0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet har vært undervist for siste gang. Dette var et del av nettstudiet på Gjøvik i elkraftteknikk. Dette fases nå ut. Emnet finnes som som deler av to andre emner som er videreført. Det er IELEx2118 Kraftsystemer og IELEG3399 Høyspentnett og anlegg. Disse leveres det mere utfyllende evalueringsrapporter på.

NTNU:TIA:REST

Institutt for elektrisk energi

Department of electric energy

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Utsatt eksamen/kontinuasjon i februar. Aller siste eksamen i emnet som går siste gang 2022 er høsten 2023

Anbefalte forkunnskaper

Emne bygger på ELE 1071 Elektriske kretser eller IELEx1001 Elektroteknikk 1 ved NTNU. Tilsvarende emner for studenter fra andre universiteter/høgskoler.Emnet tilbyes nettstudentene tilknyttet studieretning elkraft på campus Gjøvik. Emnet kan også velges av Fornybarstudenter på alle campus forutsatt at de har gjennomført Elektroteknikk 1 i sitt studium eller tilsvarende

Faglig innhold

<ul><li>Dimensjoneringskriterier for høgspentisolasjon</li><li>Elektrisk feltstyrke i diverse konfigurasjoner</li><li>Lynoverspenninger</li><li>Koblingsoverspenninger</li></ul>Komponenter som inngår i og oppbygging av:<ul><li>Fordelingsnett med nettstasjon</li><li>Regionalnett med transformatorstasjon</li><li>Sentralnett med koblingsanlegg</li><li>Modellering av luftlinjer</li><li>Induktanser til luftlinjer</li><li>Kapasitanser til luftlinjer og kabler</li><li>Spenningsfall og effekttap i ledninger</li><li>Fasekompensering</li><li>Modellering av radialnett </li><li>etablering av matriser for effektanalyse i radial og maskenett.</li></ul>

Kursmateriell

Lasse Sivertsen Høyspenningssystemer ISBN 978-82-450-3353-3

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha:<ul><li>det teoretiske grunnlaget for å beregne spenningspåkjenninger i elektriske høyspentnett. </li><li>det teoretiske grunnlaget for å beregne spenningsfall og tap i kraftnett.</li><li>det teoretiske grunnlaget til å prosjektere tiltak for å redusere spenningsfall og tap i nettet.</li></ul>Studenten skal ha kunnskap:<ul><li>Kjenne til spenningsnivåer og bruk av komponenter og utstyr til høyspent overføring og fordeling i Norge.</li><li>Kjenne til materialegenskaper som har betydning for elektrisk påkjenning av høyspentisolasjon og kunnskaper om de mest anvendte isolasjonsmaterialene.</li><li>Anvende og forstå forenklede teoretiske modeller for beregningsanslag for spenningspåkjenninger av elektrisk utstyr ved driftspåkjenning,temporære overspenninger, atmosfæriske overspenninger og koblingsoverspenninger i nettet.</li><li>Anvende og forstå forenklet beregning av kretsparametere som resistans, induktans og kapasitans til bruk i enfase linjemodeller.</li><li>Klassifisere og benytte forskjellige linjemodeller ut fra lengder på kraftlinjer.</li><li>Anvende og forstå modeller for transformatorer i spenningsfalls- og tapsberegninger.</li><li>Kjenne til prinsippene for lastflytberegninger i maskenett.</li><li>Forstå hvordan lastflytberegninger prinsipielt utføres i maskenett.</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>Kunne sette seg inn i og etterleve en sikkerhetsinstruks for labarbeid.</li><li>Kunne utføre laboratoriearbeid.</li><li>Formidle sitt laboratoriearbeid i en teknisk rapport på en etterprøvbar måte. </li><li>Til å beregne spenningsfall og tap i radialnett. </li><li>Til å beregne fasekompensering for å bedre spenningsfall og tap i nettet.</li><li>Til å anvende per unit modell ved beregning av spenningsfall og tap i nettet.</li><li>Til å kunne etablere knutepunktsmatriser for maskenett og anvende thevenin og norton modell.</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>Kunne drøfte samfunnsmessige problemstillinger som følge av elektrisk kraftleveranse til samfunnet.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet er fullstendig nettbasert.Prosjektarbeid og simuleringslab. Alle øvinger er frivillige, men anbefalt. Det er lagt inn flere automatiserte prøver som studenten kan gjennomføre tre ganger, men disse er også frivillige. Det er en vesentlig grad av selvstudium . Studieformen vil være lik enten man er nettstudent eller student på campus. Ferdige video-forelesninger er tilgjengelig for studentene på læringsplattformen. Det gis nettbasert veiledning, via videokonferanse og forum.

Elektriske anlegg og høgspenningsteknikk

Elkraftteknikk

Påbygning til elkraftingeniør

Bachelor i ingeniørfag - elektro

Bachelor i ingeniørfag, elektro

Bachelor i ingeniørfag - Elkraft-nettbasert

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19043)/FieldValuesAsText

Emner er under avvikling fordi nettstudiet i Gjøvik avvikles. Neste år er siste gang det gjennomføres. Emnet har vært utviklet igjennom 10 år i samarbeid med nettstudenter. Arbeidet herfra er nå løftet inn i emnen IELET2118 (IELEG2118) Kraftnett og i IELEG3399 Høyspentnett og anlegg. Endringsforslag fra IELEG3399 som er aktuelle for dette emnet vil gjennomføres her. Se dette emnet.

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Emne bygger på ELE 1071 Elektriske kretser ved NTNU. Tilsvarende emner for studenter fra andre universiteter/høgskoler.Emnet tilbyes nettstudentene tilknyttet studieretning elkraft på campus Gjøvik. Emnet kan også velges av Fornybarstudenter på alle campus forutsatt at de har gjennomført Elektroteknikk 1 i sitt studium eller tilsvarende

Utsatt eksamen/kontinuasjon i februar. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige til og med påfølgende studieår.

- Dimensjoneringskriterier for høgspentisolasjon - Elektrisk feltstyrke i diverse konfigurasjoner - Lynoverspenninger - Koblingsoverspenninger - Komponenter som inngår i og oppbygging av: - Fordelingsnett med nettstasjon - Regionalnett med transformatorstasjon - Sentralnett med koblingsanlegg - Modellering av luftlinjer - Induktanser til luftlinjer - Kapasitanser til luftlinjer og kabler - Spenningsfall og effekttap i ledninger - Fasekompensering - Modellering av radialnett   - Maskenettmatriser for beregning av strøm og spenninger i maskenett

-Lab.øvelser -Nettbasert Læring -Nettstøttet læring -Obligatoriske oppgaver -Prosjektarbeid -Samling(er)/seminar(er) Emnet undervises samtidig for studenter ved NTNU og HiØ, samt nettbasert ingeniørutdanning ved NTNU Gjøvik. Det er innleveringer av tre øvingssett i Høyspenningsdelen og det er innleveringer av 5 øvingsett i Elanlegg delen i form av automatiserte "prøver" man har tre forsøk på . Det er en vesentlig grad av selvstudium med digitaliserte forelesninger med tilhørende øvingsoppgaver. Veiledning for studentene skjer ved bruk av forum på læringsplattformen og/eller gjennomføres individuelt ved Skype eller lignende verktøy, etter avtale med emneansvarlig. I elektriske anleggdelen vil studieformen ikke skille seg fra om man er nettstudent eller student på campus.  I høyspenningsdelen benyttes forelesninger til å gå gjennom de aktuelle temaene. Streaming av forelesninger eller opptak av forelesninger gjøres tilgjengelig for studentene på læringsplattformen. Det gis nettbasert veiledning, via videokonferanse og forum. Studenter på campus Gjøvik vil få veiledning på campus. Obligatoriske arbeidskrav: Studentene må levere og få godkjent 3 obligatoriske sett av øvinger og en simuleringslab i høyspenningsdelen og gjennomføre automatiserte innleveringer i anleggsdelen med 50% poengscore for å få gå opp til eksamen.

Etter fullført emne skal studenten ha: - det teoretiske grunnlaget for å beregne spenningspåkjenninger i elektriske høyspentnett. - det teoretiske grunnlaget for å beregne spenningsfall og tap i kraftnett. - det teoretiske grunnlaget til å prosjektere tiltak for å redusere spenningsfall og tap i nettet. Studenten skal ha kunnskap: - Kjenne til spenningsnivåer og bruk av komponenter og utstyr til høyspent overføring og fordeling i Norge. - Kjenne til materialegenskaper som har betydning for elektrisk påkjenning av høyspentisolasjon og kunnskaper om de mest anvendte isolasjonsmaterialene. - Anvende og forstå forenklede teoretiske modeller for beregningsanslag for spenningspåkjenninger av elektrisk utstyr ved driftspåkjenning,temporære overspenninger, atmosfæriske overspenninger og koblingsoverspenninger i nettet. - Anvende og forstå forenklet beregning av kretsparametere som resistans, induktans og kapasitans til bruk i enfase linjemodeller. - Klassifisere og benytte forskjellige linjemodeller ut fra  lengder på kraftlinjer. - Anvende og forstå modeller for transformatorer i spenningsfalls- og tapsberegninger. - Kjenne til prinsippene for lastflytberegninger i maskenett. - Forstå hvordan lastflytberegninger prinsipielt utføres i maskenett. Ferdigheter: - Kunne sette seg inn i og etterleve en sikkerhetsinstruks for labarbeid. - Kunne utføre laboratoriearbeid. - Formidle sitt laboratoriearbeid i en teknisk rapport på en etterprøvbar måte.  - Til å beregne spenningsfall og tap i radialnett. - Til å beregne fasekompensering for å bedre spenningsfall og tap i nettet. - Til å anvende per unit modell ved beregning av spenningsfall og tap i nettet. - Til å kunne etablere knutepunktsmatriser for maskenett og anvende thevenin og norton modell. Generell kompetanse - Kunne drøfte samfunnsmessige problemstillinger som følge av elektrisk kraftleveranse til samfunnet.

Oligatoriske arbeidskrav

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13477)/FieldValuesAsText

Elektriske anlegg og høgspenningsteknikk - ELE3341