0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det følgende er en felles sluttrapport for emnene EXPH0100, EXPH0200, EXPH0300, EXPH0350 og EXPH0400. I forbindelse med evaluering etter gjennomføring av undervisning og eksamen våren 2023, satte vi opp følgende tiltak:Tiltak på kort og litt lengre sikt1.     Oppfølging av flervalgeksamen a)     Fortsette fokuset på enkle oppgaver når det skrives nye oppgaver b)    Revidere allerede eksisterende oppgaver i lys av tilgjengelig statistikk og nytt pensum2.     Oppfølging / monitorering av hjemmeeksamen i lys av kunstig intelligens (dvs. LLM som ChatGPT)a)     Innhente erfaringer om kandidaters bruk av kunstig intelligens under hjemmeeksamen fra alle emnevarianter, samt andre universitet.b)    Følge retningslinjer for utvikling av oppgaver til hjemmeeksamen med resistens mot bruk av kunstig intelligens. (<a href="https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Eksamen+og+kunstig+intelligens+-+for+fagl%C3%A6rar" target="_blank">https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Eksamen+og+kunstig+intelligens+-+for+faglærar</a>)3.     Fortsette prosessen som den pedagogiske komitéens rapport fom. h2023 setter i gang.Dessuten også oppfølging av annonserte tiltak fra høst 2022:I.               Til høsten 2023: Revidering av undervisningsplan i EXPH0400 med sikte på å forbedre opplevelse av relevans for medisin og helsefag.II.             Fra og med høstsemesteret 2023 er det ikke lenger krav om å bestå begge deleksamener i samme semester.III.           Ny lærebok for fellespensum, Antonsen, P. et al. (2023). Tenk! Lærebok for ex.phil. Universitetsforlaget.tatt i bruk høsten 2023. Kommentar til pkt. 1: Både pkt. a) og pkt. b) er nå en del av det rutinemessige arbeidet tilknyttet flervalgeksamen. Selv om dette arbeidet ikke kan utpekes som entydig årsak, er det likevel verdt å kommentere at utviklingen i strykprosent ved flervalgeksamen har vært overveiende positiv. EXPH0100 hadde en nedgang fra 19% (vår 2023) til 9% (høst 2023), EXPH0200 hadde ingen endring 6%, EXPH0300 hadde en oppgang fra 2% (vår 2023) til 4% (høst 2023), EXPH0350 hadde en oppgang fra 0% (høst 2022) til 30% (høst 2023), EXPH0400 hadde en nedgang fra 16% (sist ordinær eksamen høst 2022) til 8% (høst 2023). EXPH0500 og EXPH0550 hadde siste ordinære eksamensavvikling vår 2023. Vi har følgelig ikke sammenlignbare tall, ettersom høst 2022 var første semester med avvikling av dagens flervalgeksamen. For alle variantene sett under et gikk strykprosenten ned – fra i underkant av 15% (343 av 2332) vår 2023 til i overkant av 7% (238 av 3220) høst 2023. Kommentar til pkt. 2: ·      Blant annet på anbefaling fra tilsynssensor, ble alle de ulike ex.phil.variantenes oppgaveformuleringer til hjemmeeksamen høsten 2023 utformet med henblikk på en viss resistens mot bruk av generativ kunstig intelligens og særlig store språkmodeller. Det er kommet inn få rapporter om mistanke om kandidaters urettmessige bruk av slike verktøy (uten at dette kan betraktes som dokumentasjon på at slik bruk ikke forekommer). Imidlertid har det kommet ytterligere behov for avklaring om hva slags type bruk som må regnes som tillatt og ikke.·      Mht. innhenting av kunnskap om bruk av kunstig intelligens, har vi gitt et forskningsprosjekt ved Insititutt for sosialantropologi anledning til å studere studenter ved ex.phil. sin bruk av effektiviserende læringsstrategier (herunder bruk av kunstig intelligens). Denne studien vil forhåpentlig kunne bidra med verdifull informasjon. Kommentar til pkt. 3: ·      Ifm. komiteens rapport har det kommet følgende tilføyelse til læringsutbyttebeskrivelsene i alle ex.phil.emner: «Kandidaten har kunnskap om […] analyse og vurdering av argumentasjon, samt om sentrale begreper fra argumentasjonsteori».·      Kravet til deltakelse på seminar har blitt endret. Nå aksepteres kun to fravær uansett årsak/grunn, der det tidligere var mulig med ytterligere to fravær med gyldig dokumentasjon.·      Enkelte tidligere studenters oppfordring om økt læringstrykk gjennom semesteret, følges opp av den enkelte emneansvarlige, utfra en totalvurdering av undervisningen på emnet. Kommentar til I: EXPH0400 ble ikke undervist i vår 2023. Men undervisningslaget reviderte variantpensum med henblikk på et undervisningsopplegg der ett gjennomgående tema – dødshjelp – skal behandles ut fra ulike teoretiske perspektiver. I tillegg har variantpensum blitt supplert med to tekster om vitenskapsteori som i større grad enn fellespensum fokuserer på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger. Det variantspesifikke pensumet, har, utfra referansegruppens tilbakemelding, fått positiv respons. Kommentar til II: Ordningen med at kandidater ikke må bestå begge deleksamener samme semester, ser ut til å fungere godt. Kommentar til III: Den nye læreboken har mottatt både positiv og negativ respons fra studentene.

Om undervisning, obligatorisk aktivitet og vurderingHvert av ex.phil.-emnene har et variantpensum som utgjør ca. 1/3 av emnets samlede pensum; den øvrige 2/3 av pensum er i hovedsak felles på tvers av emnene. Innretningen på variantpensum er i betydelig grad styrende for organiseringen av de innholdsmessige sidene ved forelesninger, seminar, obligatorisk aktivitet og eksamen.I alle emnene besto undervisningen i en kombinasjon av forelesninger og obligatoriske seminar. Forelesningene tok for seg de store linjene i pensum og ga et overblikk over de sentrale temaene i emnet, mens seminarene var basert på arbeid i mindre grupper veiledet av faglærer. Seminaraktivitetene besto i jobbing med case, diskusjonsoppgaver, skriftlig øvingsoppgave, studiespørsmål, å svare på flervalgoppgaver (både individuelt og i gruppe) samt forberedelse og gjennomføring av muntlige presentasjoner.Høsten 2023 ble det til sammen for alle variantene gjennomført 12 forelesningsserier og 93 seminarrekker fordelt på de tre studiebyene Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Hver forelesningsserie besto av én 2x45 minutters ukentlig forelesning i 12 uker. Hver seminarrekke besto av 2x45 minutters obligatoriske møter i 8 uker. I tillegg fikk alle studenter tilbud om et frivillig veiledningsseminar i tilknytning til hjemmeeksamen.Ut over å delta på minst 6 av de 8 obligatoriske seminarene, måtte alle studenter bidra til en øvingsoppgave for å kunne gå opp til eksamen. Øvingsoppgaven tjener flere formål. Den skal bidra til bedre ferdigheter i akademisk skriving og kildeføring, til aktiv og selvstendig jobbing med faget, og til å forberede studentene på hjemmeeksamen.Vurdering i emnet var basert på hjemme- og flervalgeksamen under oppsyn, vektet hhv. 2/3 og 1/3. Hjemmeeksamen besto i å skrive en selvstendig argumenterende tekst ut fra oppgitt(e) tema, etter samme mal som øvingsoppgaven. Den testet studentene i ex.phil.-emnenes sentrale læringsutbytter, og da spesielt evnen til å resonnere selvstendig og kritisk om et tema i lys av sentrale teorier behandlet i emnet. Flervalgeksamen besto av 40 oppgaver med fire svaralternativer der kun ett var riktig, og var en test på studentenes forståelse av de ulike delene av pensum. Studentrespons og egne vurderingerDet ble opprettet referansegrupper i alle variantene. Vi har mottatt referansegrupperapporter for samtlige ex.phil.varianter, selv om detaljene i tilbakemeldingen varierer noe. Vi la i tillegg ut spørreundersøkelser i Blackboard mot slutten av semesteret. Det varierer noe hvor stor andel studenter som har svart på denne i de ulike variantene. Andelen svar blant eksamensmeldte studenter var 20% for EXPH0100, 9% for EXPH0200, 24% prosent for EXPH0300 og EXPH0350, 13% for EXPH0400.Referansegruppen for EXPH0100 utrykker i sin rapport at seminarundervisningen og relasjonen mellom studenter og undervisere har vært positive bidragsytere til læringsmiljøet. Imidlertid trekkes det også frem at pensummengden for mange oppleves som for omfattende, selv om den nye læreboken gis noe positiv omtale, og at forelesningene, om enn relevante, av mange ble oppfattet som krevende å følge med på. Vurderingen av læringsaktiviteter peker på at øvingsoppgaven er en gruppeinnlevering, samtidig som at eksamensarbeidet er individuelt. Referansegruppen trekker imidlertid frem studiespørsmål og tilgjengelige flervalgoppgaver som positive læringsressurser i blackboard.Referansegruppen for EXPH0200 formidler overordnet at det er godt samsvar mellom emnebeskrivelsen og gjennomføringen av emnet. De trekker blant annet frem at forelesningene var en god arena for læringsutbytte. Samtidig peker de på at seminarene har potensial for å bli den viktigste arenaen for læringsutbytte. Dette uforløste potensialet forklares med at det opplevdes å være en stor variasjon mellom de ulike seminargruppene. Et forslag til forbedring som kan bøte på variasjonen og den usikkerheten denne skaper, er å bedre kommunikasjonen både mellom undervisere og studenter, og også på tvers av ulike seminargrupper.Referansegruppen for EXPH0300, Campus Gløshaugen, uttrykker at studentene gir læringsmiljøet veldig god respon, spesielt seminarundervisningen. Imidlertid trekkes det frem at forelesningene kunne bli litt for lite interaktive forelesninger. Rapporten uttrykker noe misnøye med flervalgeksamen, da mange opplevde at det var vanskelig å forberede seg, satidig som en slik eksamen virker å prioritere pugging over forståelse. Motsatt har hjemmeeksamen fått bra respons. De fleste følte seg godt forberedt på hjemmeeksamen fra seminarene og den obligatoriske øvingsoppgaven var til god hjelp.Referansegruppen for EXPH0300, Campus Gjøvik, beskriver i rapporten god dialog med faglærer på campus, og rapporterer om generell tilfredshet med emnet, både når det gjelder læringsmiljø, samt undervisnings- og læringsaktivitet. Rapporten fremhever at seminarundervisningen har bidratt til mest læring, selv om også har vært positivt med ulike typer undervisning. Når det gjelder vurderingsform, fokuserer rapporten på at studentene er delte i sine meninger om flervalgeksamen. Her nevnes på den ene siden at flervalgeksamen er lett måte å oppnå høyere vurdering, og på den andre at man ikke lærer noe av en vurderingsform som man kun pugger til dagen før.Referansegruppen for EXPH0400 er representert av studenter fra tre forskjellige forelesningsparaleller og tre ulike campi, (Dragvoll, Øya og Ålesund) I hovedsak rapporteres det at forelesningene, seminarene, studiespørsmålene, øvingsoppgaven, flervalgeksamen og hjemmeeksamen har fungert godt. Studentene har vært særlig positive til flervalgsoppgavene som har vært tilgjengelige via Blackboard. En innvending som fremmes, særlig fra Ålesund, er at emnet ikke er tilstrekkelig godt tilpasset bioingeniørstudiet. Her må det også påpekes at referansegrupperapporten kommenterer at foreleser etter midtveisevalueringen gjorde en god innsats for å rette innholdet i forelesningene mot bioingeniører.Oppfatningen om pensum spriker noe. Det rapporteres både at mange studenter synes at læreboken for fellespensum, Tenk!, er for vanskelig, og at mange liker den på grunn av at den er oversiktlig. Generelt er tilbakemeldingen på variantpensumet god, tekstene er passe vanskelige og interessante, selv om det også kommenteres at noen av tekstene er litt gjentakende i form av å gi samme informasjon som fellespensum, bare fra et litt annet perspektiv. Det er verdt å bemerke at litteraturen som dekker det gjennomgående temaet – dødshjelp – får positive tilbakemeldinger. Det pekes imidlertid på et generelt problem i at studenter forvirres av skillet mellom fellespensum og variantspesifikt pensim, med det resultat at de ender opp med å tro at variantpensumet egentlig ikke er pensum. Referansegruppen foreslår at dette skillet utelates i all kommunikasjon med studenter. Referansegruppen mener at det allerede før eller ved semesterstart spres negative holdninger til ex.phil., bla. gjennom utsagn fra faddere eller andre eldre studenter. Som tiltak mot dette foreslår de at fagmiljøet tar kontakt, enten på epost eller i andre kanaler, med tydeligere budskap til kommende studenter om hva ex.phil. er.I fritekstsvar i spørreundersøkelser dukker det regelmessig opp at ex.phil. er for arbeidskrevende. Et opplegg med obligatoriske seminar og 2 deleksamener gjør at ex.phil. blir for stort og omfattende for et emne på 7,5 stp. På spørsmål om arbeidsinnsatsen som kreves for å gjennomføre emnet, svarer likevel så mye som 79% av respondentene ved EXPH0300 og EXPH0350 at den påkrevde arbeidsinnsatsen er passe og kun 11% at den er for stor. Tilsvarende tall for de øvrige variantene er 48% og 42% for EXPH0100, 53% og 47% for EXPH0200 og 41% og 48% for EXPH0400.Ut fra studentenes egenrapportering om tidsbruk er det imidlertid lite som tyder på at ex.phil. tar for mye plass i en gjennomsnittlig studiehverdag. EXPH0200 er den varianten der studentene rapporterer å bruke mest tid på emnet. Her svarer 47% at de inkludert undervisning bruker 5–7 timer på emnet, mens 20% rapporterer at de bruker mindre enn 5 timer i uken. Tilsvarende tall for øvrige varianter er 45% og 38% i EXPH0100, 35% og 60% i EXPH0300 og EXPH0350 og 35% og 54% for EXPH0400. I og med at alle variantene av ex.phil. utgjør 7,5 stp, ville en rimelig arbeidsbelastning vært nærmere 10 timer i uken. Studentenes tilfredshet, motivasjon og opplevelse av emnets relevans varierer en del, både mellom enkeltstudenter og mellom variantene. Vi vet lite om hvor representativt utvalget av studenter som har svart på spørreundersøkelsen er, men sammenligner vi svarene i de ulike variantene, rapporterer studentene i EXPH0300 om høyest tilfredshet og opplevd relevans. Blant studentene som har svar på spørreundersøkelsen i denne varianten svarer ca. 63% at de i stor eller noen grad har lært noe som er viktig for dem som samfunnsborgere og fremtidige yrkesutøvere, mens ca. 68% svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med emnet, samlet sett. Tilsvarende tall for de andre variantene er 62% og 65% i EXPH0100, 47% og 49% i EXPH0200. Studentene ved EXPH0400 rapporterer lavest tilfredshet med 38% og 32% på respektive spørsmål.På bakgrunn av tidligere spørreundersøkelser bør det bemerkes at det ikke må identifiseres noen entydig sammenheng mellom opplevd relevans og tilfredshet, selv om tallene i akkurat dette datasettet ligger innenfor nokså tette intervaller. Tiltak på kort og litt lengre sikt1.     Utviklingen av situasjonen knyttet til kunstig intelligens må følges nøye. Dette gjelder både det pedagogiske mulighetsrommet, NTNUs egne regelverk og retningslinjer, samt studenters/kandidaters faktiske bruk.2.     Utvikle bedre rutiner for informasjon. Både når det gjelder utadrettet kommunikasjon og dialog med studenter, strukturering av informasjonen i læringsplattformen og utvekslingen blant undervisere.3.     Med fellespensum for alle varianter på plass, vil det være naturlig for enkelte varianter å vurdere måter å utvikle det variantspesifikke pensumet.

NTNU:TIA:REST

Institutt for filosofi og religionsvitenskap

Department of Philosophy and Religious Studies

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Samlet vurdering består av to delvurderinger: en 2 timers flervalgeksamen under tilsyn som teller 1/3 og en skriftlig hjemmeeksamen som teller 2/3.Ved gjentak kan delvurderinger tas opp enkeltvis.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Krever opptak til bestemte studieprogram ved NTNU.

Link til informasjon om emnet

<a href="http://www.ntnu.no/exphil">www.ntnu.no/exphil</a>

Faglig innhold

Emnet gir en introduksjon til problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosofi. Ulike syn på natur, menneske og teknologi tas opp til drøfting, i tillegg til spørsmål om relasjonen mellom individ og samfunn. Emnet skal gi kunnskap om perspektiver på vitenskap og fremme et reflektert forhold til vitenskapelig virksomhet og anvendelse av vitenskapelig kunnskap. Gjennom dialog- og diskusjonsbasert undervisning oppøves evnen til kritisk tenkning, samt ferdigheter i praktisk argumentasjon og faglig samarbeid. Emnet skal dessuten gi trening i å forholde seg kritisk til kilder, og til å skrive strukturert og systematisk.Examen philosophicum for medisin og helsefag skal fremme en kritisk holdning til helsefaglig praksis og ulike oppfatninger av sentrale begreper i helsefagene, slik som helse og sykdom. Gjennom en innføring i etisk analyse og argumentasjon skal studentene lære å identifisere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til sentrale samfunnsutfordringer, teknologisk utvikling, og egen fag- eller profesjonsutøvelse.

Kursmateriell

Pensumliste finnes i pensumarkivet på examen philosophicums nettside (<a href="http://www.ntnu.no/exphil">http://www.ntnu.no/exphil</a>) og på emnets Blackboardside.

Læringsutbytte

KunnskapKandidaten har kunnskap om<ul><li>sentrale teorier om viten, og hva som avgrenser vitenskapelig kunnskap fra andre kunnskapsformer</li><li>sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske spørsmål innen medisin og helsevitenskap</li><li>ulike vitenskapers egenart</li><li>ulike teorier og perspektiv på menneske, kultur og natur</li><li>ulike syn på forholdet mellom individ og fellesskap, samt organiseringen av samfunnet</li><li>hovedtyper av etisk tenkning</li><li>etiske og samfunnsmessige problemstillinger relatert til utvikling og bruk av teknologi, og til utøvelsen av eget fag eller egen profesjon</li><li>sentrale profesjons-, behandlings- og forskningsetiske prinsipper innen medisin og helse</li></ul>FerdigheterKandidaten kan<ul><li>diskutere problemstillinger i lys av ulike syn på kunnskap, vitenskap, etikk og politikk</li><li>reflektere kritisk over ulike verdi- og menneskesyn og relatere dette til eget fag og profesjonsutøvelse</li><li>identifisere og diskutere etiske utfordringer relatert til medisinsk og helsefaglig praksis</li><li>argumentere selvstendig, saklig og systematisk om temaer som behandles i emnet</li></ul>Generell kompetanseKandidaten kan<ul><li>forholde seg til og anvende vitenskapelig kunnskap kritisk og konstruktivt</li><li>reflektere over vitenskapenes samfunnsrolle</li><li>bidra til godt og reflektert samarbeid</li><li>skrive fagtekster</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen består i en kombinasjon av forelesninger og seminar/øvingstimer. Forelesningene tar for seg de store linjene i pensum og gir et overblikk over de sentrale temaene i emnet. Seminarene/øvingstimene er basert på arbeid i mindre grupper veiledet av faglærer. Gruppeaktivitetene er obligatoriske, og må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.Obligatoriske aktiviteter: For å kunne gå opp til eksamen kreves 80% deltakelse på seminar, samt godkjenning av obligatorisk aktivitet.Hvis all obligatorisk aktivitet har blitt godkjent i EXPH0400 et tidligere semester, kan den godkjennes av instituttet.Merk at NTNU har flere ulike exphil-varianter. Det er ikke mulig å ta eksamen i en annen variant/emnekode enn den man har godkjent obligatorisk aktivitet i.For nærmere opplysninger om obligatorisk aktivitet, se emnets Blackboardsider.

Obligatorisk aktivitet

Examen philosophicum for medisin og helsefag

Examen philosophicum

Bachelor i bioingeniørfag

Medisinstudiet

Bachelor i sykepleie

Bachelor i ergoterapi

Bachelor i fysioterapi

Bachelor i radiografi

Bachelor i sykepleie , heltid

Bevegelsesvitenskap - bachelorstudium

Bachelor i audiologi (audiograf)

Bachelor i Bioingeniørfag

Bachelor i sykepleie, deltid

Bachelor i vernepleie

Paramedisin

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24610)/FieldValuesAsText

Det følgende er en felles sluttrapport for emnene EXPH0100, EXPH0200, EXPH0300, EXPH0350 og EXPH0400. De viktigste endringene sammenlignet med gjennomføring av ex.phil.-emnene våren 2022 var følgende: 1)     Vurderingsordningena.      Gjennomførte for første gang flervalgeksamen under tilsyn.b.     Tok i bruk mer krevende oppgaver til flervalgeksamen (dvs. oppgaver som hadde flere distraktorer og som testet andre ferdigheter enn bare hukommelse og begrepsforståelse).c.      Senket terskelverdiene sammenlignet med vårsemesteret (pga. a og b). 2)     Øvingsoppgavena.      La til rette for opplasting av individuelle utkast i Blackboard.b.     Satte av tid til diskusjon av individuelle utkast på seminar. 3)     Pensuma.      Tok i bruk prøveutgave til ny lærebok (som skal revideres frem mot høsten 2023). 4)     Mer bærekrafttematikk inn i EXPH0300 5)     Tiltak for å gjøre Blackboardsidene mer oversiktligea.      Ga mer utførlig informasjon på velkomstsiden.b.     Fjernet egen side for informasjon om emnet.c.      La mer informasjon på ‘høyere nivå’, slik at man i mindre grad behøvde å klikke seg videre for å få vite det man trengte å vite om emnet. Kommentar til 1): Hensikten med innføringen av flervalgeksamen er få en pålitelig vurdering av studentenes breddekunnskap i emnet. Det er et mål å få vurdert studentenes forståelse av sentrale begreper og teorier – og ikke bare evnen til å huske fakta fra pensum. Siden det er tidkrevende å lage og kvalitetssjekke oppgaver som er egnet til dette formålet, var det å gjennomføre eksamen under tilsyn en forutsetning for å ta i bruk slike oppgaver, for da unngår vi at de deles videre. En erfaring fra arbeidet med høstens flervalgeksamen, er at vi har laget mange oppgaver som er ganske vanskelige. Vi la derfor lista for å bestå lavt (for å få ståkarakter måtte man svare riktig på minst 16 av 40 oppgaver). På sikt har vi et mål om å opparbeide oss en oppgavebank med flere enklere oppgaver som tester studentenes grunnleggende forståelse av prinsipper og teorier i pensum. Da vil det også være naturlig å heve listen for ståkarakter noen trinn. Kommentar til 2): Skriving av individuelle utkast før samskriving til felles øvingsoppgave er en arbeidsform vi la opp til i forkant av pandemien, og som vi tok opp igjen høsten 2022, fordi vi nå hadde kapasitet til å kjøre fullverdige seminarrekker. Erfaringene med denne arbeidsformen er overveiende positive. Kommentar til 3): Med prøveutgaven til nytt fellespensum har vi fått et læreverk som legger bedre til rette for undervisning som er problemorientert og tematisk organisert. Pensumboken har fått sprikende tilbakemeldinger fra studentene. De positive tilbakemeldingene sier at den er en god læringsressurs, og at prøveutgaven er enkel, lettlest og oversiktlig. De negative tilbakemeldingene sier på sin side at pensumet er for omfattende, uoversiktlig og til dels vanskelig å lese. Det kan se ut til at studenter tilknyttet ulike varianter vurderer pensumet ganske ulikt. For eksempel gir et flertall av studentene tilknyttet EXPH0100 positive vurderinger, mens et flertall av studentene tilknyttet EXPH0400 gir negative vurderinger. Fra referansestudentene i EXPH0400 har det også kommet inn forbedringsforslag: Korte, punktvise sammendrag i begynnelsen eller slutten av kapitlene samt flere bokser og illustrasjoner underveis i teksten. Disse forslagene tar vi med oss videre i arbeidet frem mot første utgave høsten 2023. Kommentar til 4): Høsten 2021 ble det etter initiativ fra FUS satt ned en arbeidsgruppe med formål om å inkludere bærekraft i EXPH0300 på en god måte. Undervisningsleder og emneansvarlig på EXPH0300 deltok i arbeidsgruppen. Som resultat av arbeidet, fikk bærekraft større plass i pensumet og undervisningen til EXPH0300 fra høstsemesteret 2022. Ut over det som allerede fantes fra før, har bærekraft blitt fremhevet noe mer i fellespensumets innledning og i etikkdelen. Det har også blitt lagt til en tekst i variantpensum om rettferdig fordeling av klimabyrden. Bærekraft har blitt viet en egen forelesning, i tillegg til at problematikken trekkes frem der den er relevant. Høsten 2022 hadde øvingsoppgaven en problemstilling som kunne knyttes til klimaendringer, og det ble satt av et seminar til å jobbe med case om bærekraft. Caset krevde også forberedelse fra studentene. I spørreundersøkelsen til EXPH0300 svarer et flertall av respondentene (ca. 62 %) at de i noen grad eller i stor grad har lært noe som gjør dem bedre i stand til å tenke kritisk om problemer og utfordringer knyttet til bærekraft. Behov for ytterligere tiltak: Pensum om bærekraft er fragmentert og ikke godt tilpasset studentgruppen. På sikt bør det finnes/skrives en samlet fremstilling om bærekraft. Kommentar til 5): Vi har mottatt merkbart færre tilbakemeldinger om uoversiktlige Blackboardsider høsten 2022. Det kan tyde på at grepene vi har tatt har vært vellykkede.

Om undervisning, obligatorisk aktivitet og vurderingHvert av ex.phil.-emnene har et variantpensum som utgjør ca. 1/3 av emnets samlede pensum; den øvrige 2/3 av pensum er i hovedsak felles på tvers av emnene. Innretningen på variantpensum er i betydelig grad styrende for organiseringen av de innholdsmessige sidene ved forelesninger, seminar, obligatorisk aktivitet og eksamen.I alle emnene besto undervisningen i en kombinasjon av forelesninger og obligatoriske seminar. Forelesningene tok for seg de store linjene i pensum og ga et overblikk over de sentrale temaene i emnet, mens seminarene var basert på arbeid i mindre grupper veiledet av faglærer. Seminaraktivitetene besto i jobbing med case, øvingsoppgave, studiespørsmål samt forberedelse og gjennomføring av muntlige presentasjoner.Høsten 2022 ble det til sammen for alle variantene gjennomført 13 forelesningsserier og 93 seminarrekker fordelt på de tre studiebyene Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Hver forelesningsserie besto av én 2x45 minutters ukentlig forelesning i 12 uker. Hver seminarrekke besto av 2x45 minutters obligatoriske møter i 8 uker. I tillegg fikk alle studenter tilbud om et frivillig veiledningsseminar i tilknytning til hjemmeeksamen.Ut over å delta på minst 6 av de 8 obligatoriske seminarene, måtte alle studenter bidra til en øvingsoppgave for å kunne gå opp til eksamen. Øvingsoppgaven tjener flere formål. Den skal bidra til bedre ferdigheter i akademisk skriving og kildeføring, til aktiv og selvstendig jobbing med faget, og til å forberede studentene på hjemmeeksamen.Vurdering i emnet var basert på hjemme- og flervalgeksamen, vektet hhv. 2/3 og 1/3. Hjemmeeksamen besto i å skrive en selvstendig argumenterende tekst ut fra oppgitt(e) tema, etter samme mal som øvingsoppgaven. Den testet studentene i ex.phil.-emnenes sentrale læringsutbytter, og da spesielt evnen til å resonnere selvstendig og kritisk om et tema i lys av sentrale teorier behandlet i emnet. Flervalgeksamen besto av 40 oppgaver med fire svaralternativer der kun ett var riktig, og var en test på studentenes forståelse av de ulike delene av pensum. Studentrespons og egne vurderingerDet ble opprettet referansegrupper i alle variantene. Vi har mottatt referansegrupperapporter for EXPH0100 og EXPH0400 (Trondheim og Ålesund). Vi la i tillegg ut spørreundersøkelser i Blackboard mot slutten av semesteret. Det varierer en del hvor stor andel studenter som har svart på denne i de ulike variantene (fra 18% i EXPH0200 til 30% i EXPH0400). Vi vet ikke hvor representativt utvalget av studenter som har svart er, men med tilsvarende svarprosenter i fremtiden, vil vi kunne si noe om utvikling over tid.Rapportene fra referansegruppene melder om god dialog mellom dem og emneansvarlige. Flere forelesere og seminarledere i de ulike varianten får gode tilbakemeldinger fra studentene. Studentene fremhever i den forbindelse særlig engasjement samt evne til å forklare og å gjøre fagstoffet relevant. Både i referansegrupperapporten til EXPH0400 (Trondheim) og i spørreundersøkelsene til enkelte av variantene meldes det samtidig om misnøye med at de ulike forelesningene og seminarene hadde ulike opplegg. En del studenter opplever, som en følge av store forskjeller på tvers av seminar, å være dårligere forberedt til eksamen enn det andre er. Noen melder også om at irrelevant utenomsnakk gir lavere motivasjon til å møte til undervisning.I og med at det er mange undervisere involvert i ex.phil.-undervisningen, er en viss variasjon mellom ulike seminar og forelesninger ikke til å unngå, og det er heller ikke ønskelig å detaljstyre den enkelte foreleser eller seminarleder. Samtidig er det viktig at de ulike undervisningslagene samsnakkes om formålet med seminarundervisningen og at alle undervisere forholder seg til felles seminar- og forelesningsplaner i den varianten de underviser i, slik at studentene får et noenlunde likeverdig tilbud. Her har emneansvarlig en viktig koordinatorfunksjon.I likhet med tidligere semestre gir tilbakemeldingene fra studentene inntrykk av at særlig seminarene og smågruppene er viktige læringsarenaer, selv om også forelesningene får gode omtaler i de fleste variantene. I denne sammenhengen fremheves lavere terskel for å delta aktivt og større rom for å få veiledning fra faglærer.Vi har mottatt få tilbakemeldinger om øvingsoppgaven, men referansegrupperapporten for EXPH0100 bemerker at den var en god øvelse til hjemmeeksamen.Enkelte fremhever at studiespørsmålene som er utarbeidet for de ulike delene av pensum, er nyttige for å forstå faget. Referansegrupperapporten for EXPH0400 (Trondheim) formidler i tillegg et ønske om at det utarbeides løsningsforslag til studiespørsmålene. Det sistnevnte ser vi som lite hensiktsmessig. Den tiltenkte funksjonen til studiespørsmålene er å peke studentene i retning av hva som er viktig i pensum, slik at de har noe å orientere seg ut fra i forbindelse med selvstudium. Det gis tilstrekkelig veiledning i forbindelse med forelesning, seminar og kommentering av øvingsoppgaver.En del studenter melder at de opplever ex.phil. som stort og omfattende, og at det krever for mye tid. Dette gjelder særlig studenter tilknyttet varianten EXPH0400. Vi vet lite om hvorfor akkurat disse studentene oppfatter ex.phil. som krevende, men mange ser ut til å koble det til et parallelt løp med et tungt emne i anatomi og fysiologi. Ut fra studentenes egen rapportering om tidsbruk, er det likevel lite som tyder på at arbeidsbelastningen i ex.phil. er spesielt stor eller urimelig.Studentenes tilfredshet, motivasjon og opplevelse av emnets relevans varierer en god del, ikke minst mellom enkeltstudenter, men også i noen grad mellom variantene. Vi vet som nevnt lite om hvor representativt utvalget av studenter som har svart på spørreundersøkelsen er, men sammenligner vi svarene i de ulike variantene, rapporterer studentene i EXPH0100 om høyest og studentene i EXPH0400 om lavest tilfredshet og opplevd relevans. Blant studentene i EXPH0100 som har svar på spørreundersøkelsen svarer ca. 72% at de i stor eller noen grad har lært noe som er viktig for dem som samfunnsborgere og fremtidige yrkesutøvere, mens ca. 69% svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med emnet, samlet sett. Tilsvarende tall for de andre variantene er 54% og 66% i EXPH0200, 59% og 69% i EXPH0300 og 49% og 33% i EXPH0400.Det er vanskelig å si noe om årsakene til det store spriket i opplevelse av relevans og tilfredshet med emnet, men referansegrupperapporten til EXPH0400 melder om at eldre studenter og faddere har snakket nedsettende om emnet og gitt inntrykk av at det er mulig å komme gjennom uten å følge undervisning. Vi kan heller ikke utelukke at studenter på profesjonsstudier (som det er en stor andel av i EXPH0400) stiller særskilt høye krav til relevans. Å vise at temaene som undervises i ex.phil. er relevante for de ulike studiene og ut over studiene, er noe vi uansett må jobbe kontinuerlig med, både i undervisning og i utvelgelse av pensumlitteratur.Sett under ett presterer studentene tilfredsstillende på hjemmeeksamen. Det var i underkant av 10% (318 av 3287) av studentene som strøk til flervalgeksamen, med betydelig variasjon mellom variantene. EXPH0300 hadde lavest strykprosent (1,5%), mens EXPH0400 hadde høyest (15,7%). Den samlede andelen stryk virker ikke urimelig. Med unntak av i EXPH0300, var det imidlertid slik at nesten ingen fikk A på flervalgeksamen. Det kan være utslag av at mange oppgaver var ganske vanskelige. Vi bør samtidig ikke overse at mange studenter melder om svært lav arbeidsinnsats i emnet, og at eksamensresultatene kan reflektere dette. Selv om det var få toppkarakterer til flervalg, er det likevel en god andel studenter i alle varianter som fikk A samlet, siden hjemmeeksamen teller mer enn flervalg. Gjennomsnittskarakter for alle de variantene som ble undervist høsten 2022, er C. Tiltak på kort og litt lengre sikt1)     Undervisninga.      Emneansvarlig tar initiativ til tettere koordinering av undervisningen i eget undervisningslag.b.     Frem mot høsten 2023: Revidering av undervisningsplan i EXPH0400 med sikte på å forbedre opplevelse av relevans for medisin og helsefag. 2)     Videre arbeid med vurderingsordningena.      Lage flervalgoppgaver med noe lavere vanskelighetsgrad.b.     På sikt (fra høst 2023) fjerne krav om å bestå begge deleksamener i samme semester. 3)     Fellespensuma.      Revidering av lærebok frem mot høsten 2023.

Samlet vurdering består av to delvurderinger: en 2 timers flervalgeksamen under tilsyn som teller 1/3 og en skriftlig hjemmeeksamen som teller 2/3. Begge delvurderingene må bestås i samme semester.Ved gjentak må begge delvurderingene tas på nytt.

Emnet gir en introduksjon til problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosofi. Ulike syn på natur, menneske og teknologi tas opp til drøfting, i tillegg til spørsmål om relasjonen mellom individ og samfunn. Emnet skal gi kunnskap om perspektiver på vitenskap og fremme et reflektert forhold til vitenskapelig virksomhet og anvendelse av vitenskapelig kunnskap. Gjennom dialog- og diskusjonsbasert undervisning oppøves evnen til kritisk tenkning, samt ferdigheter i praktisk argumentasjon og faglig samarbeid. Emnet skal dessuten gi trening i å forholde seg kritisk til kilder, og til å skrive strukturert og systematisk. Examen philosophicum for medisin og helsefag skal fremme en kritisk holdning til helsefaglig praksis og ulike oppfatninger av sentrale begreper i helsefagene, slik som helse og sykdom. Gjennom en innføring i etisk analyse og argumentasjon skal studentene lære å identifisere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til sentrale samfunnsutfordringer, teknologisk utvikling, og egen fag- eller profesjonsutøvelse.

Pensumliste finnes på emnets Blackboardside.

Undervisningen består i en kombinasjon av forelesninger og seminar/øvingstimer. Forelesningene tar for seg de store linjene i pensum og gir et overblikk over de sentrale temaene i emnet. Seminarene/øvingstimene er basert på arbeid i mindre grupper veiledet av faglærer. Gruppeaktivitetene er obligatoriske, og må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.Obligatoriske aktiviteter: For å kunne gå opp til eksamen kreves 80% deltakelse på seminar, samt godkjenning av obligatorisk aktivitet. For nærmere opplysninger om obligatorisk aktivitet, se emnets Blackboardsider.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19125)/FieldValuesAsText

Det følgende er en felles sluttrapport for emnene EXPH0100, EXPH0200, EXPH0300, EXPH0350 og EXPH0400. Rapporten for EXPH0400 skiller seg likevel litt fra rapportene for de øvrige variantene. Dette skyldes at det kom inn referansegrupperapporter for EXPH0400 etter publisering av de andre emnerapportene. De to viktigste endringene sammenlignet med gjennomføring av ex.phil.-emnene våren 2021 var følgende:1)     Vi tok i bruk flere nyskrevne tekster til fellespensum2)     Flervalgprøve ble gjort om fra obligatorisk aktivitet til del av vurdering Ad 1): De nye tekstene er skrevet for en lærebok som er under utvikling. Det er et mål at boken skal legge bedre til rette for tematisk og problemorientert undervisning enn det eksisterende bøker gjør. Det er også et mål å slanke pensum en del, slik at omfanget blir bedre tilpasset et emne på 7,5 studiepoeng. Ifølge tilbakemeldinger på spørreundersøkelse og dybdeintervjuer i regi av Universitetsforlaget (som skal utgi boken) er tendensen at studenter opplever en del av de nye tekstene som mer tilgjengelige og mer relevante enn pensumtekster fra tidligere semestre. Samtidig synes mange at pensum fremdeles er stort og uoversiktlig. Det sistnevnte poenget fremkommer også av referansegrupperapportene for EXPH0400. Vi kan håpe på at denne utfordringen vil bli noe mindre når alt fellespensum er samlet i én bok. Ad 2): Formålet med å gjøre flervalgprøve om til del av vurdering var å få på plass en bedre form for breddetest av studentenes kunnskaper. Så lenge flervalgprøven var del av obligatorisk aktivitet, og dermed styrte adgang til å avlegge eksamen, la vi listen for godkjenning lavt. I praksis var prøven ikke mer enn en sjekk på at studentene hadde lest pensumlitteraturen. Det var i tillegg et problem at vi ikke kunne kontrollere hvem som faktisk gjorde testen eller hvor mye hjelp den enkelte fikk. Siden eksamenslokalene til NTNU var lånt ut til kommunen høsten 2021, ble imidlertid flervalgeksamen gjennomført uten tilsyn. Av den grunn vedvarte flere av de problemene vi ønsket å løse. Vi har satt i gang et prosjekt for å lage mer krevende flervalgoppgaver som tester mer enn studentenes hukommelse og begrepsforståelse. Det er tidkrevende å lage og å kvalitetssikre slike oppgaver, og vi vil derfor først ta dem i bruk når vi får mulighet til å gjennomføre eksamen under tilsyn (p.t. ser det ut til å bli høstsemesteret 2022). Bruker vi oppgavene ved eksamen uten tilsyn, må vi regne med at de deles videre, og da kan vi i mindre grad gjenbruke dem.

Om undervisning, obligatorisk aktivitet og vurdering Hvert av ex.phil.-emnene har et variantpensum som utgjør ca. 1/3 av emnets samlede pensum; den øvrige 2/3 av pensum er i hovedsak felles på tvers av emnene. Innretningen på variantpensum er i betydelig grad styrende for organiseringen av de innholdsmessige sidene ved forelesninger, seminar, obligatorisk aktivitet og eksamen. I alle emnene besto undervisningen i en kombinasjon av forelesninger og obligatoriske seminar. Forelesningene tok for seg de store linjene i pensum og ga et overblikk over de sentrale temaene i emnet, mens seminarene var basert på arbeid i mindre grupper veiledet av faglærer. Seminaraktivitetene besto i jobbing med case, øvingsoppgave og repetisjonsoppgaver, samt forberedelse og gjennomføring av muntlige presentasjoner. Høsten 2021 ble det gjennomført i alt 14 forelesningsserier og 160 seminarrekker fordelt på de fire variantene og de tre studiebyene Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Hver forelesningsserie besto av én 2x45 minutters ukentlig forelesning i 12 uker. Hver seminarrekke besto av biukentlige 2x45 minutters obligatoriske møter i 5 uker. I tillegg fikk alle studenter tilbud om et frivillig veiledningsseminar i tilknytning til hjemmeeksamen. I tillegg til å delta på minst 4 av de 5 obligatoriske seminarene, måtte alle studenter bidra til en øvingsoppgave for å kunne gå opp til eksamen. Øvingsoppgaven tjener flere formål. Den skal bidra til bedre ferdigheter i akademisk skriving og kildeføring, til aktiv og selvstendig jobbing med faget, og til å forberede studentene på hjemmeeksamen. Vurdering i emnet var basert på hjemmeeksamen og flervalgprøve. Hjemmeeksamen besto i å skrive en selvstendig argumenterende tekst ut fra oppgitt(e) tema, etter samme mal som øvingsoppgaven. Vektingen mellom de to eksamenene skulle i utgangspunktet være 2/3 og 1/3. Ettersom flervalg ble gjort om til eksamen uten tilsyn endret vi vektingen til 9/10 og 1/10 slik at resultatet på flervalg ikke skulle få betydning for karakter (med mindre man strøk). Studentrespons og egne vurderinger Det ble opprettet referansegrupper i alle variantene. Vi har i skrivende stund (14/2-22) mottatt referansegrupperapport for EXPH0300 og EXPH0400. De emneansvarlige for de øvrige ex.phil.-variantene har etterspurt, men ennå ikke mottatt rapport fra referansegruppene. Vi la også ut en spørreundersøkelse i Blackboard mot slutten av semesteret. Nok en gang er svarprosenten i de fleste variantene for lav til at vi kan si noe om viktige endringer i forhold til tidligere semestre. I motsetning til tidligere semestre skyldes ikke dette at undersøkelsen ble lagt ut for sent. For å få opp andelen som svarer bør vi i fremtiden sette av 3-4 minutter på siste seminar til dette formålet. Her bør både undervisningsleder og emneansvarlig for den enkelte variant følge opp seminarlederne med påminnelser og anmodninger. EXPH0100 skiller seg likevel ut med 112 respondenter på spørreundersøkelsen blant i alt 475 eksamensmeldte studenter (hvorav 397 møtte til eksamen). Her er det hyggelig å merke seg at hele 72% svarer positivt på spørsmål om både opplevd relevans og generell tilfredshet med emnet. Svarene på spørreundersøkelsen i denne varianten bekrefter ellers responsen fra referansegruppene i EXPH0300 og EXPH0400 om at seminarene og smågruppene er viktige læringsarenaer. Spesielt varierte aktiviteter, selvstendig jobbing med faget og anledning til å samarbeide med andre fremheves som positivt for læring og trivsel. Referansegruppen i EXPH0300 beskriver forelesningene som oversiktlige og nyttige, og peker i den sammenhengen særlig på utstrakt eksempelbruk og anledning til å stille spørsmål som verdifullt. Noe som kan være negativt, er at foreleser ikke alltid har satt av tilstrekkelig tid til spørsmål og svar, slik at det går ut over fremdriften. Fra referansegruppen i EXPH0400 for Gjøvik kommer det en klar oppfordring til å holde fysiske forelesninger i stedet for digitale, mens referansegruppen i EXPH0400 for Trondheim peker på en del problemer med digitale forelesninger. Fagmiljøet deler problembeskrivelsen med studentene i Trondheim, og har samme holdning til fysiske kontra digitale forelesninger som studentene i Gjøvik. Ifølge referansegruppene fungerer øvingsoppgaven etter hensikten. Det er en studentaktiv læringsform som gir nyttig øvelse frem mot eksamen og i tekstskriving generelt. Ellers fremheves betydningen av at undervisning og øvingsopplegg retter seg mot fagområdene som den enkelte variant skal være tilpasset. Hjemmeeksamen er en vurderingsform som tester studentene i ex.phil.-emnenes sentrale læringsutbytter, og da spesielt evnen til å resonnere selvstendig og kritisk om et tema i lys av sentrale teorier behandlet i emnet. Sett under ett presterer studentene tilfredsstillende på hjemmeeksamen. Referansegruppen beskriver eksamensoppgavene som «aktuelle … spennende og givende», og de fremhever veiledningsseminaret som nyttig. Vi er mer usikre på hvor velfungerende flervalgeksamen er pr. i dag. Tanken bak denne eksamensformen er å supplere hjemmeeksamen med en breddetest uten å ta alle tilgjengelige ressurser vekk fra undervisning. Det er ting som tyder på at høstens eksamen var for lett. For eksempel var det ingen studenter i varianten EXPH0300 som strøk. Her spiller nok flere faktorer inn. At eksamen ble gjennomført uten tilsyn er én slik faktor. En annen faktor er at spørsmålene i stor grad var svært lette. Her er det rom for forbedring, men på grunn av forhold beskrevet over vil vi måtte gjøre disse forbedringene stegvis over flere semestre. Referansegruppen i EXPH0400 i Gjøvik problematiserer flervalgeksamen og plassering av denne i perioden der man også skrive en hjemmeeksamen. Angående flervalgeksamen som vurderingsform vises det til forrige avsnitt, samt pkt. 2) lenger opp. Angående plassering i eksamensperioden, så legger vi flervalgeksamen så tidlig som praktisk mulig for at forberedelsene til denne skal komme minst mulig i veien for arbeidet med hjemmeeksamen. Referansegruppen i EXPH0300 bemerker ellers at dialog og samarbeid med emneansvarlig var god i oppstarten, men at den falt bort utover i semesteret. Dette var uheldig, fordi den dialogen man hadde i begynnelsen av semesteret førte til forbedringer underveis i semesteret. Tiltak på kort og litt lengre sikt 1)  Heve kvaliteten på flervalgeksamena.   Våren 2022:      i.    Gå gjennom oppgavesettene med henblikk på å erstatte eller endre dårlige oppgaver      ii.    Øke antall oppgaver som må besvares      iii.   Heve terskelen for å beståb.   Høsten 2022      i.    Videreføre i-iii under a.      ii.   Ta i bruk mer krevende oppgaver (oppgaver som har flere distraktorer og som tester andre ferdigheter enn bare hukommelse og begrepsforståelse)2)   Sikre oss bedre grunnlag for emneevalueringa.   Våren 2022:      i.     Emneansvarlige oppfordrer referansegruppene til å levere rapport så snart som mulig etter sensurfrist      ii.     Vi setter av tid i siste seminar til å svare på spørreundersøkelsen3)   Fellespensum i bokforma.   Våren 2022:      i.     Lettere reviderte versjoner av kapitler til ny lærebok inngår i eBok utgitt av Universitetsforlaget.b.   Høsten 2023:      i.     Vi har nok nyskrevne kapitler til at prøveutgave av ny lærebok kan trykkes opp.

Ikke bestått

Karakterfastsettelsen (A-F) er basert på både flervalgeksamen og skriftlig hjemmeeksamen, som teller henholdsvis 1/3 og 2/3. Begge eksamener må være bestått i samme semester.Ved gjentak av eksamen må begge eksamensdeler tas på nytt.

Undervisningen består i en kombinasjon av forelesninger og seminar/øvingstimer. Forelesningene tar for seg de store linjene i pensum og gir et overblikk over de sentrale temaene i emnet. Seminarene/øvingstimene er basert på arbeid i mindre grupper veiledet av faglærer. Gruppeaktivitetene er obligatoriske, og må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.Obligatoriske aktiviteter: For å kunne gå opp til eksamen kreves 80% deltakelse på seminar, samt godkjenning av obligatorisk aktivitet. For nærmere opplysninger om obligatorisk aktivitet, se emnets Blackboardsider.

KunnskapKandidaten har kunnskap om<ul><li>sentrale teorier om viten, og hva som avgrenser vitenskapelig kunnskap fra andre kunnskapsformer</li><li>sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske spørsmål innen medisin og helsevitenskap</li><li>ulike vitenskapers egenart</li><li>ulike teorier og perspektiv på menneske, kultur og natur</li><li>ulike syn på forholdet mellom individ og fellesskap, samt organiseringen av samfunnet</li><li>hovedtyper av etisk tenkning</li><li>etiske og samfunnsmessige problemstillinger relatert til utvikling og bruk av teknologi, og til utøvelsen av eget fag eller egen profesjon</li><li>sentrale profesjons-, behandlings- og forskningsetiske prinsipper innen medisin og helse</li></ul>FerdigheterKandidaten kan<ul><li>diskutere problemstillinger i lys av ulike syn på kunnskap, vitenskap, etikk og politikk</li><li>reflektere kritisk over ulike verdi- og menneskesyn og relatere dette til eget fag og profesjonsutøvelse</li><li>identifisere og diskutere etiske utfordringer relatert til medisinsk og helsefaglig praksis</li><li>argumentere selvstendig, saklig og systematisk om temaer som behandles i emnet</li></ul>Generell kompetanseKandidaten kan<ul><li>forholde seg til og anvende vitenskapelig kunnskap kritisk og konstruktivt</li><li>reflektere over vitenskapenes samfunnsrolle</li><li>bidra til godt og reflektert samarbeid</li><li>skrive fagtekster, individuelt og i fellesskap</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13557)/FieldValuesAsText

Karaktervurdering (A-F) basert på innlevert oppgave skrevet under veiledning på seminar/øvingstime.


Emnet gir en introduksjon til problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosofi. Ulike syn på natur, menneske og teknologi tas opp til drøfting, i tillegg til spørsmål om relasjonen mellom individ og samfunn. Emnet skal gi kunnskap om perspektiver på vitenskap og fremme et reflektert forhold til vitenskapelig virksomhet og anvendelse av vitenskapelig kunnskap. Gjennom dialog- og diskusjonsbasert undervisning oppøves evnen til kritisk tenkning, samt ferdigheter i praktisk argumentasjon og faglig samarbeid. Emnet skal dessuten gi trening i å forholde seg kritisk til kilder, og til å skrive strukturert og systematisk.

Examen philosophicum for medisin og helsefag skal fremme en kritisk holdning til helsefaglig praksis og ulike oppfatninger av sentrale begreper i helsefagene, slik som helse og sykdom. Gjennom en innføring i etisk analyse og argumentasjon skal studentene lære å identifisere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til sentrale samfunnsutfordringer, teknologisk utvikling, og egen fag- eller profesjonsutøvelse.


Pensumliste finnes på emnets Blackboardside.


Undervisningen består i en kombinasjon av forelesninger og seminar/øvingstimer. Forelesningene tar for seg de store linjene i pensum og gir et overblikk over de sentrale temaene i emnet. Seminarene/øvingstimene er basert på arbeid i mindre grupper veiledet av faglærer.


Obligatoriske aktiviteter
For å kunne gå opp til eksamen kreves 80% deltakelse på seminar/øvingstimer og godkjenning av obligatoriske aktiviteter.
Godkjent deltakelse og obligatorisk aktivitet er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet.
For nærmere opplysninger om obligatorisk aktivitet, se emnets Blackboardsider.


Kunnskap:
-Har kunnskap om sentrale teorier om viten, og hva som avgrenser vitenskapelig kunnskap fra andre kunnskapsformer.
-Har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske spørsmål innen medisin og helsevitenskap.
-Har kunnskap om ulike teorier og perspektiv på menneske, kultur og natur.
-Har kunnskap om ulike syn på forholdet mellom individ og fellesskap, samt organiseringen av samfunnet.
-Har kunnskap om hovedtyper av etisk tenkning.
-Har kunnskap om etiske og samfunnsmessige problemstillinger relatert til utvikling og bruk av teknologi, og til utøvelsen av eget fag eller egen profesjon.
-Har kunnskap om sentrale profesjons-, behandlings- og forskningsetiske prinsipper innen medisin og helse.

Ferdigheter:
-Kan diskutere problemstillinger i lys av ulike syn på kunnskap, vitenskap, etikk og politikk.
-Kan reflektere kritisk over ulike verdi- og menneskesyn og relatere dette til eget fag og profesjonsutøvelse.
-Kan identifisere og diskutere etiske utfordringer relatert til medisinsk og helsefaglig praksis.
-Kan argumentere selvstendig, saklig og systematisk om temaer som behandles i emnet.

Generell kompetanse:
-Kan forholde seg til og anvende vitenskapelig kunnskap kritisk og konstruktivt.
-Kan reflektere over vitenskapenes samfunnsrolle.
-Kjenner til egenarten ved ulike vitenskapelige tilnærminger og utfordringer knyttet til flerfaglig forskning.
-Kan bidra til godt og reflektert samarbeid.
-Kan skrive fagtekster, individuelt og i fellesskap.


Bachelor i sykepleie desentral

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7447)/FieldValuesAsText

Examen philosophicum for medisin og helsefag - EXPH0400