0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet er gjennomført over 4 uker med 33 studenter fordelt på 6 basisgrupper. Det er ikke gjort større justeringer i emnet siden forrige gjennomføring. 11 av studentene har evaluert emnet via digital spørreundersøkelse på Bb, se vedlegg. Studentene har hatt to obligatoriske gruppeoppgaver og disse må være godkjent senest 7 dager før eksamen, så det er korte frister og høy aktivitet i emnet. Arbeidskrav 1 (podkast) ble fulgt opp med et artikkelseminar. Studentene har utført medstudentvurdering på begge oppgavene og 2 læringsassistenter vurderte oppgavene og leverte tilbakemelding til gruppene. Studentene vil få tilbud om undervisning/workshop ang. bruk og referering til kilder av læringsassistentene. Ferdighetstrening i kartlegging og kommunikasjon er utviklet og forbedret. Den ble gjennomført med 19 studenter. Ferdighetstreningen bør gjøres obligatorisk for å øke deltakelsen.

Emnet har hatt ulike læringsaktiviteter som forelesninger, seminar, selvstudium, arbeidsoppgaver i basisgrupper og ferdighetstrening i kartlegging og kommunikasjon. Om undervisningen: 63% av studentene som vurderte emnet digitalt er helt enig/enig i at undervisningen har vært relevant for å nå læringsutbyttene. 9% er uenig i påstanden og 27% er verken enig eller uenig.To respondenter foreslår at ferdighetstreningen bør bli obligatorisk. Kommentarer om ferdighetstreningen handler om at den er lærerik, flere i klassen ble aktive, de fikk reflektere rundt problemstillinger og bli bedre kjent med hverandre. En ønsker å ha denne undervisningsformen oftere og prøve ut flere roller. Vanskelighetsgrad: Studentene er tilfredse med vanskelightsgraden i emnet (45% helt enig/ 54% enig). Eksamen: På muntlig gruppeeksamen møtte 31 studenter (av 33) og en student fikk ikke bestått. Studentene mener de har fått vist kunnskaper gjennom vurderingsformen (45 % enig/45% helt enig, 9% verken enig/uenig). Flere kommenterer formen og en skriver: Det fungerte bedre enn jeg trodde, det var bra å holde en fagsamtale og drøfte selvstendig, bra å reflektere muntlig under forberedelsen og hjelpe hverandre med eksempler. Læringsmiljøet i klassen er vurdert som godt av 73% (enig/helt enig), 27% svarer verken enig eller uenig, mens ingen er uenig.

På spørsmål om "har du forslag til hvordan emnet skal utvikles videre", svarer de: <ul><li>Noe mindre pensum, men timeplanen var fin. </li><li>I timeplanen var det veldig nyttig at det var god tid for egenlæring.</li><li>Synes det var uvanlig og stressende å bare ha en mulighet for å få arbeidskrav godkjent (kommentar: dette kunne forbedres og leveres på nytt selv om tiden var knapp)</li><li>Ferdighetstrening synes jeg var lærerikt.</li><li>Droppe podcasten da man fikk veldig lite læring ut av den.</li><li>Synes alt har vært veldig oversiktlig og overkommelig denne perioden!</li></ul> På spørsmål om "hva vil du trekke frem som positivt med emnet", svarer de: <ul><li>Veldig lærerikt at emnet inneholdt så mange forskjellige læremetoder. Alle er lærerike og siden det er i grupper MÅ man bidra. </li><li>Emnet i seg selv var veldig interessant, fikk mange forskjellige ideer om hvordan aktivitet og helse henger sammen, aktivitetsvitenskap høres veldig spennende ut, fikk mange nye innblikk også i egen hverdag.</li><li>Jeg liker hvordan emnet er lagt opp, at det er tre/fire uker med undervisning og så eksamen gjorde at jeg bedre kunne fokusere på emnet.</li><li>Gruppeeksamen </li><li>Interessant å få en innsikt i historien til ergoterapi, og den vitenskapelige basisen man baserer metodene på.</li><li>Likte veldig godt at vi kun hadde ett emne å fokusere på da det kan bli vanskelig å prioritere hvilket emne som er "mest viktig" å jobbe med.</li><li>Emnet var kort, og hadde mulighet å sette seg inn i temaene både før og etter undervisning. Synes også det var godt å ha et emne å forholde seg til om gangen, ga bedre oversikt.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for helsevitenskap Gjøvik

Department of Health Sciences Gjøvik

E: Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitetDet er to obligatoriske aktiviteter i emnet, en podkast med medstudentvurdering og en skriftlig oppgave med medstudentvudering. Begge obligatoriske aktiviteter gjennomføres i gruppe. Godkjente obligatoriske aktiviteter i teoriemner er som hovedregel gyldig i et kalenderår, forutsatt at den obligatoriske aktiviteten ikke har endret seg. På bakgrunn av søknad fra studenten kan instituttet utvide gyldigheten. Studenter som ikke får godkjent obligatorisk aktivitet på første forsøk skal ha mulighet til et andre forsøk. I særskilte tilfeller kan studenter søke om et tredje forsøk. Obligatorisk aktivitet må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Hvis obligatorisk aktivitet ikke blir godkjent, må emnet tas på nytt i sin helhet ved neste gjennomføring. EksamenEksamen er en muntlig eksamen med oppmøte som gruppe, med individuell vurdering. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Eksamen består av muntlig deltakelse i gruppediskusjon med utgangspunkt i tema fra pensum.Til utsatt eksamen dannes nye grupper av studentene som er meldt opp. Hvis bare en student er meldt opp fremstiller denne studenten seg til eksamen alene.

Forkunnskapskrav

Emnet har studierettskrav og er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelorstudiet i ergoterapi ved NTNU i Gjøvik/ Trondheim. Emnet gjennomføres ved det studiested som man har opptak ved. Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått.

Faglig innhold

Studentene lærer hva aktivitetsvitenskap er og hvordan det gir grunnlag for en aktivitetsbasert praksis. Studentene lærer om kjernebegrep i ergoterapi og om sammenhenger mellom personers aktivitet, deltagelse og helse. Studentene lærer om betydningen hverdagslivets aktiviteter, levevaner og aktivitetsbalanse har for helse, identitet og livskvalitet. Ergoterapifagets og aktivitetsvitenskapens historiske og skiftende paradigmer belyses i forhold til nåtidens ergoterapeutiske yrkesutøvelse.Stjernemarkering (*) i læringsutbyttebeskrivelsene henviser til <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A77">§ 7</a> b og d, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A78">§ 8</a> a og b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A79">§ 9</a> b-d, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A711">§ 11</a> b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A712">§ 12</a> a og b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A714">§ 14</a> c, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A716">§ 16</a> c, d og f, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A717">§ 17</a> e, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A719">§ 19</a> a og b, <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A720">§ 20</a> b og <a href="https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-413/%C2%A721">§ 21</a> a, i Forskrift om Nasjonale retningslinjer for ergoterapeutdanning, som er basert på <a href="https://lovdata.no/forskrift/2017-09-06-1353">forskrift 6. september 2017 nr. 1353</a> om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger <a href="https://lovdata.no/forskrift/2017-09-06-1353/%C2%A72">§ 2</a>, og tilpasset utdanningen.

Kursmateriell

Pensum- og anbefalt litteratur publiseres i emnerommet i den digitale læringsplattformen Blackboard ved emnets start. Studentene må ha egen PC.

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten<ul><li>har grunnleggende kunnskap om aktivitetsvitenskap og kjernebegreper i ergoterapi.</li><li>har kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet.</li><li>har kunnskap om betydningen hverdagslivets aktiviteter, levevaner og aktivitetsbalanse har for helse, identitet og livskvalitet.</li><li>har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet.</li></ul>Ferdigheter Studenten<ul><li>kan gjenkjenne og reflektere over hvordan ergoterapeuter anvender kunnskap om aktivitet og deltagelse i sin yrkesutøvelse.</li><li>kan reflektere over hvordan aktivitetsvaner, aktivitetsroller og aktivitetsbalanse kan påvirke deltagelse og livskvalitet.</li><li>leser vitenskapelig litteratur, samler informasjon, bearbeider og presenterer dette ved hjelp av ulike medier.</li></ul>Generell kompetanse Studenten<ul><li>er bevisst betydningen kultur og livssituasjon har på menneskers mulighet for å delta i konstruktive og meningsfulle aktiviteter.</li><li>kan undersøke og reflektere over hvordan menneskers verdsatte og meningsfulle aktiviteter kan påvirke helse og deltagelse.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet har langsgående undervisning.Dette emnet bruker stor grad av studentaktive læringsformer. Dette kan foregå ved bruk av grupper, teambasert læring, selvstudier, oppgaveløsning og oppgaveskriving, seminarer, ferdighetstrening og dialogbasert forelesning. Digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig.

Podkast med medstudentvurdering.

Skriftlig oppgave. 

Aktivitetsvitenskap

Ergoterapi

Bachelor i ergoterapi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(27514)/FieldValuesAsText

Emnet er gjennomført med 29 studenter fordelt på 6 basisgrupper. Det har blitt noen mindre justeringer i gjennomføringen av emnet fra fjorårets opplegg. Studentene har hatt to obligatoriske arbeidskrav (i 2022: 3 arb.krav) . Arbeidskrav 1 ble fulgt opp med et artikkelseminar. Studentene har utført medstudentvurdering på begge arbeidskravene. Læringsassistentene vurderte begge arbeidskravene og de leverte tilbakemelding til gruppene på oppgave 2. Det har vært muntlig gruppeeksamen i emnet. 18 av studentene har evaluert emnet via digital spørreundersøkelse på Bb., se vedlegg. Det har vært en dag med digitalt undervisningsopplegg sammen med ergoterapeututdannelsen ved Univsersity College Lillebælt (UCL) i Odense, Danmark. Tema: Dark side of occupation

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Emnet har hatt ulike læringsaktiviteter som forelesninger, seminar, selvstudium, arbeidskrav i basisgrupper, ferdighetstrening i kartlegging og internasjonalt samarbeid med Univsersity College Lillebælt (UCL) i Odense, Danmark . Studentene har vurdert hvilke læringsformer som gir god læring: Hvilke pedagogiske læringsformer foretrekker du? (Det er mulig å krysse av på flere alternativer)Svar       Prosent besvartUndervisning på campus: 77%Digital undervisning: 38%Seminar på campus: 22%Gruppearbeid: 72%Gruppearbeid digitalt: 16%Lese på egenhånd: 38%Annet: 5% Studentene har også kommentert læringsformene, se studentevalueringen som er vedlagt. De liker flere læringsformer og som en skriver: "Selv lærer jeg aller best ved å ha undervisning på campus, gruppeoppgaver på campus og feridghetstrening. Dette fordi da møter vi opp i et klasserom, og snakker med hverandre ansikt til ansikt og ikke over skjerm".55% av studentene vurderer gruppeoppgavene som nyttige for sin læring (enig/helt enig), 22%ere verken enig eller enig, 21% er uenig/helt uenig i at gruopeoppgavene er nyttige. Av de to arbeidskravene er det flest som vurderer den skriftlige oppgaven som nyttig (83%), podkast er det 11% som mener er nyttig for læring, En student kommenterte dette slik: Jeg personlig lærte litt, men ikke så mye av å lage podcast, men det er en veldig gøyal og unik læringsutbytte som jeg vet flere likte! (...) Jeg likte veldig godt skriveoppgaven og synes vi hadde et bra samarbeid i gruppa noe som gjorde oppgaven ekstra fin og enklere å komme seg igjennom." Studentene har kommentert undervisningen i emnet. Flere av dem synes emnet er vanskelig å sette seg inn i og de strever med å få tak i hva emnet "faktisk handler om".  Som første års studenter er det trolig behov for enda tydeligere forklaringer og de ønsker mer svar på spørsmål. Om vanskelighetsgraden i emnet er passe, er 55% enig/helt enig, 22% er verken enig eller uenig og 22% er helt uenig. De vurderer at pensum er relevant for emnet (60% enig/helt enig, 22% verken enig/uenig, 16% uenig). Om arbeidsmengden i emnet er passe, har 60 % vurdert at de er enig/helt enig i, 16% er verken enig eller uenig, 22% er helt uenig. De hadde ferdighetstrening i kartlegging og noen vurderte læringen som nyttig, mens andre opplevde den ikke som vesentlig. En student skrev: "Synes det var gøy! at det var en dag med noe praktisk og ikke bare teori, og følte jeg forsto nødvendigheten og lærte meg kartleggingsverktøyene." En annen skrev: "Veldig vitkig å øve på å kartlegge, men følte ikke at det ga så mye mening der og da. Skjønte det litt mer i ettertid, men i dette emne har det vært mye forskjellig på samme tid." Læringsmiljøet: På påstanden "I løpet av emnet har jeg opplevd læringsmiljøet som godt" svarer 60% at de er helt enig/enig, 16 % verken/eller, 22% uenig/helt uenig. En student skriver: "Veldig bra! vi var flinke på kommunikasjon der det trengtes, vi løftet hverandre. Før eksamen så øvde vi masse sammen og vi lagde øveark rett etter at vi fikk se eksamens øvearket og vi satt sammen. Vi har samarbeidet utrolig bra, og løftet hverandre under øving." Om vurderingsformen muntlig gruppeeksamen har ført til at studentene har fått vist kunnskap de har oppnådd i emnet, svarer 44% "helt enig", 27% "enig", 16% "verken enig eller uenig" og 5%  "uenig" og 5% "helt uenig". Studentene likte å få tid til å øve på ulike temaer og oppgaver før eksamen.En student skriver: "Veldig fin måte å utfordre seg selv på, men merker at man sitter med mye kunnskap som man ikke får sagt fordi det ikke er relevant med tema. Ellers mener jeg at dette er en god måte å teste elevene på, ved at man faktisk MÅ kunne litt om alt for å kunne klare å bestå. Også er det vanskeligere for unnasluntrere å lure seg til bestått på denne måten (liker det)."  På spørsmål om "Har du forslag til hvordan emnet skal utvikles videre (timeplan, faglig innhold, læringsaktiviteter, seminarer, gruppeoppgaver eller andre ting)?" kommer det fram litt ulike synspunkter på oppgavene, de ønsker noen justeringer på timeplanen, mer og samlet undervisning på campus, mer veiledning og noen temaer var krevende å forstå. Det vises til det vedlagte evalueringsdokumentet for mer detaljer.

På spørsmål om studentene er fornøyd med egen innsats i emnet, svarer 28% helt enig, 33% enig, 16% verken enig eller uenig, 5% uenig og 5% helt uenig.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Eksamen er en muntlig eksamen i gruppe, med individuell vurdering bestått/ikke bestått. Muntlig deltakelse i gruppediskusjon med utgangspunkt i tema fra pensum. Obligatoriske aktiviteter må være godkjent for å avlegge eksamen i emnet. Ved ikke bestått gjennomføres dette individuelt med lærer. Obligatoriske aktivteter:<ul><li>Det skal leveres inntil 3 gruppeoppgaver som må vurderes til godkjent. </li><li>Det er obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetsundervisning og seminar. Ved fravær på mellom 20 % og 40% vil det bli gitt individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet må vurderes til godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Ved fravær utover 40 % vil ikke studenten kunne fremstille seg til eksamen i emnet.</li></ul>Obligatoriske aktiviteter er som hovedregel gyldig i et kalenderår. På bakgrunn av søknad fra studenten kan instituttet utvide gyldigheten.

Anbefalte forkunnskaper

ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagslivETT/ETG1102 AktivitetsanalyseEXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag

Emnet har studierettskrav og er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelorstudiet i ergoterapi ved NTNU i Gjøvik/ Trondheim. Emnet gjennomføres ved det studiested som man har opptak ved. 

En oversikt over litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet.

Emnet har langsgående undervisning. Dette emnet bruker stor grad av studentaktive læringsformer. Dette kan foregå ved bruk av grupper, teambasert læring, selvstudier, oppgaveløsning og oppgaveskriving, seminarer, ferdighetstrening og dialogbasert forelesning. Digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig. 

Obligatoriske gruppeoppgaver

Nærvær på seminar og ferdighetstrening

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22044)/FieldValuesAsText

Emnet er gjennomført med 36 studenter fordelt på 6 basisgrupper. Det har blitt noen mindre justeringer i gjennomføringen av emnet fra fjorårets opplegg. Studentene har hatt tre obligatoriske gruppeoppgaver og muntlig gruppeeksamen i emnet. De har hatt tilbud om veiledning på gruppeoppgave 2 og noen studenter benyttet dette. Gruppeoppgave 1 ble fulgt opp med et artikkelseminar og gruppeoppgave 3 ble oppsummert med et posterseminar. Studentene har utført medstudentvurdering på to av oppgavene. Læringsassistentene vurderte gruppeoppgave 1 og 2 og de leverte tilbakemelding til alle gruppene på oppgave 2. Det har vært tre referansegruppemøter i emnet.

Emnet startet med digital undervisning pga. covid de to første ukene. Tredje uken i emnet skulle studentene ha ferdighetstrening i kartlegging. Uken ble gjennomført med redusert deltakelse og noe ble gjort om til digital undervisning pga. covidsmitte i kullet. Læringsassistentene skulle delta, men pga.smitte i kullet, ble de ikke med. Det har vært fysisk undervisning i siste del av emnet. Studentene har arbeidet med obligatoriske gruppeoppgaver gjennom emnet og de opplevde at kravene til gjennomføring av dette emnet hadde økt fra høstsemesteret. Noe skyldes at emnet undervises i en "blokk" og ikke i en langsgående modell. De sier at pensum er stort og krevende, særlig gjelder det å lese fagartikler på engelsk (Wilcock), men noen har også ønske om å lese MOHO-litteraturen på engelsk (ikke dansk). Studentene fikk tilgang på alle gruppeoppgavene og temaene til muntlig gruppeeksamen med underspørsmål ved oppstart i emnet. De hadde også leseveiledning med fordelig av pensumlitteraturen som de kunne bruke for å fordele arbeidsmengden i de ukene emnet gikk. De sa at de fikk en fin oversikt over omfanget og forventningene på grunn av at alt ble gjort tilgjengelig ved oppstart.Medstudentvurdering er en læringsform som bør utvikles videre og det vil bli gjort ved neste gjennomføring av emnet. Bruk av læringsassistenter er nyttig og fungerer godt.

Klassen har ikke hatt "demokratitid" i emnet og referansegruppen har ikke fått noen innspill fra sine medstudenter. Emneansvarlig la ut en digital spørreundersøkelse i Blackboard for å få en evaluering av emnet og 6 studenter svarte på den. Det kom ikke fram informasjon som avviker vesentlig fra referansegruppens innspill i denne digitale (anonyme) spørreundersøkelsen. På spørsmål i undersøkelsen om hvilke læringsformer de foretrekker, svarte alle 6 studentene at de foretrekker undervisning på campus og ingen av dem ønsker digital undervisning. 5 foretrekker å lese på egenhånd, 4 ønsker gruppearbeid på campus og 4 ønsker ferdighetstrening, 2 vil ha seminar på campus og 1 foretrekker digitalt gruppearbeid. De vurderer vanskelighetsgraden som ok, er fornøyd med egen arbeidsinnsats i emnet, arbeidet i basisgruppene har fungert bra og både referansegruppen og de som har svart på spørreundersøkelsen sier at de har et godt læringsmiljø i kullet. 4 studenter mener de har hatt mest nytte av å gjennomføre den skriftlige oppgaven, mens to vurderer gruppeoppgave 1 og 3 som nyttige (flere svar mulig).

Eksamen er en muntlig eksamen i gruppe, med individuell vurdering bestått/ikke bestått. Muntlig deltakelse i gruppediskusjon med utgangspunkt i tema fra pensum. Obligatoriske aktiviteter må være godkjent for å avlegge eksamen i emnet. Ved ikke bestått gjennomføres dette individuelt med lærer. Obligatoriske aktivteter:<ul><li>Det skal leveres inntil 3 gruppeoppgaver som må vurderes til godkjent. </li><li>Det er obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetsundervisning og seminar. Ved fravær på mellom 20 % og 40% vil det bli gitt individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet må vurderes til godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Ved fravær utover 40 % vil ikke studenten kunne fremstille seg til eksamen i emnet.</li></ul>Obligatoriske aktiviteter er som hovedregel gyldig i et kalenderår. På bakgrunn av søknad fra studenten kan instituttet utvide gyldigheten.

Emnet har studierettskrav og er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelorstudiet i ergoterapi ved NTNU i Gjøvik/ Trondheim. Emnet gjennomføres ved det studiested som man har opptak ved.  

Studentene lærer hva aktivitetsvitenskap er og hvordan det gir grunnlag for en aktivitetsbasert praksis. Studentene lærer om kjernebegrep i ergoterapi og om sammenhenger mellom personers aktivitet, deltagelse og helse. Studentene lærer om betydningen hverdagslivets aktiviteter, levevaner og aktivitetsbalanse har for helse, identitet og livskvalitet. Ergoterapifagets og aktivitetsvitenskapens historiske og skiftende paradigmer belyses i forhold til nåtidens ergoterapeutiske yrkesutøvelse.

Kunnskap Studenten<ul><li>har grunnleggende kunnskap om aktivitetsvitenskap og kjernebegreper i ergoterapi</li><li>har kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet</li><li>har kunnskap om betydningen hverdagslivets aktiviteter, levevaner og aktivitetsbalanse har for helse, identitet og livskvalitet</li><li>har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet</li></ul>Ferdigheter Studenten<ul><li>kan gjenkjenne og reflektere over hvordan ergoterapeuter anvender kunnskap om aktivitet og deltagelse i sin yrkesutøvelse</li><li>kan reflektere over hvordan aktivitetsvaner, aktivitetsroller og aktivitetsbalanse kan påvirke deltagelse og livskvalitet</li><li>leser vitenskapelig litteratur, samler informasjon, bearbeider og presenterer dette ved hjelp av ulike medier</li></ul>Generell kompetanse Studenten<ul><li>er bevisst betydningen kultur og livssituasjon har på menneskers mulighet for å delta i konstruktive og meningsfulle aktiviteter</li><li>kan undersøke og reflektere over hvordan menneskers verdsatte og meningsfulle aktiviteter kan påvirke helse og deltagelse</li></ul>

Emnet har langsgående undervisning. Dette emnet bruker stor grad av studentaktive læringsformer. Dette kan foregå ved bruk av grupper, teambasert læring, selvstudier, oppgaveløsning og oppgaveskriving, seminarer, ferdighetstrening og dialogbasert forelesning. Digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig.  

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16559)/FieldValuesAsText

Se opplastede filer for emnerapport og referansegrupperapport

ETT1101/ETG1101 (Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv), ETT1102/ETG1102 (Aktivitetsanalyse), EXPH0400 (Examen philosophicum for medisin og helsefag)

Eksamen tar form av en presentasjon av gruppeoppgave med påfølgende gruppediskusjoner om gitt tema. Vurderes til bestått/ikke bestått. 

Obligatoriske aktiviteter må være godkjent for å avlegge eksamen i emnet.

Det er obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetsundervisning. Ved fravær fra ferdighetsundervisning på mellom 20 % og 40% vil det bli gitt individuelt arbeidskrav. Det individuelle arbeidskravet knyttes til ferdighetstreningen der studenten hadde fravær. Arbeidskravet må vurderes til godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Ved fravær utover 40 % vil ikke studenten kunne fremstille seg til eksamen i emnet. 

Det skal leveres inntil 3 gruppeoppgaver som må vurderes til godkjent.

Tidligere godkjent obligatorisk aktivitet kan godkjennes av instituttet.

Ved oppstart av emne gis informasjon om veiledning og tilbakemelding knyttet til obligatoriske aktiviteter. 

Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU. Emnet gjennomføres ved det studiestedet der studenten har fått opptak.

Studiet bruker stor grad av studentaktive læringsformer individuelt og i gruppe. Dette kan foregå som problembasert læri ng (PBL), bruk av
basisgrupper, teambasert læring, selvstudium, oppgaver, seminarer og
ferdighetslæring. Forelesninger og digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig.

3 gruppeoppgaver.  

Kunnskap
Studenten
- har grunnleggende kunnskap om aktivitetsvitenskap og kjernebegreper i ergoterapi
- har kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse
påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom
livsløpet
- har kunnskap om betydningen hverdagslivets aktiviteter,
levevaner og aktivitetsbalanse har for helse, identitet og livskvalitet
- har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og
betydning i samfunnet

Ferdigheter
Studenten
- kan gjenkjenne og reflektere over hvordan ergoterapeuter anvender
kunnskap om aktivitet og deltagelse i sin yrkesutøvelse
- kan reflektere over hvordan aktivitetsvaner, aktivitetsroller og
aktivitetsbalanse kan påvirke deltagelse og livskvalitet
- leser vitenskapelig litteratur, samler informasjon, bearbeider og
presenterer dette ved hjelp av ulike medier

Generell kompetanse
Studenten
- er bevisst betydningen kultur og livssituasjon har på menneskers
mulighet for å delta i konstruktive og meningsfulle aktiviteter
- kan undersøke og reflektere over hvordan menneskers verdsatte og
meningsfulle aktiviteter kan påvirke helse og deltagelse

Tilstedeværelse på ferdighetstrening

Gruppeoppgaver

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10965)/FieldValuesAsText

Aktivitetsvitenskap - ETG1103