0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Film og fortelling (FILM1100) er et emne som skal legge grunnlaget for års- og programstudier i både filmvitenskap og film- og videoproduksjon, og har derfor en viktig funksjon som bunnplanke i to programmer. Emnet ser også ut til å tiltrekke seg ganske mange studenter fra andre programmer, enten som del av årsstudiet eller som et fritt emne. Av 107 registrerte studenter var det 92 som ble klarert for eksamen gjennom arbeidskrav og 87 som avla endelig eksamen. Emneeansvarlig har fokusert på justering av et etablert opplegg som i de senere år har fått gode evalueringer. Film og fortelling har i 2023 en oppsiktsvekkende økning i karakternivået, med en fordeling på 25 A, 29 B og 22 C, i tillegg til noen ytterst få D, E og F. Siden emnets innhold og gjennomføring har vært veldig likt årene før, er det nærliggende å anta at dette studentkullet er eksepsjonelt, og/eller at emnet har resonnert eksepsjonelt godt med gruppa. Med et sensorkorps bestående av både gamle og nye fjes (Christer Bakke Andresen, Ylva Jonsdatter Haagensen-Løkke, Stig Kulset, Marit Bakken, Bjørn Sørenssen), er det ingen grunn til å tro noe annet enn at 2023-utgaven av emnet har levert korrekte og oppsiktsvekkende karakterer. Vær obs på GDPR-forårsaket unøyaktighet (F) i vedlagte karakterdata.

Denne vurderingen er basert på "temperatur-målinger" underveis med Menti.com-surveys, to anonyme spørreundersøkelser via Nettskjema, og individuelle samtaler med studentene på bachelorprogrammet i filmvitenskap. Surveys og undersøkelser finnes vedlagt, og samtalene ble gjennomført av emneansvarlig. I de individuelle samtalene har studentene på bachelorprogrammet i filmvitenskap gitt uttrykk for at studiet gjerne lokaliseres på nett, ofte med søk på "studier" og "film", og at nettsidene våre slik de foreligger i dag gir et positivt inntrykk av studiet. Det ble nevnt i disse samtalene at det er "kult" at IKM tilbyr de eneste akademiske gradene i filmvitenskap i Norge. Det er også tydelig i disse samtalene at studentene har en personlig drivkraft bak å søke seg til akkurat dette studiet, det blir ikke oppsøkt av strategiske eller karrieremessige grunner. Studentene gir uttrykk for at Film og fortelling svarer godt på den personlige og ektefølte interessen som har brakt dem til oss. Studentenes midtveisevaluering (vedlagt spørreundersøkelse) viser at deltakelsen i undervisning har vært veldig høy, noe som også stemmer med emneansvarliges inntrykk. Gruppa har vært til stede i veldig høy grad, både i forelesninger, filmvisninger, og (selvsagt) i obligatoriske verksteder/seminarer. Det er et minus at ganske få studenter svarte på denne undersøkelsen, men de som svarte ga uttrykk for stor grad av tilfredshet med undervisningsopplegget samtidig som de ga presise innspill til forbedringer. Svaroppslutningen på emnets sluttevaluering (vedlagt spørreundersøkelse) var vesentlig bedre. Svarene indikerer at studentene opplever emnet som meningsfullt, relevant, og motiverende for videre studier. Det poengteres i mange av de åpne kommentarene til slutt i undersøkelsen at kombinasjonen av Andresen og Haagensen-Løkke har vært positiv. Emneansvarliges egen vurdering er at denne studentgruppa har vist en kollektiv tilstedeværelse og faglig-sosial solidaritet med hverandre som har løfta gruppa totalt sett. Denne dynamikken har vært avgjørende for både miljøet i gruppa og faglige resultater. Film og fortelling har muntlig eksamen som vurderingsform, samtidig som studentene skriver en oppgave i forbindelse med verksteder/seminarer som arbeidskrav. Emnet er organisert i hovedbolkene filmstil, narratologi og sjanger, og studentene får vite ved undervisningsstart hvordan muntlig eksamen vil foregå (jfr. vedlagt undervisningsplan). Studentene gir uttrykk for at det er positivt og strukturerende at muntlig eksamen er innbakt i undervisningen på den måten som undervisningsplanen illustrerer. Et stort flertall av de som svarte på sluttevalueringen fortalte at eksamen hadde gitt dem en opplevelse av å mestre faget, og det er også sensorenes opplevelse at studentene i veldig høy grad demonstrerte ikke bare tilegnet kunnskap, men anvendelse av kunnskap og konsepter i selvstendig tanke og tale. Emneansvarlig vil mene at muntlig eksamen (en dialogform) er spesielt godt egnet til å få et riktig inntrykk av studentenes arbeid, evner og kunnskaper. Denne formen brukes nå også på det nye emnet Filmopplevelsen (FILM2204) i bachelorprogrammets andre år.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Sluttvurderingen er en muntlig eksamen på 30 minutter.

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

FILM1100 er et basisemne der studenten får grunnleggende kunnskaper om filmen som kunst og medium. Emnet gir en introduksjon til filmvitenskap som akademisk disiplin og utstyrer studenten med et grunnleggende begrepsapparat for diskusjon og analyse av film.

Kursmateriell

Emnets pensum er på ca. 1200 sider, samt filmer og episoder som vises i sin helhet.

Læringsutbytte

KunnskaperEtter å ha fullført emnet har studenten kunnskap om:<ul><li>begreper knyttet til filmstil.</li><li>begreper knyttet til filmfortelling.</li><li>begreper knyttet til filmsjangre og deres betydning.</li><li>dominerende og alternative stiler og fortelleformer.</li><li>å arbeide filmvitenskapelig.</li></ul>FerdigheterEtter å ha fullført emnet kan studenten:<ul><li>identifisere og diskutere filmens grunnelementer.</li><li>identifisere og diskutere fortellingens grep og virkemidler.</li><li>identifisere og diskutere sentrale filmsjangre.</li><li>identifisere og diskutere klassisk filmfortelling og alternative stiler og fortelleformer.</li><li>anvende emnets begreper i selvstendig analyse av film, og beherske et akademisk referansesystem.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, visninger og gruppeseminarer. Øving i akademisk lesing og skriving under veiledning. Studentene må delta på minst 80% av seminarene. Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men engelsk kan også forekomme. Studentene plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.

Skriftlige innleveringer

80 % oppmøte på seminar

Film og fortelling

Filmvitenskap

Film- og videoproduksjon

Film- og videoproduksjon - bachelorstudium

Filmvitenskap - bachelorstudium

Filmvitenskap - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24667)/FieldValuesAsText

Film og fortelling (FILM1100) er et emne som skal legge grunnlaget for års- og programstudier i både filmvitenskap og film- og videoproduksjon, og har derfor en viktig funksjon som bunnplanke i to programmer. Emnet ser også ut til å tiltrekke seg ganske mange studenter fra andre programmer, enten som del av årsstudier eller som et fritt emne. 2022 var første post-pandemiske gjennomføring med 100% fysisk undervisning i auditorium og grupperom. Nytt av året var obligatorisk deltakelse på emnets seminarer (verksteder ville vært et bedre begrep å bruke på dette). Resultatet av dette var et visst frafall av studenter som sannsynligvis ikke hadde til hensikt å følge emnet, men kun ta eksamen. Med et såpass høyt studenttall som emnet har, bør dette anses som en ønskelig innstramming. Av 113 registrerte studenter var det 91 som ble klarert for eksamen. I likhet med forrige års evaluering kan det slås fast at emnet har et høyt karakternivå, og har hatt det i lang tid. Årets utgave har noen færre A enn sist, men også noen færre F. Vær obs på GDPR-forårsaket unøyaktighet i vedlagte karakterdata.

Denne vurderingen er basert på to spørreundersøkelser utført anonymt i Blackboard (vedlagt), løpende dialog med gruppa underveis, og to møter mellom emneansvarlig og en uformell fokusgruppe på 2-3 studenter. Dertil kommer emneansvarliges betraktninger, og vurderinger gitt av Aleksander Koren, som hadde ansvaret for seminar- og oppgavearbeidet i emnet. Studentene melder om følgende vesentlige momenter: Emnets mål og hensikt oppleves som klart i både emnebeskrivelsen (på nett) og undervisningsplanen (vedlagt). Undervisningen på emnet oppleves i hovedsak relevant for å oppfylle hensiktene i emnebeskrivelsen og undervisningsplanen. Studentene er i hovedsak glade for at undervisningen igjen gjennomføres "gammeldags" med fysisk oppmøte og film- og episodevisninger i plenum i auditoriet. Bruken av korte instruksjonsvideoer (hentet fra YouTube) som både vises i forelesning og deles i Blackboard trekkes fram som et positivt supplement til egen lesing. Det kommer innspill om at ikke alle filmvalgene er like nyttige, og at det generelt bør etterstrebes så stor variasjon som mulig, også når det gjelder mangfold bak kamera. Mange av studentene er innstilt på en større grad av selvstendighet enn i videregående skole og setter derfor pris på forelesningen som undervisningsform, spesielt når den kombineres med seminarer/verksteder der kunnskap kan omsettes til praktisk analysearbeid. Det er generelt god tilbakemelding på undervisningen som blir gitt i både auditorium og grupperom, i undersøkelsen midtveis (spørsmål 12) er prosentandelen "svært enig" og "enig" betydelig større enn "uenig". Noen studenter påpeker at diskusjoner må styres med en bestemt hånd, slik at de ikke sklir ut i "videregående-surr". Det påpekes et ønske om å få se eksempler på gode tidligere oppgaver under arbeidet med den skriftlige oppgaven. Ellers oppleves oppgaven relevant for emnets muntlige eksamen, oppgir de som besvarte den avsluttende undersøkelsen. (OBS: Antallet svar på den avsluttende undersøkelsen er neppe statistisk signifikant, mens antallet på undersøkelsen midtveis er atskillig høyere.) Bibliotek-besøket oppleves i overveldende grad som et "kurs i kurset" heller enn som veiledning og inspirasjon. Ambisjonsnivået ved dette besøket bør senkes og konsentreres om de ting studentene umiddelbart har bruk for i arbeidet sitt. Muntlig eksamen oppleves i ganske stor grad som en virkelighetsnær eksamensform som passer godt til målene i emnebeskrivelsen. Emneansvarliges tilleggsvurderinger: Emnet hadde en undervisningsplan (vedlagt) inndelt i tre hovedbolker: filmstil (dvs. de filmatiske grunnelementene), narratologi og sjanger. Opplegget for muntlig eksamen ble kunngjort ved undervisningsstart (se sist på undervisningsplanen som er vedlagt) og repetert ofte gjennom semesteret, i det håp at sammenhengen mellom det daglige arbeid og den avsluttende eksamen skulle virke opplagt. Emnet ble denne gangen gjennomført "gammeldags" med fysisk oppmøte i auditorier og grupperom. Også de obligatoriske visningene ble lagt til auditoriet (ikke nett), men de fleste titler som ble brukt var lett tilgjengelige på andre måter. Det var gjennomgående meget godt oppmøte til visning og diskusjon av filmer/serier. Filmer som ble brukt til seminarer/verksteder og den skriftlige oppgaven underveis ble derimot delt i Blackboard, i tråd med positive erfaringer fra forrige år. Veldig få studenter (ca. 5 av 100) fikk den skriftlige oppgaven godkjent ved første innlevering, og mange av dem trengte både tre og fire forsøk. Årsaken til dette var problemer med å tilegne seg Chicago-stilen for referanseføring. Aleksander Korens og undertegnedes mening er at dette er en bøyg som studentene må møte, og at det er bedre å slite med dette på vårt emne enn seinere i studiet. Den eneste måten å unngå denne bøygen på, er å ikke kreve at Chicago-stilen skal utføres korrekt. Noen studenter ble provosert av at de ikke fikk respons på innholdet før oppgavens formalia var korrekte, og ga tydelig beskjed om sin misnøye med dette i undersøkelsen midtveis (fritekst som ikke er gjengitt i vedlegg). Underviserne på sin side mener at denne friksjonen er en konstruktiv del av læringen som munner ut i to ting: Mestring av Chicago-stilen for akademisk referanseføring, og en relativt fyldig respons på oppgavens innhold når formalia er innfridd. En dialogbasert eksamen er formålstjenlig og gir de fleste studentene bedre muligheter til å demonstrere sine kunnskaper og ferdigheter enn tilfellet ville ha vært ved en skriftlig eksamen, noe studentenes svar i begge de vedlagte undersøkelsene tyder på stor enighet om. Mange studenter opplever selvsagt muntlig eksamen som både nervepirrende og skremmende, og det påligger sensorene et stort ansvar for å akseptere dette og legge til rette for en så positiv opplevelse som mulig. Det høye karakternivået gir grunn til å mene at både emnet i sin helhet og eksamensformen som sådan fungerer godt.

Emneansvarlig skal kontakte NTNU Eiendom direkte for å etterspørre en oppgradering av seter og bord i D2 og D3, i tråd med oppgradering som denne vinteren ble gjort i D6. Tiltak for bedring av sittekomfort i D2 og D3 er langt på overtid. Seksjon for læringsstøtte skal oppgradere teknisk utstyr i auditorium D1, D2, D3 sommeren 2023. Emneansvarlig har gjennomført befaring med senioringeniør Jan Roger Johansen, og vi ser fram til enkle tekniske forbedringer og oppgraderinger av lyd og lys. (Det vil også bli installert sub-høyttalere i D4 og D6, noe som burde gjøre disse rommene mer anvendelige for filmvitenskap på nivå to og tre.)

Sluttvurderingen gjøres med en muntlig eksamen på 30 minutter.

Emnets pensum er på ca. 1200 sider, samt filmer og serieepisoder som vises i sin helhet.

KunnskaperEtter å ha fullført emnet har studenten kunnskap om:<ul><li>begreper knyttet til filmfortelling og filmstil.</li><li>begreper knyttet til filmsjanger, sentrale filmsjangre og deres betydning.</li><li>kunnskap om dominerende og alternative fortelleformer.</li><li>å arbeide filmvitenskapelig.</li></ul> FerdigheterEtter å ha fullført emnet kan studenten:<ul><li>identifisere og diskutere filmens grunnelementer.</li><li>identifisere og diskutere fortellingens grep og virkemiddel</li><li>identifisere og diskutere sentrale filmsjangre.</li><li>identifisere og diskutere klassisk filmfortelling og alternative fortelleformer.</li><li>anvende emnets begreper i selvstendig akademisk analyse av film.</li><li>skrive filmvitenskapelige oppgaver, lese og bruke kilder kritisk, og beherske et vitenskapelig referansesystem.</li></ul>

Forelesninger, visninger og seminarer. Herunder øving i akademisk lesing og skriving under veiledning. Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men engelsk kan også forekomme. Studentene plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.Studentene må delta på minimum 80 % av seminarene.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19183)/FieldValuesAsText

I emnerapport for H2020, altså foregående gjennomføring, var følgende vurdering / anbefaling under punktet 'Generelt' gjort:<ul><li>Emnet vurderes som svært fornuftig plassert som basisemne tidlig i løpet til studentene i filmvitenskap, da det bidrar til å gi studentene verktøy, begrepsapparat og metodikk de kan dra veksler på i nærsagt samtlige påfølgende emner i graden deres. Av den grunn er det sterkt anbefalt at emnet også gjøres obligatorisk for studenter ved BA i Film- og videoproduksjon.</li></ul>Dette er nå gjennomført - emnet var obligatorisk for studenter ved BA i Film- og videoproduksjon for første gang denne høsten (2021), da plassert i første semester i deres studieplan.<ul><li>I den forbindelse er det viktig at KASPER oppdateres for dette emnet, I skrivende stund står følgende i systemet (sitat):</li><li>Inngår i følgende studieprogram</li><li>Filmvitenskap - bachelorstudium (BFV)</li><li>Filmvitenskap - årsstudium (ÅFV)</li></ul> Også i emnerapport for H2020, var følgende vurdering fra en av emnets studenter gjort hva gjelder (digital) muntlig eksamen (sitat):<ul><li>"Muntlig eksamen:</li><li>Skulle ønsket et tydeligere dokument på Blackboard som ga oversiktlig informasjon om hva og hvordan eksamen kom til og bli gjennomført for å gi studentene en tryggere måte og gå fram til muntlig på."</li></ul>Denne typen dokument / guide var på plass allerede høsten 2020, men under gjennomføringen H2021 ble det i enda større grad gått gjennom på siste oppsummeringsøkt, samt understøttet med et forum på Blackboard hvor studentene kunne stille spørsmål om hvordan eksamen ville bli. Dette virker å ha fungert godt, med bakgrunn i studentenes tilbakemelding.

Overordnet: Karakterdata viser at studentene samlet sett gjorde det godt resultatmessig mtp oppnåelse av læringsutbytter i emnet. Høsten 2021 ble igjen emnet noe preget av COVID-19, med en del digital undervisning og digitale filmvisninger streamet gjennom læringsplattformen pga smittevernstiltak. I tillegg digital muntlig eksamen for samtlige kandidater. Studentene melder gjennom midtveisevaluering, sluttsamtale, samt sin sluttrapport om følgende vesentlige moment:<ul><li>Seminargruppene er for store i emnet.</li><li>Forelesninger og filmvisninger på campus er sentrale læringsaktiviteter for å sikre læringsutbytte. Disse meldes å fungere svært godt.</li><li>Tiltak med læringsassistenter (gjennom covid-tiltak) var velfungerende mtp sikring av læringsutbytte</li></ul> Emneansvarligs tilleggsvurdering:<ul><li>Studentenes mulighet til å ha tilgang til filmer / audiovisuelt materiale gjennom hele semesteret i Blackboards Panopto-baserte streaming-funksjon har i de to siste gjennomføringene av emnet ført til en markant og målbar økning i studentenes oppnåelse av læringsutbytte. Både hva gjelder analytiske ferdigheter og kunnskaper, og i mulighet til å tilegne seg stoff i eget tempo og tilpasset individuelle forutsetninger.</li><li>Emnet ville vært tjent med seminar som løper hele semesteret. Slik det fungerer nå, opphører seminarene midtveis, før studentene kommer til emnets mest faglig krevende deler. Denne høsten ble dette delvis kompensert for gjennom innleide studentassistenter som arrangerte strukturerte kollokvier og eksamensforberedende treff med studentene.</li><li>Fra forrige emnerapport, hvor det siteres fra referansestudentenes sluttevaluering (sitat i kursiv):</li><li>"Seminarer:</li><li>Seminarene er supre så dette ønsker vi flere av. Den hjalp særlig med og forstå begreper og fagspråk i praksis."</li><li>Muntlig eksamen er en god vurderingsform, som er godt tilpasset emnets læringsutbytter.</li></ul>

Nytt for semesteret H2021 var altså at emnet nå er en del av første semester i BA Film- og videoproduksjon. Det vil være formålstjenlig med en egne spesifikke undersøkelser / evalueringer med dette studieprogrammets studenter for å kartlegge hvordan emnet har fungert, og kan fungere framover, både isolert og som en del av deres samlede studieprogram, samt deres ambisjoner og attribusjoner før studiestart.

Engelsk

Forelesninger, visninger og seminarer. Herunder øving i akademisk lesing og skriving under veiledning. Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men engelsk kan også forekomme. Studentene plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard.

KunnskaperEtter å ha fullført emnet har studenten kunnskap om:<ul><li>begreper knyttet til filmfortelling og filmstil.</li><li>sentrale filmsjangre og deres betydning. - kunnskap om dominerende og alternative fortellerformer.</li><li>å arbeide filmvitenskapelig.</li></ul> FerdigheterEtter å ha fullført emnet kan studenten:<ul><li>identifisere og diskutere filmens grunnelementer.</li><li>identifisere og diskutere sentrale filmsjangre.</li><li>diskutere klassisk filmfortelling og alternative fortelleformer.</li><li>anvende emnets begreper i selvstendig akademisk analyse av film.</li><li>skrive filmvitenskapelige oppgaver, lese og bruke kilder kritisk, og beherske et vitenskapelig referansesystem.</li></ul>

Skriftlig innlevering

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13624)/FieldValuesAsText

<h3>Faglig innhold</h3>FILM1100 Film og fortelling er et basisemne (normalt 1. semester) i Filmvitenskap BA og årsstudium (snart også inkludert i fagsammensetningen til BA Film- og videoproduksjon også).<h3> </h3>Emnet gir grunnleggende kunnskaper om filmen som kunst og medium. Emnet skal også gi en introduksjon til filmvitenskap som akademisk disiplin og utstyre studenten med et grunnleggende begrepsapparat for diskusjon og analyse av film. Videre er emnet gitt oppgaven å fungere som introduksjonen til akademisk skriving og arbeid; kildekritikk; referansesystemer og -bruk; problemstillings- og disposisjonsarbeid for oppgaveskriving på vegne av faggruppens emner (slik at dette grunnlaget kan trekkes veksler på for parallelle og kommende emner i årstudiet og BA-graden til studentene) Høsten 2020 ble emnet noe preget av COVID-19, med en del digital undervisning og digitale filmvisninger streamet gjennom læringsplattformen pga smittevernstiltak. Dette kan bidra til noe mindre overførbarhet mtp utfordringer og forbedringspotensial i emnet til framtidige (forhåpentligvis) covid19-frie semester. Emnet vurderes som svært fornuftig plassert som basisemne tidlig i løpet til studentene i filmvitenskap, da det bidrar til å gi studentene verktøy, begrepsapparat og metodikk de kan dra veksler på i nærsagt samtlige påfølgende emner i graden deres. Av den grunn er det sterkt anbefalt at emnet også gjøres obligatorisk for studenter ved BA i Film- og videoproduksjon.

<ul><li>Er læringsutbyttet oppdatert og relevant?</li><li>Emnet hadde i H2020 følgende læringsutbytter (sitert fra emneplan og undervisningsplan):</li><li>Kunnskaper:</li><li>Etter å ha fullført emnet skal studenten ha:</li><li>kunnskap om begreper knyttet til filmfortelling og filmstil</li><li>kunnskap om sentrale filmsjangre og deres betydning</li><li>kunnskap om dominerende og alternative fortelleformer</li><li>kunnskap om å arbeide filmvitenskapelig</li><li>Ferdigheter:</li><li>Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne:</li><li>identifisere og diskutere filmens grunnelementer.</li><li>identifisere og diskutere sentrale filmsjangre.</li><li>diskutere klassisk filmfortelling og alternative fortelleformer.</li><li>anvende emnets begreper i selvstendig akademisk analyse av film.</li><li>skrive filmvitenskapelige oppgaver, lese og bruke kilder kritisk, og beherske et vitenskapelig referansesystem</li><li>Disse læringsutbyttene oppleves å være både hensiktsmessige, oppdaterte og relevante</li><li>Slike basiskunnskaper og -ferdigheter er det vanskelig å se at skulle gå ut på dato eller miste relevans i kompetanseprofilen til en filmvitenskapstudent. Denne kompetansen danner grunnlaget for videre fordypning og utforskning av fagfeltet i kommende semester og emner.</li></ul> <ul><li>Hvordan er læringsutbyttet  kommunisert til studentene?</li><li>Læringsutbyttet er kommunisert til studentene gjennom:</li><li>Emneplan på Innsida tilgjengelig lang tid i forkant av emnestart</li><li>Undervisningsplan på Blackboard ved emnestart</li><li>Gjennomgang av læringsutbytter på første og siste forelesning i emnet</li><li>Knagging av læringsutbytter i samtlige øvingsoppgaver, arbeidskrav og eksamensoppgaver, hvor standardfrasen "Følgende av emnets læringsutbytter aktiveres av denne oppgaven" brukes. F.eks (fra semesteroppgaveteksten / arbeidskravet i emnet):</li><li>Semesteroppgaven aktiverer følgende læringsutbytter fra emnebeskrivelsen:</li><li>Kunnskaper (2 av 4):</li><li>Etter å ha fullført emnet skal studenten ha:</li><li>kunnskap om begreper knyttet til filmfortelling og filmstil.</li><li>kunnskap om å arbeide filmvitenskapelig.</li><li>Ferdigheter (3 av 5):</li><li>Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne:</li><li>identifisere og diskutere filmens grunnelementer.</li><li>anvende emnets begreper i selvstendig akademisk analyse av film.</li><li>skrive filmvitenskapelige oppgaver, lese og bruke kilder kritisk, og beherske et vitenskapelig referansesystem</li><li>Læringsutbyttet kommuniseres også muntlig til studentene under gjennomgang av oppgave/arbeidskrav/eksamen i forkant</li><li>Læringsutbytterelevans gås også igjennom for forelesninger og deres innhold (muntlig og i presentasjonens lysbilder)</li></ul> <ul><li>Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​</li><li>Læringsutbyttene oppleves å ha god sammenheng med de som er i det parallelle emnet FILM1101 Filmens historie</li><li>Som førstesemesteremne bygger ikke læringsutbyttene i FILM1100 på noen tidligere emners læringsutbytter</li></ul>

Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?  <ul><li>Som nevnt i punkt om læringsutbytte ovenfor, er samtlige øvingsoppgaver, seminarktiviteter, semesteroppgave (arbeidskrav), og muntlig eksamen knagget inn mot læringsutbyttene slik de er presentert i den underliggende emneplanen og undervisningsplanen.</li><li>Arbeidskravet i emnet var organisert slik at studenten måtte demonstrere tilstrekkelig nivå på en rekke læringsutbyttebaserte parameter for å få kravet godkjent. Om ikke måtte nye forsøk leveres, helt til godkjent nivå var oppnådd.</li><li>Teknisk løsning med pensumfilmer distribuert via lukket Blackboard (tvunget frem av covid; uten mulighet for studentene å laste ned) er en vesentlig styrking av studentenes muligheter for nærstudier av pensumfilmer og -scener, sammenliknet med hva som har vært tidligere. Dette var en nødløsning for å komme i mål med læringsaktiviteter og -utbytte på emnet, men viste seg samtidig å være en av få klare forbedringer i studentenes læringstilbud sammenliknet med pre-covid. En slik løsning bør ivaretas for enhver pris, om mulig også i framtiden.</li></ul> <ul><li>I sin rapport trekker referansegruppen spesielt fram det skriftlige arbeidskravet, og den tette oppfølgingen med tilbakemelding og nye forsøk som utbytteskapende (sitert):</li><li>"Skriftlig innlevering:</li><li>Super oppfølging og gjennomgang så det er ikke noe som vi finner som trengs noen form for endring."</li></ul> <ul><li>Videre sier referansegruppen følgende om emnets læringsaktiviteter (sitat):</li><li>"Forelesninger:</li><li>Forelesningene holdt seg gjerne til de temaene de skulle ha for uken selv om det var tydelig litt dårlig tid for enkelte temaer så de gikk inn over neste forelesnings time.</li><li>Seminarer:</li><li>Seminarene hjalp til med å gi forståelse for fagbegrepene og for å bygge en analytisk evne. Gruppearbeidet ga tilgang til flere perspektiv som hjalp til å utvikle vår egen evne til å tolke og analysere. Seminarene hadde også stor relevans til pensum og videre arbeid med faget. De skapte også et faglig engasjement med mål om å skape en grunnforståelse for temaene til hver uke for seminarene.</li><li>Skriftlig innlevering:</li><li>Fin informasjon i forkant ved hjelp av de to siste seminarene i forkant. Fin struktur på oppgaven og lett å få nødvendig informasjon. Også veldig fin oppfølging til de som ikke fikk til oppgaven på de første forsøkene med god tilbakemelding.</li><li>Muntlig eksamen:</li><li>Det var enkelt å gjennomføre i Zoom og sensorene var tålmodige til mulige komplikasjoner.</li><li>Spørsmålene studentene fikk levert av sensor var godt knyttet til pensum og forelesningene."</li></ul> Hvordan er  studentenes egeninnsats og motivasjon?<ul><li>Studentenes egeninnsats og motivasjon var noe vanskeligere å vurdere underveis i semesteret enn det vanligvis er, grunnet færre fysiske kontaktpunkter enn normalt</li><li>I midtveis- og sluttevaluering, samt i spørreundersøkelse etter endt emne melder studentene selv om god motivasjon for emnet, men også om covid-relaterte motivasjonsutfordringer</li></ul> Hvordan er læringsmiljøet?<ul><li>Læringsmiljøet i emnet er litt vanskelig å vurdere / sammenlikne, jmfr punkt om covid-19 under 'Generelt' ovenfor, i forhold til at studentene var mer atskilte og isolerte enn de normalt ville ha vært høsten 2020 - spesielt i siste del av semesteret.</li><li>Studentene rapporterer selv i midtveis- og sluttevalueringssamtaler at de hadde vanskeligere for å knytte gode samlæringskontakter enn de hadde forventet, og satte dette i sammenheng med færre og mer distanserte fysiske seanser i løpet av semesteret.</li><li>Overordnet virket læringsmiljøet å være på sitt sterkeste i perioden med fysiske seminarer (første halvdel av semesteret)</li><li>Dette er også noe referansegruppen trekker fram som ekstra positivt og nyttig i sin sluttrapport (sitat):</li><li>"Seminarer:</li><li>Seminarene er supre så dette ønsker vi flere av. Den hjalp særlig med og forstå begreper og fagspråk i praksis."</li></ul>

<ul><li>Vurderingsformen semesteroppgave / arbeidskrav vurderes å samsvare utmerket med læringsutbyttene i emnet:</li><li>Kunnskaper (2 av 4):</li><li>Etter å ha fullført emnet skal studenten ha:</li><li>kunnskap om begreper knyttet til filmfortelling og filmstil.</li><li>kunnskap om å arbeide filmvitenskapelig.</li><li>Ferdigheter (3 av 5):</li><li>Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne:</li><li>identifisere og diskutere filmens grunnelementer.</li><li>anvende emnets begreper i selvstendig akademisk analyse av film.</li><li>skrive filmvitenskapelige oppgaver, lese og bruke kilder kritisk, og beherske et vitenskapelig referansesystem</li><li>Vurderingsformen muntlig eksamen anbefales sterkt å beholdes i dette emnet. Den treffer ekstra godt på følgende læringsutbytter i emneplanen:</li><li>identifisere og diskutere filmens grunnelementer</li><li>identifisere og diskutere sentrale filmsjangre.</li><li>diskutere klassisk filmfortelling og alternative fortelleformer.</li><li>I sin rapport etterlyser dog referansegruppen følgende grep knyttet til emnets avsluttende muntlige eksamen (sitert):</li><li>"Muntlig eksamen:</li><li>Skulle ønsket et tydeligere dokument på Blackboard som ga oversiktlig informasjon om hva og hvordan eksamen kom til og bli gjennomført for å gi studentene en tryggere måte og gå fram til muntlig på."</li></ul>

Forelesninger, visninger og seminarer. Herunder øving i akademisk lesing og skriving under veiledning. Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men engelsk kan også forekomme.

Studentene plikter å holde seg orientert om beskjeder fra instituttet eller emneansvarlig via Blackboard. 

Kunnskaper 
Etter å ha fullført emnet skal studenten ha: 
- kunnskap om begreper knyttet til filmfortelling og filmstil.
- kunnskap om sentrale filmsjangre og deres betydning. 
- kunnskap om dominerende og alternative fortelleformer. 
- kunnskap om å arbeide filmvitenskapelig.

Ferdigheter 
Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: 
- identifisere og diskutere filmens grunnelementer. 
- identifisere og diskutere sentrale filmsjangre. 
- diskutere klassisk filmfortelling og alternative fortelleformer. 
- anvende emnets begreper i selvstendig akademisk analyse av film. 
- skrive filmvitenskapelige oppgaver, lese og bruke kilder kritisk, og beherske et vitenskapelig referansesystem.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7521)/FieldValuesAsText

Film og fortelling - FILM1100