0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet har hatt med studenter fra en nyopprettet master i Helsesykepleie i tillegg til studentene fra masterprogrammet i Folkehelse på deler av kurset. Så langt vi kan se har det fungert tilfredsstillende. Tverrfaglig dag som har vært et frivillig tilbud i samarbeid med lærerutdanningen og barnevernsutdanningen er for kommende sesong gjort obligatorisk fordi vi anser det faglige utbytte til å øke læringsutbytte til studentene. Evaluering av eksamen (ref. forrige emnerapport) Eksamen har fortsatt ikke helt funnet sin form. Den ble gjennomført i tråd med emnebeskrivelsen med ekstern sensor fra OsloMET elektronisk tilstede høsten 2023. Ekstern sensor meldte følgende tilbake: På plussiden: "Under presentasjonene fra studentene hørte jeg de godt og delt skjerm med presentasjon fungerte fint bortsett fra i ett tilfelle hvor skifte av slides kun kom opp på storskjermen og ikke på delt skjerm hos meg. Dette hadde kanskje med innstillingene/ visningsmodus å gjøre akkurat på denne ene presentasjonen". På minussiden: "Under selve høringen hvor kandidatene sitter ned sammen med sensorene var lyden til tider ikke så bra. Det er derfor viktig å ha en ekstra mikrofon/ bordmikrofon. Kamerat styres ovenfra fra en annen vinkel enn skjermen/ skjermbildet (hvor deltakerne ser meg). Når jeg snakker eller deltakerne ser på meg så ser de på skjermen og ikke i kameraet og jeg får ikke blikkontakt med deltakerne. Dette er litt uheldig. Man burde kunne ha blikkontakt med alle, men aller viktigst studenten som eksamineres. Det er viktig at ekstern sensor får en følelse med hvordan studenten håndterer situasjonen, og dette er vanskelig når skjerm og kamerainnstilling er satt opp på en slik måte. Høyttalerlyden må ha et forholdsvis høyt volum og de som sitter utenfor hører lett hva som blir sagt inne i rommet. (Ventende utenfor rommet burde kanskje sitte et annet sted?)" Det er knapt med tilgjengelig egnede rom for muntlige eksamener på campus Øya. Ekstern sensors tilbakemelding handler mest om fysiske krevende forhold koplet til rom og teknologi noe vi som faglig tilsatte dessverre har lite kontroll over.

Det er anvendt individuelt spørreskjema via BB til å evaluere kurset. Ni studenter avla eksamen og fem svarte på skjema. Alt i alt der de bra/svært bra fornøyd med det pedagogiske tilbudet (se eget vedlegg). Totalt er studentenes prestasjon på eksamen meget god og basert på avgitte karakterer er læringsmålene nådd.

Det foregår en evaluering av hele MH-fakultetet våren 2024, og om/hvilke konsekvenser det kan få for eksisterende masterprogram er ukjent. Det vil dermed kunne komme strukturelle endringer som også påvirker valgemneporteføljen.

NTNU:TIA:REST

Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Department of Public Health and Nursing

Norsk

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet: Skriftlig, gruppebasert innlevering, etterfulgt av muntlig presentasjon på seminar. Individuell gjennomføring etter søknad. Studenten har eksamensrett når obligatorisk aktivitet er godkjent. Godkjent obligatorisk aktivitet er kun gyldig i det semesteret det gjennomføres.Den obligatoriske aktiviteten danner utgangspunktet for eksamensoppgaven som presenteres på muntlig eksamen. Her skal et selvvalgt tema belyses med ulik kunnskap som inngår i kunnskapsbasert praksis (forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap/barneperspektiv). Studentene arbeider i utgangspunktet i små grupper på 2-3 studenter i alle faser av oppgaven.Obligatorisk aktivitet (leveres ca. halvveis i kurset): her skal den forskningsbaserte kunnskapen belyses med minimum 3 vitenskapelige artikler utenom pensum (det oppfordres til bruk av relevant pensumlitteratur i tillegg) og skal inneholde følgende: en kort beskrivelse (2-3 sider) av tema/problemstilling, hvordan informasjonen er innhentet (metode, f.eks litteratursøk og utvalg) og presentasjon av resultat. I tillegg skal det inngå en refleksjon rundt brukerperspektiv/barneperspektivet.APA benyttes ved litteraturhenvisning i tekst og i referanseliste. Arbeidet innleveres på læringsplattformen med tilgang til underviser og vurderes til godkjent/ikke godkjent.Muntlig eksamen: Vurdering/eksamen består av muntlig gruppepresentasjon (Powerpoint) etterfulgt av justerende, individuell muntlig eksamen. På muntlig eksamen forventes det at man setter kunnskapen i sammenheng med både pensum og andre elementer som inngår i kunnskapsbasert praksis (erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap/barneperspektiv). Studentene som har arbeidet sammen med oppgaven utarbeider presentasjonen sammen og presenterer hver sin del av denne muntlig. I tillegg må gruppen svare på spørsmål relatert til eksamensoppgaven og/eller pensum. Deretter følger justerende, individuell muntlig eksamen.Ved gjentak av eksamen blir det individuell gjennomføring av obligatorisk aktivitet og muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Utdanning tilsvarende bachelornivå. Emnet tilhører masterprogrammet i folkehelse.

Faglig innhold

Den oppvoksende slekts helse utgjør fundamentet i en bærekraftig velferdsstat. Med bakgrunn i nasjonale og internasjonale strategier for barn og unges helse og velferd og foreliggende kunnskap vil emnet ta opp de største rådende folkehelseutfordringer i oppveksten. Emnet gir en inngående innføring i den norske barne- og ungdomspopulasjonens helsesituasjon, samt barn og unges rettigheter, velferd og dannelse. Kurset vil spesielt rette oppmerksomhet mot unges hverdagslivsarenaer (familie, nærmiljø, barnehage og skole) hvor helse skapes og trues og hvor man har mulighet til å utføre universelle og målrettede tiltak mot hele eller deler av barne- og ungdomspopulasjonen (individ, gruppe, populasjon). Kurset vektlegger både helsefremmende, forebyggende og kritiske forståelsesrammer i folkehelsearbeidet.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten:Kunnskap:<ul><li>ha inngående innsikt i barne- og ungdomspopulasjonens helsesituasjon i Norge, inkludert betydningen av sosiale helsedeterminanter og sosial ulikhet i helse.</li><li>ha inngående innsikt i barn og unges rettigheter, velferd og dannelse</li><li>ha kunnskap om betydningen av barn og unges allmenne hverdagslivsarenaer i folkehelsearbeidet</li><li>ha kunnskap om betydningen av samarbeidskompetanse, flerfaglig- og sektorovergripende folkehelsearbeid for barn og unge</li><li>ha kunnskap om betydningen av kunnskapsbasert folkehelsearbeid rettet mot barn og unges helse "her-og-nå" og i et livsløpsperspektiv</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>kunne innhente og vurdere pålitelighet av kunnskap om folkehelsetiltak blant barn og unge og reflektere etisk rundt folkehelsetiltakene</li><li>kunne identifisere og analysere relevante metoder i folkehelsearbeid rettet mot barn og ungdom, inkludert planleggings, medvirknings- og involveringsmetoder</li><li>kunne integrere og kommunisere faglige problemstillinger når det gjelder folkehelse blant barn og ungdom til ulike målgrupper (barn/unge, allmennhet, beslutningstakere og profesjonelle)</li><li>evne å innta et kritisk analytisk blikk på de til enhver tid normative strømninger innen folkehelsearbeidet til barn og unge</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>kjenne de til enhver tid rådende nasjonale og internasjonale strategier for barn og unges helse og velferd</li><li>kunne vurdere behov for helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og ungdom og bidra i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak rettet mot familie, nærmiljø, barnehage og skole</li><li>kunne se sammenhengen mellom strukturnivå og individnivå når det gjelder å identifisere barn og unges helse- og velferdsproblemer samt ressurser</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Pedagogisk organisering: Forelesning, seminar, gruppeoppgave, egenstudier, medstudent respons. Undervisningen foregår i Trondheim. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall oppmeldte studenter for at emnet skal tilbys

Skriftlig innlevering til seminar

Barn og unge: folkehelsens fundament 

Helsevitenskap

Epidemiologi

Folkehelse

Samfunnsmedisin og med. sosiologi

Sosiologi

Folkehelse - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24646)/FieldValuesAsText

Vi ønsker å holde kurset en - to ganger til før vi lager en oppfølgingsplan med endringer.

Tiltak

FH 3011 barn og unge: folkehelsens fundament

Eksamen høsten 2023 er revidert - nytt er tallkarakter og praktisk gjennomføring. Bør evalueres etter gjennomføring

Eksamen

I utgangspunktet ble det ikke planlagt endringer, da kurset har gjennomgått kontinuerlige forbedringer over tid og vi ønsket å kolde kurset et par ganger før ny vurdering. Ved planlegging av årets kurs ble det likevel lagt inn noen mindre justeringer<ul><li>Økt fokus på erfaringsbasert kunnskap i semesteroppgave.Studentene ble oppfordret til å innhente slik kunnskap fra praksisfeltet og vi arrangerte en dagstur til Oppdal, hvor studentene blant annet møtte folkehelsekoordinator og kunne diskutere sine forberedte problemstillinger med henne.  </li></ul>I tillegg var det ønske fra studieprogram og institutt om et samarbeid med Master i helsesykepleie som startet høsten 2022. Dette førte også til mindre endringer i årets gjennomføring som er beskrevet under.

Undervisnings- og læringsaktiviteter i emnet:Kurset ble organisert som en blanding av fysiske forelesninger og en gjennomgående semesteroppgave hvor studentene jobber i par/små grupper med en selvvalgt problemstilling og får tilbakemeldinger både fra medstudenter og faglærere underveis i prosessen. Tidligere år har studentene gitt tilbakemelding på at de savnet mer nærhet til praksis. Høsten 2022 valgte vi å inkludere den erfaringsbaserte kunnskapen tydeligere i semesteroppgaven, og oppfordret studentene til å innhente slik kunnskap fra praksisfeltet. Vi arrangerte en dagstur til Oppdal, hvor studentene blant annet møtte folkehelsekoordinator og kunne diskutere sine forberedt problemstillinger med henne. Nytt høsten 2022 var et tettere samarbeid med Master i helsesykepleie. Alle forelesningene i emnet ble holdt for både våre egne studenter og helsesykepleiestudenter på første studieår. I tillegg fikk vi delta på en tverrfaglig dag med studenter fra helsesykepleie-, lærer- og barnevernsutdanningene. Hensikten med de nye aktivitetene var å bevisstgjøre studentene på egen kompetanse i en tverrfaglig setting samt gi mer kontakt med praksisfeltet. <ul><li>Semesteroppgaven fungerer svært godt, både vurdert fra oss emneansvarlige og fra studentenes tilbakemeldinger, både underveis i kurset og på det anonyme evalueringsskjemaet. Oppgaven bidrar til at studentene jobber jevnt gjennom kurset, at de blir kjent med hverandre og til gode faglige diskusjoner. Grepet som vi gjorde i år med å inkludere erfaringsbasert kunnskap som et tydeligere perspektiv i semesteroppgaven fungerte også etter vår mening bra. I det anonyme evalueringsskjemaet vurderte studentene oppgaven som den læringsaktiviteten som bidro mest til læringsutbytte (alle svarte «ganske mye» eller «høyt» læringsutbytte), og flere nevnte i fritekst at tilbakemeldingene fra faglærere underveis i prosessen var spesielt nyttige. </li><li>Ekskursjon og tverrfaglig dag ble dessverre preget av lite oppmøte ettersom aktivitetene ble planlagt inn i siste liten og dels kolliderte med annen undervisning. Vi anser imidlertid disse aktivitetene som gode tilskudd og vil videreføre med bedre planlegging neste høst.</li><li>Samarbeidet med helsesykepleie fungerte også bra, og gir mulighet for større studentgrupper og flere perspektiver. Flertallet av studentene anga imidlertid at forelesningene kun bido «noe» til læringsutbyttet, og flere anga at enkelte forelesninger var for mye rettet mot helsesykepleiestudentene. Dette vil vi jobbe med fram mot neste høst.  </li></ul> Vurderingsform:Vurderingsformen består av muntlig gruppepresentasjon av semesteroppgave samt eksaminasjon knyttet til oppgavens tema og kursets øvrige pensum. Studentene arbeidet jevnt godt og målrettet mot eksamen gjennom hele kurset, mange holdt et høyt nivå på sine oppgaver, og samtlige studenter nådde læringsutbyttet for emnet. Studentene ga god tilbakemelding på vurderingsformen ved samtale i etterkant av eksamen, men på det anonyme evalueringsskjemaet var spørsmål om eksamen avglemt. Vurderingsform blir i stor grad videreført, men ettersom emnet er bedt om å sette tallkarakter (og ikke bestått/ikke bestått som det har vært hittil) blir selve gjennomføringen av muntlig eksamen noe endret for å kunne sette individuell karakter. LæringsmiljøLæringsmiljøet i emnet vurderes som godt. Studentgruppen er liten (n=10) og vi emneansvarlige er tett på studentene gjennom hele kurset. Vi har en fortløpende dialog, hvor studentene blant annet blir oppfordret til å komme med tilbakemeldinger på kursets innhold og form. I den anonyme emneevalueringen vurderte alle som svarte læringsmiljøet som godt (75%) eller svært godt (25%). Nesten alle anga å være svært fornøyde (87,5%) med gruppene for semesteroppgaven. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte:Emnets faglige innhold og læringsutbytte vurderes og forbedres kontinuerlig. Etter årets gjennomføring vurderes det faglige innholdet som godt og læringsutbyttet som relevant og i samsvar med studieprogrammets overordnede læringsutbytte og nivå på øvrige kurs. Studentene opplever i stor grad at læringsmålene er relevante for studieprogrammet (alle som besvarte evalueringsskjema er enig (75%) eller veldig enig (25%)).

Studenten har eksamensrett når obligatoriske arbeidskrav er godkjent. Godkjente arbeidskrav er gyldig i inntil 2 semester etter at de er godkjent.Studentene arbeider i små grupper på max 3 studenter i alle arbeidskrav. Mellom samling 2 og 3 innleverer hvert studentpar/gruppe første skriftlige arbeidskrav som består av et selvvalgt emne belyst ved minimum 3 artikler/bokkapitler fra pensum og minimum 3 selvvalgte vitenskapelige artikler. Det skriftlige arbeidet skal inneholde en kort beskrivelse (ca 2 sider) av valg av emne, problemstilling, og hvordan informasjonen er innhentet (metode). APA benyttes ved litteraturhenvisning i tekst og i referanseliste. Arbeidet innleveres på læringsplattformen med tilgang til lærer og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav 1 må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet. Den siste undervisningsuka inneholder et obligatorisk seminar basert på arbeidskrav 1 med muntlig presentasjon basert på arbeidskravet og faglig diskusjon/medstudentrespons. Avsluttende eksamen: Elektronisk poster og muntlig presentasjon av valgt emne basert på arbeidskrav 1. Studentene som har arbeidet sammen i den obligatoriske øvingen utarbeider en poster sammen og presenterer hver sin del av denne muntlig. I tillegg til å presentere sin del må hver student individuelt gjøre rede for sitt bidrag inn i posteren og fremme sine refleksjoner over prosess og substans. Innhold i elektronisk poster (vurderes likt for de som har utarbeidet den) og muntlig presentasjon vektes 50/50 til bestått/ikke bestått.

Pedagogisk organisering: Forelesning, seminar, gruppearbeid, hjemmeoppgaver, egenstudier, medstudent respons. Undervisningen foregår i Trondheim. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall oppmeldte studenter for at emnet skal tilbys.

Arbeidskrav

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19164)/FieldValuesAsText

Dette er et nytt emne som startet opp høsten 2021. Det erstatter FH 3003 barn og unge: Folkehelse 1.

Dette er et valgemne primært for studenter på masterprogrammet i folkehelse (MHF). MHF-programmet tar opp 30 studenter årlig, og 10 studenter fulgte dette valgemnet og avla eksamen. Kurset ble organisert som en blanding av fysiske forelesninger og en gjennomgående prosjektoppgave med konkrete tilbakemeldinger fra faglærerne som utgjorde en del av evalueringsgrunnlagt. Studentene arbeidet jevnt godt, mange holdt et meget høyt nivå på sine oppgaver, og samtlige studenter nådde kursets læringsmål. Folkehelse som fag henter kunnskap fra mange disiplinger, noe som gjør det krevende å utvikle pensum som inkluderer de fleste av disse displinene. Det er noe vi kontinuerlig må arbiede med.

Det har vært jevnlig dialog med de deltagende studentene, både i forbindelse med forelesninger og oppstarts- og underveis-tilbakemeldinger koplet til både kurset generelt og til den langsgående prosjektoppgaven. Det falt derfor veldig unaturlig å etablere en referansegruppe i tillegg fra en relativt oversiktlig studentmasse. I tillegg ble det lagt ut et elektronisk spørreskjema i BlackBoard. Dessverre svarte bare 3 av studentene på dette, hvorav 2 heltidsstudenter og 1 deltidsstudent. Svarene gir dermed et noe begrenset bilde. Svarene er entydige i forhold til:<ul><li>de vurderer sin egen innsats i emnet som høy (svaralternativ: liten/middels/høy/for høy)</li><li>de er enige i at læringsmålene har vært klart formidlet (svaralternativ: veldig uening, uenig, verken eller, enig, veldig enig)</li><li>de er enige i at læringsaktivitetene er relevante for å oppnå læringsmålene (svaralternativ: se over)</li></ul>Videre fremheves diskusjoner i gruppa, pensum og forelesninger som det som ga dem størst læringsutbytte. I tillegg at vi må være obs på overlapp med innføringskurset FH3000 samt at refleksjonsnotat i liten grad ser ut til å ha vært benyttet.

Studentene arbeider i små grupper på max 3 studenter i alle arbeidskrav. Mellom samling 2 og 3 innleverer hvert studentpar/gruppe første skriftlige arbeidskrav som består av et selvvalgt emne belyst ved pensum og minimum 3 vitenskapelige artikler. Det skriftlige arbeidet skal inneholde en kort beskrivelse (ca 2 sider) av valg av emne, problemstilling, og hvordan informasjonen er innhentet (metode). APA benyttes ved litteraturhenvisning i tekst og i referanseliste. Arbeidet innleveres på læringsplattformen med tilgang til lærer og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav 1 må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet. Den siste undervisningsuka inneholder et obligatorisk seminar basert på arbeidskrav 1 med muntlig presentasjon basert på arbeidskravet og faglig diskusjon/medstudentrespons. Avsluttende eksamen: Elektronisk poster og muntlig presentasjon av valgt emne basert på arbeidskrav 1. Studentene som har arbeidet sammen i den obligatoriske øvingen utarbeider en poster sammen og presenterer hver sin del av denne muntlig. I tillegg til å presentere sin del må hver student individuelt gjøre rede for sitt bidrag inn i posteren og fremme sine refleksjoner over prosess og substans. Innhold i elektronisk poster (vurderes likt for de som har utarbeidet den) og muntlig presentasjon vektes 50/50 til bestått/ikke bestått.

Den oppvoksende slekts helse utgjør fundamentet i en bærekraftig velferdsstat. Med bakgrunn i nasjonale og internasjonale strategier for barn og unges helse og velferd og foreliggende kunnskap vil emnet ta opp de største rådende folkehelseutfordringer i oppveksten. Emnet gir en inngående innføring i den norske barne- og ungdomspopulasjonens helsesituasjon, samt barn og unges rettigheter, velferd og dannelse. Kurset vil spesielt rette oppmerksomhet mot unges hverdagslivsarenaer (familie, nærmiljø, barnehage og skole) hvor helse skapes og trues og hvor man har mulighet til å utføre universelle og målrettede tiltak mot hele eller deler av barne- og ungdomspopulasjonen (individ, gruppe, populasjon). Kurset vektlegger både helsefremmende, forebyggende og kritiske forståelsesrammer i folkehelsearbeidet. 

Etter å ha fullført emnet skal studenten:Kunnskap: - Studenten har inngående innsikt i barne- og ungdomspopulasjonens helsesituasjon i Norge, inkludert betydningen av sosiale helsedeterminanter og sosial ulikhet i helse.- Studenten har inngående innsikt i barn og unges rettigheter, velferd og dannelse- Studenten har kunnskap om betydningen av barn og unges allmenne hverdagslivsarenaer i folkehelsearbeidet- Studenten har kunnskap om betydningen av samarbeidskompetanse, flerfaglig- og sektorovergripende folkehelsearbeid for barn og unge- Studenten har kunnskap om betydningen av kunnskapsbasert folkehelsearbeid rettet mot barn og unges helse "her-og-nå" og i et livsløpsperspektivFerdigheter: - Studenten kan innhente og vurdere pålitelighet av kunnskap om folkehelsetiltak blant barn og unge og reflektere etisk rundt folkehelsetiltakene- Studenten kan identifisere og analysere relevante metoder i folkehelsearbeid rettet mot barn og ungdom, inkludert planleggings, medvirknings- og involveringsmetoder- Studenten kan integrere og kommunisere faglige problemstillinger når det gjelder folkehelse blant barn og ungdom til ulike målgrupper (barn/unge, allmennhet, beslutningstakere og profesjonelle)- Studenten evner å innta et kritisk analytisk blikk på de til enhver tid normative strømninger innen folkehelsearbeidet til barn og ungeGenerell kompetanse: - Studenten kjenner de til enhver tid rådende nasjonale og internasjonale strategier for barn og unges helse og velferd- Studenten kan vurdere behov for helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og ungdom og bidra i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak rettet mot familie, nærmiljø, barnehage og skole- Studenten ser sammenhengen mellom strukturnivå og individnivå når det gjelder å identifisere barn og unges helse- og velferdsproblemer samt ressurser

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13598)/FieldValuesAsText

Barn og unge: folkehelsens fundament - FH3011