0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Våren 2023 ble emnet gjennomført med 24 oppmeldte studenter, hvorav 2 manglet godkjente arbeidskrav og fikk derfor ikke vurdering.De fleste punktene i oppfølgingsplanen ble gjennomført for studieåret 2022/2023, men flere er kontinuerlig arbeid og må videreføres hvert år. Det er fortsatt ikke avklart hvordan/om oppgavene kan deles med praksisaktørene før sensur eller om vi kan legge opp til fortsatt dialog mellom studentene og praksisaktørene etter vurdering. Her venter vi på avklaring opp mot regelverket.Ressurssituasjonen i emnet er fortsatt sårbar for våren 2024, men forventes å bli noe bedre fra 2025.For å redusere sårbarhet og øke forutsigbarhet, har vi utviklet et årshjul for emnet som beskriver hvilke oppgaver som må gjøres, av hvem og på hvilket tidspunkt. Informasjon om emnet til nye studenter ble gitt ved oppstart høsten 2022 og ønsker til gruppesammensetning ble hentet inn i januar 2023. Vi videreførte arbeidet med forventningsavklaringer i gruppene og samarbeidsavtale. Flere grupper opplevde likevel at medlemmer verken deltok eller meldte seg av emnet. Praksisaktørene ble bedt om å sende inn forslag til oppgavetema i god tid før oppstart av emnet. Bestillingen/oppgavetema til studentene fra praksisfeltet var omfattende og i varierende grad konkretisert, noe som kan ha bidratt til at problemstillingene ble mer krevende for studentene i år enn tidligere år. Oppgavemalen ble også i år revidert, men studentene strever fortsatt med å dra nytte av den fullt ut.

Det ble ikke gjort noen større endringer i aktivitetene eller vurderingsformene i emnet sammenliknet med 2022. Noen aktiviteter hadde for mye overlapp innad i emnet (de første stegene i Trøndelagsmodellen) og med tidligere emne (FH3000 - planlegging). Dette er første gjennomføring av emnet med kun fysisk oppmøte, ingen strømming av undervisning ble tilbudt. De fleste studentene møtte opp første undervisningsdag, men deretter falt oppmøtet markant, både i oppstarts-uka og ressurstimene. Lavt oppmøte har trolig bidratt til færre diskusjoner og dermed mindre læring. Både studenter og undervisere opplever oppstarts-uka som krevende og i 2024 forsøker vi derfor å fordele denne undervisningen over 2 uker i stedet for en uke.Den første ressurstimen fungerte godt, men de påfølgende ressurstimene hadde lavt oppmøte og ingen innmeldte behov. Vi vil derfor forsøke å gi studentene noen alternativer å velge mellom til disse ressurstimene, basert på hva vi erfaringsmessig ser tidligere studenter har hatt behov for underveis i emnet. Dette vil gi litt tydeligere rammer rundt samskapingsprosessene som vi ønsker få til i emnet, og forhåpentligvis også øke studentenes deltakelse i ressurstimene. Det var jevnt over lavere kvalitet på semesteroppgavene i år enn i 2022, noe som tyder på lavere læringsutbytte. Enkelte grupper hadde kommet svært kort i prosessen ved del-innlevering. Vi tror nivået i år reflekterer en kombinasjon av lavt oppmøte og krevende tema fra praksisaktørene.<ul><li>Basert på tydelig lavere oppgavekvalitet i grupper med lavt/manglende oppmøte i undervisningen, vil det bli obligatorisk oppmøte i oppstarts-ukene i 2024 (4 av 5 undervisningsdager).</li><li>De fleste praksisaktørene ønsker at studentene skal jobbe med tema som kommunene selv strever med å løse, og de er ofte på et mer overordnet (ledelses-) nivå med stor kompleksitet. For å forsøke å definere mer konkrete problemstillinger, ønsker vi å diskutere mulige problemstillinger i et digitalt møte med praksisaktørene. Samtidig ønsker vi å bruke Trøndelag fylkeskommune i en mer rådgivende funksjon og at studentene kun har kommuner som "sin" praksisaktør. Dette gjør vi både fordi studentene strever med å forstå fylkeskommunens rolle som støtte i det kommunale folkehelsearbeidet, og fordi det vil gi fylkeskommunen større mulighet til å bruke gode semesteroppgaver i eget arbeid rettet mot alle kommuner, og med det siktre en god spredening av kunnskap.</li></ul> FH3000 er under revisjon og det blir viktig å sikre progresjon derfra til FH3010. I 2023 hadde vi for første gang eksterne sensorer i emnet. Fra disse fikk vi tilbakemeldinger om at innholdet og læringsutbyttene i emnet er av stor verdi for praksisfeltet, og det var god overenstemmelse mellom interne og eksterne sensorer om nivået på oppgavene. Studentenes tilbakemeldinger:Vi har hentet inn tilbakemeldinger fra studentene gjennom<ul><li>fortløpende dialog. Tilbakemeldinger herfra har ført til oppdeling av oppstarts-uka i to uker og et ekstra tilbud om å diskutere oppgaven mellom ressurstime 1 og 2 (men som ikke ble benyttet av de som ønsket seg tilbudet).</li><li>anonym spørreundersøkelse etter at hele emnet var gjennomført. Undersøkelsen er uendret siden 2021. I år var det kun to studenter som deltok, tross påminnelse. Disse to oppgir å ha hatt et relativt godt læringsutbytte, men med et så lavt antall er det vanskelig å legge vekt på svarene.</li></ul> Praksisaktørenes tilbakemeldinger:Vi har innhentet tilbakemeldinger fra praksisaktørene gjennom<ul><li>løpende dialog</li><li>spørsmål om erfaringer knyttet til emnet sendt pr. e-post.</li></ul> Praksisaktørene gir tilbakemelding om at samarbeidet med utdannningen er verdifullt og at informasjonen fra utdanningen har vært bra. Hvor god nytte de opplever å ha av studentoppgavene varierer noe fra aktør til aktør. Praksisaktørene rapporterer at studentene bidrar med nye perspektiver inn i det lokalbaserte folkehelsearbeidet, men at verdien av selve oppgavene er noe begrenset. Dette relateres til størrelsen på emnet som gir begrenset muligheten til å gå i dybden på de aktuelle problemstillingene. Tematikken som praksisaktørene har presentert/gitt studentene er utviklet i tverrfaglige team/arbeidsgrupper hos to av aktørene, mens hos en annen aktør er det folkehelsekoordinator alene som har utviklet tematikken. Det er behov for å se på form og innhold i studentoppgaven sammen med praksisaktørene. Praksisaktørene ønsker et bedre system for deling av studentoppgavene etter sensur. Samarbeidsavtalene med praksisaktørene går ut og må derfor revideres/forlenges før neste gjennomføring.

NTNU:TIA:REST

Department of Public Health and Nursing

Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Ved godkjent semesteroppgave fra tidligere semester gis det mulighet for individuell muntlig presentasjon.Det vil bli lagt til rette for ny innlevering av semesteroppgaven individuelt eller gruppevis hvis semesteroppgaven ikke blir godkjent ved ordinær innlevering. Den enkelte student eller hele gruppen vil få tilbud om veiledning før ny innlevering.

Anbefalte forkunnskaper

Det anbefales at studentene har gjennomført MH3000/MH3005 og MH3002 eller tilsvarende før de tar dette emnet.

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Kurset gir en innføring i systematisk, kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Et overordnet mål er at studentene skal bruke det de lærer i kurset til å arbeide med en av dagens folkehelseutfordringer og innsats innenfor et avgrenset tema. Tema identifiseres i samarbeid med praksisfeltet og faglærere på kurset. Studentene kan dermed bidra til dagens folkehelsearbeid og samtidig bli godt rustet til å håndtere fremtidas folkehelseutfordringer. Verdien av kunnskapsbasert praksis og nyttige verktøy for å sikre slik praksis vektlegges gjennom hele kurset. Kurset har fokus på systematiske arbeidsprosesser, for eksempel Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid, som består av kartlegging av folkehelseproblem, planlegging, utvikling og implementering av innsatser, samt evaluering og forbedring av slike.

Kursmateriell

Anbefalt lærebok: Evidence-based Public Health. Third edition. Brownson, Baker, Deshpande and Gillespie. Oxford University Press. 2018. Annen relevant litteratur vil bli gjort tilgjengelig i løpet av emnet, men må også skaffes til veie av studentene selv som en del av læringen av nødvendige ferdigheter i folkehelsearbeid.

Læringsutbytte

Etter fullført emne kan studenten: Generell kompetanse: <ul><li>På en systematisk måte vurdere behov for helsefremmende og forebyggende innsats innenfor en definert folkehelseutfordring og bidra i planlegging, gjennomføring og evaluering av slik innsats </li><li>Legge frem viktige elementer av en problemstilling innen folkehelsearbeid på en samlet og oversiktlig måte </li></ul>Kunnskap: <ul><li>Gjøre rede for hensikt, sentrale virkemidler og metoder innen kunnskapsbasert folkehelsearbeid </li><li>Gjengi hovedtrekk i hvordan folkehelsearbeid organiseres og reguleres </li><li>Gi eksempler på folkehelseinnsats i et lokalsamfunn </li><li>Gjøre rede for sentrale problemstillinger i planlegging og implementering av innsats for folkehelse </li></ul>Ferdigheter: <ul><li>Benytte modeller for systematisk folkehelsearbeid i konkrete problemstillinger </li><li>Innhente og vurdere informasjon om mål på helse og forekomst av sykdom </li><li>Innhente forskningsbasert kunnskap om innsats for folkehelse og vurdere kunnskapens pålitelighet, samt vurdere relevans og gjennomførbarhet av innsats for en bestemt gruppe eller befolkning </li><li>Vurdere evalueringstyper og valg av studiedesign ved evaluering av folkehelsetiltak </li><li>Vurdere ulike tilnærminger for å involvere brukergrupper og aktører i beslutningsprosesser og anvendelse av ulike virkemidler, herunder mobilisering og endringsprosesser </li><li>Vurdere fordeler, ulemper og etiske problemstillinger ved ulike virkemidler innen folkehelsearbeid </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger/seminarer og gruppearbeid. Det meste av undervisningen er samlet i ei introduksjonsuke tidlig i semesteret, hvor målet er at studentene får et godt grunnlag for videre arbeid med semesteroppgaven. Det blir satt opp ressurstimer utover i semesteret for oppfølging av gruppene og påfyll av undervisning om tema utfra behov.Studentene arbeider i grupper med semesteroppgaven gjennom hele semesteret.Obligatoriske aktiviteter: Del-innlevering av semesteroppgaven (gruppevis) med mulighet for tilbakemelding. Sammen med den endelige innleveringen av semesteroppgaven skal det leveres en logg fra gruppearbeidet.

Del-innlevering av semesteroppgave

Logg over gruppearbeid

Systematisk folkehelsearbeid

Helsevitenskap

Samfunnsmedisin

Epidemiologi

Folkehelse

Helse- og sosialfag

Mediefag og kommunikasjon

Medisin

Folkehelse - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22094)/FieldValuesAsText

Tiltak

Avklare emneansvarlig fra INB

Innhente problemstillinger og innspill til oppgavemal fra praksisfeltet

Særlig vurdere å inkludere læringsutbytte om samarbeid

Revidere oppgavemal og læringsutbytter

Informere om ressurssituasjonen og sårbarheten i undervisningskrefter i emnet

5 undervisningsdager fordeles over to påfølgende kalenderuker og gjøres obligatorisk.

Fordele oppstarts-uka over uke 6 og 7

Avklare oppgavetema og revidere/forlenge samarbeidsavtaler

Digitalt møte med praksisaktørene

Våren 2022 ble emnet gjennomført for andre gang, med 27 studenter. De fleste punktene i oppfølgingsplanen fra 2021 ble gjennomført, med unntak av at INB ikke utnevnte noen stedfortredende emneansvarlig. I praksis har Dina von Heimburg (DH) ved ISM, som også underviser i emnet, vært emneansvarlig sammen med Signe Opdahl (SO). INB stilte imidlertid med undervisningskrefter i oppstartsuka for emnet. SO informerte nye masterstudenter om emnet ved studiestart 2021 og vi sendte ut informasjon gjennom Blackboard om gruppesamarbeidet før jul, slik at studentene kunne melde inn ønsker. Dette fungerte i hovedsak godt, men noen studenter hadde utfordringer med å finne gruppe, eller forholdt seg passive.Vi utviklet mal for samarbeidsavtale som ble delt ut til studentene i oppstartsuka (uke 6) og brukte en del tid på forventningsavklaringer. Det var ikke obligatorisk å levere inn samarbeidsavtale, men flere grupper valgte å gjøre dette. Ingen grupper fikk så store samarbeidsproblemer som vi opplevde i 2021, selv om studentevalueringen tyder på at ikke alt har gått på skinner for alle gruppene. Det å håndtere utfordringer i samarbeidet med kolleger er imidlertid en sentral ferdighet i folkehelsearbeid, og vi vil vurdere om dette skal inkluderes som et eget læringsutbytte i emnebeskrivelsen. Malen for semesteroppgaven ble justert av DH og SO før oppstart, men fortsatt ser vi at flere grupper strever med å forstå hvordan de skal bruke den. Det er derfor behov for å revidere malen også før gjennomføring i 2023. Deler av semesteroppgaven vil likevel være mer krevende enn andre fordi studentene jobber med problemstillinger som er mer eller mindre upløyd mark for praksisfeltet og ofte har tynt kunnskapsgrunnlag fra forskning. Det er derfor umulig å lage en mal for oppgaven som passer perfekt til alle typer problemstillinger og vinklinger som studentene måtte velge.I dialog med praksisfeltet (se nedenfor) har vi avtalt at våre samarbeidspartnere der sender oss eksempler på gode/nyttige rapporter fra sine felt, slik at vi kan bruke disse som inspirasjon for oppgavemalen der det vurderes som hensiktsmessig for læringsutbyttet. Gjennomførte endringer utover oppfølgingsplanen:<ul><li>Vi opplevde i 2021 at undervisningen om evaluering av folkehelsetiltak ikke fungerte godt, studentene ble mer forvirret enn opplyst. Dette tror vi skyldes at underviserne hadde svært ulik faglig bakgrunn og dermed brukte modeller og begreper ulikt. Etter begrepsavklaringer mellom undervisere og flere eksempler på bruk av modeller, er inntrykket at studentene lærte mer og at dialogen mellom undervisere og med studentene i denne aktiviteten ble bedre og mer engasjerende. Delkapitlene om evaluering i semesteroppgavene var jevnt over bedre i år enn i fjor, noe som tyder på at studentene lærte mer.</li><li>Vi flyttet del-innleveringen av semesteroppgaven til noen uker tidligere enn i 2021 for å sikre at studentene fikk nok tid til å jobbe med tilbakemeldingene. I tillegg understreket vi overfor studentene hvor viktig det var at de jobbet godt i forkant av del-innleveringen. Vi tror dette fungerte godt, fordi de fleste gruppene leverte mer gjennomarbeidede utkast, om de dermed kunne få mer konstruktive tilbakemeldinger på og dermed større utbytte.</li><li>Vi valgte å presentere studentene for den pedagogiske hensikten bak de ulike aktivitetene i emnet for å øke studentenes forståelse av hvordan arbeidsformen vi legger opp til, sammenfaller med prosesser innen systematisk folkehelsearbeid. Vi opplevde at dette bidro til å øke motivasjon og læring.</li><li>Vi var tydeligere på hva vi forventet av studentenes loggføring for å sikre godt samarbeid og jevn arbeidsfordeling. Vi delte også en anonymisert logg fra 2021 med studentene etter å ha innhentet tillatelse fra den aktuelle gruppa, for å konkretisere forventningene til loggføringen.</li></ul>

Aktiviteter:Emnets oppbygning, aktiviteter (oppstartsuke, ressurstimer, møter med praksisaktørene, delinnlevering og tilbakemelding, loggføring) og vurderingsform (gruppebasert semesteroppgave, muntlig presentasjon og bestått/ikke bestått) var den samme som i 2021.Hensikt, form og forventet bidrag til læringsutbytte er beskrevet i detalj i emnerapporten for 2021. Erfaringene fra årets gjennomføring støtter de vurderingene som ble gjort av denne i planleggingen av emnet og vi ser derfor ikke behov for endringer i grunnstrukturen for emnet. Læringsmiljø:All felles aktivitet i emnet kunne i år gjennomføres med fysisk oppmøte som utgangspunkt. Vi hadde likevel strømming som tilbud, fordi svært mange i befolkningen fikk korona gjennom vårsemesteret. De fleste studentene møtte fysisk, men noen måtte delta digitalt i oppstartsuka. Vi tror fysisk oppmøte og muligheten for å møtes fysisk for å jobbe med semesteropgaven bidro positivt til læringsmiljøet. Vi har i tillegg vært bevisste på hvordan vi kan skape en god atmosfære med oppfordring til diskusjon og lav terskel for spørsmål. Ressurser:Ruca Maass ved INB bidro med noe undervisning i oppstartsuka, øvrige aktiviteter ble gjennomført av DH og SO. Ressurs-situasjonen for emnet er sårbar ettersom det aller meste gjennomføres av kun to personer, hvorav bare SO har fast stilling. Studentenes tilbakemeldinger:Studentenes vurderinger av emnet er innhentet gjennom <ul><li>Anonym spørreundersøkelse som ble sendt ut etter muntlig presentasjon av semesteroppgaven dvs når hele emnet var gjennomført. Det ble i tillegg sendt to påminnelser om å svare på undersøkelsen, men kun 9 studenter deltok.</li><li>Forløpende dialog med studentene gjennom våren. Ressurstimene har også noen av de samme funksjonene som en referansegruppe, ved at studentene kan melde inn kunnskapsbehov som de ser ikke blir dekket i oppstartsuka slik at det er mulig å justere emnet underveis. I disse timene og gjennom delinnleveringen får vi også godt inntrykk av studentenes prosess og hva de strever mest med. </li></ul>Studentene opplever emnet som krevende, med bratt læringskurve, men spørreundersøkelsen tyder på at læringsutbyttene i stor grad oppnås. Lav svarprosent gjør imidlertid disse resultatene usikre. I alt er studentenes tilbakemeldinger mer positive enn i 2021. Praksisfeltets tilbakemeldinger:De ulike aktørenes vurderinger og erfaringer er innhentet gjennom et digitalt møte. De opplever dialogen med studentene som inspirerende og at semesteroppgavene og studentenes presentasjoner er nyttige og lærerike. De ønsker seg likevel mer omfattende rapporter, noe som er vanskelig å få til innenfor dette emnet, men vi tar denne informasjonen videre i masterprogrammet for å undersøke om det kan bygges masteroppgaveprosjekter i tilknytning til problemstillinger i FH3010.For å bedre utbyttet for alle parter, skal vi fremover samle inn problemstillinger fra praksisfeltet tidligere (november/desember) slik at vi har tid til diskusjon om disse og at vi som underviser kan oppdatere oss noe på problemstillingene.Det er et ønske fra praksisfeltet å kunne fortsette dialogen med studentene etter at emnet er gjennomført og vi må undersøke hvilke muligheter/hindringer som fins knyttet til dette. Faglig innhold og læringsutbytte:Emnet har ikke pensum, fordi et viktig læringsutbytte for studentene er å innhente relevant informasjon. Vi anbefaler imidlertid noe sentral litteratur om arbeidsmetoder, samt kilder hvor studentene kan søke etter informasjon. Her bygger vi videre på undervisning om litteratursøk som tilbys tidligere i studiet.Semesteroppgavenes kvalitet var jevnere i år enn i 2021. De fleste gruppene lykkes godt med å innhente og beskrive erfaringsbasert kunnskap, mens særlig innhenting av forskningsbasert kunnskap fortsatt er svakt i mange oppgaver. Vi ser også at mange strever med å vurdere hvilke kilder som er forskningsbasert kunnskap. Dette må vi ha fokus på i undervisningen ved gjennomføring i 2023. Studentene klarer i varierende grad å bruke sentrale teorier og begreper fra FH3000, MH3000 og MH3002, som dette emnet er ment å bygge videre på. Studentenes tilbakemeldinger tyder på at del-innleveringen og respons på det skriftlige arbeidet deres er svært nyttig. Vi vektlegger at dette også skal være trening i skriving og i å motta tilbakemelding, som sammen med øvelse i vurdering av forskningslitteratur gir studentene viktig forberedelse til masteroppgaven.

Høsten 2021 deltok studentene fra første gjennomføring av emnet på Folkehelsealliansens årskonferanse hvor de presenterte oppgavene sine. Dette var nyttig for alle parter. Vi har fortsatt mål om at studenter kan presentere oppgavene sine for et bredere publikum enn på muntlig eksamen, men har foreløpig ikke funnet en fast ordning for dette.

Kurset gir en innføring i systematisk, kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Et overordnet mål er at studentene skal bruke det de lærer i kurset til å arbeide med en av dagens folkehelseutfordringer og innsats innenfor et avgrenset tema. Tema identifiseres i samarbeid med praksisfeltet og faglærere på kurset. Studentene kan dermed bidra til dagens folkehelsearbeid og samtidig bli godt rustet til å håndtere fremtidas folkehelseutfordringer.  Verdien av kunnskapsbasert praksis og nyttige verktøy for å sikre slik praksis vektlegges gjennom hele kurset. Kurset har fokus på systematiske arbeidsprosesser, for eksempel Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid, som består av kartlegging av folkehelseproblem, planlegging, utvikling og implementering av innsatser, samt evaluering og forbedring av slike.

Etter fullført emne kan studenten:  Generell kompetanse: • På en systematisk måte vurdere behov for helsefremmende og forebyggende innsats innenfor en definert folkehelseutfordring og bidra i planlegging, gjennomføring og evaluering av slik innsats • Legge frem viktige elementer av en problemstilling innen folkehelsearbeid på en samlet og oversiktlig måte  Kunnskap: • Gjøre rede for hensikt, sentrale virkemidler og metoder innen kunnskapsbasert folkehelsearbeid  • Gjengi hovedtrekk i hvordan folkehelsearbeid organiseres og reguleres  • Gi eksempler på folkehelseinnsats i et lokalsamfunn  • Gjøre rede for sentrale problemstillinger i planlegging og implementering av innsats for folkehelse  Ferdigheter: • Benytte modeller for systematisk folkehelsearbeid i konkrete problemstillinger • Innhente og vurdere informasjon om mål på helse og forekomst av sykdom  • Innhente forskningsbasert kunnskap om innsats for folkehelse og vurdere kunnskapens pålitelighet, samt vurdere relevans og gjennomførbarhet av innsats for en bestemt gruppe eller befolkning  • Vurdere evalueringstyper og valg av studiedesign ved evaluering av folkehelsetiltak  • Vurdere ulike tilnærminger for å involvere brukergrupper og aktører i beslutningsprosesser og anvendelse av ulike virkemidler, herunder mobilisering og endringsprosesser • Vurdere fordeler, ulemper og etiske problemstillinger ved ulike virkemidler innen folkehelsearbeid

Systematisk folkehelsearbeid - fra teori til praksis

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16603)/FieldValuesAsText

Våren 2021 var første gang dette emnet ble gjennomført. Emnet er obligatorisk for Master i folkehelse 1. studieår fra og med kull 2020 og en videreutvikling av tidligere emne FH3006 som var valgfag på 2. studieår. I overgangsfasen tilbys emnet derfor som valgfag for kull 2019 også.Den viktigste læringsaktiviteten i emnet er at studentene skriver semesteroppgave i grupper på 3 studenter. Semesteroppgaven er også vurderingsgrunnlag (70%) sammen med muntlig presentasjon av oppgaven (30%). I tillegg skal studentene levere logg som viser prosessen i gruppa, fremdrift og arbeidsfordeling. Av smittevernhensyn ble mye av undervisninga i emnet gjennomført digitalt og vårt inntrykk er at dette reduserte kvaliteten, særlig fordi det begrenset diskusjonene med og mellom studentene. Emneevalueringen er basert på observasjoner underveis, kvalitet på semesteroppgavene, spørreundersøkelse til studentene med graderingsspørsmål og åpne spørsmål, samt evalueringsmøte mellom undervisere. 11 av 34 studenter svarte på spørreundersøkelsen. Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere i praksisfeltet blir samlet inn i løpet av høsten (Folkehelsekonferansen). Semesteroppgavene hadde varierende kvalitet og tyder dermed på varierende læringsutbytte. Tilbakemeldingene fra studentene tyder også på stor variasjon her. For å sikre bedre utbytte for flere studenter, gjør vi noen endringer i prosessene underveis før og under neste gjennomføring, men vi beholder innhold og hovedtrekkene i undervisningsform.

Læringsutbyttet er oppdatert da dette ble laget til første gjennomføring. Samarbeid mellom undervisere ved NTNU og praksisfeltet bidrar til å sikre relevans. Emnets plassering i studiet er gjort med hensikt for at vi skal kunne bygge på tidligere emners innhold. Vi forsøker også å trekke paralleller til andre emner vi kjenner innholdet i (f eks FH3000, MH3002).Vi ser ikke grunn til å endre læringsutbyttet foreløpig.Læringsutbyttet er tatt opp i plenum med studentene, men på mer overordnet nivå, ikke gjennomgang av hver enkelt LUB. I tillegg til læringsutbyttebeskrivelsene, har vi laget en mal for semesteroppgaven som skal hjelpe studentene med å forstå hva som forventes. Denne malen ser vi behov for å oppdatere noe, fordi flere grupper strevde med forskjellen mellom de ulike delene av oppgaven.

Den viktigste læringsaktiviteten i emnet er at studentene skriver semesteroppgave i grupper på 3 studenter. Semesteroppgaven er også vurderingsgrunnlag (70%) sammen med muntlig presentasjon av oppgaven (30%). Semesteroppgaven skrives som rapport med praksisfeltet som målgruppe. Samarbeidspartnere fra praksisfeltet inviteres også til den muntlig presentasjonen. Hensikten med dette er å bidra til læring om kunnskapsformidling. I tillegg skal studentene levere logg som viser prosessen i gruppa, fremdrift og arbeidsfordeling. Hensikten med bruk av logg er både å sikre at hver student har bidratt tilstrekkelig semesteroppgaven, men også at studentene lærer å dokumentere prosesser fortløpende, noe som er sentralt i f eks prosessevaluering og følgeevaluering, som er noe de lærer om i emnet.Det meste av plenumsundervisninga foregår i ei uke tidlig i semesteret. I tillegg gir vi tilbakemelding på utkast til semesteroppgave og har ressurstimer utover semesteret hvor studentene kan melde inn kunnskapsbehov de har avdekket i arbeidet med oppgaven. Ressurstimer som undervisningsform er valgt for å gi studentene erfaring med samskaping, som er en sentral prosess og målsetting i moderne folkehelsearbeid. Vi fikk få innspill til de siste ressurstimene, men vi håper at fysisk undervisning kan skape større engasjement ved neste gjennomføring. Hensikten med å gjennomgå teori først, deretter la studentene jobbe med stoffet gjennom semesteroppgaven i kombinasjon med formativ vurdering underveis, og til slutt summativ vurdering, er å oppnå progresjon i læring gjennom emnet.Mye av undervisningen ble digital og det er derfor vanskelig å vurdere hvordan den fungerer i en normalsituasjon. Vi ønsker derfor å teste planen slik den var tenkt med fysisk undervisning før vi vurderer endringer her. Problemstillingene for semesteroppgaven knyttes til behov innmeldt fra samarbeidspartnere (i hovedsak kommuner i Trøndelag) i praksisfeltet, men studentene kan være med å forme/vinkle disse selv. Her så vi at noen grupper strevde mer enn andre med å konkretisere problemstillinga og at dette påvirket videre arbeid og dermed læringsutbyttet. Samtidig er det å definere kunnskapshull et viktig læringsutbytte i emne. Til neste gjennomføring ser vi behov for tettere dialog med praksisfeltet i forkant om problemstillingene. Valget av gruppearbeid og bestått/ikke bestått som vurderingsskala er gjort både utfra ressurshensyn og for å gi studentene erfaring med tverrfaglig tilnærming til en problemstilling, samt at folkehelsearbeid i stor grad handler om fellesskap. Vi prioriterer tilbakemeldinger og veiledning underveis fremfor en mer krevende summativ vurdering som bokstavkarakterer ville krevd. Enkelte studenter har meldt at de skulle ønske seg bokstavkarakter på oppgaven. Vi velger i stedet å ha dialog med studentene i neste gjennomføring om hvordan de kan få mer igjen for innsatsen ved å oppfordre til formidling i andre sammenhenger. Egeninnsats og motivasjon varierte stort mellom og innen gruppene. Enkelt grupper fikk store samarbeidsproblemer underveis, noe som ble ubehagelig for de involverte og krevde mye innsats fra emneansvarlige og studiekonsulent for å finne løsninger. For de involverte ble trolig læringsutbyttet begrenset av dette. Vi vil gjøre flere endringer for å sikre bedre prosesser i gruppene ved neste gjennomføring (informasjon i høstsemester, samarbeidskontrakt, tidlig innlevering av problemstilling og tidligere delinnlevering).

Semesteroppgaven og muntlig presentasjon av denne er valgt som vurderingsform nettopp for at vurderingen i seg selv skal bidra til læringsutbyttet, særlig generell kompetanse.Semesteroppgaven er også godt egnet for å få frem hvor godt studentene har tilegnet seg utbyttet for kunnskap og ferdigheter.

Alle trykte og skrevne

Kurset gir en innføring i systematisk, kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Et overordnet mål er at studentene skal bruke det de lærer i kurset til å arbeide med en av dagens folkehelseutfordringer og tiltak innenfor et avgrenset tema. Tema identifiseres i samarbeid med praksisfeltet og faglærere på kurset. Studentene kan dermed bidra til dagens folkehelsearbeid og samtidig bli godt rustet til å håndtere fremtidas folkehelseutfordringer. 

Verdien av kunnskapsbasert praksis og nyttige verktøy for å sikre slik praksis vektlegges gjennom hele kurset. Kurset har fokus på systematiske arbeidsprosesser, for eksempel Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid, som består av kartlegging av folkehelseproblem, planlegging, utvikling og implementering av tiltak, samt evaluering og forbedring av slike tiltak. 



Anbefalt lærebok: Evidence-based Public Health. Third edition. Brownson, Baker, Deshpande and Gillespie. Oxford University Press. 2018. Annen relevant litteratur vil bli gjort tilgjengelig i løpet av kurset.

Forelesninger/seminarer og gruppearbeid. Forberedelse til undervisningsaktiviteter. Studentene arbeider med semesteroppgaven gjennom hele semesteret.

Etter fullført emne kan studenten: 

Generell kompetanse:
 På en systematisk måte vurdere behov for helsefremmende og forebyggende tiltak innenfor en definert folkehelseutfordring og bidra i planlegging, gjennomføring og evaluering av slike tiltak 
 Legge frem viktige elementer av en problemstilling innen folkehelsearbeid på en samlet og oversiktlig måte 

Kunnskap: 
 Gjøre rede for hensikt, sentrale virkemidler og metoder innen kunnskapsbasert folkehelsearbeid  
 Gjengi hovedtrekk i hvordan folkehelsearbeid organiseres og reguleres
 Gi eksempler på folkehelsetiltak i et lokalsamfunn  
 Gjøre rede for sentrale problemstillinger i planlegging og implementering av et folkehelsetiltak 

Ferdigheter: 
 Benytte modeller for systematisk folkehelsearbeid i konkrete problemstillinger
 Innhente og vurdere informasjon om mål på helse og forekomst av sykdom
 Innhente forskningsbasert kunnskap om folkehelsetiltak og vurdere kunnskapens pålitelighet, samt vurdere relevans og gjennomførbarhet av tiltaket for en bestemt gruppe eller befolkning  
 Vurdere evalueringstype og valg av studiedesign ved evaluering av folkehelsetiltak  
 Vurdere ulike tilnærminger for å involvere brukergrupper og aktører i beslutningsprosesser og utvikling av tiltak  
 Vurdere fordeler, ulemper og etiske problemstillinger ved ulike folkehelsetiltak

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11002)/FieldValuesAsText

Systematisk folkehelsearbeid - FH3010