0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Endring av pensum og seminaroppsettPensum ble erstattet med artikkelsamling, noe som fungerte godt. Noen av artiklene bør erstattes av kortere og litt mindre kompliserte tekster. Seminaropplegget ble videreført med to ganger pr uke første halvdel, men med en pause før veilednings- og skriveseminarer. Det fungerte godt, og blir videreført med små justeringer.

Kurset ble fulgt av 51 studenter, hvorav 49 avla eksamen dette semesteret. Det besto av en kombinasjon av forelesning, gruppediskusjon og plenumsdiskusjoner der øvinger besto i forberedelser til eksamen, som består i et essay over selvvalgt tema. Innholdet besto av et bredt tversnitt av feltet bioteknologiens etikk, der studentene har relativt vide rammer for å fordype seg i et spesifikt tema. Evalueringen er i stor grad positiv (se vedlegg), og essay viser at studentene har godt læringsutbytte. Essayene er av rimelig god kvalitet, inkludert noen av høy kvalitet. For å bedre kvaliteten på eksamensresultatet ytterligere, vil vi legge inn mer essayforberedende arbeid, noe det er åpnet rom for gjennom en mindre justering av emnebeskrivelsen i obligatoriske aktiviteter og krav til oppgaven. Vi ble i løpet av kurset oppmerksom på at emnet er obligatorisk for studenter i studieretningen Biomedisinsk kybernetikk, og noen av disse studentene fant at kurset ikke var fullt relevant. Faginnholdet vil bli noe justert i tråd med innspill fra faglærere i denne studieretningen.

NTNU:TIA:REST

Institutt for filosofi og religionsvitenskap

Department of Philosophy and Religious Studies

Norsk

Mer om vurdering

Individuell semesteroppgave. For semesteroppgaven gjelder følgende krav: Tema og problemstilling skal være godkjent av foreleserne. Oppgaven skal være på 10-12 sider, pluss referanseliste, med Times New Roman størrelse 12 og 1,5 i linjeavstand. Innholdsfortegnelse er ikke nødvendig. Oppgaven skal være basert på selvvalgt pensum på 200 sider, i tillegg til 300 sider obligatorisk pensum. Oppgaven skal være argumentativ. Oppgaven kan skrives på norsk eller engelsk.

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

I dette emnet analyserer og diskuterer vi etiske utfordringer ved bruk av bioteknologi - tatt i vid forstand - på mennesker, planter og dyr: Hva bør vi strebe etter, og hva bør vi styre unna? Hva er greit, og hva er ikke greit? Hva bør være tillatt, og hva bør vi forby? Et sentralt tema er hvordan vi som enkeltmennesker og samfunn vurderer og forholder oss klokt til bioteknologiens muligheter. Hvilke moralske idealer og forpliktelser gjelder for forholdet mellom mennesker, dyr, og naturen for øvrig? På hvilke måter bidrar eller undergraver bioteknologien vår mulighet til å realisere det gode liv, og det gode samfunn? Emnet gir en innføring i etiske tilnærminger og posisjoner, historiske eksempler og utviklingslinjer, og i dagsaktuelle offentlige og faglige debatter. Emnet skal gi studentene ferdigheter til å foreta bioetiske analyser av problemstillinger innenfor felt som genredigering, assistert reproduksjon, gentesting, dyreforsøk, fosterdiagnostikk, dødshjelp, og genetisk forbedring. Disse ferdighetene oppøves ved diskusjoner i grupper og i plenum, og ved veiledning av et individuelt semesteressay med selvvalgt problemstilling.

Kursmateriell

Institutt for filosofi og religionsvitenskap utgir hvert semester oppdaterte pensumlister som inneholder opplysninger om pensumlitteratur og hjelpemidler.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper:<ul><li>kjennskap til historiske debatter om utvikling, anvendelse og lovregulering av bioteknologi. </li><li>oversikt over relevante og sentrale etiske og politiske perspektiver, poenger og posisjoner i faglitteratur og offentlig debatt.</li><li>kunnskap om aktuell og kontroversiell bruk av bioteknologi, og lovregulering av denne. </li></ul>Ferdigheter: <ul><li>evne til å analysere bioetiske spørsmål ved hjelp av etiske grunnbegreper og generelle etiske perspektiver. </li><li>evne til å sette seg inn i ulike syn på bioetiske spørsmål, og å kunne diskutere disse muntlig.</li><li>evne til å formulere en normativ bioetisk problemstilling, og til å diskutere skriftlig hvordan problemstillingen kan og bør håndteres på en strukturert, balansert, selvstendig og argumentativ måte. </li></ul>Generell kompetanse: <ul><li>evne til å lese bioetisk faglitteratur poengtert og kritisk.</li><li>evne til å anvende etiske, juridiske og politiske utviklingslinjer til å analysere historiske og nåtidige bioetiske problemstillinger og posisjoner.</li><li>oversikt over aktuelle bioetiske problemstillinger, og evne til å dra linjer mellom disse.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og gruppepresentasjoner.For å gå opp til eksamen kreves det godkjent gruppeoppgave og presentasjon, samt oppmøte på 80%.

Oppmøte på 80 %

Godkjent gruppeoppgave og presentasjon

Bioteknologi og etikk

Etikk

Bioteknologi

Filosofi

Filosofi - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24657)/FieldValuesAsText

Vurdere å erstatte lærebok med artikkelsamling eller kombinasjon lærebok og artikkelsamling.
Vurdere å endre seminaroppsettet til ukentlige seminar hele undervisningssemesteret.

Tiltak

Endring pensum og seminaroppsett

Bruk av lærebok ble videreført, men med en annen bok enn forrige kurs: Bryant &amp; La Velle: Introduction to Bioethics. Studentene gir den blandet tilbakemelding, og noen ønsker et artikkelbasert pensum. Det har vært forsøkt flere lærebøker, og ingen er helt vellykket, så det bør vurderes en kombinasjon av lærebok og artikkelsamling. I tillegg bør det lages en leseinstruks for hvert pensuminnslag, som kan hjelpe studentene til å forstå hva som er viktig i tekstene.Innholdet i kurset endres forsiktig fra gang til gang, for å holde det oppdatert, og det fungerer godt. Den case-baserte inngangen er vellykket, men man kan diskutere om det er for lite etisk teori. Mange ønsker å bruke teorier i essay uten å beherske det veldig godt.Ellers har modellen med basisgrupper og gruppediskusjon etter en innførende forelesning vært vellykket, og bør videreføres. Det samme gjelder eksamensformen med selvvalgt essay med veiledning.Modellen med todelt semester med intensiv seminarperiode etterfulgt av intensiv skriveperiode har vært videreført, for å sikre at studentene har tilstrekkelig oversikt før de velger essaytema. Ulempen er at man mister mulighet til en mer variert veiledningsform, inkludert gruppeveiledning og uformelle avklaringer.

Emnet har vært gjennomført i henhold til planen, og studentene gir de fleste elementene veldig god tilbakemelding i en anonym survey med 67% responsrate, og er meget godt fornøyd med kurset. Kvaliteten på essayene er jevnt god, og er som forventet, gitt at dette er et relativt ukjent format for dem. De fleste ligger på karakterene B-D, med noen få på A, og ingen E eller F. Studentene har dermed oppnådd kursets læringsutbytte.

Kurset dekker et temaområde som er av grunnleggende betydning for kandidater som skal arbeide innen det samfunnsmessig meget viktige feltet bioteknologi. Det store flertallet av studentene har svak grunnforståelse for dette ved kursstart, selv om det er grunn til å anta at mange av de som velger kurset allerede har en viss oppmerksomhet på betydningen av å forstå de samfunnsmessige implikasjonene. Det er derfor verdt å påpeke at dette burde være et obligatorisk kurs for alle studenter innen bioteknologi.

Forelesninger, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og gruppepresentasjoner.For å gå opp til eksamen kreves det godkjent gruppeoppgave og presentasjon, samt oppmøte på 80 %.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19174)/FieldValuesAsText

Ny lærebok forsøkt i emnet: Bioethics, av Stephen Holland. Studentene likte den bedre enn faglærer. De likte spesielt det å ha en lærebok, ga mer sammenheng i stoffet enn kun artikler. Lærebok bør benyttes, men kanskje ikke denne. Faste diskusjonsgrupper fungerte utmerket. Bør rotere på gruppene halvveis i kurset. Obligatorisk felles innlevering av gruppeoppgave kan vurderes, i stedet for presentasjon av essaytema.

Anonym studentundersøkelse gjennomført, studentene melder at de alt i alt er svært fornøyd med kurset. Svakere essay enn på mange år. Sannsynlig årsak: Innleveringsfrist flyttet 1 måned, til etter alle andre eksamener dette semesteret, og to måneder etter at undervisningen i kurset var avsluttet. Dette førte til at mange skrev i siste liten, og få ba om veiledning. Hvis innlevering er sent også neste gang, bør en forlenge undervisningsperioden, og kun ha ett undervisningstidspunkt i uka.

Anbefalte forkunnskaper

Om prosjektoppgaven: Tema og problemstilling skal være godkjent av foreleserne. Oppgaven skal tilsvare ca 12 sider (4800 ord) med Times New Roman størrelse 12 og 1,5 i linjeavstand. Oppgaven skal være basert på selvvalgt pensum (100-150 sider), i tillegg til 200 sider obligatorisk pensum. Oppgaven skal være argumentativ. Oppgaven kan skrives på norsk eller engelsk.

Emnet gjennomgår den etiske debatten angående sentrale forsknings- og anvendelsesområder for moderne bioteknologi i vid forstand. Dette gjøres ved å diskutere bioteknologi i lys av relevante etiske teorier, grunnsyn og sentrale historiske utviklingslinjer og eksempler. I kurset vil en gå gjennom aktuelle debatter, eksempelvis angående assistert befruktning, forskning på dyr, organdonasjon, genetisk forbedring, gentesting, biobankforskning, selektiv abort og aktiv dødshjelp. Sentralt står også risiko- og "føre-var"-tilnærminger ved anvendelse av bioteknologi i jordbruk og oppdrettsnæring.

Institutt for filosofi og religionsvitenskap utgir hvert semester oppdaterte pensumlister som inneholder opplysninger om pensumlitteratur og hjelpemidler. 

Forelesninger, plenumsdiskusjoner, gruppearbeid. For å gå opp til eksamen kreves det godkjent studentfremlegg samt oppmøte på 80 %.

Studentene skal ha oversikt over de viktigste etiske problemstillingene i forbindelse med utvikling og bruk av moderne bioteknologi. De skal kunne analysere disse problemene og kunne reflektere, muntlig og skriftlig, over hvordan slike problemer kan og bør håndteres.

Studentfremlegg

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13615)/FieldValuesAsText

Studentene er i gjennomført anonymt spørrekjemaundersøkelse og referansegrupperapport veldig godt fornøyd med opplegg og innhold i emnet.

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant, og kommuniseres til studentene i forelesning ved kursstart.

Diskusjoner i faste grupper er positivt for læringsutbyttet og læringsmiljøet. Individuelt essay og veiledning er positivt for studentenes egeninnsats og motivasjon.

Eksamensformen er individuelt essay, som samsvarer godt med intendert læringsutbytte.

Om prosjektoppgaven:  
Tema og problemstilling skal være godkjent av foreleserne.  
Oppgaven skal tilsvare ca 12 sider (4800 ord) med Times New Roman størrelse 12 og 1,5 i linjeavstand.  
Oppgaven skal være basert på selvvalgt pensum (100-150 sider), i tillegg til 200 sider obligatorisk pensum. Oppgaven skal være argumentativ. Oppgaven kan skrives på norsk eller engelsk.

Emnet gjennomgår den etiske debatten angående sentrale forsknings- og anvendelsesområder for moderne bioteknologi i vid forstand. Dette gjøres ved å diskutere bioteknologi i lys av relevante etiske teorier, grunnsyn og sentrale historiske utviklingslinjer og eksempler. I kurset vil en gå gjennom aktuelle debatter, eksempelvis angående assistert befruktning, forskning på dyr, organdonasjon, genetisk forbedring, gentesting, biobankforskning, selektiv abort og aktiv dødshjelp. Sentralt står også risiko- og "føre-var"-tilnærminger ved anvendelse av bioteknologi i jordbruk og oppdrettsnæring.


Forelesninger, plenumsdiskusjoner, gruppearbeid. 

For å gå opp til eksamen kreves det godkjent studentfremlegg samt oppmøte på 80 %.  



Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7512)/FieldValuesAsText

Bioteknologi og etikk - FI3107