0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet ble undervist for fjerde gang våren 2023. I tillegg til de erfaringer som ble gjort for emnet vår 2020-2022, bygger både innhold og gjennomføring også på de erfaringer som er gjort med emnets forløper, IMT2006 Datanettverk. (Våren 2023 var dog i praksis kun andre gang emnet har blitt gjennomført uten større korona-restriksjoner/-tilpasninger). Emneansvarlig mener at emnet generelt sett holder god kvalitet, og at de små justeringer som blir gjennomført fra år til år (tidligere for IMT2006, nå for DCSG1006) bidrar til å holde emnet aktuelt, samt sørger for at undervisningen hele tiden forbedres. Individuelle tilbakemeldinger fra studenter, samt tilbakemeldinger gitt under referansegruppemøtene som ble avholdt i løpet av semesteret, tyder også på at studentene jevnt over er godt fornøyd med emnet - både hva gjelder innhold og gjennomføring. Likevel, det er selvfølgelige alltid rom for forbedring. Tradisjonelt har det vært en stor utfordring å få studenter til å delta på de ukentlige labene (ikke-obligatorisk aktivitet). Denne utfordringen har det vært arbeidet med, og det ser ut til at deltagelsen har vært jevnt stigende de siste par år. Fortsatt er imidlertid deltagelsen lavere enn ønskelig – spesielt utover i semesteret. Blant konkrete punkter det har vært arbeidet med er:<ul><li>Bedre og mer strukturert innhold på lab (både hva gjelder oppgaver og gjennomføring)</li><li>Fokus på mer aktive læringsassistenter (ønske velkommen, aktivt gå rundt å spørre hvordan laben går mens studentene jobber, behovsstyrte oppsummeringer undervegs, m.m.)</li><li>Flere tilgjengelige læringsassistenter</li><li>Flere labtimer tilgjengelig (økt fra 3x2t til 3x3t per uke)</li><li>Mulighet for hjelp via discord (primært innenfor normal labtid)</li></ul>Disse punktene bør videreføres og videreutvikles, med et ytterligere fokus på viktigheten av å delta regelmessig på lab (jf. årets referansegrupperapport).

Studentene fikk i starten av semesteret en fremdriftsplan med emnets tema fordelt over semesterets undervisningsuker. Emnet ble så gjennomført etter denne planen, med de fastsatte 3 timer med forelesning og 3x3t timer med lab-/gruppearbeid og øvelser pr. uke (sistnevnte støttet av kursets læringsassistenter, fordelt over de tre parallelle labene à 3t). Med unntak av semesterets siste undervisningsuker ble det benyttet påmelding til lab gjennom Blackboard. Dette for å sikre at Cisco-laben ikke blir overbooket (ca. 30 studenter per lab-gruppe bør være maks), samt at bruk av påmelding ser ut til å ha en positiv innvirkning på lab-deltagelsen i seg selv (jf. fjorårets emnerapport). Alt i alt virker kursets struktur generelt sett å fungere bra, og foreleser/emneansvarlig føler at kontakten og samarbeidet med studentene igjennom semesteret har vært fruktbart og godt. I tillegg til uformelle treffpunkter ble det gjennomført tre referansegruppemøter i løpet av semesteret. Her ble verdifulle tilbakemeldinger fra studentene diskutert, og justeringer ble gjennomført. For eksempel ble det fremmet ønske om flere praktiske eksempler og demonstrasjoner på forelesning, samt at foreleser skulle sette av ekstra tid til å være tilgjengelig og svare på spørsmål i etterkant av onsdagsforelesningene. Begge forslag ble tatt til etterretning og gjennomført. Emnets læringsutbytte:Kunnskap:K1: Kandidaten kjenner til sentrale referansemodeller med relevante protokoller, og forstår deres rolle i moderne datanettverkK2: Kandidaten kjenner til viktige nettverkstjenester som støtter opp om moderne datanettverk.K3: Kandidaten kjenner til grunnleggende nettverkskomponenter og mye brukte nettverksteknologierFerdigheter:F1: Kandidaten kan designe og installere små og mellomstore datanettverk.F2: Kandidaten kan administrere, vedlikeholde og feilsøke eksisterende datanettverk.F3: Kandidaten kan videreutvikle eksisterende datanettverk for å møte fremtidige behov.Generell kompetanse:G1: Kandidaten er i stand til å sette seg inn i nytt materiale som omhandler datanettverk og datakommunikasjonG2: Kandidaten er i stand til å jobbe med datanettverksorienterte problemstillinger både individuelt og i samarbeid med andre I tett samarbeid med emneansvarlig/faglærere tilknyttet DCSG1006s søsteremne i Trondheim, DCST1006, sørges det for at læringsutbyttet er oppdatert og relevant. Det kan før øvrig nevnes at hovedlinjene i læringsutbyttet følger Cisco sitt CCNA-pensum og -sertifiseringsprogram som jevnlig revideres og oppdateres av Cisco. Dette bidrar til å sikre at emnets innhold også er oppdatert og relevant for det næringsliv mange av studentene skal ut i etter endt studium. Emnet er et grunnleggende emne uten formelle krav til forkunnskaper. Likevel baserer deler av undervisningen seg i noe grad på tema og læringsutbytte fra de forutgående emnene MBA1010 Matematikk for Informatikk og DCSG1002 Cybersikkerhet og teamarbeid (kanskje spesielt da hva gjelder henholdsvis informatikkfaglig anvendelse av matematikk og redegjørelse for sårbarheter i digitale infrastrukturer), samtidig som læringsutbyttet er koordinert med det parallelle emnet DCSG1005 Infrastruktur: sikre grunntjenester. For øvrig kan nevnes at læringsutbyttet for DCSG1006 danner grunnmuren for læringsutbyttet for det etterfølgende emnet DCSG2001 Sammenkoblede nettverk og nettverkssikkerhet. UndervisningsformerFor å nå emnets læringsmål benyttes forelesningene primært til å gjennomgå teori, akkompagnert av praktiske eksempler knyttet til sentrale teknologier og tilhørende konfigurasjon, mens lab-/gruppetimene primært benyttes til en kombinasjon av støtte relatert til emnets obligatoriske arbeidskrav og praktiske øvelser tilknyttet det teoretiske pensum. Tema for hver enkelt forelesning annonseres alt i starten av semesteret (jf. tidligere nevnte fremdriftsplan), og alle lab-/gruppeøvelser gjennomføres med på forhånd fastsatte (og annonserte) oppgaver. Tilbakemeldinger fra både enkeltstudenter og referansegruppen tyder på at både forelesninger og lab-/gruppeundervisningen støtter godt opp om læringsmålene, hvor spesielt lab-undervisningen trekkes frem som viktig for å oppnå læringsutbytte. Sistnevnte understreker viktigheten av å fortsette arbeidet med å motivere studentene til å delta på lab gjennom hele semesteret (jf. tidligere liste over arbeidspunkter tilknyttet lab). VurderingsformerKunnskapsmålene vurderes primært gjennom en fire timers skriftlig eksamen (dog også med noe testing av praktiske ferdigheter), mens ferdigheter primært vurderes ved de obligatoriske oppgavene med tilhørende, behovsstyrt veiledning. De obligatoriske oppgavene bestod våren 2023 av 3 innleveringer (praktiske nettverksoppgaver/Packet Tracer) og et sett moduleksamener i NetAcad. Sistnevnte har i varierende grad blitt satt pris på at studentene; i fjor etterlyste studentene mer bruk av moduleksamener, mens årets studenter synes moduleksamenene er av mindre verdi (fordi det er lett å «jukse» på dem; svarene er lett tilgjengelige på nett). Emneansvarlig er godt kjent med at svar på moduleksamener er tilgjengelig på nett, noe som også er grunnen til at disse testene kun benyttes som en mulighet for studentene til selv å teste hvordan de ligger an i forhold til pensum og fremdrift i emnet. Derfor er også testene ei heller karaktergivende.

[Notis: Se emnerapport våren 2021 for erfaringer relatert til endrete vurderingsform og mappe-/underveisvurdering i DCSG1006. ]

NTNU:TIA:REST

Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi

Department of Information Security and Communication Technology

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

<ul><li>Utsatt eksamen/kontinuasjon i august.</li><li>Et sett obligatoriske oppgaver må være godkjent før kandidaten kan gå opp til eksamen.</li><li>Dersom antallet kandidater er lite, kan eksamen bli gjennomført muntlig.</li></ul>

Anbefalte forkunnskaper

Ingen spesielle, men kurset er spesielt tilrettelagt for studenter som har fullført første semester av BDIGSEC (eller tilsvarende).

Forkunnskapskrav

Opptak til studieprogrammet 'Bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet' (BDIGSEC)

Faglig innhold

Introduksjon til lagdelt kommunikasjon, standarder innen datanettverk, nettverksstrukturer og virkemåten til nettverkskomponenter. Elementer som inngår i emnet (eksempler på potensielle teknologier/protokoller gitt i parentes):<ul><li>Fysisk lag og datalink-lag (Ethernet)</li><li>Nettverkslaget (IP, ICMP, ruting)</li><li>Nettverksadressering (IP-adressering)</li><li>Transportlaget (TCP, UDP)</li><li>Applikasjonslaget (HTTP, SMTP, DNS)</li><li>Svitsjing (VLANs)</li><li>Ruting (statisk og dynamisk)</li><li>Nettverkstjenester (DHCP)</li><li>LAN-redundans (STP)</li><li>Link-aggregering (EtherChannel)</li></ul>

Kursmateriell

<ul><li>Læringsmateriell fra Cisco NetAcademy</li><li>Utdelte artikler/presentasjoner fra forelesninger</li><li>Anbefalt orienteringsstoff: Kurose, J. and Ross, K.W., "Computer Networking: A Top-Down Approach" (Global ed.), Pearson</li></ul>

Læringsutbytte

Kunnskap:<ul><li>K1: Kandidaten kjenner til sentrale referansemodeller med relevante protokoller, og forstår deres rolle i moderne datanettverk</li><li>K2: Kandidaten kjenner til viktige nettverkstjenester som støtter opp om moderne datanettverk.</li><li>K3: Kandidaten kjenner til grunnleggende nettverkskomponenter og mye brukte nettverksteknologier</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>F1: Kandidaten kan designe og installere små og mellomstore datanettverk.</li><li>F2: Kandidaten kan administrere, vedlikeholde og feilsøke eksisterende datanettverk.</li><li>F3: Kandidaten kan videreutvikle eksisterende datanettverk for å møte fremtidige behov.</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>G1: Kandidaten er i stand til å sette seg inn i nytt materiale som omhandler datanettverk og datakommunikasjon</li><li>G2: Kandidaten er i stand til å jobbe med datanettverksorienterte problemstillinger både individuelt og i samarbeid med andre</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

<ul><li>Forelesninger</li><li>Gruppearbeid</li><li>Lab-arbeid i nettverkslabben på Gjøvik</li><li>Obligatoriske aktiviteter: Et sett obligatoriske oppgaver må være godkjent før kandidaten kan gå opp til eksamen.</li></ul>

Obligatoriske oppgaver

Datakommunikasjon og nettverk

Informatikk

Bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21951)/FieldValuesAsText

Emnet ble undervist for tredje gang våren 2022. I tillegg til de erfaringer som ble gjort for emnet våren 2020 og våren 2021, bygger både innhold og gjennomføring i stor grad på de erfaringer som er gjort med emnets forløper, IMT2006 Datanettverk. Våren 2022 ble dog i praksis første gjennomføring av emnet uten større korona-restriksjoner/-tilpasninger (med unntak av heldigital undervisning de to første ukene av semesteret, og noe mer bruk av opptak initielt enn hva som er normalt; se under). Emneansvarlig mener at emnet generelt sett holder god kvalitet, og at de små justeringer som blir gjennomført fra år til år (tidligere for IMT2006, nå for DCSG1006) bidrar til å holde emnet aktuelt, samt sørger for at undervisningen hele tiden forbedres. Individuelle tilbakemeldinger fra studenter, samt tilbakemeldinger gitt under referansegruppemøtene som ble avholdt i løpet av semesteret, tyder også på at studentene jevnt over er godt fornøyd med emnet - både hva gjelder innhold og gjennomføring. Likevel, det er selvfølgelige alltid rom for forbedring, og spesielt punkter knyttet til lab-undervisningen kan det nå være fornuftig å se nærmere på og videreutvikle (jf. årets referansegrupperapport). Studentene fikk i starten av semesteret en fremdriftsplan med emnets tema fordelt over semesterets undervisningsuker. Emnet ble så gjennomført etter denne planen, med de fastsatte 3 timer med forelesning og 3x2 timer med lab-/gruppearbeid og øvelser pr. uke (sistnevnte støttet av kursets læringsassistenter). På grunn av koronasituasjonen ble forelesningene frem til og med uke 7 både streamet og tatt opp (som nevnt med heldigital undervisning de første to ukene), blant annet med mulighet til å stille spørsmål via egen Teams-kanal mens forelesningen ble holdt. Fra og med uke 8 ble imidlertid forelesningene kun streamet, og lab-aktivitet ble igjen sentrert rundt Cisco-laben (men med fortsatt mulighet til å stille lab-spørsmål via Teams). Endringen ble gjennomført som et ledd i det å vende tilbake til normal aktivitet på campus. Studentene ble informert om denne overgangen i god tid, og fikk da også forklart bakgrunnen for fravær av opptak – som blant annet inneholder følgende elementer (her kortet ned):<ul><li>Opphavsrett; det benyttes undervisningsmateriale vi ikke har lov til å reprodusere/republisere.</li><li>Teksting; verktøy for automatisk, lovpålagt teksting av video, jf. universell utforming, fungerer dessverre ikke tilfredsstillende (bl.a. pga. fagterminologi/engelske termer).</li><li>Studenthverdagen; tilgang til opptak er ikke ensidig positivt da det kan være utfordrende å motivere seg og vanskelig å strukturere hverdagen når «alt er tilgjengelig når som helst»</li><li>Hybridforelesningens form stjeler fokus i seg selv og fører lett til stivere undervisning og dårligere flyt (sw/hw-utfordringer, asynkron kommunikasjon, tavlebruk etc.).</li><li>Dannelse; en universitetsutdannelse skal bidra til en danningsprosess – inklusive opptrening av «intellektuelle kondisjon» (bl.a. evnen til å følg en annen persons resonnementer over tid, der og da, når det skjer). Det er ikke opplagt at opptak av forelesning her bidrar positivt.</li></ul> Alt i alt virker kursets struktur generelt sett å fungere bra, og foreleser føler at kontakten og samarbeidet med studentene igjennom semesteret har vært fruktbart og godt. I tillegg til uformelle treffpunkter ble det gjennomført tre referansegruppemøter i løpet av semesteret. Her ble verdifulle tilbakemeldinger fra studentene diskutert, og justeringer ble gjennomført. For eksempel ble det innført publisering av løsningsforslag/oppgaveveiledere på Blackboard etter lab, samt lagt nye føringer for hvordan læringsassistentene (LA/TA) bør starte/avslutte en lab-sesjon («oppstarts- og avslutningspraten»). For øvrig ble det gjennomført påmelding til lab (tid/bord) med ukentlig fornying under brorparten av semesteret. Innføring av påmelding ser ut til å ha hatt en positiv innvirkning på lab-deltagelsen. Det kan også nevnes at en av læringsassistentene i emnet utformet og gjennomførte en egen spørreundersøkelse spesielt knyttet til emnets lab-aktivitet. Her kom det blant annet frem at mange fortsatt synes det er vanskelig/litt skummel å be om hjelp, og at de derfor setter stor pris på om læringsassistene inntar en aktiv rolle og kommer bort for å spørre hvordan det går.

Emnets læringsutbytte:Kunnskap:K1: Kandidaten kjenner til sentrale referansemodeller med relevante protokoller, og forstår deres rolle i moderne datanettverkK2: Kandidaten kjenner til viktige nettverkstjenester som støtter opp om moderne datanettverk.K3: Kandidaten kjenner til grunnleggende nettverkskomponenter og mye brukte nettverksteknologierFerdigheter:F1: Kandidaten kan designe og installere små og mellomstore datanettverk.F2: Kandidaten kan administrere, vedlikeholde og feilsøke eksisterende datanettverk.F3: Kandidaten kan videreutvikle eksisterende datanettverk for å møte fremtidige behov.Generell kompetanse:G1: Kandidaten er i stand til å sette seg inn i nytt materiale som omhandler datanettverk og datakommunikasjonG2: Kandidaten er i stand til å jobbe med datanettverksorienterte problemstillinger både individuelt og i samarbeid med andre I tett samarbeid med emneansvarlig/faglærere tilknyttet DCSG1006s søsteremne i Trondheim, DCST1006, sørges det for at læringsutbyttet er oppdatert og relevant. Det kan før øvrig nevnes at hovedlinjene i læringsutbyttet følger Cisco sitt CCNA-pensum og -sertifiseringsprogram som jevnlig revideres og oppdateres av Cisco. Dette bidrar til å sikre at emnets innhold også er oppdatert og relevant for det næringsliv mange av studentene skal ut i etter endt studium. Læringsutbyttet er formelt kommunisert til studentene ved DCSG1006s emneside (studentenes "kontrakt" med NTNU). Samtidig følger emnets forelesninger og lab-/gruppetimene læringsutbytte-formuleringene tett. Likevel kan man nok med fordel enda tydeligere og oftere eksplisitt referere til læringsutbytte, og minne om de konkrete formuleringene, under forelesning og lab-/gruppeøvelser. Emnet er et grunnleggende emne uten formelle krav til forkunnskaper. Likevel baserer deler av undervisningen seg i noe grad på tema og læringsutbytte fra de forutgående emnene MBA1010 Matematikk for Informatikk og DCSG1002 Cybersikkerhet og teamarbeid (kanskje spesielt da hva gjelder henholdsvis informatikkfaglig anvendelse av matematikk og redegjørelse for sårbarheter i digitale infrastrukturer), samtidig som læringsutbyttet er koordinert med det parallelle emnet DCSG1005 Infrastruktur: sikre grunntjenester. For øvrig kan nevnes at læringsutbyttet for DCSG1006 danner grunnmuren for læringsutbyttet for det etterfølgende emnet DCSG2001 Sammenkoblede nettverk og nettverkssikkerhet. UndervisningsformerFor å nå emnets læringsmål benyttes forelesningene primært til å gjennomgå teori, akkompagnert av praktiske eksempler knyttet til sentrale teknologier og tilhørende konfigurasjon, mens lab-/gruppetimene primært benyttes til en kombinasjon av støtte relatert til emnets obligatoriske arbeidskrav og praktiske øvelser tilknyttet det teoretiske pensum. Tema for hver enkelt forelesning annonseres alt i starten av semesteret (jf. tidligere nevnte forelesningsplan), og alle lab-/gruppeøvelser gjennomføres med på forhånd fastsatte (og annonserte) oppgaver. Tilbakemeldinger fra både enkeltstudenter og referansegruppen tyder på at både forelesninger og lab-/gruppeundervisningen støtter godt opp om læringsmålene. Likevel er det som nevnt over (og i referansegrupperapporten) nettopp innenfor lab-undervisningen at det kanskje er mest nærliggende å se videre på hvilke forbedringer man kan få på plass. VurderingsformerKunnskapsmålene vurderes primært gjennom en fire timers skriftlig eksamen (dog også med noe testing av praktiske ferdigheter), mens ferdigheter primært vurderes ved de obligatoriske oppgavene med tilhørende, behovsstyrt veiledning. De obligatoriske oppgavene bestod våren 2022 av 3 innleveringer (praktiske nettverksoppgaver/Packet Tracer) og et sett moduleksamener i NetAcad. En del studenter rapporterer at de setter pris på at de obligatoriske aktivitetene består av oppgaver som skal leveres individuelt («…det er mer enn nok gruppeinnleveringer i andre emner»), og at oppgavene er lærerike, mens andre kunne tenke seg at i alle fall en av aktivitetene bestod av gruppearbeid. Notis: Se emnerapport våren 2021 for erfaringer relatert til endrete vurderingsform og mappe-/underveisvurdering i DCSG1006.

<ul><li>Utsatt eksamen/kontinuasjon i august.</li><li>Et sett obligatoriske oppgaver må være godkjent før kandidaten kan gå opp til eksamen.</li><li>Dersom antallet kandidater er lite, kan eksamen bli gjennomført muntlig.</li></ul>

Introduksjon til lagdelt kommunikasjon, standarder innen datanettverk, nettverksstrukturer og virkemåten til nettverkskomponenter. Elementer som inngår i emnet (eksempler på potensielle teknologier/protokoller gitt i parentes):<ul><li>Fysisk lag og datalink-lag (Ethernet)</li><li>Nettverkslaget (IP, ICMP, ruting)</li><li>Nettverksadressering (IP-adressering)</li><li>Transportlaget (TCP, UDP)</li><li>Applikasjonslaget (HTTP, SMTP, DNS)</li><li>Svitsjing (VLANs)</li><li>Ruting (statisk og dynamisk)</li><li>Nettverkstjenester (DHCP)</li><li>LAN-redundans (STP)</li><li>Link-aggregering (EtherChannel)</li></ul>

<ul><li>Læringsmateriell fra Cisco NetAcademy</li><li>Utdelte artikler/presentasjoner fra forelesninger</li><li>Anbefalt orienteringsstoff: Kurose, J. and Ross, K.W., "Computer Networking: A Top-Down Approach", 7. utgave (Global ed.), Pearson</li></ul>

Kunnskap:<ul><li>K1: Kandidaten kjenner til sentrale referansemodeller med relevante protokoller, og forstår deres rolle i moderne datanettverk</li><li>K2: Kandidaten kjenner til viktige nettverkstjenester som støtter opp om moderne datanettverk.</li><li>K3: Kandidaten kjenner til grunnleggende nettverkskomponenter og mye brukte nettverksteknologier</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>F1: Kandidaten kan designe og installere små og mellomstore datanettverk.</li><li>F2: Kandidaten kan administrere, vedlikeholde og feilsøke eksisterende datanettverk.</li><li>F3: Kandidaten kan videreutvikle eksisterende datanettverk for å møte fremtidige behov.</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>G1: Kandidaten er i stand til å sette seg inn i nytt materiale som omhandler datanettverk og datakommunikasjon</li><li>G2: Kandidaten er i stand til å jobbe med datanettverksorienterte problemstillinger både individuelt og i samarbeid med andre</li></ul>

<ul><li>Forelesninger</li><li>Gruppearbeid</li><li>Lab-arbeid (deltagelse i lab på Gjøvik er obligatorisk)</li><li>Obligatoriske aktiviteter: Et sett obligatoriske oppgaver må være godkjent før kandidaten kan gå opp til eksamen.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16456)/FieldValuesAsText

Emnet ble undervist for andre gang våren 2021. I tillegg til de erfaringer som ble gjort for emnet våren 2020, bygger både innhold og gjennomføring i stor grad på de erfaringer som er gjort med emnets forløper, IMT2006 Datanettverk. Emneansvarlig mener at emnet generelt sett holder god kvalitet, og at de små justeringer som blir gjennomført fra år til år (tidligere for IMT2006, nå for DCSG1006) bidrar til å holde emnet aktuelt, samt sørger for at undervisningen hele tiden forbedres. Individuelle tilbakemeldinger fra studenter, samt tilbakemeldinger gitt under referansegruppemøtene som ble avholdt i løpet av semesteret, tyder også på at studentene jevnt over er godt fornøyd med emnet - både hva gjelder innhold og gjennomføring. Likevel, det er selvfølgelige alltid rom for forbedring, og spesielt erfaringer ervervet i forbindelse med korona-tilpasset undervisning og vurderingsform vil bli vurdert for å forbedre kvaliteten på emnet. Studentene fikk i starten av semesteret en fremdriftsplan med emnets tema fordelt over semesterets undervisningsuker. Emnet ble så gjennomført etter denne planen, med de fastsatte 3 timer med forelesning og 3x2 timer med lab-/gruppearbeid og online-øvelser o.l. pr. uke (sistnevnte støttet av kursets læringsassistenter). I utgangspunktet var alle forelesninger tenkt gjennomført i auditorium, med live-strømming (m/opptak) og Teams-kanal for spørsmål, for å legge spesielt til rette for studenter som av smittevernshensyn (jf. korona) ikke hadde anledning til å delta fysisk. Pga. periodevis økt smittetrykk ble imidlertid enkelte forelesninger gjennomført heldigitalt. Av hensyn til smittevern ble også lab-øvelser korona-tilpasset og gjennomført med ukentlig lab-påmelding/registrering (tid/bord) – med støtte via dedikert Teams-kanal for dem som ikke hadde anledning til å delta fysisk. Alt i alt virker kursets struktur generelt sett å fungere bra, og foreleser føler at kontakten og samarbeidet med studentene igjennom semesteret har vært fruktbart og godt, korona-pandemien tatt i betraktning. Det er dog utvilsomt mer utfordrende å holde kontakten med studentene gjennom et korona-semester, sammenliknet med et normalt semester, spesielt når det gjelder de studentene som av smittevernshensyn (eller andre årsaker) velger å følge all undervisning online.

Emnets læringsutbytte:Kunnskap:K1: Kandidaten kjenner til sentrale referansemodeller med relevante protokoller, og forstår deres rolle i moderne datanettverkK2: Kandidaten kjenner til viktige nettverkstjenester som støtter opp om moderne datanettverk.K3: Kandidaten kjenner til grunnleggende nettverkskomponenter og mye brukte nettverksteknologierFerdigheter:F1: Kandidaten kan designe og installere små og mellomstore datanettverk.F2: Kandidaten kan administrere, vedlikeholde og feilsøke eksisterende datanettverk.F3: Kandidaten kan videreutvikle eksisterende datanettverk for å møte fremtidige behov.Generell kompetanse:G1: Kandidaten er i stand til å sette seg inn i nytt materiale som omhandler datanettverk og datakommunikasjonG2: Kandidaten er i stand til å jobbe med datanettverksorienterte problemstillinger både individuelt og i samarbeid med andre I tett samarbeid med emneansvarlig/faglærere tilknyttet DCSG1006s søsteremne i Trondheim, DCST1006, sørges det for at læringsutbyttet er oppdatert og relevant. Det kan før øvrig nevnes at hovedlinjene i læringsutbyttet følger Ciscos CCNA-pensum og -sertifiseringsprogram som jevnlig revideres og oppdateres av Cisco. Dette bidrar til å sikre at emnets innhold også er oppdatert og relevant for det næringsliv mange av studentene skal ut i etter endt studium. Læringsutbyttet er formelt kommunisert til studentene ved DCSG1006s emneside (studentenes "kontrakt" med NTNU). Samtidig følger emnets forelesninger og lab-/gruppetimene læringsutbytte-formuleringene tett. Likevel kan man nok med fordel enda tydeligere og oftere eksplisitt referere til læringsutbytte, og minne om de konkrete formuleringene, under forelesning og lab-/gruppeøvelser. Emnet er et grunnleggende emne uten formelle krav til forkunnskaper. Likevel baserer deler av undervisningen seg i noe grad på tema og læringsutbytte fra de forutgående emnene MBA1010 Matematikk for Informatikk og DCSG1002 Cybersikkerhet og teamarbeid (kanskje spesielt da hva gjelder henholdsvis informatikkfaglig anvendelse av matematikk og redegjørelse for sårbarheter i digitale infrastrukturer), samtidig som læringsutbyttet er koordinert med det parallelle emnet DCSG1005 Infrastruktur: sikre grunntjenester. For øvrig kan nevnes at læringsutbyttet for DCSG1006 danner grunnmuren for læringsutbyttet for det etterfølgende emnet DCSG2001 Sammenkoblede nettverk og nettverkssikkerhet.

For å nå emnets læringsmål benyttes forelesningene primært til å gjennomgå teori, akkompagnert av praktiske eksempler knyttet til sentrale teknologier og tilhørende konfigurasjon, mens lab-/gruppetimene primært benyttes til en kombinasjon av støtte relatert til emnets mappe-innleveringer (normalt obligatoriske arbeidskrav, dog lagt om grunnet korona, se ‘Vurderingsformer’) og praktiske øvelser tilknyttet det teoretiske pensum. Tema for hver enkelt forelesning annonseres alt i starten av semesteret (jf. tidligere nevnte forelesningsplan), og alle lab-/gruppeøvelser gjennomføres med på forhånd fastsatte (og annonserte) oppgaver. Tilbakemeldinger fra både enkeltstudenter og referansegruppen tyder på at både forelesninger og lab-/gruppeundervisningen støtter godt opp om læringsmålene, hvor spesielt lab-undervisningen trekkes frem som morsom, motiverende og lærerik. Som nevnt under ‘Generell vurdering av kvaliteten i emnet’, ble både forelesninger og lab-/gruppeøvelser gjennomført fysisk og/eller digitalt, avhengig av gjeldene smittesituasjon og smittevernsregler.

Normalt vurderes kunnskapsmålene primært gjennom skriftlig eksamen (dog også med noe testing av praktiske ferdigheter), mens ferdigheter primært vurderes ved de obligatoriske oppgavene med tilhørende, behovsstyrt veiledning. Grunnet korona-situasjonen ble imidlertid vurderingsformen lagt om til 1) mappe-/underveisvurdering med hovedfokus på praktiske ferdigheter (totalt 3 arbeider, karakterskala A-F, til sammen tellende 70% av totalkarakteren i emnet), og 2) en kort, noe mer teori-fokusert eksamen (1 time, karakterskala A-F, tellende 30% av totalkarakteren). Bruken av karaktergivende mappe-/underveisvurdering ser ut til å øke motivasjonen og arbeidsinnsatsen til den jevne student gjennom semesteret, sammenliknet med bruk av obligatoriske oppgaver. Med utgangspunkt i emnets natur som innføringsemne, dets innhold og læringsmål, er det dog noe utfordrende å sikre at mappe-arbeidet i tilstrekkelig grad utføres individuelt/sikrer individuell læring. Resultatet av etterfølgende eksamen indikerer da også en svakere gjennomsnittlig forståelse/måloppnåelse enn hva resultatet på mappe-vurderingen kunne indikere (dette kan det dog være flere grunner til). Mappe-/underveisvurdering, i den form den ble gjennomført våren 2021, viste seg også å være ekstremt arbeidskrevende for faglærer/emneansvarlig – til tross for meget god støtte fra læringsassistentene. Som et resultat har studentene mottatt tilbakemeldinger på sine innleveringer senere enn hva som er ønskelig (jf. referansegrupperapporten). Videre arbeid er nødvendig for å se på hvordan mappe-/underveisvurdering kan benyttes som en del av vurderingsformen til DCSG1006 for å oppnå økt motivasjon og læring, men da på en måte som sikrer individuell innsats og læring for den enkelte student, samt gir en overkommelig arbeidsmengde for faglærere/emneansvarlig.

- Utsatt eksamen/kontinuasjon i august.
- Et sett obligatoriske oppgaver må være godkjent før kandidaten kan gå opp til eksamen.


Introduksjon til lagdelt kommunikasjon, standarder innen datanettverk, nettverksstrukturer og virkemåten til nettverkskomponenter. Elementer som inngår i emnet (eksempler på potensielle teknologier/protokoller gitt i parentes):
-Fysisk lag og datalink-lag (Ethernet)
-Nettverkslaget (IP, ICMP, ruting)
-Nettverksadressering (IP-adressering)
-Transportlaget (TCP, UDP)
-Applikasjonslaget (HTTP, SMTP, DNS)
-Svitsjing (VLANs)
-Ruting og ruting-protokoller (RIP/OSPF/EIGRP)
-Aksesskontroll-lister (ACL)
-Nettverkstjenester (DHCP, NAT)
-LAN-redundans (STP)
-Link-aggregering (EtherChannel)


- Læringsmateriell fra Cisco NetAcademy
- Utdelte artikler/presentasjoner fra forelesninger
- Anbefalt orienteringsstoff: Kurose, J. and Ross, K.W., "Computer Networking: A Top-Down Approach", 7. utgave, Pearson

- Forelesninger
- Gruppearbeid
- Lab-arbeid (deltagelse i lab på Gjøvik er obligatorisk)
- Obligatoriske aktiviteter: Et sett obligatoriske oppgaver må være godkjent før kandidaten kan gå opp til eksamen.

- Kunnskap:
K1: Kandidaten kjenner til sentrale referansemodeller med relevante protokoller, og forstår deres rolle i moderne datanettverk
K2: Kandidaten kjenner til viktige nettverkstjenester som støtter opp om moderne datanettverk. 
K3: Kandidaten kjenner til grunnleggende nettverkskomponenter og mye brukte nettverksteknologier
- Ferdigheter:
F1: Kandidaten kan designe og installere små og mellomstore datanettverk.
F2: Kandidaten kan administrere, vedlikeholde og feilsøke eksisterende datanettverk.
F3: Kandidaten kan videreutvikle eksisterende datanettverk for å møte fremtidige behov.
- Generell kompetanse:
G1: Kandidaten er i stand til å sette seg inn i nytt materiale som omhandler datanettverk og datakommunikasjon
G2: Kandidaten er i stand til å jobbe med datanettverksorienterte problemstillinger både individuelt og i samarbeid med andre


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10861)/FieldValuesAsText

Emnet ble undervist for første gang våren 2020, men både innhold og gjennomføring bygger i stor grad på de erfaringer som er gjort med emnets forløper, IMT2006 Datanettverk. Emneansvarlig mener at emnet generelt sett holder god kvalitet, og at de små justeringer som blir gjennomført fra år til år (tidligere for IMT2006, nå for DCSG1006) både bidrar til å holde emnet aktuelt samt sørger for at undervisningen hele tiden forbedres. Individuelle tilbakemeldinger fra studenter, samt tilbakemeldinger gitt under de tre referansegruppemøtene som ble avholdt i løpet av semesteret, tyder også på at studentene jevnt over er godt fornøyd med emnet - både hva gjelder innhold og gjennomføring. Likevel, det er selvfølgelige alltid rom for forbedring. Studentene fikk i starten av semesteret en fremdriftsplan med emnets tema fordelt over semesterets undervisningsuker. Emnet ble så gjennomført etter denne planen, med de fastsatte 3 timer med forelesning og 3x2 timer med lab-/gruppearbeid og online-øvelser o.l. pr. uke (sistnevnte støttet av kursets studentassistenter). I det korona-pandemien førte til at campus ble nedstengt, ble all undervisning og lab-aktivitet umiddelbart flyttet online. Forelesningene ble hovedsakelig da gjennomført ved at foreleser på forhånd gjorde opptak av planlagt presentasjon, hvorpå foreleser så var tilgjengelig for spørsmål og diskusjon via en dedikert Teams-kanal under ordinær forelesningstid (dvs én time forskjøvet/"forsinket", slik at studentene skulle ha litt mer tid på seg til å se på presentasjonen og fordøye forelesningstema). Læringsassistentene var på tilsvarende måte tilgjengelig under lab-/gruppearbeidsøktene via en egen, dedikert Teams-kanal. Alle obligatoriske oppgaver ble gjennomført som planlagt, da disse alt var basert på digital innlevering, retting og godkjenning via Blackboard. Alt i alt virker kursets struktur generelt sett å fungere bra, og foreleserne føler at kontakten og samarbeidet med studentene igjennom semesteret har vært fruktbart og godt - selv om korona-pandemien dessverre førte til at man nok "mistet noe av kontakten" mot slutten av semesteret.

Emnets læringsutbytte:Kunnskap:K1: Kandidaten kjenner til sentrale referansemodeller med relevante protokoller, og forstår deres rolle i moderne datanettverkK2: Kandidaten kjenner til viktige nettverkstjenester som støtter opp om moderne datanettverk.K3: Kandidaten kjenner til grunnleggende nettverkskomponenter og mye brukte nettverksteknologierFerdigheter:F1: Kandidaten kan designe og installere små og mellomstore datanettverk.F2: Kandidaten kan administrere, vedlikeholde og feilsøke eksisterende datanettverk.F3: Kandidaten kan videreutvikle eksisterende datanettverk for å møte fremtidige behov.Generell kompetanse:G1: Kandidaten er i stand til å sette seg inn i nytt materiale som omhandler datanettverk og datakommunikasjonG2: Kandidaten er i stand til å jobbe med datanettverksorienterte problemstillinger både individuelt og i samarbeid med andre Beskrivelsen av læringsutbyttet ble revidert i forbindelse med omleggingen fra IMT2006 (10 sp.) til DCSG1006 (7,5 sp.). Denne omleggingen ble gjennomført i samarbeid med emneansvarlig/faglærere tilknyttet DCSG1006s søsteremne i Trondheim, DCST1006, og som et resultat er det nå felles enighet blant emneansvarlige og faglærere for de to søsteremnene om at læringsutbyttet er oppdatert og relevant. Det kan før øvrig nevnes at hovedlinjene i læringsutbyttet følger Ciscos CCNA-pensum og -sertifiseringsprogram som også ble oppdatert til ny versjon parallelt med overgangen fra IMT2006 til DCSG1006. Læringsutbyttet er formelt kommunisert til studentene ved DCSG1006s emneside (studentenes "kontrakt" med NTNU). Samtidig følger emnets forelesninger og lab-/gruppetimene læringsutbytte-formuleringene tett. Likevel kan man nok med fordel enda tydeligere og oftere eksplisitt referere til læringsutbytte, og minne om de konkrete formuleringene, under forelesning og lab-/gruppeøvelser. Emnet er et grunnleggende emne uten formelle krav til forkunnskaper. Likevel baserer deler av undervisningen seg i noe grad på tema og læringsutbytte fra de forutgående emnene MBA1010 Matematikk for Informatikk og DCSG1002 Cybersikkerhet og teamarbeid (kanskje spesielt da hva gjelder henholdsvis informatikkfaglig anvendelse av matematikk og redegjørelse for sårbarheter i digitale infrastrukturer), samtidig som læringsutbyttet er koordinert med det parallelle emnet DCSG1005 Infrastruktur: sikre grunntjenester. For øvrig kan nevnes at læringsutbyttet for DCSG1006 danner grunnmuren for læringsutbyttet for det etterfølgende emnet DCSG2001 Sammenkoblede nettverk og nettverkssikkerhet.

For å nå emnets læringsmål benyttes forelesningene primært til å gjennomgå teori, akkompagnert av praktiske eksempler knyttet til sentrale teknologier og tilhørende konfigurasjon, mens lab-/gruppetimene primært benyttes til en kombinasjon av støtte relatert til emnets obligatoriske arbeidskrav og (praktiske) øvelser tilknyttet det teoretiske pensum. Tilbakemeldinger fra både enkeltstudenter og referansegruppen tyder på at både forelesninger og lab-/gruppeundervisningen støtter godt opp om læringsmålene. Lab-/gruppeøvelsene ble i forbindelse med IMT2006 gjennomført med en stor grad av frihet, hvor studentene selv i all hovedsak fikk anledning til å velge hvile oppgaver de ønsket å arbeide med ved hver enkelt øvelse. Erfaringen fra IMT2006 er imidlertid at dette for en del av studentene blir "for fritt" i den forstand at organiseringen indirekte gir dem inntrykk av å stille lave krav til egeninnsats - hvorpå mange studenter mister motivasjon og "dropper å gjøre oppgaver". For DCSG1006 ble derfor alle lab-/gruppeøvelser gjennomført med på forhånd fastsatte (og annonserte) oppgaver. Dette ser ut til å gi økt motivasjon og fungere langt bedre, noe som også reflekteres i årets referansegrupperapport, hvor lab-øvelsene nå beskrives som "svært lærerike".

Kunnskapsmålene vurderes primært gjennom skriftlig eksamen (dog også med noe testing av praktiske ferdigheter), mens ferdigheter primært vurderes ved de obligatoriske oppgavene med tilhørende, behovsstyrt veiledning.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4130)/FieldValuesAsText

Datakommunikasjon og nettverk - DCSG1006