0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette er andre gongen emnet blir gjennomført, men både innhald, arbeidsformer og eksamensarbeid bygger på rike erfaringar frå det toårige masterprogrammet i norskdidaktikk som no er fasa ut. Både studentar og faglærarar er godt nøgde med gjennomføringa av emnet og fagmiljøet i og rundt studentgruppa. Sentralt i emnet er arbeidet med eit større sjølvstendig arbeid basert på sjølvvalt teori og empiri ("miniprosjektet"). Dette blir skrive ut i ein fagartikkel som dannar vurderingsgrunnlag i emnet. Både studentane og faglærarane erfarer at utbyttet av dette er stort, og at det førebur studentane til arbeidet med masteoppgåvene i påfølgjande semester. Ei tilbakemelding frå i fjor var at studentane ønskte informasjon om dette arbeidet tidlegare, noko dei fekk i inneverande semester. Det er ikkje lagt planar om større endringar komande semester, ut over fagleg oppdatering. Det heng også saman med at ei større omlegging av MDID-programmet er på trappene.

Inneverande studeieår har det berre vore åtte studentar i emnet. Alle har møtt regelmessing til undervisning, noko som har gitt eit godt studiemiljø og god kontakt mellom faglærarar og studentar. Dette har gitt rom for dialogisk undervisning og tilpassing til studentgruppa, noko som synest å ha bidratt til læringsutbyttet.

Studentane rapporterer at emnet Eksperter i team, som ligg i same semester som DID3603 tar mykje tid. Dei kunne ønskje at dei i større grad fekk høve til å fordjupe seg i arbeidet med emnet Norskfagleg lesing og skriving.

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Norsk

Mer om vurdering

Semesteroppgave i form av fagartikkel basert på empirisk arbeid. Skriveoppdraget blir introdusert tidlig i semesteret, og det blir utdypet og eksemplifisert gjennom undervisning i ulike faglige tema. Studentene velger selv emne for oppgaven, og utarbeider problemstilling i dialog med faglærer(e). I arbeidet med oppgaven blir det lagt opp til at studentene kan dra veksler på stoff fra språk- og litteraturdidaktikkemnene i høstsemesteret og på kurset i vitenskapsteori og metode, som ligger parallelt. Slik kan vurderingsformen i dette emnet bidra til å binde studiet sammen og forberede studentene på arbeidet med masteroppgaven.

Anbefalte forkunnskaper

Norskfaglige emner i henhold til opptakskrav til master i fagdidaktikk, studieretning norskdidaktikk, som rommer både norskfaglige og didaktiske perspektiver. 

Faglig innhold

Emnet tematiserer skriving og lesing som sentrale kompetanser i norskfaget, i skolen og i samfunnet. Norskfaglig skriving og lesing omfatter didaktisk arbeid med språk- og tekstkompetanse som grunnlag for arbeid med ulike typer tekster. Underveis blir det dratt veksler på arbeid med muntlig kompetanse, multimodalitet, språk og litteratur. Et sentralt perspektiv i emnet er literacy, forstått som evnen til å kunne forstå, fortolke, skape og kommunisere ved hjelp av tekster, og til kritisk å velge ut, kombinere og ta i bruk ulike språklige og tekstlige praksiser for ulike formål. Fagstoffet vil bli relatert til arbeid med elever i ulike aldre, med ulike behov og med ulik språklig og kulturell bakgrunn.

Kursmateriell

Pensum består av fagbøker, kapitler fra bøker og aktuelle forskningsartikler. Noen av de mindre tekstene blir gjort tilgjengelige på læringsplattforma Blackboard, mens studentene selv må skaffe bøkene til veie. Pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Læringsutbytte

Kunnskaper Kandiaten<ul><li>har inngående kunnskap om relevant forskning og teoretiske perspektiver på skriving, lesing og literacy i norskfaget og i samfunnet</li><li>har inngående kunnskap om barns utvikling av skrive- og lesekompetanse, både på første- og andrespråk, og om samtalens rolle i språk-, skrive- og leseopplæring</li><li>har inngående kunnskap om ulike typer tekster, og om relevante perspektiv på kartlegging og vurdering</li><li>har inngående kunnskap om hvordan opplæring i lesing og skriving kan tilpasses ulike elevers forutsetninger og behov, også sett i lys av samfunnets sjangre og språkbruk i ulike medier </li></ul>FerdigheterKandidaten <ul><li>kan analysere og forholde seg kritisk til faglitteratur og forskning på literacy i skolen, og til relevante styringsdokumenter</li><li>kan gjennomføre teoribaserte analyser av ulike typer tekster, inkludert elevtekster og tekster fra elevenes hverdag</li><li>kan bruke innsikter fra det norskdidaktiske forskningsfeltet og relevante teorier om barns språk- og tekstkompetanse på en selvstendig og kritisk måte i undervisnings- og vurderingsarbeid, gjennom didaktisk refleksjon og i forsknings- og utviklingsarbeid</li></ul>Generell kompetanseKandidaten<ul><li>kan bidra til utvikling av sterke faglige fellesskaper basert på kunnskap om skriving og lesing, både innenfor norskfaget og på tvers av fag </li><li>kan, på systematisk og faglig velfundert vis, analysere, evaluere og revidere læringsopplegg for å fremme barns skrive- og lesekompetanse  </li><li>kan formidle og diskutere faglige problemstillinger og erfaringer knyttet til opplæring i skriving og lesing på et avansert nivå og med et relevant og tilpasset fagspråk, til lærere og fagfeller</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Studiet organiseres i seminaruker. Hver samling dekker sentrale norskdidaktiske tema. Fordelingen av seminaruker oppgis før semesterstart. Mellom seminarukene legges det opp til selvstudier, arbeid med ulike oppdrag og deltagelse i nettklasserom. Arbeidsformene i masterstudiet veksler mellom forelesninger, tekstseminarer, arbeid med oppgaver (individuelt og i grupper), diskusjoner og studentpresentasjoner. Slik faglig samhandling danner viktig grunnlag for tilegning og utøving av fag. Det forventes derfor at alle studenter er til stede og bidrar aktivt.Obligatoriske aktiviteter/arbeidskravFaglig introduksjon/lede faglig diskusjon minst en gang, og faglig refleksjon etter hver samling. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Faglig introduksjon/lede faglig diskusjon minst en gang, og faglig refleksjon etter hver samling

Norskfaglig skriving og lesing

Fagdidaktikk

Nordisk

Master i fagdidaktikk

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16471)/FieldValuesAsText

Det er første gongen dette emnet blir gjennomført, og erfaringane er gjennomgåande gode - trass at undervisninga måtte foregå digitalt pga. koronasituasjonen. Faglærarane har hatt god dialog med studentane gjennom heile semesteret, og dei har komme med gode og konstruktive tilbakemeldingar både undervegs og i referansegrupperapporten.

Dette er eit nytt emne, og læreingsutbytteformuleringane er såleis oppdaterte. Emneplanen blei lagt ut på læringsplattforma og tematisert ved studiestart. I planlegging og gjennomføring av emnet har emneansvarleg og faglærarar både dratt vekslar på eit tilsvarande emne frå eit tidlgare masterløp, og frå MGLU.

Emnet har hatt ein kombinasjon av nettforelesingar, gruppearbeid, faglege diskusjonar, framføringar og tilbakemeldingar/rettleiing. Studentane, som alle er utdanna lærarar og har relevante og varierte erfaringar, bidrar til å sette kunnskapen i spel. Dei aller fleste studentane framstår som motiverte og hardtarbeidande, noko som legg grunnlag for eit godt læringsmiljø så vel som gode faglege resultat. Samtidig gjer nettundervisninga at enkeltstudentar lettare kan komme til å melde seg ut.

Vurderingsgrunnlaget er ein fagartikkel der studentane blir utfordra til å ta kunnskapsstoffet i bruk i eit eigendefinert fou-prosjekt. Dette blir presentert både skrftleg og munnleg. Slik blir ulike typar læreingsutbytteformuleringar dekte - både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Samtidig førebur denne arbeids- og vurderingsforma studentane på det komande masterprosjektet. Studentane har komme med konstruktive innspel til korleis betra informasjon om opplegget kan bidra til auka læringsutbytte.

Semesteroppgave i form av fagartikkel basert på empirisk arbeid.

Skriveoppdraget blir introdusert tidlig i semesteret, og det blir utdypet og eksemplifisert gjennom undervisning i ulike faglige tema. Studentene velger selv emne for oppgaven, og utarbeider problemstilling i dialog med faglærer(e).

I arbeidet med oppgaven blir det lagt opp til at studentene kan dra veksler på stoff fra språk- og litteraturdidaktikkemnene i høstsemesteret og på kurset i vitenskapsteori og metode, som ligger parallelt. Slik kan vurderingsformen i dette emnet bidra til å binde studiet sammen og forberede studentene på arbeidet med masteroppgaven.

Emnet tematiserer skriving og lesing som sentrale kompetanser i norskfaget, i skolen og i samfunnet. Norskfaglig skriving og lesing omfatter didaktisk arbeid med språk- og tekstkompetanse som grunnlag for arbeid med ulike typer tekster. Underveis blir det dratt veksler på arbeid med muntlig kompetanse, multimodalitet, språk og litteratur. Et sentralt perspektiv i emnet er literacy  forstått som evnen til å kunne forstå, fortolke, skape og kommunisere ved hjelp av tekster, og til kritisk å velge ut, kombinere og ta i bruk ulike språklige og tekstlige praksiser for ulike formål. Fagstoffet vil bli relatert til arbeid med elever i ulike aldre, med ulike behov og med ulik språklig og kulturell bakgrunn.  

Pensum består av fagbøker, kapitler fra bøker og aktuelle forskningsartikler. Noen av de mindre tekstene blir gjort tilgjengelige på læringsplattforma Blackboard, mens studentene selv må skaffe bøkene til veie.  

Pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Studiet organiseres i seminaruker. Hver samling dekker sentrale norskdidaktiske tema. Fordelingen av seminaruker oppgis før semesterstart. Mellom seminarukene legges det opp til selvstudier, arbeid med ulike oppdrag og deltagelse i nettklasserom.  
 
Arbeidsformene i masterstudiet veksler mellom forelesninger, tekstseminarer, arbeid med oppgaver (individuelt og i grupper), diskusjoner og studentpresentasjoner. Slik faglig samhandling danner viktig grunnlag for tilegning og utøving av fag. Det forventes derfor at alle studenter er til stede og bidrar aktivt. 

Kunnskaper: 
Studenten ...
- har inngående kunnskap om relevant forskning og teoretiske perspektiver på skriving, lesing og literacy i norskfaget og i samfunnet 
- har inngående kunnskap om barns utvikling av skrive- og lesekompetanse, både på første- og andrespråk, og om samtalens rolle i språk-, skrive- og leseopplæring   
- har inngående kunnskap om ulike typer tekster, og om relevante perspektiv på kartlegging og vurdering 
- har inngående kunnskap om hvordan opplæring i lesing og skriving kan tilpasses ulike elevers forutsetninger og behov, også sett i lys av samfunnets sjangre og språkbruk i ulike medier&#8239; 
Ferdigheter: 
Studenten ... 
- kan analysere og forholde seg kritisk til faglitteratur og forskning på literacy i skolen, og til relevante styringsdokumenter  
- kan gjennomføre teoribaserte analyser av ulike typer tekster, inkludert elevtekster og tekster fra elevenes hverdag 
- kan bruke innsikter fra det norskdidaktiske forskningsfeltet og relevante teorier om barns språk- og tekstkompetanse på en selvstendig og kritisk måte i undervisnings- og vurderingsarbeid, gjennom didaktisk refleksjon og i forsknings- og utviklingsarbeid 
Generell kompetanse: 
Studenten ...
- kan bidra til utvikling av sterke faglige fellesskaper basert på kunnskap om skriving og lesing, både innenfor norskfaget og på tvers av fag 
- kan, på systematisk og faglig velfundert vis, analysere, evaluere og revidere læringsopplegg for å fremme barns skrive- og lesekompetanse&#8239;  
- kan formidle og diskutere faglige problemstillinger og erfaringer knyttet til opplæring i skriving og lesing på et avansert nivå og med et relevant og tilpasset fagspråk, til lærere og fagfeller 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10876)/FieldValuesAsText

Norskfaglig skriving og lesing - DID3603