0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det har vært positivt at det har vært to emneansvarlige tilknyttet emnet der begge har bidratt med forelesninger. Ressursfordelingen har samtidig vært ulik mellom de to emneansvarlige (70% versus 30%). Etter innspill fra Referansegruppen i 2022 om at den totale arbeidsbelastningen med de to obligatoriske arbeidkravene opplevdes for stor, ble det gjort endring i emnet for 2023 der det ene skriftlige arbeidskravet ble erstattet av skriftlig medstudentrespons. De to studentene som har sittet i Referansegruppa i 2023 har innhentet evaluering fra spørreskjema som ble sendt ut til alle studentene. Majoriteten av studentene oppgav at det var lærerikt og nyttig å arbeide med det individuelle skriftlige arbeidskravet (arbeidskrav 1) samt at det var lærerikt å gi skriftig medstudentrespons (arbeidskrav 2). Det ble ikke gitt utrykk for at den totale arbeidsbelastningen med arbeidskravene var for stor.

Emnet ble gjennomført som tidligere, gjennom fire tematiske undervisningsdager, 1) Aldring på individ - og gruppenivå, 2) Alderisme, 3) Aldersvennlige lokalsamfunn- før, nå og i framtiden, og 4) Forebygging og helsefremming på ulike nivå. Hver samlingsdag bestod av forelesninger (både fysiske og med noen digitalt inviterte forelesere) samt gruppearbeid. Tilbakemeldingen fra studentene gjennom "Referansegrupperapporten" gir inntrykk av at studentene opplever at innholdet i undervisningen inkludert de obligatoriske arbeidskravene har vært nyttige for måloppnåelsen i emnet. Til sammenlingning med fjoråret var det mange som meldte seg opp til emnet, og totalt 15 studenter avla 3-dagers hjemmeeksamen i desember 2023. Karakterfordelingen var spredt fra A til E. Ettersom det er tredje år emnet undervises i ble det leid inn ekstern sensor. Eksamensbesvarelsene ble fordelt mellom de to emneansvarlige, og ekstern sensor sensurerte alle eksamensbesvarelsene. Innspillene fra ekstern sensor på eksamenstekst og eksamensform er som følger: "Jeg synes eksamensoppgaven var spennende og relevant iht. faglig innhold og læringsutbytter for emnet. I et vitenskapelig essay må studentene vise selvstendighet iht. utforming av faglig innhold og vitenskapelig fremstillingsevne. Jeg synes de fleste studentene klarte seg godt, og noen av besvarelsene imponerte meg. Jeg tror at opplegget med arbeidskrav og tilbakemelding på tekst er pedagogisk og til god hjelp for studentene". Ekstern sensor gav også uttrykk for at det i stor grad var samsvar i karaktervurderingen med de to interne sensorene.

NTNU:TIA:REST

Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Department of Public Health and Nursing

Alle trykte og skrevne

Norsk

Mer om vurdering

Akademisk skriving består av en skriftlig innleveringsoppgave innen et oppgitt tema samt skriftlig medstudentrespons. De to obligatoriske aktivitetene må være godkjente for å avlegge eksamen i emnet. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Gjennom dette emnet vil studentene få utdypende kunnskap om folkehelsearbeid blant eldre. Emnet vil spesielt legge vekt på tema knyttet til eldre i samfunnet, diversitet i aldring, livsløpets betydning for helsen i eldre år og helse og organisering av helse- og sosiale tjenester til eldre sett i lys av politiske føringer.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Studenten (etter fullført emne):Kunnskap<ul><li>Har inngående kunnskap om ressurser og utfordringer blant eldre</li><li>Har avansert kunnskap om samfunnsendringer som kan fremme og hemme eldres helse og delaktighet i samfunnet</li><li>Har inngående kunnskap om betydning av livserfaringer, forebygging og helsefremming i eldre år</li></ul>Ferdigheter<ul><li>Kan analysere og forholder seg kritisk til ulike informasjonskilder som kartlegger folkehelse i eldre år og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer om ulike problemstillinger knyttet til folkehelse globalt og nasjonalt</li><li>Kan bruke relevante metoder og kunnskap for å ta en selvstendig vurdering av folkehelsetiltak rettet mot eldre i samfunnet</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å bidra til et aldersvennlig samfunn</li><li>Kan bidrar til nytenkning og innovasjon for å fremme helse i eldre år</li><li>Kan kommunisere om utfordringer og endringer av betydning for folkehelse i eldre år ut til allmennheten og ulike nivå i samfunnet</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, gruppearbeid, hjemmeoppgave og medstudentrespons.

Akademisk tekst innen oppgitt tema

Medstudentrespons

Aldring og folkehelse

Helsevitenskap

Folkehelse

Helse- og sosialfag

Medisin

Folkehelse - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24645)/FieldValuesAsText

Emnet ble gjennomført for andre gang høsten 2022. Erstatter for emneansvarlig som skulle ut av emnet kom sent på plass (like før sommeren 2022). Det har heller ikke vært noen medemneansvarlig i emnet siste studieår. Emnet har vært gjennomført på samme måte som tidligere, det vil si gjennom fire hele samlingsdager i høstsemesteret (fysisk oppmøte), og der eneansvarlig har holdt langt flere forelesninger selv sammenlignet med tidligere. Det har også vært innleide forelesere i emnet. Det har vært lagt opp til gruppearbeid ved hver samling. Det har ikke vært obligatoriske aktiviteter/krav til oppmøte på samlingsdagene. Det ble innført to obligatoriske skriftlige arbeidskrav som endring etter første gjennomføring av emnet høsten 2021. Innholdet i de to arbeidskravene var ikke definert, men med utgangspunkt i forskning som viser at man må skrive for å lære ble det lagt opp til at studentene skulle levere to vitenskapelige essayer som obligatoriske arbeidskrav. Det første hadde et omfang på 900-1200 ord (innleveringsfrist 26.september 2022), og det andre hadde et omfang på 1800-2000 ord (innleveringsfrist 19.oktober). I tillegg skulle studentene gi hverandre medstudentrespons på det siste arbeidskravet. De ble gitt innføring i hva som kjennetegner et vitenskapelig essay, og hva man skal se etter, og hvordan kommentere andres skriftlige arbeider. Studentene gav tilbakemelding om at de lærte mye av arbeidskravene, men at arbeidsmengden totalt sett ble for stor, særlig for det siste arbeidskravet som også hadde medstudentrespons. Disse innspillene ble lagt til grunn for revisjon av punktet "Obligatoriske aktiviteter" i emnebeskrivelsen. Det er fortsatt to obligatoriske arbeidskrav, men det skal nå kun leveres en vitenskapelig tekst der medstudentresponsen på dette arbeidskravet blir eget obligatorisk arbeidskrav.

Tema for de fire undervisningsdagene var 1) Aldring på individ - og gruppenivå, 2) Alderisme, 3) Aldersvennlige lokalsamfunn- før, nå og i framtiden, og 4) Forebygging og helsefremming på ulike nivå. Hver samlingsdag bestod av forelesninger (både fysiske og med noen digitalt inviterte forelesere) og gruppearbeid. Det ene arbeidskravet hadde temaet "Hva kjennetegner god aldring", det andre arbeidskravet hadde tema "Alderisme" samt betydningen av eldres deltakelse i frivillig arbeid. Pensum ble i hovedsak klargjort til hver samling på grunn av manglende planleggingsfase før studiestart. Pensum besto av vitenskapelige artikler og noen bokkapitler med relevans for tema på den aktuelle samlingsdagen. Med utgangspunkt i at hensikten med de vitenskapelige essayene var å skrive for å lære, og for å skrive må man lese, ja så ble studentene også oppfordret til å søke opp relevante vitenskapelige artikler selv (utenom pensum og publisert i NSD-godkjente tidsskrift). I beskrivelsen av arbeidskravene ble det også stilt krav til antall vitenskapelige artikler som skulle være med. De innleverte arbeidskravene reflekterte at de fleste faktisk hadde anvendt relevant forskningslitteratur som ikke var lagt ut i Blackboard. Med tanke på at emnet skal utdanne fremtidige arbeidstakere er det viktig at forskning ikke oppfattes som et statisk fenomen på ei pensumliste, men at vi hele tiden må søke etter de siste publikasjonene (i ulike databaser) innen et gitt fagområde.  Det var i overkant av 20 studenter som meldte seg i emnet høsten 2022, mens kun 6 studenter avla eksamen. Eksamen ble avviklet som tredagershjemmeeksamen med vitenskapelig essay på 3000 ord over temeet sosial deltakelse og tiltak med betydning for et aldersvennlig samfunn. I arbeidet med eksamenstekst og sensur ble det leid inn en fagperson fra St.Olav. Kvaliteten på eksamensbesvarelsene gjenspeilte at flesteparten av studentene hadde nådd læringsutbyttene i emnet (karakterfordeling fra D til A). Studentenes evaluering av emnet går fram av referansegruppens tilbakemelding til emneansvarlig. Forholdsvis få studenter tilstede i forelesningene har gitt rom for diskusjon og refleksjon som ikke er mulig i større klasser, noe studentene har opplevd som positivt. Noen innspill fra studentene er allerede tatt hensyn til for gjennomføringen av emnet høsten 2023 (reduksjon av arbeidsmendgde på obligatoriske arbeidskrav). Med to emneansvarlige på plass tidlig i vårsemesteret 2023 vil det også være mulig å ha alt av pensum på plass ved studiestart. Vitenskapelig skriving og relevant kildebruk samt gruppediskusjoner vil fortsatt ha fokus. Det vil likevel være grunn til å gjennomgå emnebeskrivelsen (faglig innhold og læringsutbyttebeskrivelse) etter gjennomføringen høsten 2023 (etter tredje året med emnet), og med innspill og erfaringer fra ekstern sensor.

Det er nå kommet på plass medemneansvarlig som vil gjøre planleggingen bedre enn for forrige gjennomkjøring av emnet. Vi skal i tillegg ha ekstern sensor på eksamen høsten 2023, noe som blir svært viktig med tanke om undervisningsopplegg, litteraturvalg og arbeidskrav bidrar til måloppnåelse i emnet (reflektert gjennom kvaliteten på oppgaveteksten og eksamensbesvarelsene).

De obligatoriske aktivitetene må være godkjente for å avlegge eksamen i emnet.Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.Ved gjentak av eksamen må hjemmeeksamen tas på nytt.

Forelesninger, gruppearbeid og hjemmeoppgave. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall oppmeldte studenter for at kurset skal tilbys.

To skriftlige arbeidskrav

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19163)/FieldValuesAsText

Høsten 2022 var første gang FH3009 ble gjennomført. Det er et valgemne for masteren i folkehelse. Emnet ble utviklet av emneansvarlige Anne-Sofie Helvik og Anja Botngård høsten 2020 og detaljplaner ble lagt våren 2021. Emnet ble utviklet med et klart fokus på folkehelse og aldring, og uten overlapp mot emner som inngår i Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse og andre emner som inngår i masteren i folkehelse. Studentene ved videreutdanningen som går videre på masteren i folkehelse kunne på denne måten la emnet FH3009 inngå i sin utdanning. I etterkant ble det klart at studentene på tverrfaglig videreutdanning i utgangspunktet ikke vil ha valgemner på masteren i Folkehelse pga studiets øvrige innhold og krav. Det er ikke gjort endringer i emnet da det tydelige folkehelseperspektivet er i varetatt. Emnet ble utarbeidet i samarbeid med lederen for masteren i folkehelse og dennes ledergruppe.

Emnet ble gjennomført over fire hele dager, med en frivillig hjemmeoppgave mellom første og andre samlingsdag, og andre og tredje samlingsdag. Studentene presenterte hjemmeoppgave i første time på kommende samlingsuke. Tilbakemeldingen fra studentene var at fire hele dager var ok for dette emnet. Videre at oppgavene mellom samlingsdagene godt kunne vært gjort obligatoriske, og at arbeidsmengden på disse hjemmeoppgavene var tilfredsstillende. Studentene mente at de fikk et godt læringsutbytte ved å anvende teorikunnskapen fra forelesningen inn i oppgavene mellom samlingsdagene. Vi delte samlingsdagene inn i fire ulike tema, 1) Aldring i samfunnet, 2) Individets aldring, 3) Aldring i et mangfoldig samfunn, og 4) Eldreomsorg i nåtid og framtid. Kjente kapasiteter ble brukt som forelesere ved flere institutt og eksternt. Pensum besto for det meste av forskningsartikler, både på engelsk og norsk, og foreleserne hadde viktige innspill i valg av litteratur. Studentene ga gode tilbakemeldinger på både engasjerte forelesere og at pensum var så direkte knyttet opp til forelesningene. De ga også tilbakemeldinger på at forelesningene samt oppgaven gjenspeilet læringsutbyttene. I all hovedsak kan mange av forelesningene som ble kjørt høsten 2021, kjøres på nytt igjen høsten 2022. Vi planla 3 dager med fysisk undervisning på campus og en heldigital dag med eksterne forelesere. Det var totalt 18 studenter oppmeldt i faget. Det var ikke obligatorisk oppmøte . Få studenter møtte til fysisk undervisning i uke 1 og 2 (2-4 studenter) og for samlingsuke 3 laget vi en hybridløsning. Antallet studenter økte minimalt. Studenter som møtte opp fysisk ga uttrykk for at de ønsket å ha undervisningen fysisk, da de lærer mye mer av dette. Det var derimot flere studenter som argumenterte med at undervisningen burde blitt kjørt hybrid, da flere som tok emnet, bodde langt unna. Før emnet starter på høsten 2022, bør det gjøres en avklaring på om emnet skal kjøres kun fysisk, eller om man åpner opp for en hybrid løsning. Eksamen ble gjennomført som en tre-dagers individuell skriftlig oppgave på 3000 ord. Det var 13 studenter som meldte seg opp til eksamen, og 10 studenter som fullførte. Det bør vurderes til neste år hvor mange studenter som skal til for å gjennomføre emnet, da det er mye ressurser som blir brukt på få studenter. Eventuelt om faget skal reklamere for sin eksistens ut over emner på nett. Læringsutbyttene for neste år beholdes som de er, men på grunn av tilbakemeldingen fra studentene og egne vurderinger, har vi endret den frivillige hjemmeoppgaven til obligatorisk. Det er ikke nødvendig å endre så mye innholdet eller mengden på hjemmeoppgavene.

Ved gjentak av eksamen må hjemmeeksamen tas på nytt.

Studenten (etter fullført emne):Kunnskap<ul><li>Har inngående kunnskap om ressurser og utfordringer blant eldre</li><li>Har avansert kunnskap om samfunnsendringer som kan fremme og hemme eldres helse og delaktighet i samfunnet</li><li>Har inngående kunnskap om betydning av livserfaringer, forebygging og helsefremming i eldre år</li></ul>Ferdigheter<ul><li>Kan analysere og forholder seg kritisk til ulike informasjonskilder som kartlegger folkehelse i eldre år og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer om ulike problemstillinger knyttet til folkehelse globalt og nasjonalt</li><li>Kan bruke relevante metoder og kunnskap for å ta en selvstendig vurdering av folkehelsetiltak rettet mot eldre i samfunnet</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å bidra til et aldersvennlig samfunn</li><li>Kan bidrar til nytenkning og innovasjon for å fremme helse i eldre år</li><li>Kan kommunisere om utfordringer og endringer av betydning for folkehelse i eldre år ut til allmennheten og ulike nivå i samfunnet</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13597)/FieldValuesAsText

Aldring og folkehelse - FH3009