formidle enkle visuelle ideer for fysisk utvikling av urbane strukturer Generell kompetanse Kandidaten- har god forståelse for betydningen av form i det bygde miljø, arkitekten og planleggerens holdning til estetikk og form og hvilke utfordringer disse møter i by- og tettstedsformingen- kan utvikle ideer og presentasjoner i samarbeid med andre

Læringsformer og aktiviteter

Emnet er bygd opp rundt en semesteroppgave som utføres som gruppearbeid. I tillegg vil det være enkelte øvinger både som gruppearbeid og individuelle oppgaver. Forelesinger og seminarer er i stor grad knyttet opp til arbeidet med semesteroppgaven.

Arkitektur og stedsforming

Byforming og planlegging

Geografi - masterstudium

Fysisk planlegging - masterstudium

Eiendomsutvikling og -forvaltning - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24689)/FieldValuesAsText

Mindre tilpassinger for å tar hensyn til personal endinger men ikke noe større endringer i oppsettet med forelesninger, seminarer og semesterprosjekt. Det har blitt vanskelig å etablere en referansegruppe i dette emnet da det finnes ingen studenter som ønsker å overtar denne rollen i faget. Tilbakemeldinger er stort sett basert på spørreundersøkelser. I år svarte bare 13 studenter av 68 påmeldte studenter i faget på spørreundersøkelsen. Resultatene fra spørreundersøkelsen er dermed lite representativ.Faget kommer til å bli endret pga. en større utskifting av undervisningspersonale og framtidig oppsett for faget er til i dag noe uklart.

Resultat fra Eksamen og semester prosjekt viser stort sett at studentene har oppnådd planlagt læringsmål godt til veldig godt. I spørreundersøkelsen svarer 58% at man er fornøyd med sitt eget oppnåelse av læringsmålkene med 5 og 4 på en skala fra 1 (Veldig missfornøyd) til 5 (veldig fornøyd). Det er ikke mulig å planlegge et endret oppsett for faget da framtidig utvikling av faget i HS 2023 er knuttet til undervisningspersonal for faget som ikke er avklart enda.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19200)/FieldValuesAsText

Emment integrerer ulike faglige perspektiver fra studenter i praktiske oppgaver innen planlegging. Det krever delvis opplæring av praktiske ferdigheter. Denne delen av undervisningen er utviklet over mange år og fungerer godt for studentene. Historie om sentrale tema i byutvikling som er relevant i fagets kontekst er oppdatert med forelesninger som fokuserer på bærekraft.

Øvingen teller 50% av den endelige karakteren i emnet. Det kreves bestått på både øving og eksamen for å få bestått sluttkarakter. Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode. Både øvinger og skriftlig eksamen må være bestått for å få karakter i emnet. Karakter på øvingsarbeid kan inngå i karaktergrunnlaget ved utsatt eksamen eller gjentak, i inntil 1,5 år etter beståtte øvinger. 

Emnet gir innføring i byplan- og arkitekturhistorie/-teori, stedsanalyser, bærekrafts perspektiv i arkitektur og tettstedsforming, estetikk og kreative metoder, samt trening i byforming. 

Emnet er bygd opp rundt en semesteroppgave som utføres som gruppearbeid. I tillegg vil det være enkelte øvinger både som gruppearbeid og individuelle oppgaver. Forelesinger og seminarer er i stor grad knyttet opp til arbeidet med semesteroppgaven. 

Kunnskap Kandidaten - har god kunnskap om ulike bebyggelsesformer, bærekraftperspektiv i by- og tettstedsutvikling og byplanhistorie - har kunnskap om viktige deler av arkitektur- og byformingsteori, terminologi og metoder Ferdigheter Kandidaten - kan ut fra stedsanalyser vurdere lokalisering, estetikk og bebygget form som grunnlag for å utarbeide forslag til ny bebyggelse - kan bruke enkle dataverktøy for å utforme og formidle enkle visuelle ideer for fysisk utvikling av urbane strukturer Generell kompetanse Kandidaten - har god forståelse for betydningen av form i det bygde miljø, arkitekten og planleggerens holdning til estetikk og form og hvilke utfordringer disse møter i by- og tettstedsformingen - kan utvikle ideer og presentasjoner i samarbeid med andre 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13641)/FieldValuesAsText

Vi har fått positive tilbakemeldinger fra Studentene om oppsett av fagert generelt med noen forslag til praktiske justeringer som la seg enkelt gjennomføre neste semester. Vi har i dette semester ikke overlatt sammensetninga av arbeidsgrupper til studenter, men har selv satt opp arbeidsgruppene med hensyn til studentenes Bachelor utdanning. Hensyn med dette var å etablere arbeidsgrupper med studenter som har like blandinger fra ulike bachelor fag. Dette har fungert veldig bra. Vi ser i resultatet av gruppearbeid hvor alle grupper har levert et veldig godt resultat. Vi ser at kvalitets forskjellen mellom gruppearbeid er tydelig redusert. Dette kommer vi til å fortsette med.Det har blitt gjennomført digitalt hjemme eksamen som har fungert bra. Oppsettet for eksamen var mere praktisk og hadde en større relasjon til læringsutbytte fra semesterprosjektet. Tidligere har studentene foreslått å utela eksamen pga. et omfattende semesterprosjekt. Dette var ikke mulig etter kravene for masterutdanning på NTNU. Med et mere praktisk orientert eksamen er det mulig å koble eksamen tettere til semesterprosjektet. I år har studentene ikke klaget på at eksamen og semester prosjekt er for omfattende.Semesteret var relativt kort med tidlige eksamen. Det var utfordrende for gjennomføring av omfattende program i faget. Men resultatene viser at dette har fungert fint, også tilbakemeldinger fra studenter viser at dette var mindre problematisk at vi trodde i starten av semesteret. Vi evaluerer gjennomføringen av faget som veldig positivt i dette semester.

Vi har ikke endret oppsett av faget, derfor er læringsutbyttebeskrivelsen oppdatert og relevant. Vi gir studentene i starten av semesteret en oversikt over programmet vi ønsker å gjennomføre og hva som forventes av de ulike elementer i undervisningen. Det er god sammenheng mellom emnet læringsutbytte i år i forhold til tidligere gjennomføringer av faget. Endret oppsett for gruppeinndeling har ført til en mer jevnt fordelt læringsutbytte, noe som vi anser som positivt.

Studenter i første semester av masterkurset har blandete bakgrunn fra bachelor utdanningen. Vi starter derfor med å etablere et felles kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre semesterprosjektet. Derfor har vi i starten av semesteret mere fokus på forelesninger og seminarer, og i en seinere fase bruker vi mere tid på veiledning av semesterprosjektet hvor vi møter studenter mere ofte for samtaler over prosjektet. Vi i starten av semesteret inntrykket at studentene var mindre engasjert en vi var vant fra tidligere, men det inntrykket har endret seg over semesteret, noe som positive resultater fra semesterprosjektet bekrefter. Vi har dette semester ikke hørt klager fra grupper over samarbeid i gruppene og ser at alle grupper har jobbet engasjert med oppgavene. Vi har registrert noe mere fravær av enkelte studenter i veiledning, men resultatene viser at dette var ikke problematisk. Læringsmiljøet var positivt.

Samsvar mellom læringsutbytte og vurderingsform fungerte bedre i år med et eksamensopplegg som var mere praktisk. I eksamen har studentene håndtert en praktisk planleggings oppgave som var tettere knyttet til semesterprosjektet og krevde refleksjon mot teori som var formidlet i forelesninger og i pensumet. En bedre balanse av eksamen med hensyn til teori og semesterprosjektet gjenspeiler bedre læringsutbytte fra fagets oppsett. Vi kommer til å fortsette med denne formen av eksamen.

Øvingen teller 50% av den endelige karakteren i emnet. Det kreves bestått på både øving og eksamen for å få bestått sluttkarakter. Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode. Både øvinger og skriftlig eksamen må være bestått for å få karakter i emnet. Karakter på øvingsarbeid kan inngå i karaktergrunnlaget ved utsatt eksamen eller gjentak, i inntil 1,5 år etter beståtte øvinger.


Kunnskap 
Kandidaten
- har god kunnskap om ulike bebyggelsesformer, bærekraftperspektiv i by- og tettstedsutvikling og byplanhistorie
- har kunnskap om viktige deler av arkitektur- og byformingsteori, terminologi og metoder 

Ferdigheter 
Kandidaten
- kan ut fra stedsanalyser vurdere lokalisering, estetikk og bebygget form som grunnlag for å utarbeide forslag til ny bebyggelse 
- kan bruke enkle dataverktøy for å utforme og formidle enkle visuelle ideer for fysisk utvikling av urbane strukturer 

Generell kompetanse 
Kandidaten
- har god forståelse for betydningen av form i det bygde miljø, arkitekten og planleggerens holdning til estetikk og form og hvilke utfordringer disse møter i by- og tettstedsformingen
- kan utvikle ideer og presentasjoner i samarbeid med andre


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7539)/FieldValuesAsText

Arkitektur og stedsforming - FP4100