0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

ETT2202 ble første gang gjennomført høsten 2021 og det har vært nye emneveiledere hvert år. I fjorårets evaluering var det angitt at det var utfordrende å oppnå læringsutbytter knyttet til ferdighet. Vi har derfor endret en del på undervisningsopplegget for å få en mer praktisk tilnærming med blant annet et gruppebasert intervensjonsseminar i uke 44. Seminaret var ikke obligatorisk og det var svært dårlig oppmøte, noe vi mener skyldes at seminaret ble lagt til uka før eksamen. Neste år ønsker vi å flytte dette seminaret til oppstart av emnet. Dette er også et grep vi ønsker å ta for å fremme relasjonsbygging mellom studentene i de respektive studentgruppene. I tillegg har vi jobbet videre med å knytte sammen undervisningen i ETT2202 med undervisningen i det parallelle emnet ETT2201 (Habilitering, rehabilitering og tilrettelegging ved aktivitetsutforsringer). Timeplanene ble planlagt i fellesskap slik at undervisningsinnhold i de to emnene skulle støtte opp under hverandre. I tillegg ble oppgavene i eksamensmappen for ETT2201 benyttet som eksempler i forbindelse med læringsaktiviteter i ETT2202. Vi mener dette har vært et godt pedagogisk grep, men enkelte studenter uttrykker forvirring mht hvilket emne som til enhver tid undervises. Dette kan også skyldes at emneansvarlig i ETT2202 har hatt mye undervisning i begge emner. Vi ønsker neste år å tydeliggjøre for studentene hvilket emne de til enhver tid har undervisning i ved at ETT2202 fortrinnsvis settes opp med undervisning på samme ukedag. Videre ble det beskrevet i emnerapporten i fjor at noen studenter kunne tenkt seg en uformell test i forkant av eksamen. For å møte dette behovet har vi utarbeidet eksamensrelaterte spørsmål som studentene har besvart som forberedelse til eksamen. Dette har blitt godt mottatt og vil videreføres.

Emnet har gått parallelt med ETT2201 fra uke 34 til uke 45 og har hatt full undervisningsuke i uke 34 og uke 44. I uke 35, 37 og 38 var det ingen undervisning i ETT2202, mens det i uke 39 var to undervisningsdager. Eksamen ble gjennomført i uke 45. Som beskrevet ovenfor integrerte vi undervisningen i ETT2202 med undervisningen i ETT2201. Dette fungerte godt pedagogisk, men vi vil endre dette noe for neste år slik at vi går tilbake til å ha en fast dag i uka, samt flytter seminaret om arbeidsprosessmodellen OTIPM fra uke 44 til uke 34. Læringsaktivitetene har hovedsakelig vært undervisning med stor grad av studentinvolvering, samt seminar og TBL i oppsummeringsuken. I undervisningen har det vært fokus på innholdet i læringsutbyttene. Læringsutbyttene ble gjennomgått både i oppstartsuka og i oppsummeringsuka, samt at de læringsutbyttene som har vært aktuelle har vært gjennomgått i hver enkelt undervisningstime. Vi opplever at det fungerte godt å benytte oppgavene i eksamensmappen for ETT2201 som eksempler i forbindelse med læringsaktiviteter i ETT2202 for å få en mer praktisk tilnærming til læringsutbyttene. Emnet ble gjennomført med fysiske tilstedeværelse. Ingen av læringsaktivitetene var obligatoriske og i gjennomsnitt har det vært ca 2/3 til stede på læringsaktivitetene. Studentene har blitt inndelt i grupper i forbindelse med TBL samt mer praktisk rettet undervisning der de har diskutert oppgavene i eksamensmappen for ETT2201. Dette har fungert relativt godt, men i enkelte grupper har det vært dårlig oppmøte. Vi har fått tilbakemelding fra studentene via referansegruppemøter at vi gjerne kan legge enda mer vekt på studentaktive læringsformer som fremmer relasjonsbygging mellom studentene i samme gruppe i starten av emnet. Dette vil vi legge vekt på neste år ved å legge opp til gruppebasert seminar i oppstartsuka. Studentene har gitt tilbakemelding om et høyt faglig nivå på undervisningen. Arbeidsbelastningen ser også ut til å ha vært passe for de fleste.

Det var ingen obligatoriske læringsaktiviteter i emnet og det stilles spørsmålstegn til at studenter kan gjennomføre emnet uten noen form for tilstedeværelse. I tillegg benyttes studentaktive læringsaktiviteter (eks. seminar), noe som er utfordrende å planlegge når antall oppmmøtende studenter varierer fra gang til gang. I emnet ETT2202 er det en individuell skriftlig skoleeksamen på 3 timer. Som forberedelse til eksamen utarbeidet vi eksamensrelaterte spørsmål som studentene fikk mulighet til å besvare de siste 3-4 ukene i emnet, samt at de fikk mulighet til å stille spørsmål siste uka før eksamen. Dette har blitt godt mottatt og vil videreføres. Eksamen ble gjennomført på NTNU sine eksamenslokaler på Sluppen. Eksamensbesvarelsene viste stor variasjon i kunnskapsnivå blant studentene. Alle oppgaven hadde et faglig spørsmål og et spørsmål om å eksemplifisere den teoretiske kunnskapen. Vi ser at mange studentre strever med å ta i bruk eksempler som viser at de har forstått det teoretiske innholdet. Vi vil derfor i enda større grad neste år legge vekt på studentaktive læringsaktiviteter som stimulerer integrering av teoretisk kunnskap. Ellers ble det gjennomført felles referansegruppemøter for emnene ETT2202 og ETT2201, se referansegrupperapport vedlagt.

NTNU:TIA:REST

Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap

Department of Neuromedicine and Movement Science

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Eksamen gjennomføres som skriftlig individuell skoleeksamen.

Forkunnskapskrav

Emnet har studierettskrav og er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelorstudiet i ergoterapi ved NTNU i Gjøvik/ Trondheim. Emnet gjennomføres ved det studiested som man har opptak ved. Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått.<ul><li>ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv</li><li>ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse</li><li>ETT/ETG1110 Profesjonsutøvelse i ergoterapi</li></ul>

Faglig innhold

Studenten tilegner seg kunnskap om grunnleggende ergoterapeutiske metoder tilknyttet aktivitetsutfordringer og ressurser. Ergoterapeutiske metoder anvendes på ulike nivå i helse- og velferdssystemet og andre sektorer. Studentene benytter strukturerte ergoterapeutiske arbeidsprosesser, metoder og strategier til kartlegging, målsetting og tiltak. Studentene arbeider kunnskapsbasert i utvelgelsen av arbeidsmodeller. Stjernemarkering (*) i læringsutbyttebeskrivelsene henviser til <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A77">§ 7</a> b og d, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A78">§ 8</a> a og b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A79">§ 9</a> b-d, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A711">§ 11</a> b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A712">§ 12</a> a og b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A714">§ 14</a> c, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A716">§ 16</a> c, d og f, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A717">§ 17</a> e, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A719">§ 19</a> a og b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A720">§ 20</a> b og <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A721">§ 21</a> a, i Forskrift om Nasjonale retningslinjer for ergoterapeutdanning, som er basert på <a href="https://lovdata.no/forskrift/2017-09-06-1353">forskrift 6. september 2017 nr. 1353</a> om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger <a href="https://lovdata.no/forskrift/2017-09-06-1353/%C2%A72">§ 2</a>, og tilpasset utdanningen.

Kursmateriell

Pensum- og anbefalt litteratur publiseres i emnerommet i den digitale læringsplattformen Blackboard ved emnets start. Studentene må ha egen PC. 

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten <ul><li>har kunnskap om ergoterapeuters bruk av kjernekompetanse i kommune, spesialisthelsetjeneste og andre sektorer. </li><li>har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsmodeller. </li><li>har bred kunnskap om hvordan meningsfull aktivitet brukes målrettet for å fremme aktivitetsutførelse, mestring og selvstendighet i hverdagslivet.</li><li>har kunnskap om muliggjørende ferdigheter og strategier som terapeutisk kompetanse. </li><li>har kunnskap om brukermedvirkning og brukerstyring som metode og strategi.</li><li>har bred kunnskap om hvordan aktivitetsbasert kartlegging legger grunnen for videre arbeid i en ergoterapeutisk arbeidsprosess.</li></ul>Ferdighet Studenten <ul><li>behersker å lage tydelige og aktivitetsbaserte mål. </li><li>kan finne og anvende tiltak ved hjelp av ulike metoder og strategier. </li><li>kan anvende ergoterapeutisk arbeidsmodeller. </li></ul>Generell kompetanse Studenten <ul><li>har kjennskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis, * (<a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/Â§20">§</a> 19 a).</li><li>reflekterer over og vurderer ergoterapifaglige metoder og strategier.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet har langsgående undervisning. Emnet bruker stor grad av studentaktive læringsformer. Dette kan foregå ved bruk av grupper, teambasert læring, selvstudier, oppgaveløsning, seminarer og dialogbasert forelesning. 

Ergoterapeutiske arbeidsprosesser og metoder

Ergoterapi

Bachelor i ergoterapi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24589)/FieldValuesAsText

ETT2202 ble gjennomført for første gang høsten 2021. Studentene ga tilbakemelding om at det var er relevant emne, hvor de ble testet på læringsutbyttene ved eksamen. Studentene ønsket fysisk undervisning og mer interaktiv læring/TBL noe som det ble tatt hensyn til i år. Studentene ga ellers tilbakemelding om at det var forbedringspotensialer i forhold til gjennomføring av eksamen både mtp informasjon og støy. Dette ble videreformidlet til eksamenskontoret.

Emnet har gått parallelt med ETT2201 fra uke 34 til uke 45, og har hatt full undervisningsuke i uke 34 og uke 44, og hver mandag fra 08 - 12 de andre ukene. Læringsaktivitetene har hovedsakelig vært undervisning med stor grad av studentinvolvering, samt seminar og TBL i oppsummeringsuken. Eksamen ble gjennomført i uke 45. Da emneansvarlig sluttet i september, ble det overgang til ny emneansvarlig. Studentene opplevde det som godt håndtert med en fin overgang. LæringsutbytterI undervisningen har det vært fokus på innholdet i læringsutbyttene. Læringsutbyttene ble gjennomgått både i oppstarts uka, i oppsummerings uka og de læringsutbyttene som har vært aktuell i hver enkelt undervisningstime. Utfordringen er at none av læringsutbyttene står som ferdighet, og her er det ulik oppfatning i forhold til om studentene har fått nok utbytte av læringsutbyttene da det ikke har vært ferdighetstrening i emnet. Emneansvarlig mener at selv om det er gjort en endring i læringsutbyttene i EPN så må man ta en gjennomgang med de emnene som går parallelt for å å se omfang av læringsutbyttene og innholdet da flere emner har like læringsutbytter. Undervisningsformer og læringsmiljøSom beskrevet over har læringsaktivitetene vært nært knyttet til læringsutbyttene og ukentlige fokusområder. Emnet ble gjennomført med fysiske tilstedeværelse. Ingen av læringsaktivitetene var obligatoriske og i gjennomsnitt har det vært ca 2/3 til stede på læringsaktivitetene. Tilbakemelding fra studentene underveis har vært at det er vanskelig å skille mellom emnet ETT2202 og parallelle emner. Siden hensikten fra utdanningen sin side var å linke emnene sammen, tyder tilbakemeldingen at det er oppnådd. Tilbakemelding fra studentene viser at det var bra med mye fysisk oppmøte og at dette bidrar til større deltakelse i læringsaktiviteter. Variert klasseromsundervisning og bra at tavlen i klasserommet blir brukt aktivt. Studentene opplever god kommunikasjon mellom underviser og klassen, der de ofte fikk spørsmål rundt hva de ønsket å lære mer om. Det kom også tilbakemelding om mer TBL og repetisjon fra undervisning til undervisning, noe som ble tatt i bruk etter ønske.  Studentene synes gjennomgangen av arbeidsmodellen kom litt sent og tett opp mot eksamen.  VurderingsformerDet var ingen obligatoriske læringsaktiviteter i emnet og det stilles spørsmålstegn til at studenter kan gjennomføre emnet uten noen form for tilstedeværelse. I tillegg benyttes studentaktive læringsaktiviteter (eks. seminar), noe som er utfordrende å planlegge når antall oppmmøtende studenter varierer fra gang til gang. I emnet ETT2202 er det en individuell skriftlig skoleeksamen på 3 timer. Studentene synes denne formen for vurdering er bra, og at de blir testet på læringsutbyttene. Ingen store overraskelser. Noen studenter kunne tenkt seg en uformell test i forkant av eksamen, for å kunne kjenne litt på hvor mye kunnskap man innehar i forkant av selve eksamenen. Eksamen ble gjennomført på NTNU sine eksamenslokaler på Sluppen. Midt i gjennomføringen av eksamen gikk brannalarmen, så det ble mye frustrasjon blant studenten da informasjon fra eksamenskontoret kom ganske sent samme dag. Konklusjonen var at de som hadde levert før brannalarmen gikk, fikk sensurert sin eksamen på vanlig vis og at de som ikke hadde levert før brannalarmen gikk måtte gjennomføre en helt ny eksamen en uke senere på samme sted. Emneansvarlig måtte utarbeide en ny eksamen på kort tid. Studentene som måtte ta ny eksamen ga tilbakemelding om at de synes den siste eksamenen var vanskeligere(mindre konkret) enn den opprinnelige. Vurdering av eksamensbesvarelse var krevende da det kun var avsatt 40 min. pr oppgave uten ekstern sensor. I tillegg måtte sensorene sensurere to forskjellige eksamener.

Skriftlig eksamen: Mer informasjon om skriftlig eksamen vil bli publisert i emnerommet i Blackboard ved semesterstart. Utsatt eksamen/kontinuasjon: i henhold til eksamensplanen.

Anbefalte forkunnskaper

<ul><li>EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag </li></ul>

<ul><li>ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv </li><li>ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse </li><li>ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap </li><li>ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet </li></ul>Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU. Emnet gjennomføres ved det studiestedet der studenten har fått opptak.

Kunnskap Studenten <ul><li>har kunnskap om ergoterapeuters bruk av kjernekompetanse i kommune, spesialisthelsetjeneste og andre sektorer. </li><li>har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsmodeller. </li><li>har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, funksjonsvurdering og meningsfull aktivitet brukes målrettet for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet.</li><li>har kunnskap om muliggjørende ferdigheter og strategier som terapeutisk kompetanse. </li><li>har kunnskap om brukermedvirkning og brukerstyring som metode og strategi.</li></ul>Ferdighet Studenten <ul><li>kan velge ut og vurdere aktivitetsbaserte kartleggingsmetoder og undersøkelsesredskaper. </li><li>behersker å lage tydelige og aktivitetsbaserte mål. </li><li>kan finne og anvende tiltak ved hjelp av ulike metoder og strategier. </li><li>kan anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelse. </li><li>kan anvende ergoterapeutisk arbeidsmodeller. </li></ul>Generell kompetanse Studenten <ul><li>har kjennskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis, * (<a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/Â§20">§</a> 19 a).</li><li>reflekterer over og vurderer ergoterapifaglige metoder og strategier.</li></ul>

Emnet har langsgående undervisning og benytter i stor grad studentaktive læringsformer. Dette kan foregå ved bruk av grupper, teambasert læring, selvstudier, oppgaveløsning og oppgaveskriving, seminarer, ferdighetstrening og dialogbasert forelesning. Digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19105)/FieldValuesAsText

Dette er et 7,5 stp emne og et av 3 emner i 3. semester. Med innføring av ny studieplan høsten 2020, ble emnet 2202 gjennomført for første gang høsten 2021. Emnet ble gjennomført parallelt med emnene 2203 og 2201, samt i tett samarbeid med utdanningen på Gjøvik. Utdanningene hadde felles timeplan. På grunn av ulike rammefaktorer (eks. rom, lokale ressurser og ulikt antall studenter) ble læringsaktivitetene gjennomført med lokal tilpasning. På tross av variert smittetrykk (relatert til COVID-19) i Trondheim og Gjøvik, har emnet blitt gjennomført som planlagt. Fortløpende endringer har blitt gjort basert på variasjon i fht ulike smittevern tiltak og tilpasset begge utdanningene. Tilbakemelding fra studentene i referansegruppen viser til at de setter pris på at vi har møttes jevnlig og forsøkt å tilpasse timeplan i forhold til tilbakemeldinger fra studentene. Læringsaktiviteter er relatert til pensum, læringsutbytter og eksamen.

LæringsutbytterSiden dette er et nytt emnet, er læringsutbyttene også ny. For å tydeliggjøre og rette søkelys på læringsutbyttene, hadde hver uke i emnet eget fokusområde som var linket opp mot emner som ble gjennomført parallelt. I tillegg ble relaterte læringsutbytter presentert ved introduksjon til de ulike læringsaktivitetene. Læringsutbyttene dekker mange ulike områder innen ergoterapi og er omfattende i sine beskrivelser. Dette har ført til en prioritering av hva som ble gjennomgått i læringsaktivitetene og hva som ble tillagt selvstudier. Emneansvarlig mener det er behov for en gjennomgang av læringsutbyttebeskrivelsene, slik at de står i samsvar med antall studiepoeng (i omfang). Flere av læringsutbyttene er svært like i beskrivelsen som parallelle emner i samme semester. Tilbakemelding fra studentene peker i retning av en tydeliggjøring av skille mellom læringsutbyttene i parallelle emner.  UndervisningsformerSom beskrevet over har læringsaktivitetene vært nært knytte til læringsutbyttene og ukentlige fokusområder. Emnet ble gjennomført med hovedsakelig fysiske tilstedeværelse. Ingen av læringsaktivitetene var obligatoriske og i gjennomsnitt har det vært ca 2/3 til stede på læringsaktivitetene. Tilbakemelding fra studentene underveis har vært at det er vanskelig å skille mellom emne 2202 og parallelle emner. Siden hensikten fra utdanningen sin side var å linke emnene sammen, tyder tilbakemeldingen at det er oppnådd. Samtidig er det behov for å se nærmere på eksamensoppgaver i emnene og tydeliggjøring av skille for studentene. Med tanke på stadige endringer i smitteverntiltak, er både studentene og emneansvarlig godt fornøyd med at de fleste læringsaktivitetene ble gjennomført som planlagt. Studentene har vist svært god evne til å holde seg oppdatert på endringer. Referansegruppen har i den sammenhengen vært til stor hjelp som bindeledd mellom emneansvarlig og studentene.  Tilbakemelding fra studentene viser at det var bra med mye fysisk oppmøte og at dette bidrar til større deltakelse i læringsaktiviteter. TBL ble trukket fram som en flott aktivitet. Når det gjelder bruk av faglige begreper er ønskelig at pensum er førende i forhold til det språkmessige. Dette støttes av emneansvarlig. Å arbeide i kollokviegrupper var noe de opplevde som en forventning og dette skapte igjen utfordringer da blant annet Covid-19 påvirket arbeidet. Forslag fra studentene er å gjøre gruppearbeid obligatorisk om læring avhenger å jobbe i grupper. VurderingsformerDet var ingen obligatoriske læringsaktiviteter i emnet og det stilles spørsmålstegn til at studenter kan gjennomføre emnet uten noen form for tilstedeværelse. I tillegg benyttes studentaktive læringsaktiviteter (eks. seminar), noe som er utfordrende å planlegge når antall oppmmøtende studenter varierer fra gang til gang. I dette emnet hadde studentene sin første individuell skriftlig skoleeksamen. Økt smittetrykk og ukentlige endringer i fht smitteverntiltak i uken før eksamen, var utfordrende både for studentene og emneansvarlig. Spesielt når eksamen skulle gjennomføres likt (oppgaver, type, tidspunkt osv..) ved begge utdanningene, var ulike smitteverntiltak utfordrende for planlegging og gjennomføring. Også romkapasitet på skole eksamen (digital) førte til unødvendig mye ressursbruk for å avklare gjennomføringen. Siden det er ingen obligatoriske aktiviteter anses valgte eksamensform som nødvendig for å få vurdert om studentene har nådd læringsutbyttene. Interne og ekstern sensor vurderte besvarelsene, noe som ble evaluert som nyttig ved karaktersetting. Vurdering av eksamensbesvarelse var krevende da det kun var avsatt 40 min. pr oppgave. Studentene har gitt tilbakemelding på at eksamen var som forventet og at eksamensoppgavene var relevante i forhold til pensum og læringsaktiviteter. Videre ga studentene tilbakemelding om uheldige forhold i fht gjennomføring av skoleeksamen, som f.eks. støy fra arbeid i nabobygg og at ikke eksamensvaktene hadde tilstrekkelig informasjon om eksamen.

Skriftlig eksamen: Mer informasjon om skriftlig eksamen vil bli publisert i emnets Blacboardrom ved semesterstart.Utsatt eksamen/kontinuasjon: I henhold til eksamensplan.

<ul><li>ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv  </li><li>ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse  </li><li>EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag  </li><li>ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap  </li><li>ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet </li></ul> Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU. Emnet gjennomføres ved det studiestedet der studenten har fått opptak.

Studenten tilegner seg kunnskap om grunnleggende ergoterapeutiske metoder tilknyttet aktivitetsutfordringer og ressurser. Ergoterapeutiske metoder anvendes på ulike nivå i helse- og velferdssystemet og andre sektorer. Studentene benytter strukturerte ergoterapeutiske arbeidsprosesser, metoder og strategier til kartlegging, målsetting og tiltak. Studentene arbeider kunnskapsbasert i utvelgelsen av arbeidsmodeller. 

Pensum- og anbefalt litteratur publiseres i emne-rommet i den digitale læringsplattformen Blackboard ved emnets start. Studentene må ha egen PC. 

Emnet har langsgående undervisning og benytter i stor grad studentaktive læringsformer. Dette kan foregå ved bruk av grupper, teambasert læring, selvstudier, oppgaveløsning og oppgaveskriving, seminarer, ferdighetstrening og dialogbasert forelesning. Digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig. 

Kunnskap  Studenten  <ul><li>har kunnskap om ergoterapeuters bruk av kjernekompetanse i kommune, spesialisthelsetjeneste og andre sektorer </li><li>har kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsmodeller  </li><li>har kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, funksjonsvurdering og meningsfull aktivitet brukes målrettet for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet  </li><li>har kunnskap om muliggjørende ferdigheter og strategier som terapeutisk kompetanse  </li><li>har kunnskap om brukermedvirkning og brukerstyring som metode og strategi  </li></ul>Ferdighet  Studenten  <ul><li>kan velge ut og vurdere aktivitetsbaserte kartleggingsmetoder og undersøkelsesredskaper </li><li>behersker å lage tydelige og aktivitetsbaserte mål </li><li>kan finne og anvende tiltak ved hjelp av ulike metoder og strategier  </li><li>kan anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelse  </li><li>kan anvende ergoterapeutisk arbeidsmodeller </li></ul>Generell kompetanse  Studenten  <ul><li>har kjennskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis  </li><li>reflekterer over og vurderer ergoterapifaglige metoder og strategier </li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13539)/FieldValuesAsText

Ergoterapeutiske arbeidsprosesser og metoder - ETT2202