0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Basert på tilbakemeldinger fra studenter i 2022, implementerte vi flere endringer som forbedret læringsmiljøet. Vi innførte velednigstime etter plenumsforelesninger slik at studenter kan møtte opp og diskutere med faglæreren om forelesninger, øvinger eller alle andre relevante tema. Dette skapte tid og rom til både diskusjon og refleksjon. I tillegg til dette introduserte vi forelesningsøvinger der studenter jobber sammen meg faglæreren eller i grupper til å finne løsninger på noen vanlige problemer. Forelesningsøvingen var veldig populær og studentenes tilbakemeldinger viste at forelesningsøvingene var veldig nyttige. Vi oppdaterte også videolister med kommentarer som gir bedre oversikt over kjernevideoer. Dette resulterte i mye bedre resultater på eksamen enn i 2022. I 2023 var strykprosent på 3.5% og 71% prosent av studenter som fikk C eller en høyere karakter. Strykprosent ble også redusert betydelig i Gjøvik og Ålesund.

Fra faglærers ståsted har organiseringen fungert veldig bra med godt samspill mellom faglærere i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Aktivitetsplanen har vært fulgt gjennom hele semesteret. Planen har vært basert på temaer beskrevet i emnebeskrivelsen og har god sammenheng med beskrevet læringsutbytte. Emnet er under kontinuerlig oppdatering og det er vår oppfatning at emnet gir et relevant og oppdatert læringeutbytte. Det legges vekt på at studentene skal få handlingskompetanse innen noen sentrale deler av fagområdene og kunne:<ul><li>Kjenne til hva fagområdene ingeniørgeologi og geoteknikk omhandler og kjenner metodikk og terminologi innen fagområdene</li><li>Utføre praktisk ingeniørarbeid gjennom å analysere utvalgte geotekniske problemstillinger</li><li>Utføre enkle laboratorieforsøk i laboratoriene på NTNU i geoteknikk og geologi.</li></ul> Forventet læringsutbytte er kommunisert via emnebeskrivelse, på Blackboard, i forelesninger og gjennom formidlet faglig innhold. Det er god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte. Emnet er det første emnet studentene møter inne geoteknikk og legger et grunnlag for videre emner i geoteknikk. Samtidig legges det vekt på å tilpasse innholdet til og utnytte studentenes kunnskap fra tidligere emner, spesielt innen mekanikk, hydromekkanikk og matematikk. Gjennom forelesninger og videoer, som dekker teoretisk grunnlag, med påfølgende regneøvinger på forelesningsøvinger og praktisk laboratoriearbeid, legges det til rette for godt læringsutbytte for den som yter en rimelig innsats. Det bygges sten på sten til et godt faglig nivå. Innholdet i emnet er svært relevant som et første grunnlag for arbeid i geotekniske og ingeniørgeologiske virksomheter. Studentenes egeninnsats og motivasjon synes bra. Studentene viste gode analytiske og tekniske ferdigheter gjennom individuelt og gruppearbeid på obligatoriske øvinger, laboratorieøvingen og interessante diskusjoner. Emnet ble høsten 2023 evaluert gjennom en skriftlig skoleeksamen med ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt og bestemt, enkel kalkulator tillatt (hjelpemidlekode D). Faglærerne la mye arbeid i å forsøke å lage en god eksamen som kunne vurdere studentenes læringsutbytte i emnet i form av en solid forståelse fremfor gjengivelse av fakta. De fleste studenter fikk gode karakterer med 71% som fikk C eller høyere og 3.5% av studenter som ikke besto på eksamen.

NTNU:TIA:REST

Institutt for bygg- og miljøteknikk

Department of Civil and Environmental Engineering

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Utsatt skriftlig eksamen i august. Ved kontinuasjonseksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

Beskrivelse og beregninger for jord i tilknytning til fundamenter, konstruksjoner og tiltak i grunnen. En innføring i geologiske forhold, dannelse av løsmasser og prosesser som har endret og fortsatt påvirker jorda. Deretter fokus på geoteknikk, med innføring i regnemetoder for jord. Spenninger, spenningsendringer, stivhetsparametre, setninger. Vann i jord, stabilitet og styrke til jord for tiltak som bygningsfundamenter, utgravinger og vegfyllinger. Grunnvann og grunnvannsstrømning.Temaer: -<ul><li>dannelse av løsmasser </li><li>jordegenskaper og jordsammensetning </li><li>spenninger og spenningsendringer i jord </li><li>stivhetsparametre for jord </li><li>setninger </li><li>vannstrømning i jord </li><li>bæreevne </li><li>jordtrykk </li><li>stabilitet av skråninger og skjæringer </li></ul>

Kursmateriell

<a href="https://www.ntnu.no/documents/1272524419/1273204284/FLIGG_MINIKURS_03-2020a.pdf/36ac5c51-adcb-8039-e746-05a2f7c8eef8?t=1592814692351">Videoer i Grunnleggende Geoteknikk</a>Et kompendium vil bli tilgjengelig ved semesterstart

Læringsutbytte

KunnskaperKandidaten skal ha kunnskaper om<ul><li>Dannelse av løsmasser</li><li>Egenskaper til jord</li><li>Klassifisering og identifisering av jord</li><li>Spenninger, jordtrykk, setninger og stabilitet</li><li>Vannstrømning i jord </li></ul>FerdigheterKandidaten skal kunne<ul><li>Identifisere og vurdere egenskapene til norske løsmasser</li><li>Lese løsmassekart og forstå at løsmassetype kan variere fra overflaten og nedover i grunnen</li><li>Beregne spenninger og tøyninger i jord. Beregne setninger av fundamenter og terreng ved grunnvannsendringer og/eller ekstra lastpåkjenninger</li><li>Forstå virkning av vannstrømning på styrken av jord og beregne kritisk gradient </li><li>Identifisere og vurdere stabiliteten av en skråning</li><li>Beregne jordtrykk og kraft mot vegg</li><li>Vurdere hvordan inngrep i terrenget påvirker stabilitet og eventuelt konstruksjoner/ byggverket</li><li>Beregne størrelse av fundamenter</li><li>Kjenne til ulike peler og bruksområder </li></ul>Generell kompetanseKandidaten kan<ul><li>grunnleggende terminologi og metodikk innen geologi og geoteknikk tilknyttet byggfaget</li><li>utføre enkle ingeniørberegninger tilknyttet arbeider i grunnen</li><li>forstå betydningen av når det må utføres mer avanserte beregninger og utredninger for et byggetiltak i grunnen</li><li>formidle og ha en oversikt over fagområdet, egnet for enkle faglige vurderinger</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Gjennomgående strenger:Digital streng: Excel regneark til enkle beregninger og diagrammerEtikk-streng: Etiske forhold rundt klima/miljø og sikkerhetForelesning, veiledning og øvingsoppgaver. Det vil være et utvalg av forhåndsinnspilte forelesninger og øvingsoppgaver som dekker sentrale deler av emnet obligatoriske oppgaver hvorav en laboratorieoppgave.

Obligatoriske arbeidskrav -se emnebeskrivelsen

Geoteknikk

Teknologiske fag

Bachelor i ingeniørfag - bygg

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24426)/FieldValuesAsText

Underviserne og studentene mente at kursopplegget var ikke optimalt for å oppnå læringsutbyttet. Plenumsforelesning var for kort for å gi en grundig introduksjon av temaer til studenter og tillater ikke tid eller muligheten for diskusjon eller refleksjon som er kritiske i en læringsprosess. En del av studenter føler at læringsglede forsvinner når man må sitte å se på masse videoer. Underviserne prøvde å bruke øvingstimer for å skape rom og tid for diskusjon med praktiske og interessante øvinger. 
Dette resulterte i stor variasjon av resultater med 51% av studenter som fikk veldig gode resultater (C eller en høyere karakter), men også en strykeprosent på 12%. Strykeprosentene i Gjøvik og Ålesund var cirka 30%. Mer tid for fysisk undervisning åpner for muligheter for diskusjon og refleksjon med studenter. Det bør vurderes om flere ressurser kan allokeres i Trondheim, Ålesund og Gjøvik for å ha mer tid til fysisk undervisning. 

Tiltak

BYGT2001 - flerkampusundervisning - flere ressurser og mer tid til fysisk undervisning

BYGT2001 ble undervist på den måten for første gang i 2022.

Emnet ble gjennomført som et flerkampuskurs i samarbeid med Ålesund (BYGA2001) og Gjøvik (BYGG2001). Undervisningen ble arrangert med en plenumsforelesning (en time) og 2x2 timer øvinger per uke. Plenumsforelesningen ble undervist fysisk til studenter i Trondheim og samtidig strimet til studenter i Ålesund og Gjøvik. I tillegg til plenumsforelesningen har studentene tilgang til videoer av tidligere og mer detaljerte forelesninger om temaer som ble introdusert på plenumsforelesningen. Det var forventet fra studentene at der ser på videoer for 3-4 timer om temaene fra plenumsforelesningene hver uke.Plenumsforelesninger og videoer sørger for at studentene for de nødvendige kunnskaper om dannelse av løsmasser, egenskaper til jord, klassifisering og identifisering av jord, spenninger, jordtrykk, setninger og stabilitet og vannstrømning i jord. Øvingene er mer orientert mot fysiske diskusjoner med læreren i Trondheim (Ålesund og Gjøvik), refleksjoner oggruppearbeid knyttet til obligatoriske øvinger. Øvingstimene sørget for at studentene oppnår de nødvendige ferdighetene: identifisere og vurdere egenskapene til norske løsmasser, beregne spenninger og tøyninger i jord, beregne setninger av fundamenter og terreng ved grunnvannsendringer og/eller ekstra lastpåkjenninger, ved hjelp av strømnett anslå vannstrømning i jord, identifisere og vurdere stabiliteten av en skråning, beregne jordtrykk og kraft mot vegg, vurdere hvordan inngrep i terrenget påvirker stabilitet og eventuelt konstruksjoner/ byggverket, beregne størrelse av fundamenter. Studentene måtte levere minst 6 av 10 obligatoriske øvinger. En av dem var en obligatorisk labøving.

Underviserne og studentene mente at kursopplegget var ikke optimalt for å oppnå læringsutbyttet. Plenumsforelesning var for kort for å gi en grundig introduksjon av temaer til studenter og tillater ikke tid eller muligheten for diskusjon eller refleksjon som er kritiske i en læringsprosess. En del av studenter føler at læringsglede forsvinner når man må sitte å se på masse videoer. Underviserne prøvde å bruke øvingstimer for å skape rom og tid for diskusjon med praktiske og interessante øvinger. En del av studentene (cirka 40%) deltok på øvingstimen og var veldig aktive. Dette resulterte i stor variasjon av resultater med 51% av studenter som fikk C eller en høyere karakter, men også en strykeprosent på 12%. Mer tid for fysisk undervisning åpner for muligheter for diskusjon og refleksjon med studenter. Det bør vurderes om flere ressurser kan allokeres i Trondheim, Ålesund og Gjøvik for å ha mer tid til fysisk undervisning.

KunnskaperKandidaten skal ha kunnskaper om<ul><li>Dannelse av løsmasser</li><li>Egenskaper til jord</li><li>Klassifisering og identifisering av jord</li><li>Spenninger, jordtrykk, setninger og stabilitet</li><li>Vannstrømning i jord </li></ul>FerdigheterKandidaten skal kunne<ul><li>Identifisere og vurdere egenskapene til norske løsmasser</li><li>Beregne spenninger og tøyninger i jord. Beregne setninger av fundamenter og terreng ved grunnvannsendringer og/eller ekstra lastpåkjenninger</li><li>Ved hjelp av strømnett anslå vannstrømning i jord</li><li>Identifisere og vurdere stabiliteten av en skråning</li><li>Beregne jordtrykk og kraft mot vegg</li><li>Vurdere hvordan inngrep i terrenget påvirker stabilitet og eventuelt konstruksjoner/ byggverket</li><li>Beregne størrelse av fundamenter</li><li>Kjenne til ulike peler og bruksområder </li></ul>Generell kompetanseKandidaten kan<ul><li>grunnleggende terminologi og metodikk innen geologi og geoteknikk tilknyttet byggfaget</li><li>utføre enkle ingeniørberegninger tilknyttet arbeider i grunnen</li><li>forstå betydningen av når det må utføres mer avanserte beregninger og utredninger for et byggetiltak i grunnen</li><li>formidle og ha en oversikt over fagområdet, egnet for enkle faglige vurderinger</li></ul>

Bachelor i ingeniørfag, bygg

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18937)/FieldValuesAsText

Geoteknikk - BYGT2001