0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet har de problemstillingen som emnet alltid har hatt: Undervisningen og tilnærmingen til emnet er ikke tilstrekkelig harmonisert nasjonalt på forkursinstitusjonene. Lærebok er for omfattende og for tung på den samfunnsfaglige siden, og for lett på teknologi, industri og ingeniørfaglig praksis. Eksamenssettene kan være preget av det samme, selv om dette varierer avhengig av sammensetningen av eksamenskommisjonen. Å rekke over alle tema på en måte som gjør at studentene får dybdekunnskap og forståelse er svært krevende.

Den vedlagte studentundersøkelsen gir flere interessante funn. Dessverre er det kun syv respondenter av 33.<ul><li>Generelt godt fornøyd med undervisning, emne og formidling.</li><li>Interessant nok mener de fleste at faget ikke er for krevende, verken med tanke på vanskelighetsgrad eller omfang. Dette bør en kanskje ta med en klype salt.</li><li>Resultatene fra skoleeksamen var ikke spesielt gode, eksamenssettet var ganske krevende. Sluttkarakteren er noe bedre fordi den inkluderer også mappekarakter. </li></ul> Besvarelsene kan ofte bli overfladiske og klisjéaktige. Siden det er veldig mye teori som skal gjennomgås, blir forelesninger ofte deretter. Bruken av Mentimeter-kviss hver uke fungerte godt og var populært. Emnets undervisning og de seks obligatoriske innleveringene er i denne klassens konsekvent innrettet mot ingeniørfaglige og yrkesrelaterte tema og situasjoner. Det fungerer godt, noe også spørreundersøkelsen tyder på.

NTNU:TIA:REST

Institutt for IKT og realfag

Department of ICT and Natural Sciences

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Faget har mappevurdering. Det innebærer følgende: Skoleeksamen er på fire timer. Eksamen er sentralgitt. Det gis bokstavkarakter (A-F), og denne teller 60 % av sluttkarakteren. Blir karakteren F (stryk) vil også sluttkarakteren bli F (stryk), uavhengig av mappekarakteren. Mappevurderingen i faget består av seks innleveringer. Noen er gruppeoppgaver, og noen er individuelle. Oppgavene vil dekke de viktigste emnene i faget. Summen av de seks teller 40% av sluttkarakter. Blir summen F (stryk) vil også sluttkarakteren bli F (stryk), uavhengig av resultatet på skoleeksamen. En student som får en samlet mappekarakter F, vil kunne ta opp alle eller deler av mappeoppgavene under utsatt prøve til høsten. Prosjektoppgaver vil da bli erstattet av individuelle oppgaver. Stryker studenten også under utsatt prøve må studenten melde seg opp til ordinær eksamen. Mappen består av arbeid som utføres og dokumenteres gjennom digitale innleveringer gjennom semesteret. Arbeidet er utformet for å bidra til at studentene oppnår de ønskede læringsmål i emnet, og det gis tilbakemeldinger underveis. 

Anbefalte forkunnskaper

Bestått Vg1 og Vg2 yrkesfaglig videregående skole eller tilsvarende, eventuelt generell studiekompetanse

Faglig innhold

Emnet gir en kort innføring i demokrati, økonomi og samfunnsutvikling med relevans for ingeniører. Emnet legger også stor vekt på teknologihistorie og teknologiutvikling, og sentrale kjennetegn ved og forutsetninger for teknologisk utvikling fra 1800-tallet til i dag. Et sentralt mål i emnet er å vise samspillet mellom teknologi og samfunn. Emnet arbeider også med innovasjon og entreprenørskap med noe vekt på lokal og regional industri og med et praktisk og tverrfaglig perspektiv. Et annet viktig tema er etikk. Her blir studenten kjent med grunnleggende etikkteori, men vi legger størst vekt på etiske dilemma knyttet til ingeniøryrket og teknologi. Et siste tema er vitenskapelig metode og vitenskapelig tenkning. Emnet skal gi studenten bakgrunn og forståelse for betydningen av ingeniøryrket og teknologi generelt for samfunnet.

Kursmateriell

Lærebok: "Teknologi og samfunn" (Universitetsforlaget 2018).

Læringsutbytte

Med bestått eksamen/vurdering i faget skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:Kunnskap<ul><li>Har kunnskap om demokrati og samfunnets organisering, blant annet kjennskap til hvordan lover og forskrifter utvikles og brukes.</li><li>Har kjennskap til hvordan private og offentlige organisasjoner i arbeids- og næringsliv fungerer.</li><li>Har kunnskap om vitenskapelige prinsipper.</li><li>Har kunnskap om normativ og anvendt etikk.</li><li>Har kunnskap om hva som karakteriserer teknologiutviklingen historisk og geografisk.</li><li>Har kunnskap om samspillet mellom samfunn, teknologi, økonomi og miljø</li></ul>Ferdigheter<ul><li>Kan vurdere og diskutere enkle teknologiske produkter og prosesser, og deres konsekvenser for samfunn og miljø.</li><li>Kan gjøre greie for sentrale utviklingstendenser og hovedstrukturen i norsk næringsliv.</li><li>Kan gjøre greie for den betydning globalisering og kulturforskjeller har for teknologi, nærings- og samfunnsutvikling.</li><li>Kan bruke etiske prinsipper i vurderinger og valg</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>Forstår betydningen av et helhetlig perspektiv på teknologi, blant annet som grunnlag for samfunnsengasjement.</li><li>Forstår betydningen av innovasjon og entreprenørskap.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Pedagogiske metoder:- Forelesninger i klasse- Gruppearbeid / øvinger - Mappeinnleveringer- Presentasjoner Mappevurdering:Det er seks individuelle/gruppeoppgaver i faget. Alle oppgaver og frister vil bli kunngjort på NTNUs e-læringssystem, Blackboard.Obligatoriske krav: Det er krav om 80% frammøte for å få gå opp til eksamen.

Obligatoriske arbeidskrav

Teknologi og samfunn

Samfunnsfag

Ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19195)/FieldValuesAsText

Generelt godt læringsmiljø i klassa. Fortsatt en utfordring å dekke alle tema på skikkelig måte. Det er mange store omfattende tema, og det blir lett noe overfladisk. Det er også en viss spenning mellom hvor mye tid en bruker på bakgrunnsstoff sammenlignet med aktuelle saker og problemstillinger, slik som innen energi, miljø, klima, etikk, teknologi osv.

Det blir som sagt over lite tid til å gå i dybden. En kan ikke forutsette at studentene er kjent med elementært bakgrunnsstoff. Dermed må mye tid brukes på det elementære og nøkkelmomenter uten at dette blir del av en helhetlig innsikt. For noen studenter blir det derfor lett overfladisk læring, noe som synes godt gjennom mange klisjeer, svak presisjon og svak forståelse på eksamen. Undervisningsplanen som følges fungerer godt. Trolig er det fornuftig å bygge enda mer av undervisningen opp rundt arbeidskravene. Mer selvstendig problemløsning er muligens en måte som kan styrke studentenes dybdeforståelse. Arbeidskravene bør derfor i større grad være problembasert og drøftende, og i mindre grad utredninger. Bruk av Mentimeter i Teksam fungerer godt, gjerne som integrert del av undervisning med miks av repetisjon, dialog og intro til nytt stoff. Tilbakemeldinger på mappeinnleveringer ble mye forsinket på grunn av stor arbeidspress. Dette vil bli endret.

Ikke bestått

Faget har mappevurdering. Det innebærer følgende: Skoleeksamen er på fire timer. Eksamen er sentralgitt. Det gis bokstavkarakter (A-F), og denne teller 60% av sluttkarakteren. Blir karakteren F (stryk) vil også sluttkarakteren bli F (stryk), uavhengig av mappekarakteren. Mappevurderingen i faget består av seks innleveringer. Noen er gruppeoppgaver, og noen er individuelle. Oppgavene vil dekke de viktigste emnene i faget. Summen av de seks teller 40% av sluttkarakter. Blir summen F (stryk) vil også sluttkarakteren bli F (stryk), uavhengig av resultatet på skoleeksamen. En student som får en samlet mappekarakter F, vil kunne ta opp alle eller deler av mappeoppgavene under utsatt prøve til høsten. Prosjektoppgaver vil da bli erstattet av individuelle oppgaver. Stryker studenten også under utsatt prøve må studenten melde seg opp til ordinær eksamen. 

SAMFUNNSFAG - Kort innføring i demokrati og sentrale forhold i samfunnsutviklingen med relevans for ingeniører TEKNOLOGIHISTORIE - Sentrale perioder i teknologihistorien, og sentrale kjennetegn og forutsetninger for teknologisk utvikling med vekt på perioden etter 1850. Hovedtrekk i norsk teknologi- og industrihistorie fra cirka 1850, og betydning dette fikk for samfunnsutviklingen. "PRAKTISK DEL" - Innovasjon og entreprenørskap med vekt på lokal og regional industri og med et praktisk og tverrfaglig perspektiv ETIKK - Grunnleggende teori, med vekt på etiske dilemma knyttet til yrkesutøvelse og teknologiutvikling. VITENSKAPSTEORI - Teori og eksempler med vekt på grunnleggende ferdigheter i vitenskapelig metode og kunnskap om vitenskapelig tenkning. 

Pedagogiske metoder: - Forelesninger i klasse - Gruppearbeid / øvinger - Mappeinnleveringer - Presentasjoner Mappevurdering: Det er seks individuelle/gruppeoppgaver i faget. Alle oppgaver og frister vil bli kunngjort på NTNUs e-læringssystem, Blackboard. Obligatoriske krav: Det er krav om 80% frammøte for å få gå opp til eksamen. 

LÆRINGSUTBYTTE - KUNNSKAP - Kandidaten har kunnskap om demokrati og samfunnets organisering - Kandidaten har kjennskap til hvordan private og offentlige organisasjoner i arbeidslivet fungerer - Kandidaten har kjennskap til lover og forskrifter, hvordan disse utvikles og brukes. - Kandidaten har kunnskap om hva som karakteriserer teknologiutviklingen historisk og geografisk. - Kandidaten har kunnskap om teknologi som grunnlag for samfunnsengasjement og samspillet mellom teknologi, samfunn, økonomi og miljø. LÆRINGSUTBYTTE - FERDIGHETER - Kandidaten kan vurdere og diskutere, muntlig og skriftlig, enkle teknologiske produkter og prosesser, og deres konsekvenser for samfunn og miljø. - Kandidaten kan gjøre greie for sentrale utviklingstendenser og hovedstrukturen i norsk næringsliv, samt den betydning globalisering og kulturforskjeller har for teknologi, nærings- og samfunnsutvikling. - Kandidaten kan gjøre greie for prinsipper for samfunnsvitenskapelig tenking. - Kandidaten kan bruke etiske prinsipper i sine vurderinger og valg. LÆRINGSUTBYTTE - GENERELL KOMPETANSE - Kandidaten forstår betydningen av ikke tekniske ferdigheter i sitt arbeid med teknologiske løsninger. - Kandidaten forstår betydningen av innovasjon og entreprenørskap. - Kandidaten forstår betydningen av samarbeid og tverrfaglighet. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13637)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet er tilfredsstillende. Det er et hybridemnet som har den svakheten at det dekker en rekke tunge og veldig ulike tema. Generelt har felleseksamen blitt alt for preget av den samfunnsfaglige delen av pensum. Felleseksamen oppleves derfor fra studentenes side som ikke å være i samsvar med læringsmål, pensum og undervisningen. Faglærer støtter denne vurderingen.

Felleseksamen reflekterte i liten grad læringsmålene. Det er ikke en felles forståelse blant underviserne i faget om hva som skal være fagets tema og prioriteringer. Det er vanskelig for studentene og en del av faglærerne å forutse den typen oppgaver som ble gitt til årets eksamen. En slik situasjon er ikke holdbar.

I år ble det ikke gjennomført et praktisk prosjektarbeid pga Covid19. Dette er uheldig fordi vi dermed ikke får dekket denne delen av læringsmålene som har med forståelse for samspill mellom teori og praksis. Prosjektet har også en motiverende rolle. Siden det er mye forskjellig teori innen ulike tema blir det mye behov for introduksjonsforelesninger. Dette oppleves nok ofte krevende. Motivasjon og innsats varierer. Det er tydelig mer positivt innenfor alt som er teknologirelatert, men langt mindre innen det rent teoretiske og samfunnsfaglige.

Vi har mappevurdering i emnet. Her teller karakteren 50%. Mappevurdering har fungert godt. mange studenter leverer rettede versjoner og får dermed løftet sine karakterer.

Faget har mappevurdering. Det innebærer følgende: 

Skoleeksamen er på fire timer. Eksamen er sentralgitt. Det gis bokstavkarakter (A-F), og denne teller 60% av sluttkarakteren. Blir karakteren F (stryk) vil også sluttkarakteren bli F (stryk), uavhengig av mappekarakteren.

Mappevurderingen i faget består av seks innleveringer. Noen er gruppeoppgaver, og noen er individuelle. Oppgavene vil dekke de viktigste emnene i faget. Summen av de seks teller 40% av sluttkarakter. Blir summen F (stryk) vil også sluttkarakteren bli F (stryk), uavhengig av resultatet på skoleeksamen. 

En student som får en samlet mappekarakter F, vil kunne ta opp alle eller deler av mappeoppgavene under utsatt prøve til høsten. Prosjektoppgaver vil da bli erstattet av individuelle oppgaver. Stryker studenten også under utsatt prøve må studenten melde seg opp til ordinær eksamen.

SAMFUNNSFAG

- Kort innføring i demokrati og sentrale forhold i samfunnsutviklingen med relevans for ingeniører

TEKNOLOGIHISTORIE

- Sentrale perioder i teknologihistorien, og sentrale kjennetegn og forutsetninger for teknologisk utvikling med vekt på perioden etter 1850. Hovedtrekk i norsk teknologi- og industrihistorie fra cirka 1850, og betydning dette fikk for samfunnsutviklingen.

"PRAKTISK DEL"

- Innovasjon og entreprenørskap med vekt på lokal og regional industri og med et praktisk og tverrfaglig perspektiv

ETIKK

- Grunnleggende teori, med vekt på etiske dilemma knyttet til yrkesutøvelse og teknologiutvikling.

VITENSKAPSTEORI

- Teori og eksempler med vekt på grunnleggende ferdigheter i vitenskapelig metode og kunnskap om vitenskapelig tenkning.


Pedagogiske metoder:

- Forelesninger i klasse

- Gruppearbeid / øvinger 

- Mappeinnleveringer

- Presentasjoner 


Mappevurdering:
Det er seks individuelle/gruppeoppgaver i faget. Alle oppgaver og frister vil bli kunngjort på NTNUs e-læringssystem, Blackboard.

Obligatoriske krav: 
Det er krav om 80% frammøte for å få gå opp til eksamen.

LÆRINGSUTBYTTE - KUNNSKAP 
- Kandidaten har kunnskap om demokrati og samfunnets organisering 
- Kandidaten har kjennskap til hvordan private og offentlige organisasjoner i arbeidslivet fungerer 
- Kandidaten har kjennskap til lover og forskrifter, hvordan disse utvikles og brukes. 
- Kandidaten har kunnskap om hva som karakteriserer teknologiutviklingen historisk og geografisk. 
- Kandidaten har kunnskap om teknologi som grunnlag for samfunnsengasjement og samspillet mellom teknologi, samfunn, økonomi og miljø.

LÆRINGSUTBYTTE - FERDIGHETER
- Kandidaten kan vurdere og diskutere, muntlig og skriftlig, enkle teknologiske produkter og prosesser, og deres konsekvenser for samfunn og miljø. 
- Kandidaten kan gjøre greie for sentrale utviklingstendenser og hovedstrukturen i norsk næringsliv, samt den betydning globalisering og kulturforskjeller har for teknologi, nærings- og samfunnsutvikling. 
- Kandidaten kan gjøre greie for prinsipper for samfunnsvitenskapelig tenking. 
- Kandidaten kan bruke etiske prinsipper i sine vurderinger og valg. 

LÆRINGSUTBYTTE - GENERELL KOMPETANSE
- Kandidaten forstår betydningen av ikke tekniske ferdigheter i sitt arbeid med teknologiske løsninger. 
- Kandidaten forstår betydningen av innovasjon og entreprenørskap. 
- Kandidaten forstår betydningen av samarbeid og tverrfaglighet.


Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7535)/FieldValuesAsText

Teknologi og samfunn - FO001216