0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette er siste semesteret der emnet undervises i nåværende form og med denne emnekoden. Til tross for korona foregikk både forelesningene og seminarundervisningen på kampus. Oppmøte på forelesningene var relativt høyt, mens oppmøte på seminarene som vanlig var relativt lavt. Forskjellen i oppmøte på henholdsvis forelesning og seminar tolker jeg, også etter samtaler med studenter, som om at studentene føler at undervisningen på forelesningene gir dem mest. Forelesningene ble også lagt opp på en måte som i stor grad åpnet for diskusjoner.

Eksamen i emnet er todelt: En hjemmeoppgave basert på tidligere innlevert øvingsoppgave som leveres i utvidet form + En fire timers lang hjemmeeksamen. Eksamensresultatene er relativt gode, med en andel som fikk A og B omtrent på det nivået som har vært vanlig. Færre fikk D og E og nesten ingen strøk. Dette siste kan kanskje forklares ved at skoleeksamen på 4 timer ble erstattet med hjemmeeksamen på 4 timer. Med alle hjelpmidler tilgjengelig er det vanskelig å stryke om man i tillegg har fulgt noe undervisning.

Jeg har hatt møte med de to studentene i referansegruppen og vi har hatt gode samtaler om undervisningsopplegg, pensum, og andre forhold knyttet til emnet. Noen rapport fra dem foreligger dessverre ikke. Jeg foreslår at vi til høsten og nytt bachelorprogram innfører en studentevalueringsopplegg for alle emner som inkluderer alle studentene på et emne og ikke bare de få i referansegruppen, og som er utformet slik at studentene slipper å skrive referansegrupperapport. Det virker som om det siste ofte er vanskelig for studentene å få gjort, både på grunn av deres egen eksamensperiode og andre forhold.

NTNU:TIA:REST

Institutt for filosofi og religionsvitenskap

Department of Philosophy and Religious Studies

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingen skjer gjennom en hjemmeoppgave og en 4-timers skriftlig skoleeksamen (ingen tillatte hjelpemidler). Hjemmeoppgaven (2400-4000 ord) tar utgangspunkt i samme oppgavetekst som øvingsoppgaven, men skal være en forbedret videreutvikling i lys av tilbakemelding som er gitt av seminarleder og eventuelt nærmere lesing av pensum. Skriftlig skoleeksamen tar i større grad sikte på å teste breddekunnskaper i emnet. Begge delene teller likt. Det gis ikke karakter på de enkelte delene, men én samlet karakter. For at emnet skal være bestått, må begge eksamensdelene vurderes til å ha et nivå som ville ha tilsvart bestått karakter. Ved gjentak av eksamen må begge eksamensdeler tas på nytt.

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Vestlig filosofihistorie starter i antikkens Hellas, der Platon og Aristoteles bidro avgjørende til å prege filosofifaget slik vi kjenner det i dag. Etter renessansen reiste rasjonalisten René Descartes spørsmålet om bevissthetens og kunnskapens natur på en ny måte. I dag må alle kunnskapsteoretikere og moralfilosofer forholde seg til 1700-tallstenkeren David Hume. Emnet består for en stor del av originaltekster, og hovedvekten legges på å gjøre studentene kjent med filosofenes egne skrifter. Disse blir imidlertid belyst ved kommentarlitteratur fra vår tid. Emnene gir også en generell oversikt over den vestlige filosofihistorien i perioden.

Kursmateriell

Institutt for filosofi og religionsvitenskap utgir hvert semester oppdaterte pensumlister som inneholder opplysninger om pensumlitteratur og hjelpemidler. 

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, øvingsgrupper og egenaktivitet. Det kreves en godkjent øvingsoppgave på 1600-3200 ord i 12 pkt. Times New Roman, 1,5 linjeavstand for å kunne gå opp til eksamen. Øvingsoppgaven gis bare i det semester det gis undervisning i emnet, men er gyldig både dette og det påfølgende semesteret.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:KunnskaperKandidaten<ul><li>har kunnskap om hovedtrekkene i de filosofiske posisjonene til Platon, Aristoteles, Descartes og Hume</li><li>har mer inngående kunnskap om noen sentrale tekster til ovennevnte filosofer</li></ul>FerdigheterKandidaten<ul><li>har evne til å lese filosofiske originaltekster (i oversettelse) fra antikken til 1700-tallet og forholde seg til sekundærlitteratur om disse</li><li>har evne til å se argumentene til ovennevnte filosofer i forhold til hverandre, og til filosofiske problemstillinger i vår egen samtid</li></ul>

Øvingsoppgave

Filosofihistorie 1

Filosofi

Filosofi - bachelorstudium

Filosofi - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13604)/FieldValuesAsText

Kvalitetet i emnet er god både med henblikk på innhold i pensum, studentaktivitet under forelesninger (aktive studenter som stiller spørsmål og kommer med innspill underveis). Resultatene på eksamen var dette semesteret var bedre enn normalt, med svært lav strykprosent og mange gode (A og B) besvarelser. Balansen mellom forelesninger og øvingstimer er god, selv om det (generelt problem) er relativt få studenter som begynner seg av tilbudet om øvingsundervisning.På grunn av korona var skoleeksamen erstattet med 4-timers hjemmeeksamen, og det kan forklare at resultatene på eksamen var noe bedre enn normalt. Koronasituasjonen virket ikke inn på undervisningen, vi hadde forelesninger og øvingstimer på campus gjennom hele høsten.

Læringsutbytte er oppdatert og relevant. et kommuniseres til studentene via nettsider, Blackboard, samtaler og møter. I år ble eksamensresultatene noe bedre enn normalt, og det kan skyldes eksamensform. Skoleeksamen var på grunn av koronasituasjonen erstattet med hjemmeeksamen. Samtale med eksternsensor fra Universitetet i Bergen om emnet i tilknytning til sensureringsarbeidet tyder på at læringsutbytte i vårt emne er minst like godt som på tilsvarende emne ved UiB.

Fordeling av forelesninger og seminarundervisning fungerer godt. Det kan imidlertid se ut som om det er de mest motiverte og gode studentene som benytter seg av seminartilbudet. Slik er det etter min erfaring i andre emner også. Læringsmiljøet synes godt. I fjor høst førte korona til en noe mindre tett læringsmiljø, men det er ytre forhold som vi ikke rår over.

Vurderingen skjer gjennom en hjemmeoppgave og en 4 timers skriftlig sluttprøve (ingen tillatte hjelpemidler). Skoleeksamen tar i større grad sikte på å teste breddekunnskaper i emnet. Begge delene teller likt. Det gis ikke karakter på de enkelte delene, men én samlet karakter. For at emnet skal være bestått, må begge eksamensdelene vurderes til å ha et nivå som ville ha tilsvart bestått karakter. Ved gjentak av eksamen må begge eksamensdeler tas på nytt. 

Hjemmeoppgaven skrives på grunnlag av den obligatoriske øvingen etter tilbakemelding fra kollokvieveileder og eventuelt veiledning fra faglærer. Hjemmeoppgaven skal være på 2400-4000 ord. 

Vestlig filosofihistorie starter i antikkens Hellas, der Platon og Aristoteles bidro avgjørende til å prege filosofifaget slik vi kjenner det i dag. Etter renessansen reiste rasjonalisten René Descartes spørsmålet om bevissthetens og kunnskapens natur på en ny måte. I dag må alle kunnskapsteoretikere og moralfilosofer forholde seg til 1700-tallstenkeren David Hume.  

Emnet består for en stor del av originaltekster, og hovedvekten legges på å gjøre studentene kjent med filosofenes egne skrifter. Disse blir imidlertid belyst ved kommentarlitteratur fra vår tid. Emnene gir også en generell oversikt over den vestlige filosofihistorien i perioden. 

Forelesninger, øvingsgrupper og egenaktivitet. Det kreves 1 godkjent øvingsoppgave på 1600-3200 ord i 12 pkt. Times New Roman, 1,5 linjeavstand for å kunne gå opp til eksamen. Øvingsoppgave gis bare i det semester det gis undervisning i emnet, men er gyldig både dette og det påfølgende semesteret. 


En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter: 

Kunnskaper:
- har kunnskap om hovedtrekkene i de filosofiske posisjonene til Platon, Aristoteles, Descartes og Hume. 
- har mer inngående kunnskap om noen sentrale tekster til ovennevnte filosofer. 

Ferdigheter: 
- har evne til å lese filosofiske originaltekster (i oversettelse) fra antikken til 1700-tallet og forholde seg til sekundærlitteratur om disse. 
- har evne til å se argumentene til ovennevnte filosofer i forhold til hverandre, og til filosofiske problemstillinger i vår egen samtid.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7501)/FieldValuesAsText

Filosofihistorie 1 - FI1401