0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Pensum er endret - mindre deler av pensumboken ble anvendt. Ideelt ville en oppdatert versjon eller en kortere bok om kulturpolitikk vært det beste for dette emnet. Denne gangen ble det litt overlapp mellom Strortingsmelding og pensumbok. Mer stoff om aktuell kulturpolitikk bør trekkes inn. Forøvrig er det ulikt hva studentene synes fungerer best av pensum. Rekruttering bør fremdeles være et tema. I 2023 var det flest studenter fra kunsthistorie.

FM3004 har også høsten 2024 blitt gjennomført etter de samme rammene som året før, men en tredelt kombinasjon av forelesninger, eksterne gjester/besøk, og prosjektframlegg fra studentene. Undervisningsansvarlig var Anne Gjelsvik. Studentene er fremdeles positive til emnet (se evaluering). Studentene ønsket også dette året flere gjester. Det er en vanskelig balansegang, da man trenger tid til både forelesning og prosjektarbeid. Men det er ingen tvil om at gjester/besøk er viktig i dette emnet, og årets eksterne input var vellykket. Vi besøkte Ramaskrik på en dagsekskursjon for å se hvordan de jobbet (før festivaltid), pga logistikk med tog var dette er kort besøk, og burde ideelt vært kombinert med et besøk hos andre kulturaktører på Oppdal (jfr turene til Åsen tidligere år har dekket flere ting). Kombinasjonen Posten Moderne og K.U.K fungerer veldig godt, også fordi begge direktørene har bakgrunn fra IKM er det en ekstra motivasjon (her er det mange aktører i byen å velge mellom), og det er viktig som et eksempel på privat finansiert kultur. Faglærer valgte å ikke bestemme alle gjester/besøk i forkant av emnet og å holde valg av gjester åpent for å kunne ta hensyn til studentenes bakgrunn, prosjekt og ønsker fra dem. Gjestene som ble lagt til etter at planen var publisert var Karen Espelund fra MIST og Marit Bakken fra Trøndelags fylkeskommune/ Den kulturelle skolesekken. Dette var gode valg, som lå tett på prosjekt arbeidene til studentene. Studentene er fornøyd med praktisk oppgave (prosjektsøknad og pitch). Erfaringen er imidlertid at det nesten ikke kan gis for mye informasjon om krav og forventninger til oppgaven. I motsetning til hva som står i tabellen hadde vi denne gangen en stryk til eksamen, som nok kan forklares som en misfortåelse. Studentprosjektene i 2023 spant fra dataspill basert på folke-eventyr, via design-utstilling Laga i Trøndelag, samisk kulturfestival, festival om samtidsmusikk, teaterforestilling, kortfilm, til utstilling om kunst i fangenskap og bokprosjekter. Ideelt sett burde det blitt laget en database med informasjon over dette til bruk internt. Pensum på emnet var noe endret siden sist. I stedet for hele boken Kulturpolitikk var kun deler av boken pensum. Noen artikler var med helt byttet ut.Fremdeles kan pensum i emnet bli bedre for å få variasjon i stoffet, samt finne tekster som bidrar i studentenes prosjektarbeid på en god måte.

Siden emnet skal undervises av annen faglærer i 2024 vil informasjonsutveksling være viktig. Nåværende faglærer vil sørge for dette, inkludert oversikter over oppgaver studentene tidligere har gjort.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Norsk

Mer om vurdering

Eksamen består av en semesteroppgave som har form som en søknad om støtte til et kulturarrangement, inkludert prosjektbeskrivelse og et enkelt budsjett.Prosjektet skal deretter bli presentert som en "pitch" for komiteen som har bedømt oppgaven. Framføringen i denne muntlige eksamen kan justere karakteren på semesteroppgaven.

Forkunnskapskrav

Forutsetter avlagt bachelorgrad innenfor humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag.

Faglig innhold

Alle studenter på masterprogram i film- og medievitenskap vil ha nytte av å forstå kulturpolitikken i samfunnet. Enten man ser for seg en karriere som forsker, forvalter eller utøvende i kulturlivet vil et grep om kulturpolitikk og kulturøkonomi, samt praktiske ferdigheter i søknadsskriving, spille en sentral rolle for yrkesutøvelsen etter endt studium. Emnet gir en innføring i dette feltet gjennom et pensum som i stor grad er basert på kulturpolitiske dokumenter fra dagens norske kulturliv.

Kursmateriell

Pensum består av faglitteratur, kulturpolitiske dokumenter og prosjektbeskrivelser, på ca. 600 sider.

Læringsutbytte

KunnskaperEtter å ha fullført emnet har studenten kunnskaper om:<ul><li>ulike kunst- og kulturfelt i Norge.</li><li>historiske forhold for norsk kulturpolitikk.</li><li>sentrale begreper i kulturpolitikk.</li><li>kultur som økonomi og industri.</li><li>funksjoner og formål med kulturelle støtteordninger, strukturer og prosesser på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.</li></ul>FerdigheterStudenter som har fullført emnet kan:<ul><li>utføre oppgaver knyttet til planlegging og gjennomføring av kulturprosjekter, som "pitching" av prosjektidé og søknadsskriving.</li><li>reflektere kritisk over kulturpolitikk og støtteordninger.</li><li>samarbeide med aktører i kulturlivet.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

I tillegg til forelesninger og seminarer ledet av instituttets film- og medieforskere vil emnet inkludere gjester fra kulturlivet og besøk på lokale kulturinstitusjoner. Undervisningsspråket er i all hovedsak norsk, men engelsk kan forekomme.Obligatoriske aktiviteter:<ul><li>Studenten skal i løpet av semesteret holde en midtveispresentasjon av prosjektet som danner grunnlaget for eksamen (se under).</li><li>Studentene må delta på minimum 80 % av forelesningene/seminarene.</li></ul>Studentene plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.

Midtveispresentasjon

Obligatorisk deltakelse 80 %

Kulturpolitikk og prosjektutvikling

Filmvitenskap

Kunsthistorie

Medievitenskap

Kunsthistorie - masterstudium

Film- og medievitenskap - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24683)/FieldValuesAsText

Pensum på emnet kan med fordel gjennomgås. 
Pensumboken i kulturpolitikk er relativt omfattende i forhold til relevans for prosjektarbeidet. 

Tiltak

Pensum

Det bør satses på å rekruttere studenter fra andre fag til dette emnet.

Rekruttering

Årets emne ble gjennomført etter de samme rammene som året før, men en kombinasjon av forelesninger, eksterne gjester/besøk, og prosjektframlegg fra studentene. Undervisningsansvarlig var Anne Gjelsvik. Studentene er svært positive til emnet (se evaluering), noe forskjell i vurderingen av hva de ønsker mer av i undervisningen. Faglærer mener at antall gjester ikke bør opp, og at man kan vektlegge pensum noe mer neste år. Pensum på emnet var noe endret siden sist. I stedet for hele boken Kulturpolitikk var kun deler av boken pensum. Noen artikler var med helt byttet ut. Fremdeles kan pensum i emnet bli bedre for å få variasjon i stoffet, samt finne tekster som bidrar i studentenes prosjektarbeid på en god måte.

Både faglærer og studentene har vurdert at læringsutbyttet på emnet er godt og i tråd med emnets mål. Mange studenter oppgir at de er glad for et emnet som er litt anderledes enn andre emner de tar. Det er svært positivt for emnet at det er studenter fra ulike fag som tar dette samtidig, at kunsthistoriestudentene er med er utelukkende et pluss for emnet.

Det bør være stort potensial for å rekruttere studenter fra andre fag til dette emnet.

KunnskaperEtter å ha fullført emnet har studenten kunnskaper om:<ul><li>ulike kunst- og kulturfelt i Norge, med vekt på film og mediebransjen.</li><li>historiske forhold for norsk kulturpolitikk.</li><li>sentrale begreper i kulturpolitikk.</li><li>kultur som økonomi og industri.</li><li>funksjoner og formål med kulturelle støtteordninger, strukturer og prosesser på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.</li></ul>FerdigheterStudenter som har fullført emnet kan:<ul><li>utføre oppgaver knyttet til planlegging og gjennomføring av kulturprosjekter, som "pitching" av prosjektidé og søknadsskriving.</li><li>reflektere kritisk over kulturpolitikk og støtteordninger.</li><li>samarbeide med aktører i kulturlivet.</li></ul>

I tillegg til forelesninger og seminarer ledet av instituttets film- og medieforskere vil emnet inkludere gjester fra kulturlivet og besøk på lokale kulturinstitusjoner. Undervisningsspråket er i all hovedsak norsk, men engelsk kan forekomme.Obligatoriske aktiviteter:<ul><li>Studenten skal i løpet av semesteret holde en midtveispresentasjon av prosjektet som danner grunnlaget for eksamen (se under).</li><li>Studentene må delta på minimum 80 % av forelesningene/seminarene.</li></ul>Studentene plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.

Kulturpolitikk og forvaltning

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19194)/FieldValuesAsText

Årets emne ble gjennomført etter de samme rammene som året før, men en kombinasjon av forelesninger, eksterne gjester/besøk, og prosjektframlegg fra studentene. Emnets undervisning var delt mellom to faglærere, hvorav Anne Gjelsvik hadde hovedansvar for forelesninger og besøk, mens Sven Østgård ledet arbeidet med studentenes prosjekter og eksamen. Det var fint å være to på emnet så man kunne diskutere valg og endringer, ikke minst når noen ting måtte endres ad hoc blant annet pga av pandemien.

Både faglærer og studentene har vurdert at læringsutbyttet på emnet er godt og i tråd med emnets mål.

Fakultetet lyste ut ekstraordinære midler i juni 2021, og vi var heldige nok til å få midler til en ekskursjon til Åsen/Vatn, hvor vi kunne kombinere besøk hos to kulturbedrifter Vatn kulturspinn og UpNorth produksjonsselskap. Denne turen var veldig velykket, og fungerte som en svært god start på emnet. Besøket ble løftet fram i studentenes evalueringer som noe de satt stor pris på. Besøk av/hos bransjeaktører er en integrert del av kurset, men det gir noe ekstra å dra på besøk. De to valgte bedriftene var helt eksemplariske i å vise et spenn i aktivitet hos to beslektede bedrifter som nesten er naboer på bygda i Trøndelag. Et planlagt besøk på Litteraturhuset med daglig leder for Litteraturhuset og daglig leder ved Cinemateket måtte utgå på grunn av sykdom. Daglig leder ved Cinemateket hadde i stedet en kort presentasjon på campus, og representant for Norsk kulturråd holdt opplegg for oss digitalt. Studentene hadde ønsket enda flere gjester/besøk, men jeg må si at vi var ganske heldige som lyktes med å få til såpass som vi gjorde under de rådende pandemiforholdene.

Eksamen består av en semesteroppgave som har form som en søknad om støtte til et kulturarrangement, inkludert prosjektbeskrivelse og et enkelt budsjett. Prosjektet skal deretter bli presentert som en «pitch» av for komiteen som har bedømt oppgaven. Denne «pitchen» vil fungere som en muntlig eksamen som kan justere karakteren på semesteroppgaven.

I tillegg til forelesninger og seminarer ledet av instituttets film- og medieforskere vil emnet inkludere gjester fra kulturlivet og besøk på lokale kulturinstitusjoner.Obligatoriske aktiviteter:<ul><li>Studenten skal i løpet av semesteret holde en midtveispresentasjon av prosjektet som danner grunnlaget for eksamen (se under).</li></ul>Studentene plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.

KunnskaperEtter å ha fullført emnet har studenten kunnskaper om:<ul><li>ulike kunst- og kulturfelt i Norge, med vekt på film og mediebransjen.</li><li>historiske forhold for norsk kulturpolitikk.</li><li>sentrale begreper i kulturpolitikk.</li><li>kultur som økonomi og industri.</li><li>funksjoner og formål med kulturelle støtteordninger, strukturer og prosesser på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.</li></ul> FerdigheterStudenter som har fullført emnet kan:<ul><li>utføre oppgaver knyttet til planlegging og gjennomføring av kulturprosjekter, som "pitching" av prosjektidé og søknadsskriving.</li><li>reflektere kritisk over kulturpolitikk og støtteordninger.</li><li>samarbeide med aktører i kulturlivet.</li></ul>

Obligatorisk aktivitet

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13636)/FieldValuesAsText

Overordnet er kvaliteten på emnet vurdert som godt, særskilt på grunn av emnets arbeidslivsfokus og dets sammenkobling av studenter fra en rekke ulike studieprogram. Sistnevnte var en stor styrke i emnet høsten 2020, da studenter fra en rekke flere program deltok enn året før (undertegnede var emneansvarlig også H2019) Emnet lar studentene forenes rundt læringsstoff, -utbytter og -aktiviteter som er nye for dem alle, samtidig som de har anledning å trekke inn sin fagspesifikk ekspertise og kompetanse både i prosjektoppgaven og i seminarene. Det skapte genuin tverrfaglighet.

Emnets læringsutbyttebeskrivelse: Kunnskaper:Etter å ha fullført emnet skal studenten ha kunnskaper om:<ul><li>ulike kunst- og kulturfelt i Norge, med vekt på film og mediebransjen</li><li>historiske forhold for norsk kulturpolitikk</li><li>kultur som økonomi og industri</li><li>funksjoner og formål med kulturelle støtteordninger, strukturer og prosesser på najsonalt, regionalt og lokalt nivå</li></ul>Ferdigheter:Studenter som har fullført emnet skal kunne:<ul><li>utføre oppgaver knyttet til planlegging og gjennomføring av kulturprosjekter, som "pitching" av prosjektidé og søknadsskriving</li><li>reflektere kritisk over kulturpolitikk og støtteordninger</li><li>samarbeide med aktører i kulturlivet</li></ul> Overordnet vurderes læringsutbyttebeskrivelsene som funksjonelle for å utarbeide og kvalitetssikre vurdering og vurderingsform (designe eksamensoppgave; undervisningsplan; prioritere læringsstoff). Studentene meldte om opplevd og etterlyst arbeidslivsrelevans og en kjærkommen praktisk, skapende fokus i emnets læringsutbytter og operasjonaliseringen av disse. Læringsutbyttet er kommunisert til studentene gjennom:<ul><li>Emneplan på Innsida tilgjengelig lang tid i forkant av emnestart</li><li>Undervisningsplan på Blackboard ved emnestart</li><li>Gjennomgang av læringsutbytter på første og siste forelesning i emnet</li><li>Knagging av læringsutbytter i arbeidskrav og eksamensoppgave, hvor standardfrasen "Følgende av emnets læringsutbytter aktiveres av denne [oppgaven]" brukes.</li><li>Læringsutbyttet kommuniseres også muntlig til studentene under gjennomgang av oppgave/arbeidskrav/eksamen</li><li>Læringsutbytterelevans gås også igjennom for forelesninger og deres innhold (muntlig og i presentasjonens lysbilder)</li></ul> Sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte:<ul><li>Emnet samlet studenter fra en rekke masterprogram (Filmvitenskap, medievitenskap, kunsthistorie, musikk, drama / teater, fvp)</li><li>Det er en klar konsensus blant studentene at emnets læringsutbytter oppleves som å tilføre noe nytt (og nyttig!) i forhold til det de har studert og lært på tidligere emner, og på lavere grad.</li><li>Slik sett kan det hevdes at emnets læringsutbytter ikke er direkte sammenhengende med de fra alle de ulike emnene på alle programmene disse studentene kommer fra og følger parallelt, men at de gjennom prosjektdesignet på eksamensoppgaven sin kan knytte seg opp i mot læringsutbytter fra sine spesialfelt og disiplinemner</li></ul>

<ul><li>Undervisnings- og læringsaktivitetene: Hvordan bidrar de til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet?</li><li>Læringsaktivitetene beskrevet i emnebeskrivelsen knyttet til kontakt med kulturnæring og -forvaltning gjennom å invitere aktører inn i undervisning synes hensiktsmessige. I gjennomføringen ble grep innført i H2019 videreført i operasjonaliseringen av disse læringsaktivitetene:</li><li>1. Besøk fra stakeholders ble intendert erstattet med ekskursjoner til stakeholders, altså at studentene fikk komme ut til aktørens lokaliteter. Dette skulle fungere til å gi merverdi hva gjelder læringsutbytte, ved at studentene fikk anledning å undersøke og se den daglige operasjonen til virksomheten førstehånds. Det gjorde det også mulig for flere representanter ved den aktuelle virksomheten å komme i kontakt med studentene.</li><li>Dette lot seg bare delvis gjennomføre i prakis, da covid-innstramminger bare tillot to fysiske besøk før vi måtte flytte over på online plattformer</li><li>2. Studentene var involvert i valget av virksomheter å besøke, både i utarbeidelse av en «shortlist» av kandidater, og de endelige valgene. Dette åpnet videre opp for synergier i å besøke virksomheter som på ett eller flere vis hadde relevans for studentenes egne eksamensprosjekt (f.eks. en tenkt finansieringsinstans for prosjektet, eller en visningsarena). Denne siden av emnet ble spesielt trukket frem av noen av studentene som hensiktsmessig.</li><li>Midtveispresentasjon og generalprøve for endelig presentasjon var aktiviteter som vurderes til å ha bidratt til jevnere progresjon og arbeidsinnsats i emnet, samt til å rette seg hensiktsmessig mot deler av læringsutbyttet («utføre oppgaver knyttet til planlegging og gjennomføring av kulturprosjekter, som "pitching" av prosjektidé og søknadsskriving»)</li><li>Læringsmiljøet ble noe preget av uforutsigbarhet i forhold til hvem som kunne møte fysisk (jmfr covid). Videre ble miljøet preget av at dette var studenter som kom inn i emnet med temmelig ulik faglig bakgrunn og faglige fokusområder (masterprosjekt). Ulike utgangspunkt var en styrke for seminardiskusjoner; og i liten grad en didaktisk utfordring: m.t.p. at emnet omhandler moment som uansett er svært nye for en student med «normal» programprogresjon, vil nivåforskjeller i relevant forkunnskap i liten grad være å vente.</li><li>Studentenes egeninnsats og motivasjon ble vurdert som tilfredsstillende, og reflektert i flere gode eksamensprosjekt og gode resultater.</li></ul>

<ul><li>Vurderingsform (prosjektoppgave i form av kulturprosjektsøknad + muntlig presentasjon – «pitch») kommer over som svært hensiktsmessig. Både med tanke at det er en valid måling av relevante ferdigheter og kunnskaper for emnet, og ved at de konkrete eksamensaktivitetene i emnet har forholdsvis stor overførbarhet til arbeidslivsaktiviteter generelt, og prosesser i kultursektoren spesielt.</li><li>Et vellykket grep som ble gjort tidlig i emnet, var at studentene i sin prosjektdesign kunne ta utgangspunkt i sin masterprosjektskisse, for å se om det var mulig å gjøre en kulturprosjektcase i dette emnet med sammenfall eller relevans for de faglige momentene i deres kommende masterprosjekt.</li><li>Dette valgte flere av studentene å gjøre. Disse meldte ved endt emne om positiv effekt, i form av motivasjon og opplevelse av sammenheng, samt mindre opplevelse av skvis/dårlig samvittighet mellom arbeid i dette emnet og annet arbeid.</li><li>Lik løsning anbefales uforbeholdent for neste gjennomføring av emnet.</li></ul>

Eksamen består av en semesteroppgave som har form som en søknad om støtte til et kulturarrangement, inkludert prosjektbeskrivelse og et enkelt budsjett.

Prosjektet skal deretter bli presentert som en «pitch» av for komiteen som har bedømt oppgaven. Denne «pitchen» vil fungere som en muntlig eksamen som kan justere karakteren på semesteroppgaven.

Forutsetter avlagt bachelorgrad innenfor humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag ved NTNU.

I tillegg til forelesninger og seminarer ledet av instituttets film- og medieforskere vil emnet inkludere gjester fra kulturlivet og besøk på lokale kulturinstitusjoner.

Obligatoriske aktiviteter:
Studenten skal i løpet av semesteret holde en midtveispresentasjon av prosjektet som danner grunnlaget for eksamen (se under).

Studentene plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.


Kunnskaper
Etter å ha fullført emnet skal studenten ha kunnskaper om:
- ulike kunst- og kulturfelt i Norge, med vekt på film og mediebransjen.
- historiske forhold for norsk kulturpolitikk.
- sentrale begreper i kulturpolitikk.
- kultur som økonomi og industri.
- funksjoner og formål med kulturelle støtteordninger, strukturer og prosesser på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Ferdigheter
Studenter som har fullført emnet skal kunne:
- utføre oppgaver knyttet til planlegging og gjennomføring av kulturprosjekter, som "pitching" av prosjektidé og søknadsskriving.
- reflektere kritisk over kulturpolitikk og støtteordninger.
- samarbeide med aktører i kulturlivet.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7534)/FieldValuesAsText

Kulturpolitikk og prosjektutvikling - FM3004