0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Fra V23: Videreføre tiltak om tydelig kommunikasjon rundt valgfriheten som finnes i emnet når det gjelder pensum og avsluttende mappeeksamen. V24 har ikke studentene stilt nevneverdige spørsmål rundt dette, så tiltaket ser ut til å fungere godt. Fra V23: Videreføre digitale møter, både ved semesterstart og i forbindelse med obligatoriske aktiviteter, men undersøke muligheter for senere møtetidspunkt slik at flere studenter får muligheten til å delta. V24 ble møtene lagt til kveldstid, og rundt halvparten av studentene deltok på de digitale møtene.

Ingen referansegruppe ble opprettet for emnet. Derfor er studentenes perspektiv basert på emneevalueringsskjemaet de fikk tilsendt per epost ved semesterslutt, der 14 studenter svarte (av 52 kandidater som fullførte eksamen i enten ENG6011 eller ENG6017), samt innspill fra refleksjonsnotater i eksamensmappene. ENG6011 og ENG6017 er tvillingemner, og det er ikke mulig å differensiere svarene i spørreskjemaet basert på emnekode, med unntak av første spørsmål, der 4 studenter oppgir å tilhøre ENG6011 og 10 studenter oppgir å tilhøre ENG6017. Emnet synes å fungere godt basert på studentenes prestasjoner på obligatorisk aktivitet og eksamen. Andelen kandidater som oppnådde karakteren C eller høyere for tvillingemnene var 84,6 %, mens 0 % fikk karakteren F på avsluttende mappeeksamen. Emnet synes også å fungere godt basert på tilbakemeldinger fra studentene i evalueringsskjemaet. 85,7 % av studentene svarer at det faglige nivået er ‘høyt’ eller ‘passe,’ og studentene svarer også at det var ‘høyt’ (100 %) samsvar mellom læringsmål i emnet og undervisningen. Når det gjelder hvorvidt studentene opplever å ha oppnådd disse læringsmålene, svarer 78,6 % ‘i stor grad,’ og 21,4 % ‘i middels grad.’ Dette samsvarer med et svært godt eksamensresultat, som bekrefter at studentenes oppfatning om læringsoppnåelse stemmer med avsluttende vurdering. Emnet ser dermed ut til å fungere godt, men det er også et resultat av studentenes egen arbeidsinnsats, der studentene vurderer sin egen innsats som svært god (50 %) eller god (50 %). Emnet er nettbasert og består av varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter. Undervisning består av innspilte videoforelesninger, digitale møter med veiledning i forkant av innlevering av obligatoriske aktiviteter, og ulike studiespørsmål, quizer, og oppgaver knyttet til populærkultur, som studentene har brukt for å analysere pensum og/eller tema fra emnet. Emnet har tre obligatoriske aktiviteter, hvorav to er essay som utvides og bearbeides for innlevering i avsluttende mappeeksamen, og den siste er en bloggaktivitet med fokus på klasseromssituasjoner og overføringsverdi av tema og/eller tilnærminger fra emnet. Disse aktivitetene synes å bidra på en svært god måte til studentenes læringsprosess, noe som også vises i skjemaet, der obligatoriske aktiviteter (100 %) og forelesninger (85,7 %) er aspektene fra emnet som har bidratt mest til studentenes læring. (Studentene kunne krysse av for flere alternativer.) Både i spørreskjemaet og i refleksjonsnotatene fra eksamensmappene trekkes grundige tilbakemeldinger fra faglærer særlig fram som avgjørende for læringsutbyttet. Faglærer ser også tydelige utslag i læringsutbyttet som følge av tilbakemeldingene studentene mottok på innleveringer ved vurdering av eksamensmappene. Dette gjelder både måloppnåelse og hvordan studentene beskriver prosessen fra vurderingen ble mottatt til ferdigstilt eksamensmappe. Gjennomgående stikkord fra eksamensmappenes refleksjonsnotater om vurderingsform er: tydelig retning i revisjonsarbeidet, og grundige, konstruktive og konkrete kommentarer fra faglærer. Flere studenter rapporterer i refleksjonsnotatene om endret undervisningspraksis som følge av deltagelse i emnet. Blant annet har flere studenter enten tatt i bruk, eller planlegger å ta i bruk, prosesskriving med egne elever, rubrikkevaluering av egne elevers innleveringer sammen med spesifikke tilbakemeldinger, og innspillinger av egne elevers muntlige presentasjoner til vurdering. Videre påpeker flere studenter i refleksjonsnotatene at de reflekterte mye rundt lærer- og elevrollen som følge av emnet, blant annet med tanke på hvordan egne elever opplever å jobbe med utfordrende tekster og oppgaver, og nye digitale plattformer, og hvor viktig det er å hjelpe elevene med å finne veien ut av vanskelige læringssituasjoner.

Videreføre tiltak om tydelig kommunikasjon rundt valgfriheten som finnes i emnet når det gjelder pensum og avsluttende mappeeksamen. Videreføre digitale møter i forbindelse med obligatoriske aktiviteter på kveldstid slik at flere studenter får muligheten til å delta.

NTNU:TIA:REST

Department of Language and Literature

Institutt for språk og litteratur

Engelsk

Mer om vurdering

De obligatoriske aktivitetene vurderes til godkjent/ikke godkjent og inngår ikke i selve vurderingsgrunnlaget, men må være godkjent for at studenten får fremstille seg til eksamen. To av de obligatoriske aktivitetene revideres etter tilbakemelding og leveres som del av eksamensmappa på slutten av semesteret.Eksamensformen er mappevurdering med 3 arbeider (to skriftlige oppgaver, og en refleksjonstekst). Disse får en samla karakter, og alle arbeidene må vurderes som tilsvarende bestått karakter. Dette gjelder også for utsatt eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Gode lese- og skriveferdigheter og muntlige ferdigheter i engelsk.

Forkunnskapskrav

Engelsk fra videregående skole eller tilsvarende. Krever opptak til studieprogram: KOMPiS Engelsk, Take Credit 1 (KTC1)

Faglig innhold

Dette nettbaserte emnet gir en innføring i sosiale og politiske forhold i ett eller flere engelskspråklige land. Emnet vil ha fokus på tema knyttet til blant annet befolkning og minoriteter, politiske verdier og samfunnsprinsipper. Disse temaene vil belyses innenfor en samtidshistorisk ramme.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet etter fullført emne er som følger:Kandidater som har bestått emnetKunnskap<ul><li>kan gjøre rede for grunnleggende sosiale og politiske forhold i ett eller flere engelskspråklige samfunn</li></ul>Ferdigheter<ul><li>kan analysere aktuelle tema og samfunnsfaglige forhold fra et historisk perspektiv</li><li>kan sammenligne forskjellige engelskspråklige kulturer med henblikk på politiske og sosiale forhold</li><li>kan vise innsikt i metodiske og teoretiske tilnærminger innen kulturkunnskap</li><li>kan produsere selvstendige analyser av tema innenfor kulturkunnskap som emnet tar for seg</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>kan uttrykke seg godt på engelsk</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet tilbys som nettbasert fjernundervisning over ca. 13 uker. Emnet har nettleksjoner som dekker de ulike temaene i emnet.De obligatoriske aktivitetene dekker ulike aspekter ved emnet. Studentene gis tilbakemeldinger på obligatoriske aktiviteter og tilbys veiledning.Blogg og diskusjonsforum brukes aktivt til faglige utvekslinger. Annet:Emnet er helt nettbasert. Informasjon vedrørende oppstart sendes til studentens registrerte e-postadresse. All øvrig kommunikasjon skjer via emnets nettsider og læringsplattform samt NTNUs studentepost. Studenter må holde seg oppdatert på alle informasjonskanalene som brukes.Studenter bør ha tilgang på oppdatert datamaskin samt god internettforbindelse. Studenter trenger nødvendig utstyr for å kunne spille inn lyd og bilde i en audiovisuell presentasjon.

1 muntlig og 2 skriftlige aktiviteter

Kulturkunnskap

Engelsk fjernundervisning, bachelornivå

KOMPiS Engelsk, Take Credit 1

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(27483)/FieldValuesAsText

Fra H21: Vurdere muligheten for flere digitale møter mellom studenter og faglærer, avhengig av ressurser, for å fortsette arbeidet med å tilrettelegge for samarbeid og samhandling i et emne med nettstudenter. V23 ble det planlagt fire digitale møter, hvorav tre ble gjennomført. Det siste ble kansellert på grunn av manglende påmelding fra studentene. De gjennomførte digitale møtene virket å være til god hjelp for studentene i forbindelse med oppstart av emnet og som forberedelse til obligatoriske aktiviteter, jfr. evalueringsskjema, der ca. 70 % svarte at disse møtene var nyttige. Likevel var det mange som ikke deltok, og noen studenter meldte om utfordringer i forbindelse med tidspunktet møtene ble holdt, med spørsmål om de kunne flyttes fra kl 17 til senere på kvelden. Fra H21: Ytterligere presisering av valgfriheten som finnes i emnet når det gjelder pensum som et resultat av den avsluttende vurderingsformen (mappeeksamen), og en vurdering av hvorvidt ytterligere reduksjon i arbeidsmengde er nødvendig. V23 ble dette gjentatt flere ganger overfor studentene, både via Blackboard og i digitale møter, og i evalueringsskjemaet ser vi at ca. 77 % av studentene har brukt 5-10 timer per uke på emnet, og ca. 8 % har brukt under 5 timer per uke, mens kun ca. 15 % har brukt mer enn 10 timer per uke på emnet. Dermed ligger arbeidsmengden på et passende nivå, og tiltaket ser ut til å fungere.

Ingen referansegruppe ble opprettet for emnet. Derfor er studentenes perspektiv basert på emneevalueringsskjemaet de fikk tilsendt per epost ved semesterslutt, der 13 studenter svarte (av 38 kandidater som fullførte eksamen i enten ENG6011 eller ENG6017), samt innspill fra refleksjonsnotater i eksamensmappene. ENG6011 og ENG6017 er tvillingemner, og det er ikke mulig å differensiere svarene i spørreskjemaet basert på emnekode, med unntak av første spørsmål, der 3 studenter oppgir å tilhøre ENG6011 og 10 studenter oppgir å tilhøre ENG6017. Emnet synes å fungere godt basert på studentenes prestasjoner på obligatorisk aktivitet og eksamen. Andelen kandidater som oppnådde karakteren C eller høyere for tvillingemnene var 92,1 %, mens 0 % fikk karakteren F på avsluttende mappeeksamen. Emnet synes også å fungere godt basert på tilbakemeldinger fra studentene i evalueringsskjemaet. 84,7 % av studentene svarer at det faglige nivået er ‘høyt’ eller ‘passe,’ og studentene svarer også at det var ‘høyt’ (92,3 %) eller ‘middels’ (7,7 %) samsvar mellom læringsmål i emnet og undervisningen. Når det gjelder hvorvidt studentene opplever å ha oppnådd disse læringsmålene, svarer 76,9 % ‘i stor grad,’ 15,4 % ‘i middels grad,’ og kun 7,7 % ‘i liten grad.’ Dette samsvarer med et svært godt eksamensresultat, som bekrefter at studentenes oppfatning om læringsoppnåelse stemmer med avsluttende vurdering. Emnet ser dermed ut til å fungere godt, men det er også et resultat av studentenes egen arbeidsinnsats, der flertallet av studentene vurderer sin egen innsats som svært god (46,2 %) eller god (38,5 %). Emnet er nettbasert og består av varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter. Undervisning består av innspilte videoforelesninger, digitale møter med veiledning i forkant av innlevering av obligatoriske aktiviteter, og ulike studiespørsmål, quizer, og oppgaver knyttet til populærkultur, som studentene har brukt for å analysere pensum og/eller tema fra emnet. Emnet har tre obligatoriske aktiviteter, hvorav to er essay som utvides og bearbeides for innlevering i avsluttende mappeeksamen, og den siste er en bloggaktivitet med fokus på klasseromssituasjoner og overføringsverdi av tema og/eller tilnærminger fra emnet. Disse aktivitetene synes å bidra på en svært god måte til studentenes læringsprosess, noe som også vises i skjemaet, der forelesninger (92,3 %) og obligatoriske aktiviteter (76,9 %) er aspektene fra emnet som har bidratt mest til studentenes læring. (Studentene kunne krysse av for flere alternativer.) Både i spørreskjemaet og i refleksjonsnotatene fra eksamensmappene trekkes grundige tilbakemeldinger fra faglærerne særlig fram som avgjørende for læringsutbyttet. Faglærer ser også tydelige utslag i læringsutbyttet som følge av tilbakemeldingene studentene mottok på innleveringer ved vurdering av eksamensmappene. Dette gjelder både måloppnåelse og hvordan studentene beskriver prosessen fra vurderingen ble mottatt til ferdigstilt eksamensmappe. Gjennomgående stikkord fra eksamensmappenes refleksjonsnotater om vurderingsform er: tydelig retning i revisjonsarbeidet, og grundige, konstruktive og konkrete kommentarer fra faglærerne. Flere studenter rapporterer i refleksjonsnotatene om endret undervisningspraksis som følge av deltagelse i emnet. Blant annet har flere studenter enten tatt i bruk, eller planlegger å ta i bruk, prosesskriving med egne elever, rubrikkevaluering av egne elevers innleveringer sammen med spesifikke tilbakemeldinger, og innspillinger av egne elevers muntlige presentasjoner til vurdering. Videre påpeker flere studenter i refleksjonsnotatene at de reflekterte mye rundt lærer- og elevrollen som følge av emnet, blant annet med tanke på hvordan egne elever opplever å jobbe med utfordrende tekster og oppgaver, og nye digitale plattformer, og hvor viktig det er å hjelpe elevene med å finne veien ut av vanskelige læringssituasjoner.

Utviklingsplan for emnetVidereføre tiltak om tydelig kommunikasjon rundt valgfriheten som finnes i emnet når det gjelder pensum og avsluttende mappeeksamen. Videreføre digitale møter, både ved semesterstart og i forbindelse med obligatoriske aktiviteter, men undersøke muligheter for senere møtetidspunkt slik at flere studenter får muligheten til å delta.

Emnet tilbys som nettbasert fjernundervisning over ca. 13 uker. Emnet har nettleksjoner som dekker de ulike temaene i emnet.De obligatoriske aktivitetene dekker ulike aspekter ved emnet. Studentene gis tilbakemeldinger på obligatoriske aktiviteter og tilbys veiledning.Blogg og diskusjonsforum brukes aktivt til faglige utvekslinger. Annet:Emnet er helt nettbasert. Informasjon vedrørende oppstart sendes til studentens registrerte e-postadresse. All øvrig kommunikasjon skjer via emnets nettsider og læringsplattform samt NTNUs studentepost. Studenter må holde seg oppdatert på alle informasjonskanalene som brukes. Studenter bør ha tilgang på oppdatert datamaskin samt god internettforbindelse. Studenter trenger nødvendig utstyr for å kunne spille inn lyd og bilde i en audiovisuell presentasjon.

1 muntlig og 3 skriftlige aktiviteter

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22014)/FieldValuesAsText

Endringer i utforming av KASPER gjør at det ikke finnes en formell handlingsplan fra H20 for emnet, men følgende tiltak ble likevel foreslått i forrige emnerapport: Flere studenter etterspurte større grad av praksisnærhet og didaktiske oppgaver rettet mot klasseromssituasjoner H20. Status H21 er at faglærer endret obligatoriske aktiviteter slik at en av disse oppgavene er utelukkende knyttet til klasseromsopplegg fra emnet, med fokus på overførbarhet. I digitale møter med studenter H20 kom det fram at flere opplevde noen av pensumtekstene som for avanserte, noe som hindret læringsutbyttet. Status H21 er at faglærer har justert pensum og funnet bedre alternativer til disse tekstene.

Emnet synes å fungere godt basert på studentenes prestasjoner i forhold til obligatorisk aktivitet og på eksamen, og basert på tilbakemelding underveis i emnet og spørreskjema på slutten av semesteret. Faglærer laget et felles spørreskjema for tvillingemnene ENG6011 og ENG6017, der 31 studenter svarte, hvorav 8 oppga å tilhøre ENG6011, mens 23 tilhørte ENG6017. (Det er ikke mulig å differensiere de andre svarene i spørreskjemaet basert på emnekode.) Generelt kan man fastslå at tilbakemeldingene fra studentene er positive. Hovedinntrykket er at emnet har hatt en klar struktur, at emneinnhold harmonerer med læringsmål, og at det har vært god kommunikasjon mellom studenter og faglærere. Studentene i spørreskjemaet trekker spesielt fram hvor positivt det er at faglærer er så lett tilgjengelig via epost, med kjapp responstid og grundige svar, og hvor avgjørende tilbakemelding på oppgaver knyttet til avsluttende mappeeksamen har vært for deres læringsprosess. Læringsutbyttet oppdateres årlig i forbindelse med emnerevisjon, og oppleves som relevant av både faglærer og studenter. 80,6 % av studentene i spørreskjemaet svarer at det var ‘svært god’ sammenheng mellom emneinnhold og læringsmål, mens 19,4 % svarer at det var ‘god’ sammenheng. Ingen studenter svarte at det var ‘liten’ eller ‘ingen’ sammenheng mellom de to.  Læringsutbyttet er gjennomgått i digital undervisning på Blackboard, og faglærer har henvist aktivt til aktuelle læringsmål gjennom semesteret, både i forelesninger, digitale møter og i forbindelse med obligatoriske aktiviteter og eksamensforberedelser. Læringsutbyttet for emnet har kun fått mindre justeringer fra tidligere utgaver av emnet som del av emnerevisjon, og harmonerer med parallelle emner i studieplanen for engelsk etter- og videreutdanning. På spørsmålet i spørreskjemaet om i hvor stor grad studentene opplevde å ha oppnådd læringsmålene i emnet, svarte 54,8 % ‘i høy grad’ og 45,2 % ‘i middels grad.’ Ingen studenter svarte ‘i liten grad’ eller ‘overhodet ikke.’ På generelt grunnlag kan vi dermed fastslå at læringsaktivitetene og emnet i sin helhet bidrar på en svært positiv måte hva angår studentenes læringsutbytte. Emnet er nettbasert og består av varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, og denne variasjonen trekkes fram i spørreskjemaet som avgjørende for motivasjon og godt læringsutbytte. Undervisning består av innspilte videoforelesninger, digitale møter med veiledning i forkant av innlevering av obligatoriske aktiviteter, og ulike studiespørsmål, quizer, og oppgaver knyttet til populærkultur, som studentene har brukt for å analysere pensum og/eller tema fra emnet. Emnet har tre obligatoriske aktiviteter, hvorav to er essay som utvides og bearbeides for innlevering i avsluttende mappeeksamen. I spørreskjemaet svarte studentene at undervisning (87,1 %) og obligatoriske aktiviteter med tilbakemelding (87,1 %) har bidratt mest til egen læring, etterfulgt av pensum (64,5 %).  Både i spørreskjemaet og i refleksjonsnotatene fra eksamensmappene trekkes grundige tilbakemeldinger fra faglærerne særlig fram som avgjørende for læringsutbyttet. Faglærer ser også tydelige utslag i læringsutbyttet som følge av tilbakemeldingene studentene mottok på innleveringer ved vurdering av eksamensmappene. Dette gjelder både måloppnåelse og hvordan studentene beskriver prosessen fra vurderingen ble mottatt til ferdigstilt eksamensmappe. Gjennomgående stikkord fra eksamensmappenes refleksjonsnotater om vurderingsform er: tydelig retning i revisjonsarbeidet, og grundige, konstruktive og konkrete kommentarer fra faglærerne. Den tredje obligatoriske oppgaven i emnet var en bloggaktivitet med fokus på klasseromssituasjoner og overføring av tema og/eller tilnærminger fra emnet. Bloggaktiviteten bestod av en individuell videoblogg og skriftlige responser til medstudenter. Studentene trekker fram nytteverdien av denne aktiviteten, med styrket didaktisk verktøykasse med tanke på undervisning i engelsk, både som resultat av refleksjon rundt egen undervisning og mye inspirasjon fra medstudenters undervisningsopplegg. Faglærer ser også at mange studenter lot seg inspirere av tilnærminger og undervisningsmetoder i emnet i sine blogginnlegg. Det ser dermed ut til at tiltaket fra H20 har vært hensiktsmessig med tanke på studentenes ønske om mer didaktisk vinkling på emnets fagstoff, og at læringsaktivitetene bidrar positivt til studentenes læringsutbytte. Faglærer valgte å videreføre digitale møter med studentene i forkant av hver obligatoriske aktivitet, basert på positive erfaringer fra første gang dette ble gjennomført H20. Nytt av året var å samle alle studenter i emnet i én digital gruppe med felles gjennomgang i starten og slutten av møtet, og med ‘breakout rooms’ underveis for å diskutere avgrensning, problemstilling og sentrale konsepter knyttet til den obligatoriske oppgaven. Faglærer opplever at denne strukturen ble mer hensiktsmessig for studentene sammenlignet med flere små grupper i egne digitale møter fra H20, ettersom ‘breakout rooms’ nå kunne lages ut fra oppgavevalg i stedet for tidspunktet studentene var ledige for et digitalt møte. Studentene trekker fram disse digitale møtene i sine kommentarer i spørreskjemaet som svært positive for både læringsutbytte, motivasjon og læringsmiljø i emnet. Noen studenter etterspør flere slike digitale møter, og faglærer tar med seg dette innspillet videre i arbeidet med å tilrettelegge for samarbeid og samhandling for nettstudenter. Emnet virker å ligge på et riktig nivå, og de aller fleste studentene rapporterer at det faglige nivået i emnet er «høyt» (61,3 %) eller «passe» (25,8 %), mens et mindretall (12,9 %) melder at nivået er «for høyt.» Flertallet i spørreskjemaet rapporterer at de har brukt mindre enn ti timer per uke på emnet (58,1 %), i henhold til forventet arbeidsmengde for et emne på 7,5 stp. ved NTNU. Samtidig er det et betydelig mindretall (41,9 %) som melder at de har brukt mer enn ti timer per uke på emnet. Når det gjelder studentenes vurdering av egen innsats i emnet, melder 58,1 % at den har vært ‘veldig god,’ og 41,9 % ‘god.’ Ingen studenter rapporterer at egen innsats har vært ‘ikke optimal’ eller ‘dårlig.’ Disse to aspektene henger kanskje sammen, noe som kan forklare hvorfor en betydelig andel har brukt mer enn ti timer per uke på emnet. Dette reflekteres også i eksamensresultatene, som er svært gode. Samtidig tyder resultatene i spørreskjemaet på at emnet enten trenger å redusere arbeidsbelastningen eller tydeliggjøre valgfriheten som finnes i emnet som et resultat av den avsluttende vurderingsformen (mappeeksamen).  Faglærers vurdering er at emnet, slik det gjennomføres nå, med tre obligatoriske aktiviteter, hvorav to utgjør avsluttende mappeeksamen, et pensum på ca. 300 sider med stor grad av valgfrihet rundt hvilke tekster studentene leser, og kun seks forelesninger, anses som passende for 7,5 stp. Valgfriheten innenfor pensum gir større mulighet til faglig dypdykk og en betydelig reduksjon i arbeidsmengden. Det er også verdt å nevne at mange studenter rapporterer at de strever med å kunne yte den arbeidsinnsatsen som emner som disse forutsetter, på grunn av lite tilrettelegging for studier ved arbeidsplassen. Det er nærliggende å tro at dette også bidrar til opplevelsen av å ha brukt mer enn ti timer i snitt per uke på emnet. Faglærer tar med seg innspillet om arbeidsmengde videre, og vurderer om tydeligere kommunikasjon av denne valgfriheten vil være tilstrekkelig, eller om ytterligere reduksjon i arbeidsmengde er nødvendig. Flere studenter rapporterer om endret undervisningspraksis som følge av deltagelse i emnet. Blant annet har flere studenter enten tatt i bruk, eller planlegger å ta i bruk, prosesskriving med egne elever, rubrikkevaluering av egne elevers innleveringer sammen med spesifikke tilbakemeldinger, og innspillinger av egne elevers muntlige presentasjoner til vurdering. Videre påpeker flere studenter i refleksjonsnotatene at de reflekterte mye rundt lærer- og elevrollen som følge av emnet, blant annet med tanke på hvordan egne elever opplever å jobbe med utfordrende tekster og oppgaver, og nye digitale plattformer, og hvor viktig det er å hjelpe elevene med å finne veien ut av vanskelige læringssituasjoner. Eksamensresultatene, som er svært gode, spesielt med tanke på forbedring fra obligatoriske aktiviteter, i kombinasjon med studentenes kommentarer tyder på effektive evalueringsformer, inkl. avsluttende mappeevaluering. Basert på eksamensresultatet, så har majoriteten av studentene oppnådd læringsmålene i svært tilfredsstillende grad: 85,7 % fikk karakteren C eller høyere, mens 0 % strøk.

Vurdere muligheten for flere digitale møter mellom studenter og faglærer, avhengig av ressurser, for å fortsette arbeidet med å tilrettelegge for samarbeid og samhandling i et emne med nettstudenter. Ytterligere presisering av valgfriheten som finnes i emnet når det gjelder pensum som et resultat av den avsluttende vurderingsformen (mappeeksamen), og en vurdering av hvorvidt ytterligere reduksjon i arbeidsmengde er nødvendig.

Gode lese- og skriveferdigheter og muntlige ferdigheter i engelsk. 

De obligatoriske aktivitetene vurderes til godkjent/ikke godkjent og inngår ikke i selve vurderingsgrunnlaget, men må være godkjent for at studenten får fremstille seg til eksamen. To av de obligatoriske aktivitetene revideres etter tilbakemelding og leveres som del av eksamensmappa på slutten av semesteret.Eksamensformen er mappevurdering med 3 arbeider (skriftlig oppgave, videopresentasjon, refleksjonstekst). Disse får en samla karakter, og alle arbeidene må vurderes som tilsvarende bestått karakter. Dette gjelder også for utsatt eksamen.

Emnet tilbys som nettbasert fjernundervisning over ca. 13 uker. Emnet har nettleksjoner som dekker de ulike temaene i emnet.De obligatoriske aktivitetene dekker ulike aspekter ved emnet. Studentene gis tilbakemeldinger på obligatoriske aktiviteter og tilbys veiledning.Blogg og diskusjonsforum brukes aktivt til faglige utvekslinger. Annet:Emnet er helt nettbasert. Informasjon vedrørende oppstart sendes til studentens registrerte e-postadresse. All øvrig kommunikasjon skjer via emnets nettsider og læringsplattform samt NTNUs studentepost. Studenter må holde seg oppdatert på alle informasjonskanalene som brukes. Studenter bør ha tilgang på oppdatert datamaskin samt god internettforbindelse. Studenter trenger nødvendig utstyr for å kunne spille inn lyd og bilde i en audiovisuell presentasjon.

Læringsutbyttet etter fullført emne er som følger:Kandidater som har bestått emnetKunnskap<ul><li>kan gjøre rede for grunnleggende sosiale og politiske forhold i ett eller flere engelskspråklige samfunn</li></ul>Ferdigheter<ul><li>kan analysere aktuelle tema og samfunnsfaglige forhold fra et historisk perspektiv</li><li>kan sammenligne forskjellige engelskspråklige kulturer med henblikk på politiske og sosiale forhold</li><li>kan vise innsikt i metodiske og teoretiske tilnærminger innen kulturkunnskap</li><li>kan produsere selvstendige analyser av tema innenfor kulturkunnskap som emnet tar for seg</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>kan uttrykke seg godt på engelsk</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13492)/FieldValuesAsText

Emnet synes å fungere godt basert på studentenes prestasjoner i forhold til obligatorisk aktivitet og på eksamen, og ut fra uformell tilbakemelding underveis i emnet. Generelt kan man fastslå at tilbakemeldingene fra studentene er positive. Hovedinntrykket er at emnet har hatt en klar struktur, at emneinnhold harmonerer med læringsmål, og at det har vært god kommunikasjon mellom studenter og faglærere.

Læringsutbyttet oppdateres årlig i forbindelse med emnerevisjon, og oppleves som relevant av både faglærer og studenter. Likevel er det flere studenter som etterspør større grad av praksisnærhet og didaktiske oppgaver rettet mot klasseromssituasjoner. Faglærer tar med seg dette innspillet videre. Læringsutbyttet er gjennomgått i digital undervisning på Blackboard, og faglærer har henvist aktivt til aktuelle læringsmål gjennom semesteret, både i forelesninger, digitale møter og i forbindelse med obligatoriske aktiviteter og eksamensforberedelser.  Læringsutbyttet for ENG6011 har kun fått mindre justeringer fra tidligere utgaver av emnet som del av emnerevisjon, og harmonerer med parallelle emner i studieplanen for engelsk EVU.

Faglærer vurderer varierte læringsaktiviteter som positivt for læringsutbyttet, med fire ulike typer obligatoriske aktiviteter: en muntlig presentasjon i videoformat, en quiz, en bloggoppgave, og et essay. Arbeid med obligatoriske aktiviteter og tilbakemelding fra faglærer trekkes fram som aspekter som har bidratt mest til egen læring, etterfulgt av undervisning og pensum. I refleksjonsnotatene og uformell tilbakemelding underveis i semesteret trekker studenter særlig fram grundige tilbakemeldinger fra faglærerne som avgjørende for læringsutbyttet. Faglærer ser også tydelige utslag i læringsutbyttet som følge av tilbakemeldingene studentene mottok på innleveringer ved vurdering av eksamensmappene. Dette gjelder både måloppnåelse og hvordan studentene beskriver prosessen fra vurderingen ble mottatt til ferdigstilt eksamensmappe. Gjennomgående stikkord fra eksamensmappenes refleksjonsnotater om vurderingsform er: tydelig retning i revisjonsarbeidet, og grundige, konstruktive og konkrete kommentarer fra faglærerne. Undervisning i emnet består av en kombinasjon av videoforelesninger, skriftlige forelesninger, digitale møter, og studiespørsmål knyttet til spesifikke tema og/eller tekster. Noen studenter etterspør flere videoforelesninger framfor skriftlige forelesninger, mens andre etterspør det motsatte. Dette reflekterer mangfoldet i læringsstrategier blant studenter og ulike preferanser. Nytt av året var digitale møter i små grupper i forkant av hver obligatoriske aktivitet, der studentene fikk mulighet til å stille spørsmål til faglærer, til å få oppklart forventninger for den kommende læringsaktiviteten, og til å opprette egne studiegrupper med medstudenter. Faglærer ser et positivt utslag for både læringsmiljø, motivasjon og læringsutbytte av dette tiltaket. Emnet virker å ligge på et riktig nivå og ha en god arbeidsmengde. De aller fleste studentene rapporterer at det faglige nivået i emnet er «høyt» eller «passe,» og at de ikke har brukt mer enn ti timer per uke på emnet. Med avsluttende eksamensmappe er det avgjørende at obligatoriske aktiviteter dekker emnet i sin helhet, og fire obligatoriske aktiviteter og et pensum på ca. 230 s., med stor grad av valgfrihet rundt hvilke tekster studentene leser, vurderes som passende for 7,5 stp. Denne valgfriheten innenfor pensum gir større mulighet til faglig dypdykk og en reduksjon i arbeidsmengden. Studentene rapporterer likevel, både i refleksjonsnotatene og uformelt underveis i emnet, at de strever med å kunne yte den arbeidsinnsatsen som emner som disse forutsetter pga. lite tilrettelegging for studier ved arbeidsplassen. Dette antas å ha hatt utslag for både motivasjon og læringsutbytte. I tillegg kom det fram i digitale møter at flere studenter opplevde noen av pensumtekstene som for avanserte, noe som hindret læringsutbyttet. Faglærer tar med seg dette innspillet videre og vil finne bedre alternativer til disse tekstene. Ressursbanken i akademisk skriving ble videreutviklet for å tydeliggjøre forventninger til innleveringer, og studentene trekker fram denne ressursen som svært nyttig i mange refleksjonsnotater. Ressursbanken består av en innføring i akademisk skriving innenfor fagfeltet, både generelt og for hvert enkelt steg i skriveprosessen, med oppgaver for hvert steg og løsningsforslag slik at studentene kan velge hvilke områder de ønsker å jobbe med på egen hånd. Uformell tilbakemelding underveis i semesteret tyder på at ressursbanken har vært hensiktsmessig, og nivået i eksamensmappene viser også økt læringsutbytte når det gjelder dette punktet. Flere studenter rapporterer om endret undervisningspraksis som følge av deltagelse i emnet. Blant annet har flere studenter enten tatt i bruk, eller planlegger å ta i bruk, prosesskriving med egne elever, rubrikkevaluering av egne elevers innleveringer sammen med spesifikke tilbakemeldinger, og innspillinger av egne elevers muntlige presentasjoner til vurdering. Videre påpeker flere studenter i refleksjonsnotatene at de reflekterte mye rundt lærer- og elevrollen som følge av emnet, blant annet med tanke på hvordan egne elever opplever å jobbe med utfordrende tekster og oppgaver, og nye digitale plattformer, og hvor viktig det er å hjelpe elevene med å finne veien ut av vanskelige læringssituasjoner.

Eksamensresultatene, som er svært gode, spesielt med tanke på forbedring fra obligatoriske aktiviteter, i kombinasjon med studentenes kommentarer tyder på effektive evalueringsformer, inkl. avsluttende mappeevaluering. Basert på eksamensresultatet, så har majoriteten av studentene oppnådd læringsmålene: 76,9 % (20 av 26 studenter) fikk karakteren C eller høyere, mens 0 % strøk.

De obligatoriske aktivitetene vurderes til godkjent/ikke godkjent og inngår ikke i selve vurderingsgrunnlaget, men må være godkjent for at studenten får fremstille seg til eksamen. 

To av de obligatoriske aktivitetene revideres etter tilbakemelding og leveres som del av eksamensmappa på slutten av semesteret. 

Eksamensformen er mappevurdering med 3 arbeider (skriftlig oppgave, videopresentasjon, refleksjonstekst). Disse får en samla karakter, og alle arbeidene må vurderes som tilsvarende bestått karakter. Dette gjelder også for utsatt eksamen. 


Engelsk fra videregående skole eller tilsvarende.

Krever opptak til studieprogram:
KOMPiS Engelsk, Take Credit 1 (KTC1)


Dette nettbaserte emnet gir en innføring i sosiale og politiske forhold i USA og Storbritannia. Emnet vil ha fokus på tema knyttet til blant annet befolkning og minoriteter, politiske verdier og samfunnsprinsipper. Disse temaene vil belyses innenfor en samtidshistorisk ramme.

Emnet tilbys som nettbasert fjernundervisning over ca. 13 uker. Emnet har nettleksjoner som dekker de ulike temaene i emnet. 
De obligatoriske aktivitetene dekker ulike aspekter ved emnet.Studentene gis tilbakemeldinger på obligatoriske aktiviteter og tilbys veiledning.
Blogg og diskusjonsforum brukes aktivt til faglige utvekslinger.


Annet: 

Emnet er helt nettbasert. Informasjon vedrørende oppstart sendes til studentens registrerte e-postadresse. All øvrig kommunikasjon skjer via emnets nettsider og læringsplattform samt NTNUs studentepost. Studenter må holde seg oppdatert på alle informasjonskanalene som brukes. 

Studenter bør ha tilgang på oppdatert datamaskin samt god internettforbindelse. Studenter trenger nødvendig utstyr for å kunne spille inn lyd og bilde i en audiovisuell presentasjon.


Læringsutbyttet etter fullført emne er som følger: 

Kandidaten kan 
- gjøre rede for grunnleggende sosiale og politiske forhold i det amerikanske og britiske samfunnet 
- analysere aktuelle tema og samfunnsfaglige forhold fra et historisk perspektiv 
- sammenligne forskjellige engelskspråklige kulturer med henblikk på politiske og sosiale forhold 
- vise innsikt i metodiske og teoretiske tilnærminger innen kulturkunnskap 
- produsere selvstendige analyser av tema innenfor kulturkunnskap som emnet tar for seg 
- uttrykke seg godt på engelsk


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7376)/FieldValuesAsText

Kulturkunnskap - ENG6011