0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

For complete information see the attached documents, which include (i) the final assessment from the referansegruppe (ii) the response of the teachers to the final assessment, and the course generally, and (iii) a survey which all students were invited to respond to, gauging their personal assessment of the course.

NTNU:TIA:REST

Department of Language and Literature

Institutt for språk og litteratur

F: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Ingen kalkulator tillatt.

Engelsk

Mer om vurdering

Eksamen skal i sin helhet besvares på engelsk. Informasjon om hvilke ordbøker som er tillatt brukt under eksamen, blir gjort tilgjengelig i pensumlista ved semesterstart. 

Anbefalte forkunnskaper

Engelsk som programfag over to år på studiespesialisering i videregående skole eller tilsvarende.ENG1201 Språkferdighet og grammatikk og ENG1302 Litteratur: Drama og lyrikk.

Faglig innhold

Dette emnet er en sjangerbasert introduksjon til engelskspråklig prosa. Emnet presenterer studentene for viktige engelskspråklige litterære tekster, og i en rekke romaner og noveller belyses de ulike stiler og teknikker man finner innenfor denne sjangeren. Emnet gir også en kort innføring i noen ulike litteraturvitenskapelige tilnærminger til tekststudier.

Kursmateriell

Pensum vil variere, men vil omfatte: Et utvalg tekster fra ulike perioder og kulturer i den engelskspråklige verden som representer de viktigste formene for prosa, et utvalg av sekundærlitteratur, tekster som gir en innføring i litteraturstudier og et oppslagsverk med litterære begreper. Pensumliste oppgis ved semesterstart.

Læringsutbytte

KunnskapKandidater som har bestått emnet,<ul><li>har kjennskap til et utvalg av viktige verk innen engelskspråklig prosalitteratur.</li><li>har kunnskap om ulike typer engelskspråklig prosa.</li><li>kan forklare hvordan ulike typer prosa formidler historier eller betydninger.</li><li>er kjent med den engelskspråklige fagterminologien knyttet til litterær prosa.</li></ul>FerdigheterKandidater som har bestått dette emnet,<ul><li>kan skrive en tekst der de analyserer litterære verk på korrekt engelsk.</li><li>kan lese litterære prosatekster på en kritisk og selvstendig måte.</li></ul>Generell kompetanseKandidater som har bestått emnet,<ul><li>har muntlig og skriftlig kompetanse i engelsk utover det som kreves for rene litteraturstudier.</li><li>utvikler grunnleggende tverrkulturell tekstkompetanse.</li><li>kan kritisk reflektere over ulike typer kulturelle verker.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, seminarundervisning og veiledning. Det forutsettes at alle studenter regelmessig bruker gjeldende læringsplattform. Studenter bør forvente at dette emnet på 7,5 studiepoeng tilsvarer omtrent 10 timers arbeid per uke, inkludert undervisningstid. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

1 skriftlig oppgave på  ca 1000 ord/2,5 sider

Litteratur: Prosa

Engelsk litteratur

Engelsk litteraturvitenskap

Fremmedspråk - bachelorstudium

Europastudier - bachelorstudium

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Bachelor i engelsk

Engelsk - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(27470)/FieldValuesAsText

The course assessments have been attached.

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Ingen kalkulator tillatt.

Forelesninger, seminarundervisning og veiledning. Det forutsettes at alle studenter regelmessig bruker gjeldende læringsplattform. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Språk og litteratur - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22001)/FieldValuesAsText

Eksamen skal i sin helhet besvares på engelsk. Informasjon om hvilke ordbøker som er tillatt brukt under eksamen, blir gjort tilgjengelig i pensumlista ved semesterstart. 

KunnskapKandidater som har bestått emnet,<ul><li>har kjennskap til et utvalg av viktige verk innen engelskspråklig prosalitteratur.</li><li>har kunnskap om ulike typer engelskspråklig prosa.</li><li>kan forklare hvordan ulike typer prosa formidler historier eller betydninger.</li><li>er kjent med den engelskspråklige fagterminologien knyttet til litterær prosa.</li></ul>FerdigheterKandidater som har bestått dette emnet,<ul><li>kan skrive en tekst der de analyserer litterære verk på korrekt engelsk.</li><li>kan lese litterære prosatekster på en kritisk og selvstendig måte.</li></ul>Generell kompetanseKandidater som har bestått emnet,<ul><li>har muntlig og skriftlig kompetanse i engelsk utover det som kreves for rene litteraturstudier.</li><li>utvikler grunnleggende tverrkulturell tekstkompetanse.</li><li>kan kritisk reflektere over ulike typer kulturelle verker.</li></ul>

Forelesninger, seminarundervisning og veiledning. Det forutsettes at alle studenter regelmessig bruker gjeldende læringsplattform. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16512)/FieldValuesAsText

ENG1303 er en sjangerbasert introduksjon til engelskspråklig prosa. Emnet presenterer studentene for viktige engelskspråklige litterære tekster, og ved å undersøke en rekke romaner og noveller belyses ulike stiler og teknikker man finner innenfor denne formen for litteratur. Emnet har også gitt en kort innføring i ulike litteraturvitenskapelige tilnærminger til prosa, fortrinnsvis i forbindelse med den obligatoriske oppgaven. Undervisningsformen har vært en kombinasjon av videoforelesninger, seminarer og spørsmålsrunder (se «Undervisningsformer» for mer informasjon). Undervisningen har vært delt mellom to faglærere, og studentene har gitt uttrykk for at de likte de ulike perspektivene dette har gitt dem. I tillegg har en tredje faglærer vært involvert i emnet, gjennom arbeidet med å vurdere obligatoriske oppgaver og eksamener. Våren 2021 har ENG1303 vært pekt ut til utvidet emneevaluering. Dette betyr at emnet ikke bare har blitt evaluert av studentene i referansegruppa, men av alle studentene i faget, gjennom to spørreundersøkelser i løpet av semesteret (blant annet en sluttevaluering). Det har også blitt gjennomført ekstern sensur i emnet, hvor ekstern sensor har samarbeidet med alle de tre interne sensorene. 197 studenter har avlevert eksamen i emnet. Vi anslår at ca. 70 studenter har vært aktivt deltakende i undervisningen.

I introduksjonsforelesningen ble studentene gjort kjent med følgende læringsmål, som må oppnås for å få ståkarakter i emnet: 1) Kjennskap til et utvalg kjente verk innen engelsk prosa 2) Kjennskap til ulike typer engelsk prosa Vi har forsøkt å sette sammen et bredt og variert pensum som skal dekke ulike typer prosa, ulike litterære perioder, samt representere ulike perspektiver mtp. kjønn og etnisitet. Studentene har blitt kjent med typiske sjangre fra 1700-tallet (f. eks. projector’s pamphlet, memoir, adventure story, travel literature), og har fått en innføring i framveksten av romanen og novellen som dominerende prosasjangre. Vi har også hatt en grafisk roman på pensum, noe som har blitt veldig godt mottatt. Vi har lagt vekt på å velge tekster som belyser ulike litterære perioder og bevegelser (f.eks. romantikk, realisme, modernisme, postmodernisme, postkolonialisme og digital litteratur). Mye av pensummaterialet har blitt brukt i undervisning i emnet før og fungerer greit, men dersom vi skulle undervist kurset på nytt ville vi ha gjort noen justeringer. Det er mange modernistiske tekster på pensum («The Dead», «The Voyage», «Fanny &amp; Annie», Mrs. Dalloway), og noen av disse kunne med fordel ha vært byttet ut med andre tekster for å gi en bredere innføring i litterære perioder og stiler. I tillegg ser vi av referansegrupperapporten at studentene har opplevd enkelte uker som litt overveldende, fordi to romaner har fulgt tett på hverandre i kursplanen. Når emnet undervises på nytt kan man ha dette i mente, slik at de lengre tekstene porsjoneres litt jevnere utover semesteret. 3) Kjennskap til/evne til å bruke litterær terminologi i litterære analyser 4) Evne til å skrive tekster som analyserer litterære verk med korrekt bruk av engelsk 5) Evne til å lese litterære prosatekster på kritisk og selvstendig vis, samt evne til å tolke og analysere dem Vi har gjennom hele semesteret understreket betydningen av å kunne anvende relevant terminologi i litterære analyser, både i forelesinger og seminarer. Terminologi har blitt introdusert i forelesninger, og studenter har fått mulighet til å øve på dette i seminarene. Evnen til å anvende terminologi på en kritisk og selvstendig måte ble testet gjennom eksamen i emnet. Den obligatoriske oppgaven tok sikte på å gi studentene mulighet til å øve på å skrive et akademisk essay med korrekt bruk av engelsk, hvor de demonstrerer kritisk og selvstendig refleksjon og argumentasjon. Hovedfokuset lå imidlertid på å kunne analysere og tolke forskningslitteratur heller enn en litterær tekst. Dette har lenge vært fokuset for den obligatoriske oppgaven i emnet, og vi fulgte denne planen i vår også. Vi ville allikevel hatt et sterkt ønske å endre dette dersom vi skulle holdt kurset igjen. Selv om vi ser at det kan være nyttig for studentene å øve på å jobbe med forskningslitteratur mener vi det ville være mer i tråd med emnets læringsmål dersom den obligatoriske oppgaven ba dem om å analysere en litterær tekst ved å anvende terminologien benyttet i faget. Dette støttes av referansegrupperapporten, hvor det kommer fram at studentene ønsker en obligatorisk oppgave som gir dem større mulighet til å øve på ferdigheter de vil bli testet i ved eksamen.

Denne våren har koronasituasjonen lagt sterke føringer for hvordan vi har kunnet gjennomføre emnet. Vi har forsøkt å legge til rette for så mye fysisk undervisning som mulig ved å holde de fleste seminargruppene på Dragvoll. Den ustabile situasjonen har allikevel ført til at vi har måttet gjennomføre mesteparten av undervisningen digitalt. 1-timers forelesninger har blitt spilt inn og publisert på Blackboard tidlig i uka, etterfulgt av en halvtimes spørsmålsrunde på fredager innenfor det timeplanfestede forelesningstidspunktet. I tillegg har det vært seks uker med seminarer hvor studentene har fått trening i å nærlese tekster og analysere disse ved hjelp av terminologi introdusert i forelesningene. Basert på tilbakemeldinger fra studentene ser dette opplegget ut til å ha fungert godt: selv om det ble ytret ønske tidlig i semesteret om å skifte til synkrone forelesninger på Zoom ønsket flertallet å beholde den opprinnelige planen. Forelesningsformatet ble imidlertid endret til Panopto tidlig i semesteret, og dette ser ut til å ha fungert veldig godt. Basert på referansegruppas rapport og tilbakemeldinger fra studenter underveis i semesteret virker det som om undervisningen har bidratt til studentenes måloppnåelse i emnet. Studentene har ytret misnøye over det de opplever som en ulik vurdering av de obligatoriske oppgavene. I et kurs med over 200 studenter vil det naturligvis være flere faglærere involvert i rettearbeidet, og alle har litt ulike tilnærminger. Vi vil allikevel anbefale at man avklarer på forhånd klart og tydelig hvilke kriterier man følger når man vurderer oppgavene, ikke minst når det gjelder hva som kvalifiserer til godkjent og ikke godkjent.

Som følge av koronasituasjonen ble eksamen avholdt som en 1-ukes digital hjemmeeksamen heller enn den sedvanlige 4-timers skoleeksamenen. Oppgaven bestod av to deler: kortsvar (40%) og essay (60%), som er et kjent format fra tidligere eksamener i dette emnet. Fordelen med formatet er at det tester både bredde- og dybdekunnskap. Eksamen ble evaluert av tre interne sensorer og én ekstern. I forbindelse med eksamensforelesningen ble det publisert et dokument med praktisk informasjon, hvor det blant annet ble påpekt at språk, struktur og kildeføring skulle stå i stil med det faktum at de hadde en uke til disposisjon. I eksamensforelesningen gjennomgikk vi eksempeloppgaver som lå tett opp mot hvordan de faktiske oppgavene ville bli utformet. Det ble lagt særlig vekt på at studentene skulle skrive et tydelig essay med innledning, hoveddel og konklusjon, og at de måtte ha en «thesis statement» og et tydelig argument gjennom essayet. De ble gjort oppmerksomme på at de måtte lese oppgavene nøye og sørge for at de svarte skikkelig på oppgaven. De måtte også sørge for å nærlese de gitte tekstutdragene og basere analysen og diskusjonen på disse, og de fikk beskjed om at de skulle unngå å repetere generell informasjon fra forelesninger som ikke var knyttet til et sentralt argument eller til tekstutdraget. De fikk også beskjed om at det er viktig å demonstrere evne til å anvende terminologi fra kurset i analysen av gitte tekstutdrag. Studentene fikk en oversikt over relevant terminologi som ble ansett som sentral for kurset, og vi gikk også gjennom detaljerte evalueringskriterier for hva vi kom til å legge vekt på i forbindelse med sensur. Som det følger av referansegruppas rapport oppfattet studentene eksamen som relevant med tanke på emnets innhold, men noen ytret ønske om større valgfrihet i oppgavene. Årets eksamen ga mindre rom for å tolke oppgavene fritt i forhold til i fjor, noe som ble gjort med vilje i et forsøk på å sikre relevante svar og unngå problemstillinger som ikke treffer på oppgaven.

Engelsk som programfag over to år på studiespesialisering i videregående skole eller tilsvarende. ENG1201 Språkferdighet og grammatikk og ENG1302 Litteratur: Drama og lyrikk. 

Eksamen skal i sin helhet besvares på engelsk. Informasjon om hvilke ordbøker som er tillatt brukt under eksamen er tilgjengelig på eksamensoppgaven.

Forelesninger, seminarundervisning og veiledning. Det forutsettes at alle studenter regelmessig bruker gjeldende læringsplattform.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).


Kandidater som har bestått emnet
- har kjennskap til et utvalg av viktige verk innen engelskspråklig prosalitteratur.
- har kunnskap om ulike typer engelskspråklig prosa.
- kan forklare hvordan ulike typer prosa formidler historier.
- er kjent med og i stand til å bruke den engelskspråklige fagterminologien knyttet til skjønnlitterær prosa.
- kan skrive en tekst der de analyserer litterære verk på korrekt engelsk.
- kan lese litterære prosatekster på en kritisk og selvstendig måte.

Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10914)/FieldValuesAsText

Studentene har gitt positiv tilbakemelding på undervisningen i emnet, som ble undervist av to forelesere. Det ble gjort et poeng tidlig i semesteret at vi ønsket å gi dem en bred innføring i den relevante litteraturen og de historiske epokene, samt å vise ulike måter å tilnærme seg litteraturstudier, og at vi kom til å ha ulikt fokus i våre respektive forelesninger. Dette ble godt mottatt, og responsen fra studentene var at de likte variasjonen og de ulike fremgangsmåtene. Variasjon i pensumtekstene har også blitt godt mottatt. Dette emnet ble som de fleste andre gjort digitalt over natten, men overgangen fra fysisk til digital undervisning gikk for det meste uten hindringer. Det var tre forelesninger igjen da undervisningen ble gjort digital. Foreleser valgte å publisere to av disse som utfyllende forelesningsnotater med spørsmål og små oppgaver studentene kunne gjøre underveis. Siste forelesning ble holdt via Zoom. Dette var en oppsummeringsforelesning der foreleser gikk gjennom læringsmålene for emnet og noen av de viktigste punktene knyttet til de ulike tekstene, samt eksamen. Ca. 40 studenter møtte opp. Studentene fikk også mulighet til å stille spørsmål, og det virker som om dette ble godt mottatt. En PowerPoint fra forelesningen ble lagt ut på Blackboard i etterkant. Det ble gitt blandet tilbakemelding på publisering av forelesningsnotater i stedet for video/audio. Noen studenter foretrekker førstnevnte, andre sistnevnte, men responsen til overgangen til digital undervisning var, situasjonen tatt i betraktning, positiv.

Undervisningen var som sagt delt mellom to faglærere, og pensumtekstene ble undervist i kronologisk rekkefølge. Mye av pensum har blitt brukt i undervisning i emnet før (eksempel: Wuthering Heights, "A Modest Proposal", "The Dead") og fungerer greit, dog noen av disse tekstene kan gjerne byttes ut med tekster som kan gi innføring i tilsvarende tematikk, samt litterære begreper og konsepter. Andre tekster som har blitt brukt før og som undertegnede har valgt å gjenbruke er Maus og "Black Box", og som jeg mener tilfører emnet en nødvendig variasjon, ikke bare i tematikk men også i teksttype. Studentene har også respondert svært positivt til disse tekstene (førstnevnte er en grafisk roman, den andre publisert på Twitter). Jeg understreker også viktigheten i variasjon ikke bare når det gjelder de litterære tekstene, men også forfattere. Dette er noe som har preget pensumlisten dette semesteret. Begge faglærere gjorde et poeng av å kommunisere læringsutbyttet i emnet til studentene, både når det gjelder de individuelle tekstenes relevans i et litterært og historisk perspektiv, men også emnet som helhet.

Emnet ble undervist gjennom forelesninger og seminaret, og dette semesteret både fysisk og digitalt. Seminarene bygget videre på forelesningene, og hadde som hensikt å gi studentene erfaring i direkte arbeid med tekstene, gjennom blant annet analyse av mindre utdrag. Dette ble gjentatt i alle seminarer, og hadde direkte relevans for eksamen, der kortsvaroppgavene gikk ut på å analysere (close reading) utdrag av et knippe tekster fra pensum. Undertegnede inkluderte også spill i form av Alias for å forbedre studentenes forståelse av emnets mange litterære begreper. Dette ble svært godt mottatt, og jeg kommer til å bruke dette i videre undervisning. Når det gjelder studentenes egeninnsats og motivasjon har det variert gjennom semesteret. Det har vært lite oppmøte i seminarene i emnet, men studenter som har deltatt har meldt at disse har vært nyttige. Pga. lite oppmøte gjennom semesteret ble det ikke gitt digitale seminarer, men heller oppgaver som studentene kunne gjøre på egenhånd. Det ble også gitt skriveoppgaver med relevans til eksamen der studentene hadde mulighet til å få skriftlig tilbakemelding, men det var svært få som benyttet seg av dette tilbudet. Det ble stilt spørsmål i referansegruppen angående semesteroppgaven og York-studentene, men dette virker til å stamme fra en enkel misforståelse. York-studentene får fritak fra oppgaven på grunn av undervisningen i York, ikke på grunn av at oppgaven havner på samme tidspunkt. York-studentene ble likevel oppfordret til å skrive oppgaven, og de ville få tilbakemelding på denne på lik linje med alle andre. Kun et par York-studenter benyttet seg likevel av dette tilbudet. Selv om det ble gitt beskjed om dette kan det være nyttig å tydeliggjøre i fremtidig undervisning av emnet at selv om de ikke trenger å gjøre oppgaven står de likevel fritt til å skrive den (og at de oppmuntres til dette).

Til tross for et annerledes semester har vurderingen i emnet hatt godt samsvar med læringsutbyttet. Som følge av koronakrisen ble vurderingsformen formelt endret fra skoleeksamen til semesteroppgave. Eksamen ble publisert på Blackboard tre uker før eksamensdato, slik at studenter i utfordrende situasjoner skulle få ekstra tid til å fullføre eksamen. Eksamen skulle så leveres gjennom Inspera i tidsrommet de ordinært ville hatt skoleeksamen (mellom 09:00-13:00 på eksamensdato). Oppgaven bestod av to deler: kortsvar (40%) og essay (60%), som er et kjent format fra tidligere eksamener i dette emnet. Eksamen ble utformet på en slik måte at den skulle oppleves relevant for læringsmålene, og det arbeidet studentene har gjort i løpet av semesteret. Oppgavene i del 1 var basert på arbeid gjort i seminarene, der studentene har jobbed med å analysere utdrag fra tekster på pensum. De skulle i tillegg bruke kildehenvisninger i eksamensoppgaven, som var ett av hovedmålene i semesteroppgaven. Resultatet var positivt, med en jevn kurve. Nivået på eksamensbesvarelsene var også en del høyere enn ved ordinær skoleeksamen. Dog del 2 (essay-oppgaven) var noe bredere enn ved en ordinær skoleeksamen ble det presisert at studentene skulle lage egne (og mer spissede) problemstillinger, noe mange har klart. Det ble også presisert at selv om eksamenstiden var tre uker reflekterte ikke dette størrelsen eller vanskelighetsgraden på eksamen, som ble lagt nært opp under hva den ville vært på en ordinær skoleeksamen. Responsen fra studentene har også vært positiv her, både til valgfriheten i oppgavene og tiden de fikk til å arbeide med eksamen. Denne vurderingsformen fungerer derfor godt for dette emnet, da den vektlegger selvstendig analyse av litterære tekster ved å gi oppgaver som kan tolkes med mye frihet.

Engelsk - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4183)/FieldValuesAsText

Litteratur: Prosa - ENG1303