0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette emnet ble undervist i første gang våren 2023, og har derfor ikke noen oppfølgingsplan fra tidligere semestre å referere til.

<h2>Undervisnings- og læringsaktiviteter</h2>De to undervisnings- og læringsorienterte aktivitetene som har vært lagt opp for emnet er ukentlige forelesninger (m/ frivillig oppmøte) og to obligatoriske øvingsoppgaver med skriftlig tilbakemelding. Hensikten med forelesningene har vært å ta opp, gjennomgå, forklare og samtale om tema og problemstillinger som reises i pensumtekstene. Siden det ikke er meg selv som har skrevet emnebeskrivelsen, som eksplisitt nevner to obligatoriske øvingsoppgaver med hvert sitt fokus (argumentasjonsanalyse + argumenterende tekst), er det heller ikke fullstendig klart for meg hva som opprinnelig var poenget med akkurat disse obligatoriske aktivitetene (eller med at det skulle være to og ikke én), selv om det ikke er vanskelig å se noen grunner til å velge denne løsningen. Skal man dømme ut fra referansegruppens rapport har forelesningene overveiende fungert etter hensikten, jfr. formuleringen om at "undervisningsformen har blitt beskrevet som god og hensiktsmessig i forhold til innholdet" og om at foreleser har forklart det mer krevende pensumstoffet "på en god og oversiktlig måte i forelesninger". Aktiviteten på forelesningene i de øktene der jeg har forsøkt å engasjere dem i diskusjon har overveiende vært moderat god, men har i noen grad vært dominert av et mindre utvalg studenter som ofte ber om ordet. Eventuelle grunner til at deltakelsen ikke har vært mer en "moderat" og nokså skjevfordelt mellom studenter berøres senere i rapporten. Det skal også legges til at det var et betydelig frafall av studenter som møtte til forelesning underveis i semesteret, noe som er et kjent fenomen på mange emner. Tilsvarende, på referansegrupperapporten å dømme, later det til at studentene selv opplever å få ha fått en del ut av å arbeide med de obligatoriske øvingene, jfr. kommentarene om at de oppfatter disse øvingene som "viktige for å øve på eksamen". De setter pris på de skriftlige tilbakemeldingene de har fått fra læringsassistenten, men noen studenter har opplevd dem som i overkant "snille" og litt for lite orientert mot hva som kan forbedres. Det var over 60 studenter som fikk godkjent obligatorisk aktivitet, og gitt undervisningsbyrden jeg hadde på andre emner hadde jeg ikke klart å gjennomføre dette uten læringsassistent som tok seg av kommenteringen. Så sånn sett har jeg hatt de ressursene som trengtes. Som emneansvarlig og foreleser opplevde jeg denne obligatorikken som en utfordring. Det blir et "kjør" å få studentene gjennom to obligatoriske innleveringer innen fristen for innmelding av gjennomført obligatorikk. For at øvingene i større grad skal gi eksamensrelevant øving - gitt at eksamen blir, som denne gang, hjemmeoppgave på 2000-3000 ord - bør øvingen ha et lengre lengdeomfang og i større grad stille krav til måten stoffet utvelges, disponeres, presenteres og ikke minst drøftes. Jeg vurderer derfor å gi én litt større øving, med innleveringsfrist mer midt i semesteret, ved neste gjennomføring av emnet, framfor to mindre. Et punkt hvor forbedringspotensiale gjenstår blir trukket fram flere ganger i referansegrupperapporten: det burde vært lagt opp til en form for kollokvie- eller seminarøkter, der studentene kunne ha møttes i en mer uformell og mindre lærerstyrt setting for å ta for seg pensumtekstene. En hypotese fra referansegruppens side er at dette kanskje ville kunne styrket aktiviteten også på forelesningene. <h2>Vurderingsformen(e)</h2>Vurderingsformen som ble brukt på dette emnet var en 3-dagers hjemmeoppgave. Når det gjelder dette opplevde jeg som emneansvarlig ikke å ha noen som helst innflytelse - her ble man bare tildelt vurderingsform, formodentlig ut fra loddtrekning blant de andre innføringsemnene, formodentlig som følge av begrensede ressurser. Denne gangen var studentene på dette emnet "heldige" (etter mine begreper) og fikk muligheten til å demonstrere sitt kompetansenivå i form av en hjemmeoppgave, som er å foretrekke da den i form og omfang ligger nærmest den framstillingsformen som brukes på forskningsnivå i dette faget. Referansegruppen klarte å innhente én tilbakemelding om dette, som beskrev hjemmeoppgaven som "overkommelig", men at kvaliteten på besvarelsen formodentlig ville blitt høyere med en noe lengre innleveringsfrist (1 uke). <h2>Læringsmiljøet</h2>Når det gjelder det sosiale læringsmiljøet har jeg lite å tilføye det som allerede er lagt fram i referansegruppens rapport under overskriften "Referansegruppens vurdering av læringsmiljøet i emnet". Alt dette tas til etterretning. Jeg vil særlig framheve forslaget om å understreke "det finnes ingen dumme spørsmål"-policyen sterkere og mer eksplisitt helt i starten av semesteret, og tanken om at organiserte kollokvie- eller seminargrupper utenom forelesninger vil kunne ha en positiv effekt også på læringsmiljøet under forelesningene og senke terskelen for aktiv deltakelse i diskusjonene som oppstår der. Men jeg vil tilføye én bemerkning angående det sosiale læringsmiljøet. Referansegrupperapporten beskriver studiemiljøet knyttet til emnet mer som "ikke-eksisterende" enn "usunt". Basert på kontroversene rundt studiemiljøet ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap (særlig seksjon for filosofi) som det har vært mye fokus på gjennom det siste året tror jeg ikke vi uten videre kan avfeie muligheten for at det er andre utfordringer enn bare et "ikke-eksisterende" studiemiljø som kan ha spilt inn på mønsteret i deltakelsen under forelesningene. Dette har jeg dog ikke noen konkrete indikasjoner på i form av tilbakemeldinger e.l., så det er ikke noe kan gå videre inn på her annet å flagge muligheten. Når det gjelder det fysiske læringsmiljøet, må det påpekes at undervisningsrommet som ble benyttet har noen svakheter. Den lave takhøyden føles trykkende i kombinasjon med rommets langstrakthet og mange studenters tendens til å ville sette seg så langt unna kateter/tavle som mulig. Nødvendigheten av å bruke den trådløse mikken kommer i konflikt med nødvendigheten av å bevege seg bakover i rommet når studenter som sitter lengre bak tar ordet, for da piper det i de takmonterte høyttalerne som man da må passere rett under på veien. <h2>Emnets faglige innhold og læringsutbytte</h2>I referansegruppens rapport heter det at "undervisningen og pensumlitteraturen svarer til hva emnebeskrivelsen lover av læringsutbytte", og det framheves særlig at innføringsboken til Amy Kind, Philosophy of Mind: The Basics, som ble brukt for første gang på et emne ved IFR dette semesteret, av flere studenter har blitt vurdert til å ha "vært til stor hjelp i å forstå faget". Selv vurderer jeg boken til å holde et godt faglig nivå sett i forhold til de pedagogiske ambisjonene, som er å gi en innføring i "elementær" sinnsfilosofi: Selv om den er kortfattet, har den fått plass til et rikt tilfang av illustrerende eksempler/tilfeller, drøftinger av styrker og svakheter ved de ulike posisjonene og argumentene for og mot disse; den har også en svært nyttig innføring i første kapittel i elementær filosofisk metode, blant annet med en forklaring av hva et argument er og hvilken rolle argumentasjon spiller i filosofisk forskning, som det så bygges på i resten av boken. Det jeg opplevde som en ulempe med boken er at substansdualisme og egenskapsdualisme behandles innenfor samme kapittel. Det gjør at man mister litt av syne dialektikken mellom fysikalisme og egenskapsdualisme og det at sistnevnte gjerne forsvares med henvisning til problemene som hefter ved fysikalisme, som i sin tur (i alle fall i moderne tid) typisk har blitt lagt fram som et mer plausibelt alternativ til substansdualisme. Men dette lar seg tillempe i undervisningen. I dette emnet ble det på pensum lagt stor vekt på originallitteratur, med et betydelig innslag av "klassikere" innen feltet (Quine, Smart, Churchland, Searle, Boden etc.) - dette i en viss kontrast til de andre innføringsemnene i filosofi. I referansegruppens rapport omtales noen tekster som "vanskeligere å lese" enn andre, og jeg går ut fra at det hermed siktes til noen av originaltekstene - men disse vurderes likevel å ha vært overkommelige i sammenheng med forklaringer og drøftinger lagt fram underveis i forelesningene. Dette fokuset på klassiske originaltekster går muligens på bekostning av mer oppdatert litteratur. Her har likevel hensynet til verdien av filosofisk "allmenndannelse" og den orienteringen som kjennskap til helt sentrale bidrag det fortsatt henvises til gir, blitt vektlagt. Kind tar da også i sin bok for seg nettopp en del slike klassiske bidrag (f.eks. Smart, Jackson, Searle). Oppdatering på "forskningsfronten" kan tilbys på høyere nivå i studieløpet. Så denne innretningen på pensumet ser jeg få grunner til å skulle justere fram mot neste økt. Det etterlyses at foreleser underveis gir tips til videre lesning for dem som ønsker å fordype seg mer i de ulike temaene, debattene og posisjonene som tas opp i emnet, men det er uklart hvorvidt dette er noe man ønsker formidlet som del av forelesningene eller om det er noe som kunne blitt imøtekommet som supplement til pensumlister publisert på Blackboard e.l. Læringsutbyttebeskrivelsen framstår overveiende som oppdatert og relevant, men punktet om "kjennskap til, og engrunnleggende forståelse av, hvordan metafysiske og bevissthetsfilosofiske spørsmål angår grunnlaget, eller mulighetene, for en vitenskapelig utforskning av virkeligheten, generelt, eller bevissthet, spesielt" kan kanskje sløyfes, da dette ikke er noe som tematiseres av pensumlitteratur som er typisk for innføringskurs i metafysikk og bevissthetsfilosofi. Det ble heller ikke anledning til å ta dette momentet for seg i noen særlig grad hverken i undervisning, obligatorikk eller eksamen.

NTNU:TIA:REST

Institutt for filosofi og religionsvitenskap

Department of Philosophy and Religious Studies

Norsk

Mer om vurdering

Vurdering gjennom 3-dagers hjemmeeksamen. 

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Emnet gir en innføring i metafysikk og bevissthetsfilosofi. Metafysikk studerer virkelighetens grunnleggende natur og struktur. Bevissthetsfilosofi tar opp fundamentale spørsmål om hva bevissthet, tenking, følelser, osv., er for noe, og om hvordan dette noe forholder seg til den fysiske virkeligheten. Metafysikk har vært et sentralt filosofisk område siden antikken. I metafysikk spør man bl.a. om virkeligheten kun består av enkeltting, eller om den også har allmenne trekk. Man utforsker hva det innebærer at ting består over tid, og tidens egen natur, slik som om tidsdimensjonen er grunnleggende lik, eller ulik, rommets dimensjoner. Andre metafysiske spørsmål tar for seg hva årsaker og virkninger, eller naturlover, er, og hvordan disse forholder seg til muligheten for fri vilje. Bevissthetsfilosofi har vært et særlig aktivt filosofisk felt de siste fem tiår, bl.a. fordi spørsmålet om forholdet mellom bevissthet og fysisk virkelighet har vært ansett som en gjenværende uløst vitenskapelig gåte, og fordi det tilsynelatende uomgjengelig subjektive ved bevissthet gjør det utfordrende, eller (vil noen argumentere) kanskje umulig, å studere bevissthet på en objektiv måte.

Kursmateriell

Pensumlisten vil være tilgjengelig ved semesterstart. 

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:Kunnskaper: <ul><li>har kjennskap til, og en grunnleggende forståelse av, utvalgte metafysiske problemstillinger, begreper, synsmåter, og teorier. </li><li>har kjennskap til, og en grunnleggende forståelse av, sentrale spørsmål innen bevissthetsfilosofi og representative eksempler på bevissthetsfilosofiske teorier eller synsmåter (f.eks. fysikalisme, funksjonalisme, og ulike former for dualisme)</li><li>har kjennskap til, og en grunnleggende forståelse av, hvordan metafysiske og bevissthetsfilosofiske spørsmål angår grunnlaget, eller mulighetene, for en vitenskapelig utforskning av virkeligheten, generelt, eller bevissthet, spesielt.</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>kan lese fagfilosofiske tekster innen metafysikk og bevissthetsfilosofi, med grunnleggende forståelse for hvilke konklusjoner disse tekstene ønsker å forsvare, og den argumentasjon de presenterer.</li><li>kan stille metafysiske og bevissthetsfilosofiske spørsmål, kan identifisere relevante momenter for å ta stilling til slike spørsmål, og har en grunnleggende evne til å kritisk evaluere metafysisk og bevissthetsfilosofisk argumentasjon presentert i fagfilosofiske tekster.</li><li>kan skrive tekster som presenterer metafysiske eller bevissthetsfilosofiske spørsmål og legger fram eller vurderer argumentasjon for potensielle svar på slike spørsmål.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, seminar og selvstudium.Det kreves to godkjente obligatoriske innleveringer for å gå opp til eksamen: <ol><li>Argumentasjonsanalyse. En kortere tekst (500 - 1000 ord) med som presenterer argumentasjonsstrukturen i en metafysisk eller bevissthetsfilosofisk tekst fra pensum.</li><li>Kort argumenterende tekst. En kortere tekst (1000 - 1500 ord) som presenterer og argumenterer for et svar på et metafysisk eller bevissthetsfilosofisk spørsmål, forankret i fagfilosofiske tekster på pensum. </li></ol>Obligatorisk aktivitet kan kun gjennomføres i det semesteret det gis undervisning i emnet, men er gyldig både inneværende og det påfølgende semesteret.

Argumentasjonsanalyse

Kort argumenterende tekst

Metafysikk og bevissthetsfilosofi

Etikk

Filosofi

Filosofi og etikk - bachelorstudium

Filosofi - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22098)/FieldValuesAsText

Metafysikk og bevissthetsfilosofi - FI1004