0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det er et relativt nytt emne som er under utvikling (2. gangs gjennomføring). Ut ifra studentgruppen kunnskapsnivå ved emnets oppstart mener jeg at emnet har fungerte godt ifht emnets læringsmål og læringsutbytter. Den største innvendingen fra studentene er at det er for omfattende arbeidsmengde ifht emnets størrelse/stp. Studentenes egeninnsats har vært stor og bidratt til å skape et godt læringsfelleskap i gruppe som er sårbar pga strørrelsen. Læringsmiljøet oppleves av studentene og læreren som trygt. Kommunikasjon mellom emner og lærere. Det er behov for å skape skarpere skiller når de samme faglærerne underviser i paralelle emner. Info om emnet må ut på BB tidligere og det må skapes en mer ryddig struktur på BB for ikke å skape frustrasjon blandt studentene.  Emnekvalitet er vurdert både gjennom skriftlig kollektiv evalueringsform og referansegrupperaport (se vedlegg). Evalueringsformen virker å få fram detaljert tilbakemelding på de ulike delene i emnet.

Etter andre gangs utprøvning av emnet opplever studentene at læringsutbyttebeskrivelsene (lubbene) er relevante og aktuelle. Ut ifra studentgruppen kunnskapsnivå ved emnets oppstart mener jeg at emnet har fungert godt ifht emnets læringsmål og læringsutbytter. Lubbene fokuserer i større grad på kunstdidaktisk kompetanse og mindre på forsknings/metodisk kompetanse. Dette fungerer som en hensiktsmessig avgrensning i emnet. I oppstart av emnet gjennomgås Lubbene detaljert – og de presenteres gjentakende iløpet av semesteret ved hver samlingsøkt. Den største innvendingen fra studentene er at det er for omfattende arbeidsmengde ifht emnets størrelse/stp.

Progresjonen for studentene har i dette emnet vært stor. Studentgruppen startet med lite bakgrunnskunnskap ifht emnets innhold om deltakende kunst; arbeidskrav som kunstnerprogram og vurderingsform som performance lecture (PL). Det har tidvis vært utrykt forvirring og frustrasjon fra studentenes side. Studentene opplever at undervisnings og læringsaktivitetene bidrar hensiktsmessig ifht oppnåelse av læringsutbyttet for emnet. Emnet bygger gradvis opp kompetanse ved at vi implementerer performative utrykk bla som del av arbeidskravet som omhandler presentasjon av case og i kunstbaserte undervisningsformer. Vi vurderer å ta inn igjen en kunsthistorisk oppstarts-forelesning innledningsvis som avgrenser begreper – setter innholdet i emnet i en historisk kontekst. Studentene etterlyser definering og avgrensning av begreper og tidligere konkretisering gjennom eksempler på hvordan de kan løse arbeidskrav som kunstnerprogram og eksempler på vurderingsformen performance lecture. Vi vurderer om det på første samling skal gis flere eksempler på både PL og Kunstnerprogram. Enten i undervisningsøkten – eller i form av eksempler som er lagt ut på instagram før oppstart av emnet. Bruk mer tid til å problematisere teaching artist begrepet. Flere av studentene identifiserer seg ikke som kunstnere og det må tidlig skapes en relevant inngang til å bruke begrepet for denne gruppen. En av arbeidsformene den første øka krevde at studentene hadde lest på forhånd ifølge oppsatt leseplan. For de som ikke hadde lest, ble denne formen og møte med pensum utfordrende. Jeg tror likevel at det er viktig at det allerede ved 1. økt eksemplifiseres i praksis at undervisningsformene i emnet baserer seg på at studentene kommer forberedt.  Vi må arbeide mer med å integrere alle kunstutrykk i emne. F eks ved å løfte fram flere ksempler på PL og kunstnerprogram fra et musikkperspektiv. Arbeidskravet om læringskollektiv på instagram. Behov for å sette av tid til en grunnleggende diskusjon med studentene hva som er intensjonen og hensikten - slik at det kan oppstå et eierskap til utviklingen av læringsfelleskapet på instagram. Er det pedagogisk dokumentasjon? Gir erfaring med å ta i bruk digitale/sosiale medier i kollektive kunstbaserte læringsprosesser? visualisere læringsprosess? For emneansvarlig har det en betydningsfull funksjon som pedagogisk dokumentasjon og som et verktøy i utviklingen av undervisningen underveis. Aktiviser prosessen med studentene for å definere hva som kan være relevant å legge ut, hvor mye og hva de ikke trenger å legge ut. Arbeidskrav med kollokvie over valgt teori må følges opp. Den vil hjelpe studentene til å lese teori underveis i emnet. Dette vil ruste dem til arbeide med praksis-teori relasjonen og gjøre koplinger mellom teori og praktisk-estetiske utprøvninger. Arbeidskravet i kollokviegruppe knyttes opp mot performative utrykk eks; one min. sculptor/ Litterature review som visual mapping som de kan anvende i vurderinsformen performative lecture. Oppfølging av kolokkvie som arbeidskrav er spesielt viktig når gruppen er liten. Hvis noen ikke har lest nok til å kunne bidra i diskusjoner eller responsgivning svekker dette hele gruppens læringsutbytte.  Arbeidskrav med case Studentene opplever at bruken av begrepet case i dette tilfellet er avvikende fra hvordan det brukes ellers i lærerutdanningen. Navnet burde derfor endres fra case til presentasjon av et kunstnerprogram.  Arbeidskrav kunstnerprogram. Vurder om det skal være et krav at studentene går ut i/på en reell pedagogisk arena. Studentene argumenterer for at det er lettere å være utforskende der det allerede er etablert tillit. For noen virker det som om det er et premiss for å tørre å utforske det å stå i improvisasjon/risiko.  Pensum. Flere av studentene henger seg opp i Marit Ulvunds beskrivelse av kunstnerlæreren som en profesjonell kunstner da de ikke identifisererer seg som dette. Ta inn a/r/tografi-tilnærmingen som balanserende. Studentene ber om at det brukes mer tid på å arbeide og pakke ut innhold i pensum som enkelte opplever som krevende.

Vurderingsformene oppleves av studentene å være omfattende og ikke tilsvare 7,5 stp. Praktisk del/Performance Lecture Vurderingskriteriene for PL må vurderes. De vektlegger i dag den kunstneriske kvaliteten i gjennomføringen av performance lecturen og tar mindre hensyn til hvordan kunstnerprogrammet ser ut til å være gjennomført. Det må vurderes hvordan den kunstneriske kvaliteten på PL skal vurderes ifht andre faktorer for å få en annen balanse. Hvis flere studenter enn 6 stk burde det økes fra 1 til 2 eksamensdager ved gjennomføring av praktisk eksamensdel for å sikre kvalitet i vurderingsarbeidet.  Skriftlig del. Veiledende spm til skriftlig eksamensdel om kunstens betydning i samfunnet burde spesifiseres inn mot skolekontekst. Flere av studentene bruker plass i skriftlig eksamensdel til å forsvare sin performancelecture ifht den karakteren/responsen de fikk. En løsning for å unngå dette kan være å sette en samlet karakter for muntlig/praktisk del og skriftlig del.

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsordning: Performance lecture og skriftlig oppgave, vektes 50/50
Karakterskala: Bokstavkarakter A-F

Alle obligatoriske aktiviteter må være bestått for å kunne levere eksamen.

Skriftlig oppgave: Eksamensoppgaven er todelt i form av en performance lecture og en refleksjon over arbeidet med/gjennom denne. Teksten utformes som en akademisk fagtekst med bakgrunn i performance lecture og emnets pensum.

Forkunnskapskrav

80 sp i ett kunstfag eller kunstfaglig emneområde, eller 60 sp i ett kunstfag eller 60 sp i et kunstfag eller kunstfaglig emneområde + lærerutdanning. 

Faglig innhold

Emnet gir studenten innsikt i og mulighet til å drøfte forholdet mellom estetikk/deltagende kunst/kunstfag, og improvisasjon/barn/ungdom/andre, samt performativitet. Studiet gir kunnskap om ulike syn på deltagende kunst, kunstfag, estetisk virksomhet, improvisasjon og læringsteoretiske diskurser. Studentene får også erfaring med å arbeide kunstfaglig med disse tematikkene.

Det faglige innholdet består av verkstedarbeid med ulike estetiske innganger til undervisning, samt teori om og diskusjon av improvisasjon i didaktisk kontekst og performativ og deltagende tilnærming til forskning og undervisning.


Læringsformer og aktiviteter

Læringsformer og aktiviteter
- Verkstedarbeid og gruppearbeid med estetiske innganger til læring
- Teoretiske sløyfer
- Gjennomføring og presentasjon av et kunstprogram ved hjelp av improvisatoriske, deltagende og performative prinsipper, samt visning av performance lecture knyttet til det gjennomførte kunstprogrammet
- Respons til medstudenter
- Kollokviearbeid i grupper med drøfting av pensumlitteratur.

Gjennomføring av obligatoriske aktiviteter forutsetter at studenten deltar i undervisningen.

Obligatoriske aktiviteter
1) kollokviemøter med 2 delinger av fagtekster der pensumlitteratur drøftes
2) kunstfaglig arbeid i form av et kunstprogram
3) aktiv deltagelse i et kollektivt og virtuelt refleksjonsrom
4) godkjent presentasjon av kunstfaglig arbeid i grupper
5) innlevering og godkjenning av problemstilling til performance lecture
6) 66 % tilstedeværelse på undervisningssamlinger




Læringsutbytte

Kunnskap, studenten
- har inngående kunnskap om vitenskapelige og kunstfaglige teorier i improvisasjon og deltagende kunst
- har avansert kunnskap om improvisasjon som omfatter komposisjon, rom og kropp i didaktisk kontekst
- har inngående kunnskap om metoder i improvisasjon og deltagende kunst i undervisningssammenheng
- har spesialisert kunnskap om performative og deltagende tilnærminger til forskning og undervisning
- har inngående kunnskap om betydningen av improvisasjon og lek både som erkjennelsesform, og som verktøy og uttrykksform i arbeid med barn, unge og andre.

Ferdigheter, studenten
- kan planlegge og gjennomføre undervisning bygget på improvisatoriske og deltagende prinsipper
- kan jobbe performativt og selv-refleksivt i skapende og undersøkende forløp i rollen som kunster-lærer/forsker individuelt og kollektivt
- kan jobbe med improvisatoriske, deltagende og performative strategier i en didaktisk kontekst
- kan bruke relevante kunstfaglige metoder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte
- kan omsette teoretisk, praktisk og erfaringsbasert kunnskap i kunstfaglige uttrykksformer og presentere dette for gruppen

Generell kompetanse, studenten
- har inngående evne til å bidra konstruktivt i samarbeidende, dialogiske prosesser med andre aktører
- har inngående kompetanse på forholdene mellom deltagende kunst, lek, improvisasjon og performativitet i en undervisnings- og forskningskontekst og betydningen av dette innen kunstfagdidaktisk virksomhet
- kan bidra til kritikk og endringsarbeid av og i almen fagdidaktikk gjennom inngående kunnskap om improvisasjon, deltagende og performative tilnærminger til undervisning og forskning
- har fordypet kompetanse i selvstendig og samhandlende refleksjon rundt spørsmål knyttet til kunst, kunstfagdidaktikk og syn på barn, unge og andre i et samfunns- og institusjonsperspektiv
- kan kritisk relatere improvisasjon, performative og deltagende tilnærminger i en forsknings- og undervisningskontekst til individ, institusjon, lokalsamfunn og samfunn

Kollokviemøter med 2 delinger av fagtekster der pensumlitteratur drøftes

Kunstfaglig arbeid i form av et kunstprogram

Aktiv deltagelse i et kollektivt og virtuelt refleksjonsrom

Godkjent presentasjon av kunstfaglig arbeid i grupper

Godkjent problemstilling til performance lecture

66 % tilstedeværelse på undervisningssamlinger

Improvisasjon og deltagende kunst

Drama og teater

Fagdidaktikk

Lærer- og lektorutdanning

Fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6360)/FieldValuesAsText

Improvisasjon og deltagende kunst - EDU3078