0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Vurderingene nedenfor er basert på referansegruppemøter (referansegruppemedlemmer fra Trondheim og Ålesund, men ikke fra Gjøvik) og to spørreundersøkelser blant studentene (underveis i semesteret og ved semesterslutt), i tillegg til faglærers erfaringer. Begge spørreunderøkelsene fokuserte på læringsaktivtetene i emnet, men den siste også vurdering av ulike påstander hentet fra CEQ (Course Evaluation Questionnaire). Deltagelsen i spørreundersøkelsene var noe lavere enn ideelt, og spesielt for Gjøvik og Ålesund er utvalget begrenset. Læringsaktiviteter:<ul><li>Forelesninger: Introduksjon av grunnleggende teori, anvendelser og eksempler, inkludert eksempler hvor studentene selv jobber med oppgavene før de gjennomgås i fellesskap. Flertallet ser ut til å synes at vanskelighetsgrad og tempo i forelesningene er passende, men en del synes vanskelighetsgraden er for høy. Etter justeringer underveis i semesteret, ser balansen mellom gjennomgang av teori og eksempler ut til å være passende, men noen ønsker mindre teori og flere eksempler. Det anbefales å teste ut undervisning uten tradisjonelle forelesninger, men heller ytterligere bruk av studentdrevet undervisning med diskusjon og oppgavegjennomgang under veiledning</li><li>Øvinger: Relativt mange øvinger med nokså stort omfang for egentrening og dypere innsikt, for å nå et høyere nivå i henhold til Blooms taksonomi. Flertallet synes omfang og vanskelighetsgrad på øvingene er passende, men en del synes omfanget er for stort og vanskelighetsgraden for høy. Det er viktig å avpasse vanskelighetsgraden, slik at man når ønsket nivå uten å ødelegge motivasjon og mestringsfølelse.</li><li>Semesteroppgave: Enkle programmeringsoppgaver for å bli kjent med alternative verktøy for termodynamiske beregninger, inkludert analyse av enkle termodynamiske prosesser analysert i øvingene for å få bedre foreståelse for prosessenes funksjonalitet og bedre innsikt i ulike parameteres betydning for prosessytelsen. Relativt begrenset omfang, med lite, enkel programmering, på grunn av belastning i andre emner med prosjekt. Programmeringsopppgavene kan integreres bedre med den øvrige undervisningen for bedre læringsutbytte</li><li>Mentimeter: Repetisjon og selvtest for studentene, samt avveksling i forelesning. Etter tilbakemelding fra studentene gjennom spørreundersøkelse og referansegruppe, ble bruken av mentimeter redusert til fordel for mer eksempelregning i forelesningene.</li><li>Laboratorieoppgave: Har ikke vært en del av læringsaktivitetene, men anbefales innført for å gi studentene praktiske eksempler på bruk av termodynamikk og flere referanser til de teoretiske prosessene som blir analysert i forelesninger og øvinger. Dette er også noe studentene ønsker.</li></ul> Vurderingsform:<ul><li>Skriftlig eksamen. Én del med automatisk rettede oppgaver for å teste spesifikke ferdigheter og deloperasjoner i analyse, og én del med langsvar for å teste helhetlig forståelse og mer omfattende analyse. Studentene foretrekker generelt langsvarsoppgaven, for å få vist fremgangsmåte. Resultatene er noe bedre på langsvarsoppgaven, men det er likevel generelt relativt godt samsvar mellom uttellingen på de to delene</li><li>Resultatene fra eksamen viser at det er behov for å løfte flere av studentene til et høyere nivå i henhold til Blooms taksonomi, fra å kunne gjengi og gjenta, til å forstå og kunne anvende</li></ul> Læringsmiljø:<ul><li>Hybride forelesninger (fysisk og digital) og opptak tilgjengelig på Blackboard. Ønsker fremover å prioritere undervisning med fysisk oppmøte for å styrke studentaktivitet</li><li>Andelen som deltar i forelesning er noe lavere enn ønskelig. Mange studenter bruker forelesningsnotatene aktivt i undervisningen, og en del også opptak fra forelesningene</li><li>Øvingstimene er en nyttig arena for læring og diskusjon som blir benyttet i mindre omfang enn ønskelig.</li><li>Svært få studenter benytter de anbefalte lærebøkene i emnet. Tilgang til lærebøkene er ikke nødvendig for å gjennomføre emnet, men kan være nyttig for å få en annen vinkling på fagstoffet og flere eksempler</li><li>Studentene rapporterer om at forelesningene er viktig for læringsutbyttet (spesielt eksempelgjennomgang), men fremhever arbeid med øvinger, repetisjon av forelesningsnotater og selstudium som de læringsaktivitetene som gir størst læringsutbytte. Dette tyder igjen på at den studentaktive undervisningen har størst utbytte. </li><li>En del studenter synes emnet er krevende, kanskje spesielt fordi det er teoretisk, abstrakt og ukjent, samt vanskelig å koble til relevante anvendelser. Mer studentaktiv læring og flere praktiske aktiviteter (inkludert lab) anbefales som tiltak for å forbedre dette.</li><li>Det er stor variasjon i studentenes tidsbruk i emnet, men hovedandelen ser ut til å ligge i området 6-10 timer per uke</li><li>Studentene rapporterer at emnet i noen grad bidrar til å styrke ferdighetene innen analytisk tenkning, problemløsning og håndtering av nye og ukjente problemer, noe som er viktig for emnet</li><li>Studentene rapporterer at emnet i mindre grad bidrar til utvikling av evnen til å jobbe i gruppe og evnen til å kommunisere skriftlig (noe som også er forventet basert på det faglige innholdet og de valgte læringsaktivitetene), men det kan være nyttig å utforske læringsaktiviteter som i større grad legger opp til samarbeid mellom studentene</li><li>Studentene rapporterer at de i liten grad opplever at de får verdifulle tilbakemeldinger på hvordan arbeidet deres utvikler i emnet. Mulighetene for mer formativ vurdering og mer omfattende tilbakemeldinger i øvingsarbeidet bør derfor vurderes.</li><li>Studentene ser generelt sett ut til å være motiverte for emnet, og det ser i noen grad ut til at studentene er klar over hva som forventes av dem i emnet</li><li> </li></ul> Faglig innhold og læringsutbytte:<ul><li>Det faglige innholdet omfatter grunnleggende termodynamikk, for videre bruk i mer anvendte/praktiske emner</li><li>Studentene rapporterer at emnebeskrivelsen samsvarer godt med undervisningen og at læringsaktivitetene i stor grad passer læringsutbyttet, og flertallet mener at emnebeskrivelsen av oppdatert og relevant</li><li>Med lokal undervisning av emnet, bør det avklares om emnebeskrivelsene fortsatt skal være like eller om det skal være rom for lokale variasjoner.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for energi- og prosessteknikk

Department of Energy and Process Engineering

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsordning: Skriftlig eksamen med varighet 4 timer, som utgjør 100 % av vurderingsgrunnlaget i emnet. Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres i mai/juni og august, men det er kun mulig å melde seg opp til én av de to kontinuasjonseksamenene. Ved utsatt eksamen, kan eksamensformen bli endret fra skriftlig eksamen til muntlig eksamen. Tillatte hjelpemidler ved eksamen i henhold til hjelpemiddelkode D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Semesteroppgave og 2/3 av øvingene kreves godkjent for adgang til eksamen. Godkjent obligatorisk aktivitet (øvinger og semesteroppgave) vil være gyldig ved alle senere eksamener i emnet.

Anbefalte forkunnskaper

Matematiske metoder 1 og Matematiske metoder 2 

Faglig innhold

Termodynamiske systemer, egenskaper og prosesser; lukkede og åpne systemer, stasjonære og ikke-stasjonære prosesser; arbeid og varme. Termodynamikkens 1. lov; sirkelprosesser, tilstandsendring, indre energi, entalpi og spesifikk varme. Termodynamikkens 2. lov; reversible og irreversible prosesser, eksergi og entropi. Eksempler knyttet til fornybar energi og bruk av relevant programvare.

Kursmateriell

Principles of Engineering Thermodynamics. Moran, Shapiro, Boettner and Bailey

Læringsutbytte

Kunnskaper: Kandidatene skal forstå - Konserveringslover for masse og energi, herunder termodynamikkens 1. lov. - Energiformer så som varme og arbeid, indre energi og entalpi. - Entropi og termodynamikkens 2. lov. - Årsaker til termodynamiske tap grunnet irreversibiliteter. - Ulike energiformers kvalitet målt som evne til å utføre arbeid. - Prosessers destruksjon av energikvalitet. - Ideell gass-modell, dens antakelser, anvendelser og begrensninger. - Ulike sirkelprosesser som Carnot, Rankine, Otto, Diesel og Brayton - Sammenhengen mellom energi, arbeid og varme i termodynamiske systemer. - Virkemåte for dampkraftverk, gasskraftverk, interne forbrenningsmotorer, varmepumper og kjølekretser. - Hovedkomponentene i kraft/varme prosessystemer, så som damp- og gassturbiner, kompressorer, pumper, varmevekslere og ventiler. - Fluiders evne til å endre fasetilstand (fast stoff, væske og gass). - Enkle sirkelprosesser og hvordan entalpi og entropi brukes for å beskrive slike prosesser. - Prosesser knyttet til forbrenning av hydrokarboner. - Prosesser knyttet til fuktig luft. Ferdigheter: Kandidatene skal kunne - sette opp masse- og energibalanser for enkle systemer med energi, arbeid og varme. - analysere enkle sirkelprosesser - estimere termodynamiske egenskaper for systemer ved hjelp av tabeller og grafiske diagrammer. - beregne virkningsgrader for kraftproduserende og kraftforbrukende prosesser. - beskrive termodynamiske prosesser i grafiske diagrammer av type pv, Tv, Ts og pv. Generell kompetanse: - Anvende grunnleggende termodynamikk i fornybar energi-relaterte problemstillinger knyttet til vindkraft, vannkraft, biokraft og termiske maskiner. - Basiskompetanse som inngår som sentrale elementer i andre emner rettet mot energisystemer og industrielle prosesser. - Systemforståelse og evnen til å evaluere prosessers energi- og eksergivirkningsgrader (energikvalitet). - Oversikt over prosesser for kraftproduksjon, oppvarming (varmepumper) og avkjøling (kjølekretser).

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, øvinger og semesteroppgave (analyse- og/eller laboratorieoppgave i grupper).

Øvinger

Semesteroppgave

Termodynamikk

Tekniske fag

Bachelor i ingeniørfag - fornybar energi

Bachelor i ingeniørfag - maskin

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24634)/FieldValuesAsText

En enkel oppgave med simulering/programmering av termodynamiske prosesser i Jupyter Notebook ble testet ut høsten 2021. Denne bør videreutvikles som verktøy for alternativ læring og visualisering av termodynamiske prosesser.

Tiltak

Utvikle undervisningsopplegg programmering

Gjennomgang av læringsutbyttebeskrivelser i samråd med involverte studieprogram, for å sørge for at emnet forblir relevant og anvendelig for studentene.

Gjennomgang av læringsutbyttebeskrivelser

Analyse av eksamensgjennomføringen høsten 2021 med blanding av automatisk rettede oppgaver og langsvarsoppgaver, for å vurdere eventuelle endringer i emnets vurderingsform.

Analyse eksamen

Videreutvikling av øvingsopplegg, med justering av vanskelighetsgrad for gradvis utvikling og oppgaver som legger bedre til rette for overordnet forståelse for termodynamiske metoder

Øvingsopplegg

Oppdatering av emnebeskrivelse og gjennomgang av læringsutbytte, undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsordning i forbindelse med omlegging til mer lokal undervisning i emnene FENA1011, FENG1011 og FENT1011 høsten 2024. Emnets faginnhold (omfang) og mulige laboratorieoppgaver vil bli diskutert.

Oppdatering emnebeskrivelse

Semesteroppgaven introduseres tidligere i semesteret og følger den øvrige undervisningen utover semesteret, slik at læringen fra denne i større grad blir et verktøy i øvrig undervisning og for å forsøke å redusere belastningen mot slutten av semesteret når andre emner gjennomfører prosjektoppgaver med karaktergivende vurdering 

Tidligere introduksjon av semesteroppgave

Overgang fra flercampusundervisning (fra Trondheim) til lokal undervisning i hver enkelt studieby.

Lokal undervisning

Laboratorieoppgaver for å undervisningen mer praktisk og vise frem anvendelser av teorien.

Laboratorieoppgaver

Utarbeide enkle undervisningsvideoer for studentforberedelse og mer bruk av studentdrevet oppgaveløsing som erstatning for tradisjonelle forelesninger.

Mer studentaktiv undervisning

Samkjøring av emnebeskrivelser i FENA1011, FENG1011 og FENT1011, og fastsettelse av eventuelle lokale tilpasninger.

Lokal emnebeskrivelse

Endret øvingsopplegg:<ul><li>Økning fra 9 til 12 øvinger, både for å ta inn nytt tema i emnet (fuktig luft) og dele opp større øvinger i flere mindre øvinger</li><li>I tillegg er et utarbeidet et sett med frivillige øvingsoppgaver som supplement til de ordinære øvingsoppavene; disse uten løsningsforslag</li><li>Øvingsopplegget ble forsøkt justert for å forsøke å differensiere vanskelighetsgraden, men også trene selvstendighet og dypere forståelse</li><li>Øvingene oppleves fortsatt for krevende av en del studenter, spesielt oppgavene som er lagt for å trene selvstendighet og dypere forståelse. Mulig løsning: Flere enkle, korte oppgaver for de som synes det er krevende og frivillige, mer krevende oppgaver for de som har høye ambisjoner</li><li>Behov for videre oppfølging og utvikling av øvingsopplegget</li></ul> Analyse eksamen:<ul><li>Gjennomsnittlig uttelling var nokså lik for de automatisk rettede oppgavene og langsvarsoppgaven (litt høyere gjennomsnittlig uttelling for de automatisk rettede oppgavene)</li><li>Videre vurdering av vurderingsform etter eksamen høsten 2022 planlagt</li></ul> Undervisningsopplegg programmering:<ul><li>Nytt undervisningsopplegg for beregning av termodynamiske egenskaper og analyse av termodynamiske prosesser med digitale verktøy</li><li>Arbeidsbøker i Jupyter Notebook, med bruk av CoolProp for beregning av termodynamiske egenskaper</li><li>Utviklet som støtteverktøy i læreprosessen og fremstilling av alternative analysemetoder</li><li>Opplegget bedre egnet for emnets læringsutbytte enn opplegget testet ut høsten 2021</li><li>Opplegget vil neste gang bli introdusert tidligere i semesteret høsten 2023</li><li>Behov for videre oppfølging og videreutvikling av undervisningsopplegg</li></ul> Læringsutbyttebeskrivelser:<ul><li>Læringsutbyttebeskrivelser diskutert med studieprogramleder; eventuelle endringer utsatt i forbindelse med revisjon av emnebeskrivelse for høsten 2024 ved overgang til mer lokal undervisning i emnet</li><li>Oppdatering av læringsutbyttebeskrivelser planlagt høsten 2023</li></ul>

<ul><li>Undervisingen består av forelesninger for å gi teoretisk grunnlag og eksempler på bruk av ulike metoder og analyse av ulike prosesse, øvingsoppgaver for repetisjon, trening i bruk av metoder, dypere forståelse og trening i analyse og syntese av faginnhold, og semesteroppgave for innsikt i alternative tilnærminger til analyse av termodynamiske prosesser, visualisering av termodynamiske prosesser og analyse av prosessparametere</li><li>Undervisningsmateriell gjøres tilgjengelig i forkant av forelesninger, slik at studentene kan forbedere seg.</li><li>Mindre justeringer i øvingsopplegget underveis da studentene (gjennom referansegruppen) ønsket mer tips til løsning av øvingsoppgavene, hovedsakelig i form av tallsvar i mellomregninger for bekreftelse på riktig fremgangsmåte og beregning. Øvingsopplegget bør både ha enklere oppgaver som gir motivasjon og mestringsfølelse, og mer utfordrende oppgaver som gir dypere forståelse og større grad av oppnåelse av læringsutbytte</li><li>Eksamensresultatene er noe svakere enn høsten 2021. Dette gjelder spesielt Ålesund, med en stor økning i andel stryk. Totalt er andelen A/B omtrent lik, mens andelen C/D er redusert og andelen E/F økt, sammenlignet med høsten 2021. Høsten 2021 ble eksamen gjennomført som hjemmeeksamen, mens den høsten 2022 ble gjennomført som digital skoleeksamen</li><li>Eksempeloppgaver underveis i undervisningen med avsatt tid for studentene til å prøve på egenhånd og repetisjon ved bruk av quiz i Mentimeter ble benyttet for å aktivisere studentene underveis i undervisningen. Dette ser ut til å ha fungert bedre i Trondheim og på Gjøvik enn i Ålesund.</li><li>For å gjøre studentene godt kjent med formelarket som benyttes under eksamen, vil dette forsøksvis bli brukt i større grad ved gjennomgang av eksempeloppgaver i forelesningene.</li><li>Semesteroppgaven omhandler bruk av digitale verktøy for analyse av termodynamiske prosesser og er lagt til siste del av semesteret, da de termodynamiske prosessene blir gjennomgått i undervisningen. Semesteroppgaven kommer da i konflikt med annet karaktergivende prosjektarbeid i andre emner. Det er derfor ønskelig å finne løsninger for gjennomføring tidligere i semesteret.Semesteroppgaven er tiltenkt å bidra til forståelse for termodynamiske prosesser og betydningen av ulike parameteres innvirkning på deres funksjonalitet, som et supplement til den øvrige undervisningen.</li><li>Studentene ønsker lokal undervisning. Dette gjelder spesielt Ålesund, men til en viss grad også Gjøvik. Hybrid undervisning gjør det mer krevende for studenter i Ålesund og på Gjøvik å stille spørsmål underveis i undervisningen.</li><li>Flere studenter ønsker laboratorieoppgaver. Dette vil være en del av vurderingen ved oppdatering av emnebeskrivelser for høsten 2024, i forbindelse med omlegging til mer lokal undervisning i de tre studiebyene.</li></ul>

Emnet undervises i dag som et flercampusemne med forelesninger fra Trondheim (digitalt og i auditorium) og lokal studentassistent for veiledning i øvingstimer. Studentene i Ålesund og Gjøvik ønsker mer lokal undervisning/oppfølging. Løsninger for dette vil bli diskutert med lokale koordinatorer for høsten 2023, før emnet planlegges med mer lokal undervisning høsten 2024.

Engelsk

Vurderingsordning: Skriftlig eksamen med varighet 4 timer, som utgjør 100 % av vurderingsgrunnlaget i emnet. Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres i mars og august, men det er kun mulig å melde seg opp til én av de to kontinuasjonseksamenene. Ved utsatt eksamen, kan eksamensformen bli endret fra skriftlig eksamen til muntlig eksamen. Tillatte hjelpemidler ved eksamen i henhold til hjelpemiddelkode D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Semesteroppgave og 2/3 av øvingene kreves godkjent for adgang til eksamen. Godkjent obligatorisk aktivitet (øvinger og semesteroppgave) vil være gyldig ved alle senere eksamener i emnet.

Bachelor i ingeniørfag, maskin

Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19152)/FieldValuesAsText

<ul><li>Undervisningsoppgavene i emnet består av forelesninger (flercampus), individuelle øvinger og prosjektoppgave (gruppe) med programmering i Jupyter Notebook. Forelesningene gir studentene teoretisk grunnlag og eksempler på analyse av termodynamiske prosesser, øvingene gir studentene trening i analyse av termodynamiske prosesser og programmeringsoppgavene innsikt i mulige anvendelser og analyseverktøy. Særing øvingene oppleves som lærerike av studentene. </li><li>Forelesningene ble gjennomført fysisk i Trondheim, med digitalt overføring (og opptak) til Ålesund og Gjøvik, med unntak av én undervisningsuke i Ålesund og én undervisningsuke på Gjøvik.</li><li>Digital undervisning med et stort antall studenter gjør det krevende med interaktiv undervisning og studentdeltagelse. Mentimeter ble benyttet i enkelte forelesninger som verktøy for oppsummering og selvtest av læringsutbytte for studentene.</li><li>Opplegget med programmering i Jupyter Notebook ble testet ut høsten 2021. Dette bør styrkes som en alternativ læringsaktivitet, men krever noe ressurser til utvikling av et velfungerende teknisk opplegg med JupyterHub eller tilsvarende.</li><li>Undervisningsmateriell (forelesninger og øvinger) ble utviklet underveis i semesteret. Ved neste gjennomføring vil dette kunne videreutvikles og gjøres tilgjengelig tidligere, slik at det blir enklere for studentene å forberede seg til undervisning og komme tidlig i gang med de ulike undervisningsaktivitetene.</li><li>Vurderingordningen i emnet består av en skriftlig eksamen. Høsten 2021 ble eksamen gjennomført med én del bestående av automatisk rettede oppgaver og én del bestående av en langsvarsoppgave. Resultatene bør analyseres for å vurdere effekten av disse. Studentene foretrekker langsvarsoppgaver hvor de kan vise fremgangsmåte og tankeprosess i besvarelsen.</li><li>Resultatene viser at mange av studentene i stor grad har tilegnet seg læringsutbyttet for emnet, men det bør vurderes videreutvikling av undervisningsopplegget for å sørge for at flere forstår de grunnleggende prinsippene som danner grunnlaget i emnet. Læringsaktivitetene bør også videreutvikles slik at flere studenter i større grad forstår og kan anvende de grunnleggende metodene i nye anvendelser, utover repetisjon av fremgangsmåte for kjente anvendelser.</li><li>Læringsmiljøet i emnet oppleves godt. Øvingstimene med studentassistenter er godt benyttet og studentene samarbeider godt i disse. Studentene ønsker mer fysisk undervisning, og muligheter for mer lokal undervisning/veiledning eller alternativt forbedret digitalt tilbud bør vurderes.</li><li>Faglitteraturen i emnet er god. Undervisningen i emnet legges opp uavhengig av lærebøker, men det finnes flere gode lærebøker tilgjengelig som supplement til den øvrige undervisningen, både fyldige engelskspråklige lærebøker med mange eksempler og mer kortfattede lærebøker på norsk. </li><li>Emnets læringsubyttebeskrivelse er oppdatert og relevant, men det er aktuelt å gjennomgå disse for å sørge for at de forblir relevante, slik at studentene sitter igjen med verktøy som er anvendelige innenfor studieprogrammet ellers om fagdisiplinen generelt og for å sørge for aktuelle eksempelprosesser. Prosessene som gjennomgås i emnet gir god innsikt i termodynamiske metoder generelt og ulike analysemetoder, men det er ønskelig å se på mulighetene for å inkludere flere alternative, fremtidsrettede prosesser.</li><li>Emnet passer godt med den faglige progresjonen i andre aktuelle emner. Videreutvikling av undervisningsaktiviteter med programmering vil kunne styrke digitaliseringsstrengen i de involverte studieprogrammene.</li><li>Læringsaktivitenene i emnet bidrar til at studentene oppnår nødvendig læringsutbytte for studieprogrammene emnet inngår i ved å gi studentene tilgang til verktøy for analyse av ulike termodynamiske prosesser. </li><li>Prosjektarbeid gir godt læringsutbytte, men må koordineres med andre emner med prosjektarbeid eller andre tidkrevende aktiviteter for å ha kontroll på studentenes totaltbelastning gjennom semesteret.</li></ul>

Matematiske metoder 1 og Matematiske metoder 2 

Vurderingsordning: Skriftlig eksamen med varighet 4 timer, som utgjør 100 % av vurderingsgrunnlaget i emnet. Karakter: Bokstav A-F. En utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres i august, og eksamensformen kan endres fra skriftlig til muntlig. Tillatte hjelpemidler ved eksamen i henhold til hjelpemiddelkode D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Semesteroppgave og 2/3 av øvingene kreves godkjent for adgang til eksamen. Godkjent obligatorisk aktivitet (øvinger og semesteroppgave) vil være gyldig ved alle senere eksamener i emnet. 

Termodynamiske systemer, egenskaper, arbeid og varme. Termodynamikkens 1. lov; sirkelprosesser, tilstandsendring, indre energi, entalpi, spesifikk varme; åpne systemer, stasjonære og ikke-stasjonære prosesser. Termodynamikkens 2. lov; reversible og irreversible prosesser, eksergibalanse og entropiproduksjon, likevekt for kjemiske reaksjoner, Carnot-prosessen. Eksempler knyttet til fornybar energi og bruk av relevant programvare.

Forelesninger. Regneøvinger i et auditorie. Semesteroppgave (analyse- eller laboratorieoppgave i grupper). Obligatoriske øvinger og laboratoriearbeid. 

Kunnskaper: Kandidatene skal forstå - Konserveringslover for masse og energi, herunder termodynamikkens 1. lov. - Energiformer så som varme og elektrisk arbeid, indre energi og entalpi. - Entropi og termodynamikkens 2. lov. - Årsaker til termodynamiske tap grunnet irreversibiliteter. - Ulike energiformers kvalitet målt som evne til å utføre arbeid. - Prosessers destruksjon av energikvalitet. - Ideell gass modell, dens antakelser, anvendelser og begrensninger. - Ulike sirkelprosesser som Carnot, Rankine, Otto, Diesel og Brayton - Sammenhengen mellom energi, arbeid og varme i termodynamiske systemer. - Virkemåte for dampkraftverk, gasskraft-verk, interne forbrenningsmotorer, varmepumper og kjølekretser. - Hovedkomponentene i kraft/varme prosessystemer, så som damp og gassturbiner, kompressorer, pumper, vifter, varmevekslere og ventiler. - Fluiders evne til å endre fasetilstand (fast, flytende og gass). - Enkle sirkelprosesser og hvordan entalpi og entropi brukes for å beskrive slike prosesser. - Prosesser knyttet til forbrenning av hydrokarboner. Ferdigheter: Kandidatene skal kunne - sette opp massebalanse og energibalanse for enkle systemer med energi, arbeid og varme. - analysere enkle sirkelprosesser - estimere termodynamiske egenskaper for systemer ved hjelp av tabeller og grafiske diagrammer. - beregne virkningsgrader for kraft-produserende og kraftforbrukende prosesser. - Beskrive termodynamiske prosesser i grafiske diagrammer av type pv, Tv og Ts. - skrive en vitenskapelig rapport Generell kompetanse: - Anvende grunnleggende termodynamikk i fornybar energi-relaterte problemstillinger knyttet til vindkraft, vannkraft, biokraft og termiske maskiner. - Basiskompetanse som inngår som sentrale elementer i andre emner rettet mot energisystemer og industrielle prosesser. - Systemforståelse og evnen til å evaluere prosessers energi- og eksergi-virkningsgrader (energikvalitet). - Oversikt over prosesser for kraftproduksjon, oppvarming (varmepumper) og avkjøling (kjølekretser). 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13585)/FieldValuesAsText

Vankser med fler-campus undervsining grunnet Corona.Opptak og strømming av forelesinger i alle fagTo referansegruppemøterapporter foreligger1) https://teams.microsoft.com/l/file/BD8511F3-51FA-4ABC-87B4-7D4A1A131C5D?tenantId=09a10672-822f-4467-a5ba-5bb375967c05&amp;fileType=docx&amp;objectUrl=https%3A%2F%2Fstudntnu.sharepoint.com%2Fsites%2Fo365_REFGRP-FENT1011_2020_AUTUMN2%2FShared%20Documents%2FGeneral%2FReferansegruppe%20FENx1011%20Ekstra%202020%20(v%C3%A5r%202021).docx&amp;baseUrl=https%3A%2F%2Fstudntnu.sharepoint.com%2Fsites%2Fo365_REFGRP-FENT1011_2020_AUTUMN2&amp;serviceName=teams&amp;threadId=19:f45050bf48434f3fbe12202074336250@thread.tacv2&amp;groupId=e299f679-ed75-434a-9286-d0a1c8f7b0022) https://teams.microsoft.com/l/file/E0768506-C05C-418A-8C84-29EE4612CE64?tenantId=09a10672-822f-4467-a5ba-5bb375967c05&amp;fileType=docx&amp;objectUrl=https%3A%2F%2Fstudntnu.sharepoint.com%2Fsites%2Fo365_REFGRP-FENT1011_2020_AUTUMN2%2FShared%20Documents%2FGeneral%2FReferansegruppe_mal_revidert%202016.docx&amp;baseUrl=https%3A%2F%2Fstudntnu.sharepoint.com%2Fsites%2Fo365_REFGRP-FENT1011_2020_AUTUMN2&amp;serviceName=teams&amp;threadId=19:f45050bf48434f3fbe12202074336250@thread.tacv2&amp;groupId=e299f679-ed75-434a-9286-d0a1c8f7b002

<h3>Faglig innhold</h3>Termodynamiske systemer, egenskaper, arbeid og varme. Termodynamikkens 1. lov; sirkelprosesser, tilstandsendring, indre energi, entalpi, spesifikk varme; åpne systemer, stasjonære og ikke-stasjonære prosesser. Termodynamikkens 2. lov; reversible og irreversible prosesser, eksergibalanse og entropiproduksjon, likevekt for kjemiske reaksjoner, Carnot-prosessen. Eksempler knyttet til fornybar energi og bruk av relevant programvare.<h3>Læringsutbytte</h3>Kunnskaper: Kandidatene skal forstå - Konserveringslover for masse og energi, herunder termodynamikkens 1. lov. - Energiformer så som varme og elektrisk arbeid, indre energi og entalpi. - Entropi og termodynamikkens 2. lov. - Årsaker til termodynamiske tap grunnet irreversibiliteter. - Ulike energiformers kvalitet målt som evne til å utføre arbeid. - Prosessers destruksjon av energikvalitet. - Ideell gass modell, dens antakelser, anvendelser og begrensninger. - Ulike sirkelprosesser som Carnot, Rankine, Otto, Diesel og Brayton - Sammenhengen mellom energi, arbeid og varme i termodynamiske systemer. - Virkemåte for dampkraftverk, gasskraft-verk, interne forbrenningsmotorer, varmepumper og kjølekretser. - Hovedkomponentene i kraft/varme prosessystemer, så som damp og gassturbiner, kompressorer, pumper, vifter, varmevekslere og ventiler. - Fluiders evne til å endre fasetilstand (fast, flytende og gass). - Enkle sirkelprosesser og hvordan entalpi og entropi brukes for å beskrive slike prosesser. - Prosesser knyttet til forbrenning av hydrokarboner. Ferdigheter: Kandidatene skal kunne - sette opp massebalanse og energibalanse for enkle systemer med energi, arbeid og varme. - analysere enkle sirkelprosesser - estimere termodynamiske egenskaper for systemer ved hjelp av tabeller og grafiske diagrammer. - beregne virkningsgrader for kraft-produserende og kraftforbrukende prosesser. - Beskrive termodynamiske prosesser i grafiske diagrammer av type pv, Tv og Ts. - skrive en vitenskapelig rapport Generell kompetanse: - Anvende grunnleggende termodynamikk i fornybar energi-relaterte problemstillinger knyttet til vindkraft, vannkraft, biokraft og termiske maskiner. - Basiskompetanse som inngår som sentrale elementer i andre emner rettet mot energisystemer og industrielle prosesser. - Systemforståelse og evnen til å evaluere prosessers energi- og eksergi-virkningsgrader (energikvalitet). - Oversikt over prosesser for kraftproduksjon, oppvarming (varmepumper) og avkjøling (kjølekretser).

<ul><li>Øvinger og laboratorieaktiviteter sammen med forelesinger og eksamen sørger for dette</li><li>ok</li><li>ok, litt avkoblet for en del grunnet korona. Misnøye med at alle forelesingenre kommer i løpet av 5 timer (2+2 timer med en time mellom)</li></ul>

Eksamen skriftlig. Godt samsvar mellom læringsformer og vurdeirngsverktøy

Matematikk 1 
Matematikk 2 
Fornybar energi grunnkurs

Vurderingsordning: Skriftlig eksamen med varighet 4 timer, som utgjør 100 % av vurderingsgrunnlaget i emnet. 
Karakter: Bokstav A-F.

En utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres i august, og eksamensformen kan endres fra skriftlig til muntlig.

Tillatte hjelpemidler ved eksamen i henhold til hjelpemiddelkode D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Semesteroppgave og 2/3 av øvingene kreves godkjent for adgang til eksamen. Godkjent obligatorisk aktivitet (øvinger og semesteroppgave) vil være gyldig ved alle senere eksamener i emnet.  


Forkunnskapskrav

Ingen emnekrav.

Dette emnet har krav om aktiv studierett ved ett av følgende studieprogram:
- Bachelor-ingeniør fornybar energi (BIFOREN)
- Logistikkingeniør
- Maskiningeniør

Termodynamiske systemer, egenskaper, arbeid og varme. Termodynamikkens 1. lov; sirkelprosesser, tilstandsendring, indre energi, entalpi, spesifikk varme; åpne systemer, stasjonære og ikke-stasjonære prosesser. Termodynamikkens 2. lov; reversible og irreversible prosesser, eksergibalanse og entropiproduksjon, likevekt for kjemiske reaksjoner, Carnot-prosessen. 

Eksempler knyttet til fornybar energi og bruk av relevant programvare.


Forelesninger. Regneøvinger i et auditorie. Semesteroppgave (analyse- eller laboratorieoppgave i grupper).

Obligatoriske øvinger og laboratoriearbeid.

Kunnskaper:
Kandidatene skal forstå
- Konserveringslover for masse og energi, herunder termodynamikkens 1. lov.
- Energiformer så som varme og elektrisk arbeid, indre energi og entalpi. 
- Entropi og termodynamikkens 2. lov. 
- Årsaker til termodynamiske tap grunnet irreversibiliteter. 
- Ulike energiformers kvalitet målt som evne til å utføre arbeid. 
- Prosessers destruksjon av energikvalitet. 
- Ideell gass modell, dens antakelser, anvendelser og begrensninger. 
- Ulike sirkelprosesser som Carnot, Rankine, Otto, Diesel og Brayton 
- Sammenhengen mellom energi, arbeid og varme i termodynamiske systemer. 
- Virkemåte for dampkraftverk, gasskraft-verk, interne forbrenningsmotorer, varmepumper og kjølekretser. 
- Hovedkomponentene i kraft/varme prosessystemer, så som damp og gassturbiner, kompressorer, pumper, vifter, varmevekslere og ventiler. 
- Fluiders evne til å endre fasetilstand (fast, flytende og gass). 
- Enkle sirkelprosesser og hvordan entalpi og entropi brukes for å beskrive slike prosesser. 
- Prosesser knyttet til forbrenning av hydrokarboner. 

Ferdigheter:
Kandidatene skal kunne
- sette opp massebalanse og energibalanse for enkle systemer med energi, arbeid og varme. 
- analysere enkle sirkelprosesser 
- estimere termodynamiske egenskaper for systemer ved hjelp av tabeller og grafiske diagrammer. 
- beregne virkningsgrader for kraft-produserende og kraftforbrukende prosesser. 
- Beskrive termodynamiske prosesser i grafiske diagrammer av type pv, Tv og Ts. 
- skrive en vitenskapelig rapport 

Generell kompetanse:
- Anvende grunnleggende termodynamikk i fornybar energi-relaterte problemstillinger knyttet til vindkraft, vannkraft, biokraft og termiske maskiner. 
- Basiskompetanse som inngår som sentrale elementer i andre emner rettet mot energisystemer og industrielle prosesser. 
- Systemforståelse og evnen til å evaluere prosessers energi- og eksergi-virkningsgrader (energikvalitet). 
- Oversikt over prosesser for kraftproduksjon, oppvarming (varmepumper) og avkjøling (kjølekretser).

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7478)/FieldValuesAsText

Vurderingsordning: Skriftlig eksamen og innleverte arbeider.
Karakter: Bokstavkarakterer

Semesteroppgave og 2/3 av øvingene kreves godkjent for adgang til eksamen. Godkjent obligatorisk aktivitet (øvinger og semesteroppgave) vil være gyldig ved alle senere eksamener i emnet. Rapportarbeidsoppgavene som er separat vurdert vil kunne være gyldig ved alle senere semestre (med mindre kandidaten ønsker det annerledes).

En utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres i august, og eksamensformen kan endres fra skriftlig til muntlig.

Forelesninger. Regneøvinger i et auditorie. Semesteroppgave (analyse- eller laboratorieoppgave i grupper). Skriving av vitenskapelig rapport.

Obligatoriske øvinger og laboratoriearbeid.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(658)/FieldValuesAsText

Termodynamikk - FENT1011