0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette forskningsaktuelle emnet har i 2023 og 2024 hatt tittelen Skrekkens estetikk: det frykteliges fascinasjonskraft i sjangerunderholdning. Emnet er basert på emneansvarliges egen forskning, representert ved boka <a href="https://edinburghuniversitypress.com/book-norwegian-nightmares.html" target="_blank">Norwegian Nightmares: the Horror Cinema of a Nordic Country</a>, og annen grøss- og skrekkforskning, spesielt representert ved arbeidet som gjøres av Mathias Clasen et al i <a href="https://cc.au.dk/en/recreational-fear-lab" target="_blank">Recreational Fear Lab</a> ved Aarhus Universitet. I tillegg til grøss og skrekk har emnet et bredere fokus på sjangerunderholdning som forenes av både det fantastiske og det fryktelige: science fiction, fantasy, krim, katastrofer og krig. Et hovedmoment har vært betydningen av tilsynelatende skremmende uttrykk for utviklingen av empati, livserfaring, og personlig beredskap i krisesituasjoner. Emneansvarlig underviste emnet i 2023 og har med bakgrunn i det foretatt noen justeringer. Emnet har i 2024 vært noe forkortet i tidsforløp, etter innspill fra studentene i 2023, og det har vært begrenset til én undervisningsdag i uka som har vært en blanding av forelesninger, veiledninger og skriveverksteder i gruppa. Dette var delvis foranlediget av nedskjæringer i instituttets ressursbruk, men kunne også forsvares fra et faglig ståsted.

Det følgende er basert på løpende samtaler med de ti studentene som fulgte emnet i 2024, og en avsluttende diskusjon med gruppa der kritikk og vurdering av emnet var agenda. Siden emnet er basert på egen og tilstøtende forskning som er mest mulig fersk, og siden emneansvarlig i utgangspunktet bare får undervise emnet to ganger (for min del 2023 og 2024), så bærer emnet ubønnhørlig preg av eksperimentering og en viss grad av improvisasjon. Dette er selvsagt ikke til studentenes ugunst når det gjelder eksamen og vurdering, men emneansvarlig vil for egen del uttrykke at det hadde vært ønskelig å rendyrke denne eksperimentelle tilnærmingen i større grad når emnet først begrenses til to gjennomføringer. Studentene gir uttrykk for at de ville foretrukket at emnet varte i lenger tid, i motsetning til vurderingen fra studentene året før, og at de 7-8 samlingene som er beskrevet i vedlagt undervisningsplan gjerne burde utvides. Studentene gir også uttrykk for at et bredere pensum hadde vært ønskelig, og emneansvarlig er helt enig i dette. Den forskningsaktuelle vinklingen er derimot ikke så viktig for studentene som de ansatte kanskje ser for seg, og studentene gir ganske unison beskjed om at aktualiteten er mye mindre viktig for dem enn emnets tema og innhold. Det var på denne bakgrunnen at ti studenter valgte å følge emnet i 2024. Studentene er fornøyd med semesteroppgaven som arbeids- og vurderingsform, og bifaller at innretningen legger til rette for stor grad av selvstendighet i valg av tematikk. Emnet er nødvendigvis spisset i en spesiell retning, men studentene har selvsagt ulike bakgrunner og ulike forutsetninger for å koble seg på emnets tematikk når de skriver. Dette ble tatt høyde for også i vurderingen av semesteroppgavene. Det er sensorenes inntrykk (undertegnede og Ylva Jonsdatter Haagensen-Løkke) at studentene opplevde den muntlige presentasjonen, justerende for karakteren, som en positiv mestringssituasjon. Basert på studentenes prestasjoner og tilbakemeldinger, og emneansvarliges egen opplevelse av eksperimentet, så virker det som et emne om Skrekkens estetikk på ett eller annet nivå i porteføljen på filmvitenskap vil være både populært hos studentene og en mulighet til å koble fagets undervisning opp mot NTNUs valg av beredskap som et av sine satsingsområder. Dette bør forfølges.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Norsk

Mer om vurdering

Sluttvurderingen baseres på en semesteroppgave på 4000-5000 ord, samt en muntlig presentasjon av oppgaven. Semesteroppgaven evalueres med bokstavkarakter, hvor det muntlige fremlegget er justerende. Det vil være obligatorisk aktivitet knyttet til semesteroppgaven etter nærmere instruks fra faglærer.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Forutsetter opptak til masterprogrammene i film- og medievitenskap eller film- og videoproduksjon.

Faglig innhold

FM3002 og FM3003 er teoretiske emner i film- og medievitenskap. Undervisningen er forskningsbasert, som betyr at tema og innhold varierer etter forskningsinteressene til undervisningsstaben. Emnet gir studentene verdifull innsikt i teoretiske tilnærminger og forskningsmetoder, samt dypere kunnskap om aktuell forskning på feltet. Dette vil være nyttige forberedelser til arbeidet med egen masteroppgave. Emnet undervises av vekslende forskere i staben, og aktuelle temaer kan for eksempel være: klimafiksjon, produksjonsstudier, sjangerstudier, lydstudier, medieøkologi, eller medierte forestillinger av fortiden.

Kursmateriell

Læringsutbytte

KunnskaperEtter å ha fullført emnet har studenten:<ul><li>dyp innsikt i et bestemt forskningsområde eller tema innen film- og medievitenskap.</li><li>kunnskap om relevante teorier og metoder innenfor det gitte område eller tema, og dette sin plass i film- og medievitenskap.</li><li>økt innsikt i forskningen som utføres på Institutt på kunst- og medievitenskap.</li></ul> FerdigheterEtter å ha fullført emnet kan studenten:<ul><li>forstå og evaluere relevante teorier og metoder, samt rekkevidden til det bestemte forskningsfeltet.</li><li>diskutere og produsere egne forskningsresultater i lys av teorier og metoder som er relevante for det bestemte forskningsfeltet.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, seminarer, visninger og individuell veiledning. Dette emnet kan undervises på både norsk og engelsk, avhengig av personalsituasjon. Studenten plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.

Obligatorisk aktivitet

Aktuell forskning i film og medier 2

Filmvitenskap

Medievitenskap

Film- og videoproduksjon - masterstudium

Film- og medievitenskap - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(27585)/FieldValuesAsText

Tiltak

Kurset går for siste gang.

Ved forrige evaluering var det et problem at flere av studentene kom sent i gang med å skrive semesteroppgavene. Dette ble forsøkt forbedret ved at valg av problemstilling ble mindre fri slik at studentene kunne å lage en problemstilling innen en av tre tema som hadde blitt tatt opp i undervisningen. Fra før var oppgaveskrivingen et strukturert forløp med tidlig valg av problemstilling som ble godkjent av kursansvarlig. Deretter innlevering av en fyldigere prosjektskisse med obligatorisk veiledning. Etter en tid var det et obligatorisk arbeidskrav å legge fram prosjektene for de andre studentene - før de til sist fikk tilbud om en veiledning ca. to uker før innlevering av eksamensoppgaven. Dette løpet fungerte godt for noen som da også leverte inn gode besvarelser. Andre fulgte løpet med prosjektskissene deres utviklet seg i liten grad, og et par av studentene endte opp med ikke å fullføre kurset. Dette er siste gang kurset går, og en oppfølgingsplan er derfor ikke relevant.

Studentene mente at kurserts undervisningsplan var oversiktlig og lett å følge. De mente videre at forelesningene var lærerike og relevante i forhold til pensum og semesteroppgaven. Det ble satt pris på de ukentlige seminarene hvor studentene parvis måtte presentere en oppgave som de hadde jobbet med. Men her ble det påpekt at de følte det ble for mye med ukentlige presentasjoner. Det ble ytret et ønske om å slippe forberedelser ved å få tildelt en oppgave i begynnelsen av seminaret som det ble jobbet med individuelt for så å ha en gjennomgang mot slutten av seminaret. Semesteroppgaven ble oppfattet som et for omfattende arbeide. Det ble satt pris på at de slapp å velge problemstilling helt fritt, men vill gjerne hatt fått vite om de aktuelle temaene enda tidligere.Det ble også påpekt at de stilte seg positive til det muntlige forsvaret av semesteroppgaven. Angående læringsutbytte analysert på bakgrunn av semesteroppgavene, var nok det svært forskjellig fra individ til individ. Inntrykket var at flere av studentene ikke var spesielt motiverte for kurset og heller ville jobbe med den praktiske siden av medieproduksjon. Oppmøtet var dårligere enn i fjor. I denne sammenheng er det interessant å merke seg at fjorårets kurs var heldigitalt.

Engelsk

Sluttvurderingen baseres på en semesteroppgave på 6000-8000 ord, samt en muntlig presentasjon av oppgaven. Semesteroppgaven evalueres med bokstavkarakter, hvor det muntlige fremlegget er justerende. Det vil være obligatorisk aktivitet knyttet til semesteroppgaven etter nærmere instruks fra faglærer.

FM3002 og FM3003 er teoretiske emner i film- og medievitenskap. Undervisningen er forskningsbasert, som betyr at tema og innhold varierer etter forskningsinteressene til undervisningsstaben. Emnet gir studentene verdifull innsikt i teoretiske tilnærminger og forskningsmetoder, samt dypere kunnskap om aktuell forskning på feltet, som vil være nyttige forberedelser til arbeidet med egen masteroppgave. Emnet undervises av vekslende forskere i staben, og aktuelle temaer kan for eksempel være: klimafiksjon, produksjonsstudier, film og medier i terrorens tid, lydstudier, medieøkologi, eller medierte forestillinger av fortiden.

KunnskaperEtter å ha fullført emnet har studenten:<ul><li>dyp innsikt i et bestemt forskningsområde eller tema innen film- og medievitenskap.</li><li>kunnskap om relevante teorier og metoder innenfor det gitte område eller tema, og dette sin plass i film- og medievitenskap.</li><li>økt innsikt i forskningen som utføres på Institutt på kunst- og medievitenskap.</li></ul> FerdigheterEtter å ha fullført emnet kan studenten:<ul><li>forstå og evaluere relevante teorier og metoder, samt rekkevidden til det bestemte forskningsfeltet.</li><li>diskutere og produsere egne forskningsresultater i lys av teorier og metoder som er relevante for det bestemte forskningsfeltet.</li></ul>

Forelesninger, seminarer, visninger og individuell veiledning. Emnet kan bli undervist på engelsk eller norsk. Studenten plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.

Obligatoriske oppgaver

Medievitenskap - masterstudium

Filmvitenskap - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16633)/FieldValuesAsText

For å sitere referansegrupperapporten "Studentene er fornøyd med emnet i sin helhet og glad de valgte emnet".

Ja, læringsutbytte er oppdatert og relevant. Dette emnet kan skifte innhold fra år til år, men studentene tilsendt en konkret emneplan i forkant av kurset. Læringsutbytte kommuniseres i løpet av intorduksjonsforelesningen og preger også organiseringen av undervisningsplanen. Læringsutbytte følges også opp i eksamensformen, i arbeidskrav og øvingsoppgaver.

Dette kurset var heldigitalt noe som gjør det vanskelig å si noe om læringsmiljøet bortsett fra at oppmøtet var meget godt både på forelesningene og seminarene. Seminarinnleggene var ikke obligatoriske, men kun en gruppe unnlot å gjennomføre en av oppgavene en fikk pålagt. Dette skulle tilsi både god egeninnsats og motivasjon. Det kan imidlertid påpekes at flere av studentene kom i gang med semesteroppgaven i seneste laget, selv om det ble understreket gjentatte ganger at det var viktig å komme tidlig igang, og at de i tillegg hadde framlegg av plan for semesteroppgaven som eneste arbeidskrav. Det ble kjørt faste, selvvalgte grupper gjennom hele kurset, noe som fungerte godt for de fleste. Læringsaktivtene fulgte opp forelesningstemaene og var også tilrettelagt for å gi en mulig inspirasjon til valg av semesteroppgave.

Læringsmålet var at studentene skulle tilegne seg innsikt i medieproduksjonsforskningens sentrale retninger, teorier og metoder. Semesteroppgaven var å gjennomføre en lite forskningsprosjekt innen fagområdet mediproduksjonsforskning.

Sluttvurderingen baseres på en semesteroppgave på 6000-8000 ord, samt en muntlig presentasjon av oppgaven. Semesteroppgaven evalueres med bokstavkarakter, hvor det muntlige fremlegget er justerende.

Det vil være obligatorisk aktivitet knyttet til semesteroppgaven etter nærmere instruks fra faglærer.

FM3002 og FM3003 er teoretiske emner i film- og medievitenskap. Undervisningen er forskningsbasert, som betyr at tema og innhold varierer etter forskningsinteressene til undervisningsstaben. Emnet gir studentene verdifull innsikt i teoretiske tilnærminger og forskningsmetoder, samt dypere kunnskap om aktuell forskning på feltet, som vil være nyttige forberedelser til arbeidet med egen masteroppgave.

Emnet undervises av vekslende forskere i staben, og aktuelle temaer kan for eksempel være: klimafiksjon, produksjonsstudier, film og medier i terrorens tid, lydstudier, medieøkologi, eller medierte forestillinger av fortiden.

Forelesninger, seminarer, visninger og individuell veiledning. Emnet kan bli undervist på engelsk eller norsk.

Studenten plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.

Kunnskaper
Etter å ha fullført emnet skal studenten ha:
- dyp innsikt i et bestemt forskningsområde eller tema innen film- og medievitenskap.
- kunnskap om relevante teorier og metoder innenfor det gitte område eller tema, og dette sin plass i film- og medievitenskap.
- økt innsikt i forskningen som utføres på Institutt på kunst- og medievitenskap.

Ferdigheter
Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne:
- forstå og evaluere relevante teorier og metoder, samt rekkevidden til det bestemte forskningsfeltet.
- diskutere og produsere egne forskningsresultater i lys av teorier og metoder som er relevante for det bestemte forskningsfeltet.

Obligatorisk oppgave

Aktuelt forskningsbasert emne 2

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11034)/FieldValuesAsText

<h3>Læringsutbytte</h3>KunnskaperEtter å ha fullført emnet skal studenten ha:- dyp innsikt i et bestemt forskningsområde eller tema innen film- og medievitenskap.- kunnskap om relevante teorier og metoder innenfor det gitte område eller tema, og dette sin plass i film- og medievitenskap.- økt innsikt i forskningen som utføres på Institutt på kunst- og medievitenskap. FerdigheterEtter å ha fullført emnet skal studenten kunne:- forstå og evaluere relevante teorier og metoder, samt rekkevidden til det bestemte forskningsfeltet.- diskutere og produsere egne forskningsresultater i lys av teorier og metoder som er relevante for det bestemte forskningsfeltet. Lærigsutbyttet er relevant og der kommuniseres til studentene via Blackboard og på forelesningene og seminarene.

Forelesninger, seminarer, visninger og individuell veiledning. Emnet kan bli undervist på engelsk eller norsk.Læringsaktivtetene fungerer godt, men studentenes egeninnsats og motivasjon var blandet, pga koronasituasjonen.Læringsmiljøet ble oppløst 12 mars pga korona.

<ul><li>Obligatorisk oppgave</li></ul> <h3> </h3><ul><li>Sluttvurderingen baseres på en semesteroppgave på 6000-8000 ord, samt en muntlig presentasjon av oppgaven. Semesteroppgaven evalueres med bokstavkarakter, hvor det muntlige fremlegget er justerende.</li></ul> Vurderingsformen er god og samsvarer med læringsutbytte.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4285)/FieldValuesAsText

Aktuell forskning i film og medier 2 - FM3003