0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emneansvarlig avviklet emnet for første gang høst 2023. Tidligere emneevalueringer ble ikke lagt til grunn for opplegget nåværende år, men pensum og opplegg for forelesninger og obligatorisk oppgave ble i stor grad videreført fra tidligere år. Enkelte forelesninger ble endret eller byttet ut: forelesningen om holdninger og verktøy for forskning la mer vekt på forskningsetikk, forelesningen "Eksempler har makt" ble byttet ut med "Perspektiver som teoretisering", som fokuserte på dekolonialisering og det mere-enn-menneskelige. Prosjektbeskrivelsesarbeidet, et første skritt mot studentenes masterprosjektskisse, ble fordelt over flere forelesninger som også inneholdt andre temaer, slik at arbeidet ble mer langsgående. Det ble også gjort noen mindre endringer i pensum for å passe de nevnte endringene. Daston &amp; Galisons artikkel ble byttet ut med et kapittel fra boken Objectivity, Kaisers tekst om Forskningens verdier ble lagt til for å gi mer materiale om forskningsetikk, og artiklene Bhabha, The Commitment to Theory (1988), Yoshimoto, Te Difficulty of Being Radical (1991) og Quartz, Becoming More-than-Human (2022) ble lagt til. Neste år vurderes det å bytte ut Rose, Visual Methodologies (2023) som hovedbok. Denne er godt likt av studentene, og de fire "sites", verk, produksjon, sirkulasjon, og publikum fungerer godt for å organisere forskningsdesigndelen av forelesningsrekken. Men Roses tilnærming til ulike former for visuell analyse (fra humangeografi) er ikke ideelt for film- og mediestudenter. Dersom den beholdes vil emneansvarlige supplere med flere tekster om hver av de aktuelle metodene fra et film- og/eller medievitenskapelig perspektiv. Det var 17 oppmeldte studenter til emnet, hvorav 16 avla eksamen.

Forelesningsrekken ble stort sett godt mottatt av studentene. Emneansvarlig gjorde forsøk på en midtveisevaluering fire uker ut i emnet. Denne ble ganske kort, da studentene anga å være svært fornøyde med opplegget og pensum. Det eneste ønsket som kom frem var å få lagt ut lysark ved starten av forelesningene istedenfor i etterkant, av tilgjengelighetshensyn. Dette ble praksis for resten av emnet. Også ved siste forelesning ble det gjort en muntlig utveksling hvor studentene takket for et givende og relevant emne. Arbeidet med prosjektutvikling og samtaler som knyttet hver enkelt students interesser opp mot temaene som ble diskutert i forelesningsrekken ble særlig verdsatt. Emneansvarlig la opp til at studentene skulle besvare et nettskjema som evaluering i denne forelesningen, men det mislyktes. En av studentene oppga å allerede ha fylt den ut hjemme, og de andre ville heller gjøre det hjemme. Det viste seg å kun komme inn en enslig besvarelse, slik at evalueringen ikke har noen statistisk verdi. Tilbakemeldingen fra denne studenten (vedlagt) var imidlertid svært positiv. Den obligatoriske oppgaven, Tidsskriftklubben, ble gjennomført med samme opplegg og kriterier som tidligere år. Studentene valgte selv en artikkel som de skulle presentere over ca. 10 minutter, og delte referanse og tilgang til den aktuelle artikkelen i forkant av presentasjonen. Etter hver presentasjon var det en runde med tilbakemeldinger og diskusjon. Emneansvarlige oppfordret de andre studentene til å stille spørsmål og kommentere både på tema og presentasjon, noe som i noen få tilfeller resulterte i fruktbare samtaler, men i flere tilfeller var det kun emneansvarlig som ga tilbakemeldinger. Dette opplegget ble imidlertid ansett både av studenter og emneansvarlig som svært fruktbart. Studentene oppga etter siste Tidsskriftklubb å ha en mye tydeligere forståelse av tidsskriftsjangeren, og at det var en viktig øvelse å måtte lese en tekst så i dybden. Dette ga også anledning til samtale rundt hvilket nivå av fordypning som kreves for å kunne bruke tekster i ulike sammenhenger. Eksamen i dette emnet er en skriftlig tredagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven ble modellert på tidligere år, med to oppgaver hvorav studentene skulle velge en å besvare. Formatet på disse oppgavene, hvor den ene ber studentene utvikle en prosjektskisse for en tenkt masteroppgave med en viss tematikk, og den andre ber studenten diskutere et av emnets kjernebegreper ved hjelp av flere av pensumtekstene, er nok ikke et som tar høyde for de nye språkmodellenes mulighetsrom. Emneansvarlige testet oppgavene i to av de største språkmodellene og fikk ikke tilfredsstillende besvarelser, men her vildet vurderes å formulere andre typer oppgaver til neste år. Muligens bør det også i dette emnet tas en vurdering på om hjemmeeksamen fortsatt er et godt format for å vurdere studentenes læringsutbytte.

Oppmøtet til forelesningene var gjennomgående noe labert. Det var 16 studenter som avla eksamen, men vanligvis mellom 7 og 12 som deltok på forelesninger. Her var det svært påfallende at de aller fleste av FVP-studentene ikke møtte opp til noen forelesninger, med unntak av den de obligatorisk måtte vise seg i for å gjennomføre Tidsskriftklubben. Siden film- og medievitenskapsmasteren har mye felles opplegg og like krav for masteroppgaveutviklingen, og film- og videoproduksjon har andre krav og den særskilte problemstillingen med kombinert produksjon og oppgave, gikk det mye arbeid i å sørge for at opplegget var tilpasset begge grupper, noe som gir mindre mening når det i praksis i flere tilfeller kun var den ene gruppen som var representert. Emneansvarlig vil foreslå at det gjøres en vurdering videre på om det bør kjøres separate opplegg for de to gruppene, dersom et mer tilpasset (mindre teoretisk) opplegg kunne øke oppmøtet og dermed utbyttet for FVP-studentene. Eksamensresultatene i dette emnet var sprikende. Hele fire studenter strøk til ordinær eksamen, basert på at de ikke oppfylte kjernekriterier fra sensurveiledningen. Alle fire fikk bestått i klagesensuren, hvorav tre med signifikant avvik i karakter. I møtet mellom førstekommisjon og klagekommisjon kom det frem at klagesensorene hadde vurdert oppgavene i stor grad opp mot hverandre, og derfor vurdert noen av dem som betydelig sterkere enn andre. Sensurveiledningen, som var basert på tidligere års sensurveiledning i samme emne, uttrykte tydelig at kriteriene for bestått inkluderte at det skulle foreligge en problemstilling og at oppgavetekstens sentrale kriterier ble besvart, men dette ble ikke vektlagt i samme grad av klagekomiteen gitt at oppgavene hadde andre kvaliteter. Siden den fjerde besvarelsen, hvor avviket ikke var signifikant og karakteren fra klagekommisjonen var udiskutabelt, var den svakeste av dem, ble det etter samtale mellom kommisjonene besluttet å gi alle fire kandidatene E, selv om de teknisk sett sto til stryk. Emneansvarlig henter som lærdom fra dette at sensurveiledning skal tydeliggjøres ytterligere - her vil det antagelig bli hentet inn en vurderingsmatrise neste år.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Norsk

Mer om vurdering

Sluttvurderingen består av en 3-dagers hjemmeeksamen som vurderes med bokstavkarakter. Omfanget på eksamensbesvarelsen oppgis av emneansvarlig.

Forkunnskapskrav

Forutsetter opptak til ett av masterprogrammene i film- og videoproduksjon eller film- og medievitenskap.

Faglig innhold

Emnet er et vitenskapelig grunnlagsemne for masterstudenter i film- og medievitenskap og film- og videoproduksjon. Gjennom arbeidet med emnet utvikler studentene sine vitenskapsteoretiske og metodologiske forutsetninger for å kunne utforme et selvstendig forskningsprosjekt i form av en masteroppgave. I tillegg til sentrale forskningstradisjoner innen film- og medievitenskap tar emnet også opp prinsipper for forskningsdesign og individuell prosjektutvikling. 

Kursmateriell

Læringsutbytte

KunnskaperEtter å ha fullført emnet har studenten kunnskap om:<ul><li>humanistiske kunnskaps- og forskningstradisjoner med relevans for film- og medievitenskap.</li><li>forskningsmetodologier med for film- og medievitenskap.</li><li>form- og sjangerkrav til masteroppgaver i film- og medievitenskap.</li><li>humanioras egenart generelt og forskerrollen i humanvitenskapene spesielt.</li></ul>FerdigheterEtter å ha fullført emnet kan studenten:<ul><li>redegjøre for ulike forskningstradisjoner innenfor film- og medievitenskap. </li><li>formulere forskningsspørsmål og plassere dem innenfor et relevant vitenskapsteoretisk og metodologisk rammeverk. </li><li>drøfte forholdene mellom filmvitenskap, medievitenskap og andre humanistiske disipliner. </li><li>argumentere for valg av forskningsdesign og metode i eget masterprosjekt.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og seminarer. Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men engelsk kan også forekomme.Obligatoriske aktiviteter: Studentene skal presentere et utvalg av nyere forskning fra et relevant fagfelt etter nærmere avtale med faglærer. Studentene plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.

Muntlig seminarinnlegg

Forskningsdesign og vitenskapsteori for film- og medievitenskap

Filmvitenskap

Film- og videoproduksjon

Medievitenskap

Medievitenskap - masterstudium

Film- og medievitenskap - masterstudium

Filmvitenskap - masterstudium

Film- og videoproduksjon - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24681)/FieldValuesAsText

Tiltak

Revidering pensum

Opprette en vurderingsmatrise for emnet basert på vellykket matrise brukt i andre emner på medievitenskap, 

Lage vurderingsmatrise sensurveiledning

Studentgruppen bestått av 8 studenter i filmvitenskap og video- og filmproduksjon. To studenter sluttet tidlig i opplæringsomgang, så det ble en gruppe med 6 studenter etter hvert. Det ble bare få seminarer hvor alle studentene ble til stedet.  Emne FM3000 har vært seminarbasert; målet med seminarene har vært å oppmuntre deltagelse av studentene i diskusjoner rundt temaene som ble tatt opp i seminarene. Før ethvert seminar skulle studentene lese en akademisk artikkel eller bokkapittel (som var en del av pensum) og faglæren skulle under seminarene initiere en dialog om den bestemte teksten. I tillegg til lesning og diskusjon ble det planlagt to obligatoriske læringsaktiviteter: presentasjon til en utvalgt vitenskapelig artikkel og skriving av et utkast til prosjektbeskrivelse. Gjennom disse læringsaktivitetene skulle studentene tilegner seg kunnskap om forskningstradisjoner og forskningsmetodologier med relevans for filmvitenskap, form- og sjangerkrav til masteroppgaver i filmvitenskap, samt kunnskap om humanioras egenart generelt og forskerrollen i humanvitenskapene spesielt. ﻿Ikke alle studentene fikk lest grundig pensumartiklene før de kom på seminarene. Dette begrenset noen ganger deres deltagelse på diskusjonene under seminarene, samt som dynamikken i samtalene. En av de to studentene som svarte på spørreundersøkelsen uttrykket dens frustrasjon over mangel på deltakelse til dens medstudenter. Faglæren måtte noen ganger forandre seminaropplegg underveis og drøfte artiklene før diskusjonene kunne starte.Siste seminaret ble viet til utkastet til masterprosjekt. De fleste studentene hadde ikke bestemt seg om hva de ville skrive. Det ble vrient å sette skrivingen i gang og det som skulle ble et utkast til prosjektet ble snarere en drøfting av mulige idéer.

Ingen studenter meldte seg i referansegruppe. Faglæreren sendte en spørreundersøkelse som evalueringsalternativet til referansegruppemøtene. To studenter svarte på spørreundersøkelsen.  Følgende er resultatene til spørreundersøkelsen: Hvor ofte har du vært på seminarer (på alle, på de fleste, på halvparten, på noen, på noen få)? • på de fleste • Alle Hvor mye av pensumlisten fikk du lest? (alt, det meste, omtrent halvparten, lite, ingenting)? • alt • Det meste Hva syns du om pensum? (lett, passe, vanskelig, vet ikke + mulighet til å utdype) • passe Første del før høstferien var veldig utfordrende da det var mer filosofisk og abstrakt. Det hadde nok hjulpet meg bedre å bruke tid på å definere metodologiske begreper og utforske teorier mer. Hva syns du om emnets oppdeling? • jeg er veldig fornøyd • Som sagt kunne metodologi og forskningsdesign som mer konkrete eksempler kommet inn tidligere. Hva syns du om emnets temaer? • jeg er veldig fornøyd • Temaene er spennende, men kompliserte. Hva synes du om læringsmiljøet? • jeg er svært fornøyd med læringsmiljøet • Det er utfordrende å ha en så liten gruppe som er redde for å snakke og diskutere. Personlig er jeg litt lei lyden av min egen stemme. Hva er det viktigste du har lært i dette emnet? • diskusjoner ledet av en meget engasjerende og kompetent kursleder har vært veldig givende • At det finnes mange muligheter for hvordan masteroppgavens metode kan bygges opp. Har du noe annet du vil fortelle? • jeg setter pris på denne typen kurs som evner å sette viktige akademiske spørsmål på dagsorden gjennom diskusjon Nadege svarer godt på spørsmål og kommer med gode forklaringer. Tekstene som var utfordrende å else på egen hånd ble tydeligere etter de ble forklart i seminarene.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19192)/FieldValuesAsText

Forrige studieår ble det bestemt å legge om emnets innhold og organisering ved å flytte hovedvekten fra vitenskapsteori til forskningsdesign, med tydeligere fokus på å gi studentene forutsetninger for å utvikle sitt eget masterprosjekt. Dette er første gang emnet gjennomføres med revidert tittel og innhold.

Ingen studenter meldte seg til referansegruppa, til tross for gjentatte oppfordringer fra emneansvarlig, så det ble gjennomført et evalueringsmøte med tilstedeværende studenter på slutten av forelesningen i uke 45, torsdag 11. november.Studenter som deltok var: Anton, Trine, Lars, Karl Oskar, Julius (dvs. 5 av 22 påmeldte i emnet). <h3>Læringsutbytte</h3>Vi gikk gjennom læringsutbyttebeskrivelsene og studentene vurderte i hvilken grad de føler at de ligger an til å oppnå disse innen eksamen. Noen opplevde at de ikke helt behersker alt ennå, men at det skyldes at de selv trenger å repetere mer pensum heller enn at det er temaer som ikke har vært tatt opp på emnet. <h3>Emnets innhold</h3>Det var bra å starte opp med å knytte vitenskapsteori konkret til hvordan det skal brukes i masteroppgaven, gjennom Sonne-Ragans sin tekst. I hvert fall én student opplevde at forskningsmetodologiene som ble gjennomgått den aktuelle dagen (om publikumsforskning) kunne være relevant for eget prosjekt.Studentene var enige om at det er bra med metodologisk og praktisk fokus framfor vitenskapsteori for vitenskapsteoriens skyld.En student som har tatt den forrige utgaven av emnet før mente at det nå var tydeligere forskjell på FM3000 og FILM3012, som tidligere var vanskeligere å skille fra hverandre.<h3> </h3><h3>Pensum</h3>Pensum har fungert godt, Rose-boka (Visual Methodologies, 4. utg.) er nyttig og fin å bruke som oppslagsverk. Det er bra at forelesningene ikke er gjenfortelling av pensumkapitler, men belyser temaene med andre eksempler og "på tvers" av hvordan Rose diskuterer dem. <h3>Læringsaktiviteter</h3>Tidsskriftklubben har fungert som obligatorisk øvelse, det var en bra måte å lære seg å finne stoff på, som vil være direkte til nytte i arbeidet med masteroppgaven.Det hadde vært enda bedre med tid til å diskutere de forskjellige artiklene i gruppa, ikke bare få dem presentert. Emneansvarlig skulle også gjerne hatt tid til det. Et alternativ kan være å gi oppdrag om å finne artikler med relevans til de ulike forelesningstemaene slik at tidsskriftklubben lettere kan inkorporeres i den tematiske undervisningen. Men studentene likte også at de kunne velge artikkel helt fritt.Selve undervisningen i emnet har bestått av én totimersøkt kl. 08:15-10:00 på torsdager fra uke 35-47 (undervisningsfri i uke 41). I sju av disse øktene ble minst en halvtime av tiden satt av til gjennomføring av obligatorisk øvelse (tidsskriftklubb), ellers har det vært lagt opp til forelesning med mye innspill fra tilstedeværende studenter. Semesteret var delt inn i fire tematiske bolker: Først to uker med introduksjon til masterstudier, med vekt på innføring i begreper som forskningsdesign og vitenskapsteori, samt orientering om masteroppgaven som vitenskapelig sjanger og overordnede verktøy og ferdigheter for forskning. Andre del fokuserte på vitenskapsteori gjennom et utvalg primærtekster samt studentenes presentasjoner av vitenskapelige artikler, der de bl.a. skulle gjøre vurderinger av de vitenskapsteoretiske perspektivene som gjorde seg gjeldende i den utvalgte teksten. Tredje del fokuserte på forskningsdesign, med utgangspunkt i temaer fra Rose (2016) og med et konkret fokus hver uke på én type forskningsobjekt (verk, produksjon, sirkulasjon og publikum) som ofte studeres innen film- og medievitenskap. Fjerde og siste del bestod av to økter med oppstart av prosjektutvikling med tanke på egen masteroppgave og introduksjon til prosjektbeskrivelsen som vitenskapelig sjanger. <h3>Læringsmiljø</h3>Undervisningsøktene har ofte vært strømmet fra faglærers laptop til studenter som på forhånd hadde signalisert at de av ulike grunner ikke ville kunne delta i undervisningen hver uke. Vanligvis har bare en eller to studenter vært med digitalt, ofte ingen.Det var relativt godt oppmøte i starten av semesteret, men muligens på grunn av det tidlige klokkeslettet dabbet dette veldig av i siste halvdel av semesteret. Det var også en tydelig tendens at studenter sluttet å møte opp når de hadde unnagjort den obligatoriske oppgaven sin, og flere studenter viste seg bare den ene gangen de hadde presentasjon. Dette gjaldt i særlig grad studenter fra film- og videoproduksjon.Undervisningslokalet som opprinnelig var tildelt, på loftet på Låven, var dårlig egnet, særlig for studenter med funksjonsvariasjoner, og ventilasjonen var heller ikke forsvarlig ut fra smittevernhensyn. Vi måtte melde avvik i HMS-systemet pga. manglende tilgjengelighet for rullestolbrukere både ved inngangsdør og det såkalte handikaptoalettet. Dette er nå blitt ordnet, men før det skjedde fikk vi byttet auditorium til et som var noe mer tilpasset.<h3> </h3>

Det bør gjøres noe for å sikre at FVP-studentene innser viktigheten av å følge undervisningen og gjøre arbeidet i dette emnet. De siste årene er det stadig studenter som må ta ny eksamen i emnet fordi de strøk i semesteret de skulle ha avlagt eksamen, og etter faglærers vurdering kunne dette vært unngått dersom undervisningstilbudet var blitt benyttet.

Engelsk

Emnet er et vitenskapelig grunnlagsemne for masterstudenter i film- og medievitenskap og film- og videoproduksjon. Gjennom arbeidet med emnet utvikler studentene sine vitenskapsteoretiske og metodologiske forutsetninger for å kunne utforme et selvstendig forskningsprosjekt i form av en masteroppgave. I tillegg til sentrale forskningstradisjoner innen film- og medievitenskap tar emnet også opp prinsipper for forskningsdesign og individuell prosjektutvikling. 

Forelesninger og seminarer. Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men engelsk kan også forekomme.Obligatoriske aktiviteter: Studentene skal presentere et utvalg av nyere forskning fra et relevant fagfelt etter nærmere avtale med faglærer. Studentene plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.

KunnskaperEtter å ha fullført emnet har studenten kunnskap om:<ul><li>humanistiske kunnskaps- og forskningstradisjoner med relevans for film- og medievitenskap.</li><li>forskningsmetodologier med for film- og medievitenskap.</li><li>form- og sjangerkrav til masteroppgaver i film- og medievitenskap.</li><li>humanioras egenart generelt og forskerrollen i humanvitenskapene spesielt.</li></ul> FerdigheterEtter å ha fullført emnet kan studenten:<ul><li>redegjøre for ulike forskningstradisjoner innenfor film- og medievitenskap. </li><li>formulere forskningsspørsmål og plassere dem innenfor et relevant vitenskapsteoretisk og metodologisk rammeverk. </li><li>drøfte forholdene mellom filmvitenskap, medievitenskap og andre humanistiske disipliner. </li><li>argumentere for valg av forskningsdesign og metode i eget masterprosjekt.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13634)/FieldValuesAsText

Dette emnet vil bli betydelig endret fra og med studieåret 2021/22. Denne rapporten er derfor av begrenset relevans.

Referansegruppa ga sin støtte til omleggingen av emnet som faggruppene for film- og medievitenskap er blitt enige om f.o.m neste år, der hovedvekten flyttes fra vitenskapsteori til forskningsdesign, med tydeligere fokus på å gi studentene forutsetninger for å utvikle sitt eget masterprosjekt.

Det fungerte bra med både fysiske forelesninger og strømming for de som ikke hadde mulighet til å delta på campusundervisning. Fordelene ved undervisning i audioriet er at det er lettere å delta i diskusjoner og få til en toveis kommunikasjon enn det er i digital undervisning. Når det strømmes fra auditoriet er det vanskelig for foreleser å følge med i begge kanaler, derfor blir det mindre utbytte av diskusjoner for de som er med virtuelt der. Etter at emnet flyttet helt over på digitale flater pga. smittevernsituasjonen fungerte dette fint, siden alle da var i "samme kanal". Den obligatoriske oppgaven fungerte greit som gruppearbeid, det var fint at den digitale presentasjonsformen åpnet for flere presentasjonsmåter enn bare powerpointpresentasjon. De fleste satte også pris på å kunne velge tekstene som skulle presenteres selv (ut fra oppgitte teoretiske eller metodologiske temaer), heller enn å få tildelt en obligatorisk tekst. Presentasjonene var jevnt over veldig gode.

Eksamen i emnet er en tredagers hjemmeeksamen, der en oppgave var orientert mot ren vitenskapsteori og en hadde hovedvekt på forskningsdesign. Det var tydelig ut fra besvarelsene på forskningsdesignoppgaven at undervisningen i emnet i langt større grad bør vektlegge hvordan vitenskapsteori anvendes og omsettes i forskningsdesign, noe som gjøres i den reviderte utgaven av emnet fra og med neste studieår.

Emnet er et vitenskapelig grunnlagsemne for masterstudenter i film- og medievitenskap og film- og videoproduksjon. 

Forelesninger og pensum vil legge særlig vekt på humanistiske forskningstradisjoner, samt flere sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner.  

Seminarvirksomheten tar også opp forskningsdesign og forskningsmetoder som knyttes til studentenes egne masterprosjekter.

Forelesninger og seminarer. Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men engelsk kan også forekomme.

Obligatoriske aktiviteter:
Studentene skal i forbindelse med seminarene presentere en utvalgt teoretisk posisjon etter nærmere avtale med faglærer.

Studentene plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard. 

Kunnskaper
Etter å ha fullført emnet skal studenten ha:
- kunnskap om hovedtrekkene i humanioras vitenskapsteori og sentrale forskningstradisjoner innenfor film- og medievitenskap.
- kunnskap om sentrale problemer i forholdene mellom ulike forskningstradisjoner.
- kunnskap om humanioras egenart.
- kunnskap om film- og medievitenskapelige masteroppgaver med hensyn til metode, formkrav, oppbygging og sjanger.

Ferdigheter
Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne:
- reflektere over vitenskapsteoretiske problemer som angår humanvitenskapene.
- drøfte sentrale problemer i forståelsen av forholdene mellom forskningstradisjoner.
- reflektere rundt teori og metode for eget masterprosjekt.

Vitenskapsteori og forskningsdesign

Emnebeskrivelse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7532)/FieldValuesAsText

Forskningsdesign og vitenskapsteori for film- og medievitenskap - FM3000