0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet er vel og godt gjennomført. Alt gikk etter planen, bortsett fra teknologiske problemer. Se andre vurderinger knyttet til emnet. Utfordringer: Vi hadde for få studenter, og ønsker oss bedre markedsføring. Det var kun 4 som gjennomførte kurset.

Vi opplevde at studentene hadde godt utbytte av kurset. Karakterskala ble;1 på c, 2 på B, og en på A. Fornøyde og gode tilbakemeldinger fra studentene.

Vi hadde en veksling mellom digitale - zoom - forelesninger og at noen studenter fikk sitte hjemme. Dette fungerte ikke så godt, da teknologien i klasserommet var problemati. dette var ikke var ikke vår skyld, men det var noe med klasserommet S-310. Dette ble rapportert til adm. FH 3107 har startet opp nå i høst 2022, og da er fysisk tilstedeværelse ønskelig og prioritert.

NTNU:TIA:REST

Institutt for helsevitenskap Gjøvik

Department of Health Sciences Gjøvik

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Det er ikke forventet noen forkunnskaper, men interesse og motivasjon for å lære om fagfeltet er en fordel.

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav<ol><li>Obligatorisk arbeidskrav: Skriftlig oppgave på 2000 ord +/- 10%. Utleveres ved første samling. </li><li>80% nærværsplikt på muntlig framlegg av skriftlig arbeidskrav.</li><li>En individuell praktisk eksamen i gruppe, 1 dag.</li></ol>Mer informasjon om arbeidskrav gjøres tilgjengelig i emnets Blackboardrom. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.Obligatoriske arbeidskrav er som hovedregel gyldig i et kalenderår, men det kan søkes om utvidet varighet. Utfyllende informasjon om kontinuasjon/utsatt eksamen: Det vil være mulig å gå opp til ny eksamen, se eksamensplan.

Faglig innhold

InnledningVellykket folkehelsearbeid er avhengig av innsats i alle samfunnsområder: i barnehage, på skolen, i arbeidslivet, i nærmiljøet, gjennom trygg og god mat, gode familieforhold, velfungerende hus å bo i, tilgang til natur og sosiale møteplasser. Menneskets mestring av disse byggesteinene er grunnmuren for god helse. Livsstilsykdommer er et økende problem, og det må fokuseres mer på forebygging. Vi må forstå hvordan ulike former for teknologi og materielle strukturer kan bidra til at mange kan få en bedre grunnmur for god helse.Det er også viktig å forstå hvordan teknologi kan svekke helsen gjennom å skape ensomhet. Å bidra til økt helsekyndighet i befolkningen med ansvar for egen helse er også nødvendig. I tillegg til veiledning om levevaner, har mange eldre behov for målrettede tiltak som kan styrke funksjonsevnen og motvirke risikofaktorer for ytterligere sykdomsutvikling og funksjonsfall.I tillegg påvirkes livskvaliteten av helsetilstanden, og behovet for helsehjelp endrer seg når sykdom forverres og livet går mot slutten. Nye behandlingsformer og systematisk kartlegging og oppfølging av den enkelte er nødvendig. Miljøbehandling kan øke mestring og velvære, skape nye muligheter for kommunikasjon, dempe angst og uro og redusere unødig legemiddelbruk hos eldre. Miljøbehandling kan inneholde integrert bruk av musikk og andre kulturuttrykk i behandling og daglige aktiviteter, minnearbeid, gjenkjenning og sansestimulering.Beskrivelse av studietStudiet skal gi en oversikt over helseutfordringene i samfunnet og hvordan musikk, sang og bevegelse kan brukes til å bedre kommunikasjon, livsmestring og økt verdighet. Det omfatter arbeid knyttet til aldersrelaterte sykdommer og demensomsorg, psykisk helsearbeid og rusforebygging. Det terapeutiske verktøyet som deltakerne lærer i studiet, skal bidra til å gjøre den daglige pleie av pasienter lettere, redusere uro, utagering, redusere medisinforbruk, øke den generelle trivsel og frigjøre tid for personalet. Aktuelle tema på studiet er musikk, sang, rytmisk trening, dans/bevegelse og stemmebruk, metoder innen individualisert musikk, sang og bevegelse, samt hvordan kartlegge, måle, dokumentere, evaluere, følge opp, om samarbeid internt og på tvers av fagprofesjoner.Innhold - Teoretisk grunnlagStudiet bygger på en holistisk og salutogen tilnærming som ser menneskets livssituasjon, livspraksis og helse i sammenheng. Utfra et slikt ståsted  må tradisjonell bio-medisinsk sykdomsforskning kombineres med humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning for å forså og bidra til å løse samtidens helse- og omsorgsutfordringer. Samfunnet trenger ny kunnskap om effektive strategier for å kunne ivareta folks helse.  Det er nødvendig å forstå helseutfordringene som noe annet enn  enten bekjempelse eller forebygging av sykdom. Aron Antonovsky (1988, 1996) foreslo en "salutogenetisk" orientering som ville være en mer farbar vei enn den"patogenetiske" og at det er meningsfullt å endre perspektivet fra fokus på sykdom til fokus på helse. Da vil alle faktorer som bidrar til å styrke helse være interessante, både som kvantiative og kvalitativt målbare størrelser.I dette bildet anvendes også Anthony Giddens’ (1991) forståelse om at endring fra ortodokse medisinske tilnærminger til en holistisk medisin innebærer en «transfer of faith». I tillegg er hans begrep «ontological security»<a href="#_ftn1">[1]</a> sentralt  for å forklare hvordan en følelse av orden og kontinuitet i den enkeltes opplevelse av virkeligheten er avhengig av folks evne til å gi mening til livet. Forskning på tvers av vitenskapsdisipliner og samarbeid med internasjonale forskningsinstitusjoner er nødvendig for å produsere ny kunnskap og forståelse for de ulike forholdene som trengs for å lykkes med helsefremmende arbeid i et komplekst samfunn med sammensatte utfordringer. Dette innebærer et samarbeid mellom samfunnsaktører og sektorer for å skape og videreutvikle helsefremmende faktorer, og utvikle en sammensatt og framtidsrettet folkehelseforståelse. .Den nye folkehelsemeldinga <a href="#_ftn2">[2]</a>  ivaretar både kvalitative og kvantitative bidrag til bedre folkehelse. Her står det bla: Sansestimulering gjennom kunst og kultur virker direkte inn på fysiologiske prosesser i kroppen, som styrking av immunforsvaret og reduksjon av stress (Theorell 2009). Materiale fra HUNT 3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2006-2008) viser at de som deltar i kulturaktiviteter, «opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon» (Cuypers mfl. 2012). Denne kunnskapen må sees i sammenheng med musikkforståelsen i humanistisk forskning.Musikkbegrepet har ulike betydninger og kan bli sett på som et objekt eller symbol, men det kan også betraktes som en handling. «Musicking» som aktivitet ble introdusert av Christopher Small (1998) hvor det i møte med musikken skapes en musikalsk mening og hvor det å lytte er en av aktivitetene. Musikk er noe alle kan "eie" og befinner seg i det vi gjør. Hva musikken gjør med oss, de assosiasjoner den utløser, individets egen lyttehistorie og kontekst for meningsfortolkning i samspill med musikken, er vesentlige faktorer i denne forståelsen.Under dette studiet vil fokuset også være på musikkens «Health-affordment» som bygger på Gibsons (1977) «Theory of  Affordances» om hvordan tilgjengelighet, arenaer, miljøer, gjenstander, kulturelle ritualer påvirker handling og adoptering av atferd. Begrepet «Health-affordance» er i tråd med Tia DeNoras (2000) tolkning av hvordan mennesker konstruerer mening, mestring og handlingsevne i ulike kontekster og hva opplevelser med musikk får folk til å gjøre. Begrepet «Agency»<a href="#_ftn3">[3]</a> knyttes til hvordan musiske praksiser kan konstruere helse ved hjelp av en rekonfigurering av nye ferdigheter og kunnskaper. Som utfyllende teoretisk fundament vil Even Ruuds (2000) teori om musiske aktiviteters betydning for helse og livskvalitet bli vektlagt.  Forskning i dette feltet har ført til et økende fokus på sammenhenger mellom musikk, medisin, helse, kultur og livsstil. Dette studiet vil også omfatte en integrert tilnærming til musikk da i form av enten lytting, deltagelse på konserter, kor og/eller egenmusisering og dets forhold til kropp/sinn-samspillet.Musikkbasert miljøbehandling har således en bred faglig forankring i musikkterapi, musikkpedagogikk og spesielt nevrologisk musikkterapi. I det videre vil nevrologisk musikkterapi utdypes: MMB kan forstås som en kombinasjon av aktive og passive musikkteknikker som inkluderer aktiv involvering som å spille instrumenter, sang og dans (bevegelse) og passive teknikker som å lytte til musikk og lydmiljøets betydning. MMB er en individuell bruk av musikk og sang i forhold til pasientens preferanser, gjennom systematisk kartlegging i kombinasjon av å konsultere pasienten, pårørende eller omsorgspersoner.MMB har blitt utviklet i dialog mellom musikkvitenskap, nevrovitenskap og klinisk forskning i demensomsorg siden begynnelsen av 1990-tallet, inspirert av arbeidet til Michael Thaut og Linda Gerdner (Thaut, 2015; Gerdner, 2005). Thaut og Gerdners arbeid har vist det kliniske potensialet og effekten av nevrologisk musikkterapi og individualisert musikk (Gerdner, 2000, Theorell, 2014). I Norge har PhD-prosjektet -Integrert musikk på sykehjem, en tilnærming til demensomsorg, utviklet sang, musikk og bevegelse til en systematisk tilnærming til demensomsorg i perioden 2000-2012 (Myskja, 2012). Dette arbeidet har vært vesentlig for utviklingen av MMB i Norge.

Kursmateriell

Læringsformer og aktiviteter

Det pedagogiske opplegget vil veksle mellom forelesning, øvinger og arbeid i grupper. Teoridelen blir illustrert med kliniske eksempler og videoillustrasjoner. Arbeid med pensum, praktiske oppgaver og øvinger mellom samlingene.I tillegg brukes rollespill og gruppearbeid, som også følges opp på hjemstedet/arbeidsplassen.Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminar, ekskursjon. Oppbygning/emnerStudiet er samlingsbasert.Undervisningen tilbys 3 x 3 dager pr. semester; d.v.s 64 undervisningstimer.

Læringsutbytte

Musikkbasert miljøbehandling bygger bro mellom humanistisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig forskning og har følgende elementer:<ul><li>Bruk av musikk, sang, bevegelse i arbeid med ulike målgrupper i et mangfolds perspektiv.</li><li>Musikk, sang og bevegelse, for enkeltpersoner og grupper. </li><li>Musikk og sang for å regulere atferd, kommunikasjon, konsentrasjon og oppmerksomhet.</li><li>Integrert tilnærming til musikk i form av enten lytting, deltagelse på konserter, kor og/eller egenmusisering og dets forhold til kropp/sinn-samspillet.</li><li>MMB kan forstås som en kombinasjon av aktive og passive musikkteknikker som inkluderer aktiv involvering som å spille instrumenter, sang og dans (bevegelse) og passive teknikker som å lytte til musikk og lydmiljøets betydning.</li><li>Systematisk kartlegging av nåsituasjon, behov og musikkpreferanser, skissere tiltak.</li><li>Dokumentere/ journalføre/ loggføre de musikkbaserte tiltak/ aktivitetene.</li><li>Lydmiljøets betydning - tilrettelegge lydmiljø (bruk av media, støykilder).</li><li>Systematisk bruk av rytme som støtte ved gange, trening, lek og andre aktiviteter.</li><li>Implementere MMB og innarbeide elementene som en naturlig del av daglig aktivitet og behandling.</li></ul>LæringsutbytteKunnskaperEtter endt studium skal studenten:<ul><li>Kjenne til kunnskapsgrunnlaget for musikkbasert miljøbehandling og helseutfordringene i samfunnet - med fokus på aldring og helse, og psykisk helsearbeid, samt sette kunnskapen i et generasjonsperspektiv.</li><li>Ha kunnskap om musikkbaserte metoder og hvordan musikk påvirker hjerne, kropp og følelser</li><li>Ha kunnskap om metoder for observasjon, kartlegging, tiltak og dokumentasjon for personsentrert omsorg og individualisert musikk</li><li>Kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor musikkbasert miljøbehandling</li><li>Ha inngående og avansert kunnskap om hvordan musikkbasert miljøbehandling kan være et nyttig supplement eller alternativ behandling til dagens medisin sett i lys av helsefremmende arbeid.</li></ul>Ferdigheter:Etter endt studium skal studenten:<ul><li>Kunne anvende enkle musikkbaserte metoder i miljøbehandling</li><li>Kunne anvende et begrenset repertoar av sanger og rytmiske øvelser</li><li>Kunne anvende metoder for observasjon og kartlegging ved individualisertmiljøbehandling</li><li>Kunne vurdere og henvise til relevant fagstoff med utgangspunkt i en problemstilling</li><li>Kunne bidra til nettverksbygging og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper.</li></ul>Generell kompetanse:Etter endt studium skal studenten:<ul><li>Kunne reflektere over egen praksis sammen med andre og justere denne på bakgrunn av ny kunnskap og nye ferdigheter</li><li>Forstå sammenhengen mellom teori og praksis - og i noen grad være i stand til å anvende dette på en selvstendig måte i musikkbasert miljøbehandling</li><li>Kunne bidra til implementering av musikkbasert miljøbehandling og holdningsskapende arbeid i tråd med etiske krav og retningslinjer</li><li>Kunne presentere sentralt fagstoff gjennom ulike uttrykksformer, både teoretisk og praktisk i ulike settinger og kontekster</li><li>Kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor musikkbasert miljøbehandling</li><li>Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både tverrprofesjonelt og flervitenskapelig - kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer</li></ul>Validerte kartleggingsverktøy, eksempelvis Musikkpreferanseskjema og Døgnvariasjonsskjema for å måle uro og andre symptomer.Observere, måle og evaluere effekt, og endre/forbedre de musikkbaserte tiltakene i tråd med dokumentasjon.

Nærværsplikt, 80 % på grupper og samlinger 

Skriftlig innlevering

Praktisk arbeidskrav

Musikkbasert miljøbehandling 

Helsevitenskap

Folkehelse

Musikkvitenskap

Diverse studier - Fakultet for medisin og helsevitenskap

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13599)/FieldValuesAsText

Musikkbasert miljøbehandling - FH3107