0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet har i stor grad endret form når det kommer til bruk av læringsaktiviteter fra høst 2021. Høst 2022 ble fysisk undervisning lokalt prioritert. Timeplanene og innhold i undervisningene kunne da i større grad tilpasses lokale lærerressurser og muligheter for innleie av eksterne forelesere. Ulike budsjett på tvers av campus gir ulikheter for å kunne prioritere læreressurser inn i emnet. Gjøvik har derfor benyttet ekserne forelesere for eksempel ift habilitering. Dette er avgjørende for at vi kan gjøre læringsaktiviteter som legger tilrette for at studentene skal kunne nå emnets læringsutbytter. Ulike læreressurser tilgjengelig, både i forhold til tidsressurser og kompetanseområder, stiller krav til en betydelig gjennomtenkt progresjon i emnet. Spesielt viktig blir da fokus at basiskunnskap og gode spørsmål i oppgavene studentene får i eksamensmappen. Fokus og spørsmål i mappen må gi nok spillerom slik at det enkelte campus kan dra nytte av sine ressurser og på en hensiktsmessig måte imøtekomme emnets læringsutbytter med de rammene man har tilrådighet. Mappeoppgavene høst 2022 ble utviklet i samarbeid på tvers av campus med nedskalering av omfang etter studentenes tilbakemeldinger høst 2021 (fra 2500-3000 til 1500-2000 ord per oppgave).Gjennom bruk av mer kompliserte case beskrivelser har vi lagt grunnlaget for at all læringsaktivitet kan være relevant for å løse aktuelle oppgaver. Vi ser også at dette generelt har påvirket oppmøte i klassen positivt. Vi har høst 2022 hatt mer fokus på studentaktive læringsformer og større fokus på veiledning, som etterspurt høst 2021. Møter med emneansvarlige for samarbeid mellom ETG 2204, 2202 og 2201 har blitt holdt. Overordnet mål har vært en tydeligere fordeling av innhold, dvs brukergrupper og tematikk der læringsutbytter overlapper hverandre. Studentenes tilbakemeldinger om for høy grad av arbeidsbelastning høst 2021 ligger til grunn for tydeligere å prioritere undervisning av basiskunnskap i hvert enkelt emne. Dette er noe vi fortsatt må jobbe med og utvikle. Spesielt et tettere samarbeid mellom ETG 2201 og 2202 ser vi på som hensiktsmessig.

<h2>Undervisnings- og læringsaktiviteter</h2>Undervisning i emnet har gått over 10 uker (uke 35-44). Emnet går parallelt med ETG 2202.Varierende læringsaktiviteter bestående av digital undervisning både lokalt og på tvers av campus, seminarer, undervisninger i klasserom og veiledning. Studentene gir gode tilbakemeldinger på variasjonen i aktiviteter. Grunnet tidsutfordringer og romlogistikk fikk vi ikke tatt i bruk ferdighetstrening og simulering i så stor grad vi ønsket høst 2022. Bruk av VR er også noe vi ønsker tatt inn. Tilbakemeldingen fra klassen er at oppmøte på aktiviteter der de selv skal bidra mye og utfordre seg selv i felleskap fort blir utrygt og mange velger da å ikke møte. Dette løftes opp som sak på tvers av studieårene og spørsmål om obligatorisk oppmøte drøftes. Studentene selv ønsker ferdighetstrening i små grupper. Studentene er fornøyd med lærernes kunnskapsnivå. De utrykker at de lærer mye av undervisning som inneholder både teori og praktiske eksempler, eksterne forelesere og også ulike fagruppers bidrag inn i emnet, for eks fysioterapeut. Emnet inneholder læringsutbytter relatert til sykdom og funksjonsnedsettelser. Fokus på sykdomslære er betydelig redusert i ny studieplan. Vår intensjon har vært å stimulere til aktiv kunnskapssøking når de møter personer med helseutfordringer som de ikke kjenner til. Vi har også ønsket å fremme evnen til å observere i aktivitet og legge til rette for å trene i aktivitet. Sett i ettertid kunne vi nok lagt til rette for mer øving – både på å søke og vurdere kunnskap, samt observere og planlegge aktivitetsbaserte intervensjoner. Studentene har ønske om mer undervisningsaktivitet relatert til palliasjon, dette har foregått digitalt de to siste årene. Målet er et tettere samarbeid med ressurspersoner på campus Gjøvik og gjerne tverrfaglig fokus på temaet gjennom en type seminar eller workshop høst 2023. Brukere og pårørende som deltar i undervisningsopplegg er tidligere evlaluert positivt av studentene. På grunn av logistikk utfordringer fikk vi høst 2022 ingen brukere eller pårørende inn i emnet på Gjøvik. Det ble istedet benyttet filmressurser og eksempler fra praksis. Emneansvarlig vurderer selv at brukere og pårørende bør bidra inn i emnet, dette gir en annen dimensjon av relevansen for læringsutbytter og tema i emnet. Pensum: Vi har hatt pensumlitteratur på norsk, dansk, svensk og engelsk. Gjennomgående ser vi at studentene strever med å bruke pensumlitteratur. Mange strever med å begrunne sine valg og vurderinger både muntlig og skriftlig. Vi ser at læringsaktiviteter der studentene får øvd på dette er viktig. Nettressurser til bruk i emnet iform av aktuelle nettsider og filmer er også en god kunnskapsbase. Om studentene skal kunne dra nytte av disse må tid til dette tilpasses i forhold til pensum. Tettere og tydeligere sammenheng mellom parallelle emner med enkelte overlappende læringsutbytter (ETG 2202 og 2201 høst 2022). Enkelte forbedringer fra høst 2021 ble oppnådd; bruk av case på tvers samt et felles seminar om målarbeid. Dette evaluerte studentene som positivt. Mål for høst 2023 er tydeligere bruk av arbeidsprosess og elementer i denne, samt felles læringsaktiviteter i ETG 2201 og 2202. <h2>Læringsutbytte og vurderingsformer</h2>Læringsutbyttebeskrivelsene ble kommunisert til studentene både via Blackboard og i introduksjonsforelesning. Aktuelle LUB’er ble poengtert innledningsvis på aktuelle læringsaktiviteter både av interne og eksterne forelesere, noe studentene vurderer positivt. Vurderingsform har vært individuell skriftlig mappe-eksamen. Studentene fikk ved oppstart presentert mappe med tre caseoppgaver (henholdsvis en kvinne med hjerneslag, en eldre mann med leddgikt, artrose, KOLS m.m., og et barn med CP), der én ville bli valgt ut for avsluttende vurdering med bokstavkarakter. Ramme og vurderingskriterier var tydelig beskrevet allerede fra starten. Studentene tilbakemelder at eksamensmappe er en god læringsaktivitet og at det er fint å kunne jobbe med denne gjennom emnet . Det kan allikevel være krevende å ha eksamen hengende over seg hele perioden. En tydeligere hjelp til å strukturere arbeidet kan forhåpentligvis bidra positivt. Emneansvarlige vurderer at medstudentevaluering og tid til veiledning/ seminarer på aktuelle tidspunkt i forhold til progresjon på faglig tematikk er relevante verktøy her. Spesielt tilbakemelding på skriftlig arbeid før eksamen ser vi kan ha betydning. Mange strever med å formulere seg skriftlig på en faglig god måte. Resultatene på eksamen varierer, snitt på C. Flere oppnådde karakter A med meget gode oppgaver. 20% stryk, dvs 7 studenter. Om dette gjelspeiler mangel på oppmøte er usikkert, men i snitt har vi hatt et fravært på fysisk undervisning på ca 20% i emnet. Emneansvarlig er derfor ikke overrasket over resultatene.Fellesnevneren på de som ikke står er at de ikke klarer å benytte seg av kilder, presenterer skriftlig materiale under det vurderingskriteriene setter som minimum og / eller har flere store faglige feil eller mangler i sin tekst. Vurderingskriteriene vil på ny bli drøftet på tvers av campus før neste mappe fremlegges høst 2023.

<h2>Hva videre:</h2><h3>Tiltak for kvalitetsforbedring, gjennomføring høst 2023; </h3> <ul><li>Brukere og pårørende bidrar i større grad inn i emnet. </li><li>Tettere samarbeid med ETG 2202 vedrørende arbeidsprosess, - spesielt målsetting, kartlegging og intervensjon. </li><li>Mer fokus på bruk av grupper, bygge læringsmiljø som stimulerer til delingskultur. </li><li>Oppsummering/ TBL/ praktisk avslutning på forelesninger/ tema </li><li>Ferdighetsundervisning, praktiske oppgaver knyttet til mappecase, særlig terapeutisk bruk av aktivitet/aktivitetsbaserte og fokuserte intervensjoner.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for helsevitenskap Gjøvik

Department of Health Sciences Gjøvik

Norsk

Mer om vurdering

Mappevurdering: Mappen inneholder inntil fire skriftlige oppgaver som gjennomføres i løpet av emnet. Hver oppgave har et omfang på cirka 1500-2000 ord. Oppgavene besvares individuelt, og skal leveres på Blackboard innen gitt dato ved emnets slutt. En av oppgavene blir trukket ut for vurdering, og studentene vil da ha vel et døgn på å forbedre sin besvarelse. Veiledning på mappeoppgavene gis underveis i form av seminarer og medstudentrespons. Vurderingsform: Bokstavkarakter.Utsatt eksamen/kontinuasjon skjer i henhold til eksamensplanen. Ved utsatt eksamen/kontinuasjon vil en av de andre oppgavene i mappen bli trukket for vurdering. Forbedring av karakter kan kun skje ved ordinær eksamen.Når emnet starter får studenten informasjon på Blackboard om følgende: Hva mappen skal inneholde og hva som skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Art og omfang av de ulike oppgavene som inngår i mappen. Tidspunkt for trekking av hvilken mappeoppgave som vil bli vurdert.Obligatoriske aktiviteter i emner er som hovedregel gyldig i et kalenderår. På bakgrunn av søknad fra studenten kan instituttet utvide gyldigheten.

Anbefalte forkunnskaper

EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefagETT/ETG1110 Profesjonsutøvelse i ergoterapi

Forkunnskapskrav

ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU. Emnet gjennomføres ved det studiestedet der studenten har fått opptak.

Faglig innhold

Studenten opparbeider kunnskap om sykdom og funksjonsnedsettelser og hvordan dette kan påvirke aktivitetsutførelse og deltakelse. Studenten forstår hva det vil si å leve med aktivitetsutfordringer i alle aldre, gjennom ulike livsfaser og i samspill med omgivelsene. Studenten tilegner seg kunnskap om ergoterapeuters kjernekompetanse og tilnærming innen habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon i et sammenhengende og helhetlig forløp. Studenten jobber kunnskapsbasert i arbeidsprosessen.Stjernemarkering (*) i læringsutbyttebeskrivelsene henviser til <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A77">§ 7</a> b og d, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A78">§ 8</a> a og b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A79">§ 9</a> b-d, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A711">§ 11</a> b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A712">§ 12</a> a og b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A714">§ 14</a> c, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A716">§ 16</a> c, d og f, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A717">§ 17</a> e, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A719">§ 19</a> a og b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A720">§ 20</a> b og <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A721">§ 21</a> a, i Forskrift om Nasjonale retningslinjer for ergoterapeutdanning, som er basert på <a href="https://lovdata.no/forskrift/2017-09-06-1353">forskrift 6. september 2017 nr. 1353</a> om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger <a href="https://lovdata.no/forskrift/2017-09-06-1353/%C2%A72">§ 2</a>, og tilpasset utdanningen.

Kursmateriell

Pensum- og anbefalt litteratur publiseres i emnerommet i den digitale læringsplattformen Blackboard ved emnets start. Studentene må ha egen PC. 

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten <ul><li>gjør rede for fysiske, kognitive og sammensatte funksjonsnedsettelser som kan gi aktivitetsutfordringer i hverdagen. </li><li>har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming innen habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon. </li><li>har kunnskap om hvordan bruke aktivitetsanalyse, funksjonsvurdering og meningsfull aktivitet målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet i alle livsfaser.</li><li>har kunnskap om hvordan overgangsfaser i livet har betydning for mestring, aktivitet og deltagelse.</li><li>gjør rede for konkrete metoder for å fremme klientsentrering/brukermedvirkning i møte med personer med ulike aktivitetsutfordringer. </li><li>har kunnskap om verktøy som sikrer sammenhengende og helhetlige forløp. </li></ul>Ferdighet Studenten<ul><li>kan anvende meningsfull aktivitet metodisk i personers habilitering, rehabilitering, palliasjon og behandling. </li><li>kan anvende relevant kunnskap om barn og unge, inklusive personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling, * (<a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/Â§20">§</a> 11 b). </li><li>kan finne, vurdere og anvende relevante kartleggingsmetoder og undersøkelsesredskaper relatert til funksjonsnedsettelser og utfordringer med hverdagsliv. </li><li>kan foreslå mål og tiltak for å fremme aktivitet og deltagelse.</li><li>kan anvende muliggjørende strategier for å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller.</li></ul>Generell kompetanse Studenten <ul><li>kan planlegge og tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter. </li><li>kan planlegge og gjennomføre behandling eller tjenester som sikrer barn og unges medvirkning og rettigheter, * (<a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/Â§20">§</a> 12 a). </li><li>arbeider ut fra prinsipper om kunnskapsbasert ergoterapi.</li><li>har kunnskap om tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling relatert til et helhetlig forløp, * (<a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/Â§20">§</a> 12 b). </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet har langsgående undervisning og benytter i stor grad studentaktive læringsformer. Dette kan foregå ved bruk av grupper, teambasert læring, selvstudier, oppgaveløsning og oppgaveskriving, seminarer, ferdighetstrening og dialogbasert forelesning. Digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig. 

Habilitering, rehabilitering og tilrettelegging ved aktivitetsutfordringer

Ergoterapi

Bachelor i ergoterapi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19097)/FieldValuesAsText

Nærmere samarbeid og planlegging før og ila høst 2022 

Tiltak

Samarbeid med ETG/ETT 2202

Samarbeide og drøfte i etterkant av gjennomføring 2204 nå vår 2022 . 
Tydeligere fordeling av aktuelle tema emnene imellom for eks Demens, eldre , barn etc. 

Samarbeid innhold ETT/ETG 2201 og 2204 

Drøftingsmøter for ny gjennomføring ift innhold med aktuelle 

Følge opp dette videre i vårsemensteret 
Drøfte variasjon av ulike læringsformer og bruk av samarbeid i grupper 

Plan for hvordan stimulere for bedre delingskultur i kullet/ved neste gjennomføring  

Gjøre eksamensmappen mindre omfattende og med mer varierte oppgaver 

Endre mappeinnholdet 

Oppfølging av læringsmiljø 

Emnet ble gjennomført for første gang høsten 2021, uke 38-48; over 10 uker, parallelt med ETG /ETT2202.Timeplanen og læringsaktivitetene er planlagt og gjennomført i tett samarbeid med campus Trondheim og emneansvarlig der.

<h2>Læringsutbytte og faglig innhold .</h2>Aktuelle læringsutbytter ble kommunisert til studentene via Blackboard og introduksjonsforelesning.Vi har hatt fokus på tydelige læringsutbytter (mål/ plan) innledningsvis i læringsaktiviteter. Studentene gir gode tilbakemeldinger på dette. Læringsutbyttene er også reflektert over i oppsummering av emnet (digitalt).Mange tema er berørt gjennom felles forelesninger på tvers av campus eller at man har samme forelesning, men har hatt undervisningen lokalt. At fagmiljøet på tvers av campus har større enighet om hvilken kunnskap studentene bør tilegne seg i studieforløpet vil på sikt kunne være en styrke for å tydeliggjøre fag og yrkesrolle.Studentene har evaluert at de opplever læringsutbyttene som relevante og undervisningen relevant for å nå læringsutbyttene. Vi har sendt eksterne forelesere case og mappeoppgaver i forkant. Dette har fungert bra og bør gjøres i fortsettelsen. ETG / ETT 2201 og 2202 har flere overlappende læringsutbytter og har gått parallelt gjennom høsten. Samarbeidet mellom 2201 og 2202 har vært utfordrende på grunn av knappe tidsressurser for emneansvarlige i forkant og ila høsten. *Mål for høst 2022 er tettere samarbeid for å i større grad kunne spille på hverandres innhold; utvide studentenes perspektiver og læring der det er hensiktemssig. ETG/ ETT 2201 har flere læringsutbytter som også kan videreføres i ETG/ ETT 2204 . *Før neste gjennomføring er målet tettere samarbeid med ansvarlig emneteam i vårsemesteret. Vi trenger en tydeligere avklaring emnene imellom i når det kommer til innhold. Ergoterapi ved demens og barn er eksempler på dette. Innholdet i timeplanen ble bygd opp etter tre hovedtemaer: Funksjonsnedsettelser og aktivitetsutfordringer knyttet til 1) Nevrologiske sykdommer/skader, 2) Revmatologiske sykdommer, 3) Habilitering for barn og unge. Valgene av hovedtema ble tatt på bakgrunn av LUBer og det vi mener er viktige kunnskapsområder for ergoterapeuter i årene fremover. På grunn av for knappe tidsressurser til habiliteringstema høst 2021 planlegger vi en annen struktur neste år; Kognitive og sensomotoriske funksjonsnedsettelser, aktivitetsbasert kartlegging og intervensjoner - for alle aldersgrupper - kan flettes mer inn i hverandre. <h2> </h2><h2>Undervisning - og læringsaktiviteter i emnet</h2>Timeplanen ble bygd ut fra en norm på gjennomsnittlig 12 timer timeplanfestet aktivitet.Undervisningsaktivitetene var planlagt med følgende mål ; a) variasjon i og faglige oppdaterte læringsaktiviteter b) utnytte hverandres ressurser på en best mulig måte med tanke på faglig kompetanse. Læringsaktivitene har bestått av : brukerhistorier, digitale og fysiske forelesninger, seminar med oppgaver, noe ferdighetstrening, rene digitale forelesninger, filmsnutter ift enkelte tema samt arbeid med mappeoppgavene ( eksamen). Ulike læreressurser tilgjengelig ved det enkelte campus har vært en utfordring i planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter. I enkelte digitale forelesinger har foreleser referert til lokal fysisk undervisning, som studenter fra den andre campusen ikke har kjent til, noe som naturlig nok har ført til forvirring hos studentene. Det har også vært lagt opp til en del gruppearbeid på tvers av utdanningene i digitale grupperom. Erfaringene tilsier at mange da logger seg ut, fordi de synes det er krevende med digitalt gruppearbeid med studenter som de ikke kjenner. Studentene ble delt inn i grupper lokalt for å jobbe sammen relatert til seminar og arbeid med mappeoppgaven. På seminarene viste det seg at klassen i svært liten grad hadde utviklet en delingskultur og flere valgte bort seminarer for å jobbe alene hjemme. Trolig fungerte flere grupper derfor dårlig. Dette var svært uheldig da seminarene og arbeid i gruppe skulle utvide perspektiver, bidra til å styrke ferdigheter ift bruk av fagbegreper muntlig samt å drøfte. Studentene som var tilstede vurderte seminar som svært viktig for læring. Mye digital undervisning og Covid restriksjoner må nok ta noe av ansvaret for at samarbeidsklima i klassen i midre grad har fått utvikle seg som ønsket. *Problemstillinger ift samarbeid og delingskultur tas opp med aktuelle emneteam for videre planlegging av tiltak. Vår intensjon har vært å stimulere til aktiv kunnskapssøking når de møter personer med helseutfordringer som de ikke kjenner til. *Vi ser nødvendighetenen av mer tid til å faktisk få øve på dette – både på å søke og vurdere kunnskap, samt observere, planlegge og gjennomføre aktivitetsbaserte intervensjoner. Her kan mer bruk av klinikklab. være et poeng. For å lære studentene om kartlegging av kognitiv funksjon og kognitive strategier valgte vi i dette emnet PRPP - Perceive, Recall, Plan and Perform verktøy. Det ble gjennomført tre undervisningsøkter digitalt på tvers av campus. Allikevel var det svært få studenter som tok dette i bruk i eksamensoppgaven. *Vi vil på tvers av campus drøfte mulige løsninger (hvordan legge tilrette for best mulig læring av kognisjon/aktivitetsutfordringer /kartleggingsmetode, målsettingsarbeid og intervensjoner før neste emnestart ) Pensum: Vi har hatt pensumlitteratur på norsk, dansk, svensk og engelsk. Det finnes også svært mye ressurslitteratur på nett i forhold til aktuelle tema i emnet, *dette bør vurderes opp mot pensum i fortsettelsen. Vi har laget leselister fra uke til uke. Noen av studentene oppfatter dette som svært positivt, andre som stressende. Dette krever også tid og ressurser av emneansvarlig. *Vurderes i fortsettelsen. <h2>Vurderingsform:</h2>Vurderingsform har vært individuell skriftlig mappe-eksamen.Studentene fikk ved oppstart presentert mappe med tre caseoppgaver (en eldre mann med hjerneslag, en voksen kvinne med leddgikt og et barn med DCD), der én ville bli valgt ut for avsluttende vurdering med bokstavkarakter. Intensjonen med de tre caseoppgavene var å stimulere aktiv kunnskapssøken gjennom hele emnet; Studentene måtte selv sørge for å følge undervisningen og jobbe med oppgavene fortløpende. Ramme og vurderingskriterier var tydelig beskrevet allerede fra starten. Mappeoppgavene ble utformet i henhold til læringsutbyttene i emnet. Veiledning på oppgavene ble gitt muntlig i form av seminar.*Hvordan vi kan bruke mappeoppgavene og skriftlig arbeid underveis mer strategisk mtp læring vil vi drøfte før neste gjennomføring. Medstudentevaluering er et mulig verktøy. Mappeinnholdet bør vurderes mtp type oppgaver som inngår; det var lite variasjon. Studentene evaluerte oppgavene som lærerike og motiverende med praksisnære case, men tilsammen ble oppgavene for omfattende. Eksamen- resultater Karakterfordeling: se tabell. Resultatene samsvarer med emneansvarligs forventning. Da basert på observasjon av studentenes varierende deltagelse på læringsaktiviteter i emnet. Vi valgte å gi muntlig begrunnelse på eksamen, ved meldt ønske om begrunnelse i Inspera. Kun en av studentene tok kontakt for avtale med sensor, dette mener vi er uheldig. *Praksis startet i aktuellt tidsrom for tilbakemelding, dette bør muligens tas hensyn til neste år. En generell tilbakemelding på eksamen ble lagt inn i emnets Bb rom. Sterke og svake sider ved besvarelsene ble presisert med mål om at studentene kan bruke tilbakemeldingen i senere oppgaver.

Koronapandemien har – til tross for åpen campus store deler av semesteret – likevel medført utfordringer. Studenter har vært forhindret eller engstelige for å delta i læringsaktiviteter på campus og har etterspurt opptak av forelesninger/alternative måter å delta på. Vi har forsøkt å sørge for opptak der det har vært mulig, men ikke alle læringsaktiviteter egner seg for dette. Læringsmiljø: Studentene rapporterer god dialog med emneansvarlig, faglærere og gir uttrykk for at vi har forsøkt å ta hensyn til innspill fra dem. ETT2201, 2202, 2203 har hatt samme referansegruppe og tillitsvalgte, det har vært naturlig å gjennomføre felles evalueringsmøter med studentene. Studentene har selv gitt utrykk for en utfordrende start med lite sosialt klassemiljø. Emneansvarlig har også vært begymret for gjennomgånde lite oppmøte på campus, spesielt siste halvdel av emnet. De har selv løftet sosiale utfordringer i klassen gjennom referansegruppemøte og KTV. Kullet har selv tatt tak og organisert ulike tiltak utover skoletid, som ved emneslutt så ut til å ha bidratt i positiv retning. Studentens tilbakemeldinger spesielt vektlagt for videre tiltak: *Noen digitale forelesninger var svært krevende, spesielt om de varte over 3 t og hadde for mange ulike verktøy integrert for eks Mentimeter, Padlet og Kahoot.*Bra med variasjon i læingsaktivteter, men krevende med digitalt gruppearbeid på tvers av campus.*Ønske om mer undervisning på Campus og muligher for å kunne jobbe frem et bedre læringsmiljø.*Emnet ble for omfattende, for stor totalbelastning med tre emner høst 2021.*For lite studiedager ift omfang av pensum og mappeeksamen.*Fordeling av tid til de ulike temaene ble noe uheldig. Spesielt lite tid til på siste temaet som handlet om habilitering.*Brukere og pårørende som deltar i undervisningsopplegg evalueres veldig positivt *Ekserne forelesere blir gjennomgående vurdert som svært bra, nyttig og viktig.*Samarbeidet med emneansvarlig trekkes frem som bra.

EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefagETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv   ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse  ETT/ETG1103 AktivitetsvitenskapETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighetETT/ETG1110 Profesjonsutøvelse i ergoterapi

Mappevurdering: Mer informasjon om mappevurdering vil bli publisert i emnets Blackboardrom ved semesterstart. Utsatt eksamen/kontinuasjon: i henhold til eksamensplanen.

ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv   ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse  ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap   ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet  Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav og er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelorstudiet i ergoterapi ved NTNU i Gjøvik/ Trondheim. Emnet gjennomføres ved det studiested som man har opptak ved.

Studenten opparbeider kunnskap om sykdom og funksjonsnedsettelser og hvordan dette kan påvirke aktivitetsutførelse og deltakelse. Studenten forstår hva det vil si å leve med aktivitetsutfordringer i alle aldre, gjennom ulike livsfaser og i samspill med omgivelsene. Studenten tilegner seg kunnskap om ergoterapeuters kjernekompetanse og tilnærming innen habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon i et sammenhengende og helhetlig forløp. Studenten jobber kunnskapsbasert i arbeidsprosessen.

Pensum- og anbefalt litteratur publiseres i emne-rommet i den digitale læringsplattformen Blackboard ved emnets start. Studentene må ha egen PC. 

Emnet har langsgående undervisning og benytter i stor grad studentaktive læringsformer. Dette kan foregå ved bruk av grupper, teambasert læring, selvstudier, oppgaveløsning og oppgaveskriving, seminarer, ferdighetstrening og dialogbasert forelesning. Digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig.  

Kunnskap   Studenten <ul><li>gjør rede for fysiske, kognitive og sammensatte funksjonsnedsettelser som kan gi aktivitetsutfordringer i hverdagen </li><li>har kunnskap om ergoterapeuters tilnærming innen habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon </li><li>har kunnskap om hvordan bruke aktivitetsanalyse, funksjonsvurdering og meningsfull aktivitet målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet i alle livsfaser</li><li>har kunnskap om hvordan overgangsfaser i livet har betydning for mestring, aktivitet og deltagelse.</li><li>gjør rede for konkrete metoder for å fremme klientsentrering/brukermedvirkning i møte med personer med ulike aktivitetsutfordringer  </li><li>har kunnskap om verktøy som sikrer sammenhengende og helhetlige forløp  </li></ul>Ferdighet   Studenten<ul><li>kan anvende meningsfull aktivitet metodisk i personers habilitering, rehabilitering, palliasjon og behandling  </li><li>kan anvende relevant kunnskap om barn og unge, inklusive personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling   </li><li>kan finne, vurdere og anvende relevante kartleggingsmetoder og undersøkelsesredskaper relatert til funksjonsnedsettelser og utfordringer med hverdagsliv  </li><li>kan foreslå mål og tiltak for å fremme aktivitet og deltagelse</li><li>kan anvende muliggjørende strategier for å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller</li></ul>Generell kompetanse   Studenten <ul><li>kan planlegge og tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter   </li><li>kan planlegge og gjennomføre behandling eller tjenester som sikrer barn og unges medvirkning og rettigheter</li><li>arbeider ut fra prinsipper om kunnskapsbasert ergoterapi  </li><li>har kunnskap om tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling relatert til et helhetlig forløp  </li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13533)/FieldValuesAsText

Habilitering, rehabilitering og tilrettelegging ved aktivitetsutfordringer - ETG2201