0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Fra h2022 til h2023 ble det endret tidspunkt for introduksjon til Linux. Linux ble introdusert mye tidligere i semestret, men grunnet annen fag/foreleser-koordinering ble det også et avbrekk fra Linuxbiten som ikke var så heldig. Tilbakemelding fra referansegruppet var at de ønsket en sammehengende Linux-del, noe også foreleser ønsket for neste gangs gjennomkjøring.Linux-biten krever litt jobb og modning før en får helt taket på det, noe vi erfarte også dette semestret.

I dette emnet er det tre forelesere som står for undervisnings- og læringsaktivitetene. Ved å kombinere tradisjonelle forelesninger med tillegg av videoer, legges det til rette for varierte læringsstiler og muligheten for selvstudium utenfor klasserommet. Hensikten med disse læringsaktivitetene er å styrke studentenes forståelse av emnets kjernekonsepter og teorier, samtidig som det legges opp til anvendelse av kunnskapen gjennom praktiske oppgaver og diskusjoner. Studentene har uttrykt at kombinasjonen av forelesninger og videomateriell har vært særlig verdifullt for deres læring, ettersom det gir fleksibilitet i studiehverdagen og muliggjør gjentatt gjennomgang av komplekse temaer. Tilgangen på videomateriell har ikke påvirket oppmøte. Klassen har vært tilstedet på campus. Vurderingsformen i emnet er skriftlig eksamen. Fag har en praktisk tilnærming, noe som gjorde at studentene var usikre på hvordan eksamens kom til å se ut, men etter publisering av tidligere eksamensoppgaver ble det greit. Det legges stor vekt på å opprettholde et godt klassemiljø, der studentene føler både utfordring og mestring. Faget har i store deler av, både de frivillige øvingene og obligatoriske øvinger, gruppebaserte innlevering som fremmer samarbeid og diskusjon blant studentene. Læringsutbyttebeskrivelsene er oppdaterte og nøye tilpasset for å møte studentenes behov og forventninger, samt sikre at de er i tråd med fagets utvikling.

NTNU:TIA:REST

Institutt for datateknologi og informatikk

Department of Computer Science

Ingen hjelpemidler tillatt.

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav: Alle tre obligatoriske øvinger må være godkjent for å gå opp til eksamen.Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.Utsatt eksamen er i august.

Forkunnskapskrav

Krever opptak til studieprogrammet Bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet.

Faglig innhold

<ul><li>IT-historie</li><li>Maskinvare</li><li>Operativsystem</li><li>Datakommunikasjon</li><li>Kommandolinjegrensesnitt</li><li>Virtualisering og ulike virtualiseringsplattformer</li><li>Introduksjon til skytjenester</li><li>Brukeradministrasjon</li><li>Adgangskontroll og rettigheter</li><li>Datalagring,backup og gjenoppretting</li><li>Feilsøking</li><li>Grunnleggende logganalyse</li></ul>

Kursmateriell

Informasjon gitt i LMS før semesterstart.

Læringsutbytte

Kunnskap - Kandidaten:<ul><li>har en grunnleggende forståelse for maskinvare, operativsystemer virtualisering og skyløsninger til både klient og serveranvendelse</li><li>har en grunnleggende forståelse for datanettverk</li><li>kan gjøre rede for den historiske utviklingen av IT-faget, spesielt innenfor nettverk og systemadministrasjon</li></ul>Ferdigheter - Kandidaten:<ul><li>kan benytte kommandolinjegrensesnitt på de mest brukte operativsystemer</li><li>kan realisere grunnleggende løsninger for datalagring, backup og gjenoppretting</li><li>kan installere, konfigurere, herde og oppgradere operativsystem og programvare</li><li>kan utføre brukeradministrasjon og adgangskontroll på de mest brukte operativsystemer</li><li>kan utføre grunnleggende feilsøking og logganalyse på de mest brukte operativsystemer</li></ul>Generell kompetanse - Kandidaten:<ul><li>er bevisst hvordan automatisering innen IT påvirker organisasjoner</li><li>er bevisst etiske og juridiske konsekvenser av rollefordelinger innen IT-systemer og datalagring</li><li>er kjent med hvordan IT-systemer i produksjon er helt sentrale for virkemåten til organisasjoner.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

<ul><li>Forelesninger</li><li>Tre obligatoriske øvinger (godkjent / Ikke godkjent) </li><li>Oppgaveløsning individuelt og i grupper</li><li>Labøvinger</li></ul>

Tre Obliger

Infrastruktur: grunnleggende ferdigheter

Informasjonssikkerhet

Bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24455)/FieldValuesAsText

Vurder tidspunktet for introduksjon til Linux.Linux-biten krever litt jobb og modning før en får helt taket på det, som studentene føler de ikke får tid til før eksamen når det introduseres så sent i semesteret.

Gode tilbakemeldinger på gjennomføring av emnet. Studentene viser også på eksamen at de har oppnådd god forståelse for det som beskrives i læringsutbyttene.

<ul><li>Forelesninger</li><li>Tre obligatoriske øvinger (godkjent / Ikke godkjent) </li><li>Oppgaveløsning individuelt og i grupper</li><li>labøvinger</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18972)/FieldValuesAsText

Det ble gjennomført referansegruppemøter felles for DIFT1001, DCST1001 og DCST1003.Første oppstartsmøte ble avholdt 14. september 2021 og andre midtveismøte ble avholdt 26. oktober 2021. Det ble ikke avholdt avsluttende møte. Dette kan tilskrives smitteoppblomstringen som skjedde på slutten av semesteret.Studentene har ikke levert referat til møter eller referansegrupperapport i emnet.

Emnet ble kjørt med fysisk undervisning, livestreaming og opptak, samt øvingsveiledning med læringsassistenter.

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Obligatoriske arbeidskrav: Alle øvinger må være godkjent for å gå opp til eksamen.Vurderingsform "Øving" er et større gruppebasert prosjekt som skal leveres.Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.Utsatt eksamen er i august. Gjentak av øving/prosjekt er ved neste gjennomføring av emnet.Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at alle delvurderinger i et emne må tas opp igjen.

<ul><li>IT-historie</li><li>Maskinvare</li><li>Operativsystem</li><li>Datakommunikasjon</li><li>Kommandolinjegrensesnitt</li><li>Oppsett og sikkerhetsforbedring av servere og klientmaskiner</li><li>Virtualisering og ulike virtualiseringsplattformer</li><li>Introduksjon til skytjenester</li><li>Brukeradministrasjon</li><li>Adgangskontroll og rettigheter</li><li>Datalagring,backup og gjenoppretting</li><li>Feilsøking</li><li>Grunnleggende logganalyse</li></ul>

<ul><li>Forelesninger</li><li>prosjektarbeid</li><li>oppgaveløsning individuelt og i grupper</li><li>labøvinger</li></ul>

Kunnskap - Kandidaten:<ul><li>har en grunnleggende forståelse for maskinvare, operativsystemer virtualisering og skyløsninger til både klient og serveranvendelse</li><li>har en grunnleggende forståelse for datanettverk og sikkerhetsutfordringer som gjelder for alle enheter tilknyttet internett</li><li>kan gjøre rede for den historiske utviklingen av IT-faget, spesielt innenfor nettverk og systemadministrasjon</li></ul>Ferdigheter - Kandidaten:<ul><li>kan benytte kommandolinjegrensesnitt på de mest brukte operativsystemer</li><li>kan realisere grunnleggende løsninger for datalagring, backup og gjenoppretting</li><li>kan installere, konfigurere, herde og oppgradere operativsystem og programvare</li><li>kan utføre brukeradministrasjon og adgangskontroll på de mest brukte operativsystemer</li><li>kan utføre grunnleggende feilsøking og logganalyse på de mest brukte operativsystemer</li></ul>Generell kompetanse - Kandidaten:<ul><li>er bevisst hvordan automatisering innen IT påvirker organisasjoner</li><li>er bevisst etiske og juridiske konsekvenser av rollefordelinger innen IT-systemer og datalagring</li><li>er kjent med hvordan IT-systemer i produksjon er helt sentrale for virkemåten til organisasjoner.</li></ul>

TreObliger

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13405)/FieldValuesAsText

Det helhetlige inntrykket av emnet er at det har hatt grei kvalitet. Den første delen av emnet som omhandlet de ulike aspektene av infrastruktur var veldig bra gjennomført og elevene har gitt god tilbakemelding på forelesningene og de innspilte videoene som lå tilgjengelig på Blackboard. De frivillige øvingene og lab aktivitetene ga også bredere forståelse av det som ble gjennomgått i timen.Linux delen er der elever har uttrykt stor misnøye. Dette gjaldt kort forvarsel over hvor mye man skal ha gjort før en time, spesifikt at vi fikk vite på en torsdag at vi hadde 100 sider å lese før forelesningen på mandag. I tillegg til at “reverse classroom” ikke fungerte bra for de fleste siden dette var et helt nytt operativsystem med helt ukjente kommandoer. Den siste delen som omhandlet datamaskinarkitektur, har vi fått gode tilbakemeldinger om. Forelesningene var av høy kvalitet og oppgavene tilgjengelig ga god innsikt i det praktiske utbytte av det vi hadde lært. Selv om forelesningene var av god kvalitet, var det veldig mye teori som skulle bli gått igjennom på veldig kort tid.

·      Er læringsutbyttet oppdatert og relevant? De aller fleste punktene i læringsutbyttet for emne er høyst relevante for dagens systemer og dette speiles i majoriteten av forelesningene. Punktet: “Kandidaten kan utføre grunnleggende feilsøking og logganalyse på de mest brukte operativsystemer” derimot, virker ikke helt korrekt i forhold til undervisningen i emnet. I løpet av semesteret ble det gjennomgått logganalyse, men det ble ikke foretatt en markant mengde feilsøking når det kommer til forskjellige operativsystemer. ·      Hvordan er læringsutbyttet kommunisert til studentene? Læringsutbyttet ble som i de fleste andre emner formidlet til studentene i starten av semesteret på en god og utfyllende måte. Ettersom emnet er ganske omfattende og har et stort pensum kunne det kanskje vært en hensikt med å repetere de relevante punktene i læringsutbyttet i det respektive temaet, hver gang man skal starte med et nytt. Med andre ord, når delen om for eksempel Linux påbegynnes vil det trekkes frem de punktene som er spesielt relevant for denne delen. Dette kan fungere som en guide både for foreleser og studenter, for å forsikre at undervisning går etter planen, og at studentene vet hva som vil settes i fokus.

·      Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?  Aktivitetene til infrastruktur delen av emnet hadde en god økning i vanskelighetsgrad og var veldig relevant for god progresjon i faget.Som nevnt tidligere var det mange som følte at “reverse classroom” ikke fungerte, mye av dette kommer av at man ikke følte man hadde nok kompetanse når timen startet til å henge med. Vi tror det hadde hjulpet veldig hvis det var ferdig innspilte videoer fra faglærer som lå ute på f.eks. YouTube slik at man kan se disse for å få en god innsikt i terminalen og kommandoer. På denne måten kan man lettere spole tilbake til deler man ikke helt forstod og hoppe raskt gjennom det som man forstår. Har man tilgang til disse vil “reverse classroom” være en mulighet siden flere da vil ha en god forståelse på vei inn i timen og kan ha mulighet til å danne godt formulerte spørsmål, siden det er lettere å lære kode fra en video enn fra å lese i en bok.Aktivitetene i datamaskinarkitektur var av god relevans og ga en grei mulighet til å teste forståelsen av teorien. ·      Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon?  I delen av emnet som omhandlet operativsystemet Linux var motivasjonen for å jobbe og være i timen relativt lav. Dette kom av at de digitale forelesningene gikk for fort frem slik at elever ikke klarte å henge med og dermed ikke lærte noe av timene. De aller fleste datt ut av timen etter noen få minutter og begynte med selvstudie for å prøve å forstå kommandoene til det som for de fleste var et nytt operativsystem. Som følge av dette hadde de færreste god nok kompetanse innenfor denne delen av emnet til å klare å gjennomføre Linux delen av den karaktertellende oppgaven til beste emnet. Flere av studentene måtte jobbe iherdig for å lære seg BASH scripting, noe som medførte lite søvn og lavere motivasjon for de andre delene av oppgaven. ·      Hvordan er læringsmiljøet? ​​Infrastruktur:Infrastruktur-delen hadde et godt strukturert læringsmiljø der studentene fikk en gradvis avanserende introduksjon til fagfeltet og forskjellige konsepter, blant annet skytjenester og SPOF. Delen bestod også av relevante øvinger og lab-aktiviteter som bidro til økt forståelse, et godt eksempel å trekke fram er når Wireshark ble benyttet for å kunne se TCP protokollen og “Three-way-handshake" under oppkobling til en nettside. Linux:Læringsmiljøet i Linux-delen var mye mer krevende enn de andre delene. Alt av kunnskap i denne delen var basert på rundt fire live-forelesninger på 2-3 timer hver. Dette viste seg å være veldig krevende ettersom delen baserer seg for det meste på kommandoen i linuxterminalen. Det at studentene ikke hadde noen mulighet til å sette forelesningen på pause, og at kommandoene fort ble borte i vinduet gjorde at det ikke var noen vits i å følge med på forelesningen når den foregikk. Majoriteten av studentene var nødt til å se opptak fra disse videoene på senere tidspunkt slik at de kunne få notert ned hva hver kommando gjorde. Ellers var all annen informasjon hentet fra en bok i “.pdf” format på rundt 500 sider. Ut ifra undervisningens struktur virket det som at studentene var forventet å ha lest ferdig nesten hele boken allerede etter et par forelesninger. Dette ble uten tvil den mest krevende (og tidkrevende) delen av emnet. Denne formen for læringsmiljø er dessverre ikke optimalt for et tema slik som dette. Dette grunnet at den er fullstendig avhengig av at samtlige studenter må ha lest (og faktisk forstått) alt av kommandoer i boken, samt deres respektive “flagg”, for å kunne ha noe utbytte av forelesningene. Datamaskinarkitektur:Delen var preget av mye teori som til tider kunne virke litt forvirrende ved første øyekast, men ved å effektivt benytte øvinger og eksempler ble det en veldig intuitiv måte å lære på. Delen innehold forelesninger med mye informasjon, og krevde store krav av tilstedeværelse hos studentene. Som kompensasjon var det enkel tilgang til nyttig informasjon på emnets område på Blackboard, noe som gjorde det enkelt å henge med.

For det meste stemte de overens, men mengden lærestoff som ble gjennomgått i Linux samsvarte ikke med mengden som dukket opp på eksamen. Det kunne godt ha vært lagt til én Linux-oppgave til på eksamen (på bekostning av en oppgave i et annet tema), men av samme vanskelighetsgrad som de andre. Mengden med pensum i Linux-delen virket mer som en skrekkfaktor ettersom studentene ikke hadde noen anelse om hva som ville kunne dukke opp på en eksamen. Vanskelighetsgraden på eksamen var realistisk i forhold til studentenes ferdigheter, men det var færre oppgaver enn forventet. Mange av studentene trodde at eksamen kom til å være nærmest umulig ut ifra hvordan undervisningen tok form, og var derfor mer stresset enn de burde ha vært. Det ble forventet at Linux delen skulle ta en mye større del, og derfor kan en del av øvingstiden bli ansett som bortkastet, ettersom man kunne dedikert mer tid til de andre delene av emnet.

Obligatoriske arbeidskrav: Alle øvinger må være godkjent for å gå opp til eksamen. 
Vurderingsform "Øving" er et større gruppebasert prosjekt som skal leveres.
Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Utsatt eksamen er i august. Gjentak av øving/prosjekt er ved neste gjennomføring av emnet.
Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at alle delvurderinger i et emne må tas opp igjen. 

-IT-historie 
-Maskinvare
-Operativsystem
-Datakommunikasjon
-Kommandolinjegrensesnitt 
-Oppsett og sikkerhetsforbedring av servere og klientmaskiner 
-Virtualisering og ulike virtualiseringsplattformer 
-Introduksjon til skytjenester 
-Brukeradministrasjon
-Adgangskontroll og rettigheter
-Datalagring,backup og gjenoppretting 
-Feilsøking
-Grunnleggende logganalyse

-Forelesninger
-prosjektarbeid
-oppgaveløsning individuelt og i grupper
-labøvinger

Kunnskap
-Kandidaten har en grunnleggende forståelse for maskinvare, operativsystemer virtualisering og skyløsninger til både klient og serveranvendelse
-Kandidaten har en grunnleggende forståelse for datanettverk og sikkerhetsutfordringer som gjelder for alle enheter tilknyttet internett
-Kandidaten kan gjøre rede for den historiske utviklingen av IT-faget, spesielt innenfor nettverk og systemadministrasjon
 

Ferdigheter
-Kandidaten kan benytte kommandolinjegrensesnitt på de mest brukte operativsystemer
-Kandidaten kan realisere grunnleggende løsninger for datalagring, backup og gjenoppretting
-Kandidaten kan installere, konfigurere, herde og oppgradere operativsystem og programvare
-Kandidaten kan utføre brukeradministrasjon og adgangskontroll på de mest brukte operativsystemer
-Kandidaten kan utføre grunnleggende feilsøking og logganalyse på de mest brukte operativsystemer

Generell kompetanse
-Kandidaten er bevisst hvordan automatisering innen IT påvirker organisasjoner
-Kandidaten er bevisst etiske og juridiske konsekvenser av rollefordelinger innen IT-systemer og datalagring 
-Kandidaten er kjent med hvordan IT-systemer i produksjon er helt sentrale for virkemåten til organisasjoner.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7271)/FieldValuesAsText

Emne kjøres for første gang Windows:De aller fleste synes undervisningsnivået i denne delen av faget var høyt og følgende bevaringspunkter ble meldt inn:Bra struktur med teoretisk gjennomgang i klasserom for så å vise det praktiske med videoer som vi kunne se på labben.Det praktiske virket relevant opp mot det teoretiske og det førte til økt forståelse.Oversiktlig på Blackboard og det var lett å ha kontroll på fagstoffet som lå ute. Linux:Denne delen av faget fikk mer blandede tilbakemeldinger, og bevaringspunktene legger vi her, og det som kunne vært gjort bedre vil vi legge under forslag til endringer.Veldig nøye gjennomgang av flere viktige temaer, spesifikt mappenavigering og script-laging.Mange og store deler av Linux ble gjennomgått, og det var tydelig at foreleser er veldig kunnskapsrik.

Kommentarer om læringsutbytter:Har ikke fått noen kommentarer på læringsutbyttene.

Windows:De aller fleste synes undervisningsnivået i denne delen av faget var høyt og følgende bevaringspunkter ble meldt inn:Bra struktur med teoretisk gjennomgang i klasserom for så å vise det praktiske med videoer som vi kunne se på labben.Det praktiske virket relevant opp mot det teoretiske og det førte til økt forståelse.Oversiktlig på Blackboard og det var lett å ha kontroll på fagstoffet som lå ute. Linux:Denne delen av faget fikk mer blandede tilbakemeldinger, og bevaringspunktene legger vi her, og det som kunne vært gjort bedre vil vi legge under forslag til endringer.Veldig nøye gjennomgang av flere viktige temaer, spesifikt mappenavigering og script-laging.Mange og store deler av Linux ble gjennomgått, og det var tydelig at foreleser er veldig kunnskapsrik. Forslag til endringer for neste gjennomføring av emnet: Windows:Forelesningene gikk veldig fort, og det kunne gjerne vært mer tid til å tenke i forelesningene og fokusere på detaljene i større grad.Undervisningsmateriellet burde blitt lagt ut på forhånd i større grad enn det ble, hjelper nok at faget neste år ikke er første gjennomføring. Når det går fort i timene hadde det hjulpet å kunne gått gjennom stoffet på forhånd i større grad. Linux:Denne delen av faget ble oppfattet som relativt uoversiktlig, og det var vanskelig å vite hva poenget med enkelte ting var, og hva man etter hvert skulle øve på til eksamen.Undervisningsmateriell burde blitt lagt ut tidligere, og det burde vært mer forklaring om de overordnede målene med innholdet i faget. Flipped classroom var lite populært, da det ikke ble gitt noen godt utgangspunkt før vi startet å måtte lære ting selv, skaper skille i nivået på klassen når ting legges mer opp til individuelt arbeid.  Prosjektarbeidet ble litt sent på året, burde ha vært hvert fall en uke før. =&gt; Burde kanskje hatt det tidligere i semesteret, har tenkt tanken. Litt i seneste laget. På kanten sent, skal prøve å få det til tidligere, uheldige forsyvninger. Tar stilling til det til neste semester.

Windows:Vanskelighetsgraden på prosjektet og eksamen var på et greit nivå, men flere skulle ønsket det ble lagt mer vekt på PowerShell i undervisningen for å få nødvendig grunnlag for å gjennomføre spesielt prosjektet. Linux:Vanskelighetsgraden på prosjekt og eksamen var langt over det vi kom til å forvente av nivået i klasserommet.Flere reagerte på at det ble varslet at det ikke skulle være noen teori på eksamen, men så kom det spørsmål som virket veldig som teorispørsmål likevel, det hadde vært bedre å ikke gi særskilte rammer på forhånd for så å bryte disse. Flere følte at utydelig kommunikasjon om hva en kunne forvente på eksamen førte til at forberedelsene deres var forgjevesScriptene i prosjekt og på eksamen var i stort fokus, men mange følte de ikke var fokuset i timene, her bør enten opplegget i timene endres, eller eksamen.Vanskelighetsgraden til eksamen gjorde at de som var flinke gjorde masse ekstra arbeid, mens de som ikke var like flinke ikke følte de klarte å bidra. Skapte et skille i nivået på klassen, de flinke ble flinkere, mens de mindre flinke ikke følte de gjorde noe som helst.

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Tre;obligatoriske ;praktiske øvinger. Digitale hjelpemidler blir gjort tilgjengelig for hver øving.

IT-historie&#8239; 
Maskinvare&#8239; 
Operativsystem&#8239; 
Datakommunikasjon&#8239; 
Kommandolinjegrensesnitt&#8239; 
Oppsett og sikkerhetsforbedring&#8239;av&#8239;servere og klientmaskiner&#8239; 
Virtualisering&#8239;og ulike&#8239;virtualiseringsplattformer&#8239; 
Introduksjon til skytjenester&#8239; 
Brukeradministrasjon&#8239; 
Adgangskontroll og rettigheter&#8239; 
Datalagring,&#8239;backup&#8239;og gjenoppretting&#8239; 
Feilsøking&#8239; 
Grunnleggende logganalyse

Kunnskap
-K1: Kandidaten har en grunnleggende forståelse for maskinvare, operativsystemer virtualisering og skyløsninger til både klient og serveranvendelse
-K2: Kandidaten har en grunnleggende forståelse for datanettverk og sikkerhetsutfordringer som gjelder for alle enheter tilknyttet internett
-K3: Kandidaten kan gjøre rede for den historiske utviklingen av IT-faget, spesielt innenfor nettverk og systemadministrasjon
 

Ferdigheter
-F1: Kandidaten kan benytte kommandolinjegrensesnitt på de mest brukte operativsystemer
-F2: Kandidaten kan realisere grunnleggende løsninger for datalagring, backup og gjenoppretting
-F3: Kandidaten kan installere, konfigurere, herde og oppgradere operativsystem og programvare
-F4: Kandidaten kan utføre brukeradministrasjon og adgangskontroll på de mest brukte operativsystemer
-F5: Kandidaten kan utføre grunnleggende feilsøking og logganalyse på de mest brukte operativsystemer

Generell kompetanse
-G1: Kandidaten er bevisst hvordan automatisering innen IT påvirker organisasjoner
-G2: Kandidaten er bevisst etiske og juridiske konsekvenser av rollefordelinger innen IT-systemer og datalagring 
-G3: Kandidaten er kjent med hvordan IT-systemer i produksjon er helt sentrale for virkemåten til organisasjoner.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(483)/FieldValuesAsText

Infrastruktur: grunnleggende ferdigheter - DCST1001