0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Kort oppsummering av dialogen referansegruppen har hatt med emneansvarlig/ underviser (oppstart, midtveis og avslutning) og evt. de andre studentene i emnet  Godt samarbeid med god samhandling gjennom emnet. Studentene blir hørt og spørsmål blir besvart. Undervisningen fortsetter ikke med mindre alle studenter har fått med seg og forstått det nødvendige av pensum.  Dialogen mellom referansegruppa og studentene har vært løpende. Det har ikke blitt satt opp møter mellom elever og referansegruppa, men eventuelle tilbakemeldinger har kommet i passende sammenhenger.  Referansegruppens vurdering av læringsmiljøet i emnet Med læringsmiljø mener vi «totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring – altså alle faktorer som kan påvirke studentenes læring." Læringsmiljøet i emnet har vært godt. Det har vært en åpen og god dialog mellom foreleser og studentene, lav terskel for å stille spørsmål og i tillegg har det vært mye påfyll fra studentenes egne erfaringer.  Emnet er veldig relevant for studievalget, noe som bidrar til engasjement fra elevene. Foreleser har gjort faget interessant.   Referansegruppens vurdering av undervisnings-, læringsaktivitetene og vurderingsformen(e) Vurder undervisnings-, læringsaktivitetene og vurderingsformen(e) ut ifra emnet sin læringsutbyttebeskrivelse (denne finner dere under «Om emnet» i Teams). Med læringsutbytte mener vi kunnskapene og ferdighetene studentene skal ha oppnådd ved å ha gjennomført og bestått emnet.   Den læringsformen som har gitt størst utbytte har vært under dialog og diskusjon mellom foreleser og elever. Dette har bidratt til engasjement og lærevillighet hos studentene. Studentene ble tilfeldig stilt spørsmål, noe som gjorde det lettere å følge med i undervisningen.  Obliger og eksamen har vært relevant i forhold til læreplanen.  Læreplanen/pensum har vært relevant og nyttig for den valgte studieretningen. Emnet har i tillegg vist seg å være relevant for neste års studier.

NTNU:TIA:REST

Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk

Department of Ocean Operations and Civil Engineering

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

4 obligatoriske øvinger. Alle øvingene må være godkjent for å få adgang til eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

 Premisser for geometrisk utforming av veger - Veggeometri og linjekonstruksjon - Tverrprofilutforming og vegens sideterreng - dimensjonering av overbygning - bæreevne, forsterkning - Miljø- klimapåvirkning - Estetikk og tilpassing til terreng - Universell utforming - Vegen i samfunnet - Datagrunnlag; kartdata og arealplandata - Bruk av digitale prosjekteringsverktøy - Fremstilling av vegmodeller, plantegninger og mengdeberegning

Kursmateriell

Læringsutbytte

Studentene skal ha kunnskap om: - Grunnleggende prinsipper om planlegging og prosjektering av veger. - Linjeføring, vegestetikk og god tilpasning til omgivelsene. - Grunnleggende kunnskaper om vegbyggingsmaterialer. - Belastninger på og dimensjoneringsmetoder for vegkonstruksjoner. - Lover, forskrifter og normaler som er gjeldende for fagområdet - om fagområdes etiske miljømessige utfordringer - Forstå byggeprosessen innen vegbygging innenfor rammen av lover og regler, og rollen til interessenter. - at vegplanlegging er med på å oppnå bærekraftig infrastruktur og bærekraftige byer og samfunn.Ferdigheter Studentene skal kunne - Konstruere en veglinje med god tilpasning til omgivelsene. - Anvende håndbøkene til Statens vegvesen innenfor veg- og gateutforming - Implementere planlegging av veger ved hjelp av ulike tekniske verktøy. - Dimensjonere vegkonstruksjoner mot trafikk- og klimapåkjenninger.Generell kompetanse Studentene skal: - Anvende kunnskaper om grunnleggende prinsipper for prosjektering av veger. - Vurdere miljøkonsekvenser av lokalisering og prosjektering av veger. - Gjennomføre fornuftige valg av materialer for de ulike lagene/-elementene i en vegkonstruksjon - Dimensjonere vegkonstruksjoner til å motstå dagens og fremtidige endringer i klima og trafikkbelastning. - Forberede detaljerte planer for veger/infrastruktur.

Læringsformer og aktiviteter

Obligatoriske arbeidskrav

Planlegging og bygging av veg

Vegbygging

Bachelor i ingeniørfag - bygg

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21924)/FieldValuesAsText

Kort oppsummering av dialogen referansegruppen har hatt med emneansvarlig/ underviser (oppstart, midtveis og avslutning) og evt. de andre studentene i emnet  <ul><li>Studentene har opplevd at det har vært lett å diskutere med faglærer underveis i forelesningene. Faglærer har lagt opp til at forelesninger gjennomføres med diskusjon av løsninger på problemstillingene, noe som oppleves som positivt blant studentene. Det har vært mulig for den enkelte student å stille spørsmål til faglærer per e-post og muntlig utenom forelesningene.  </li></ul> <ul><li>Tilbakemeldinger fra de andre studentene har blitt innhentet gjennom egen Messenger-gruppe samt muntlig dialog underveis i semesteret.  </li></ul> <ul><li>Det stilles krav til minst tre referansegruppemøter underveis i semesteret, hvor emneansvarlig har ansvar for å innkalle til møtene. I løpet av dette semesteret har ikke faglærer innkalt til referansegruppemøter.  </li></ul> <ul><li>Det har ikke blitt gitt tilbakemeldinger av nevneverdig grad underveis til emnet, dermed har det heller ikke blitt gjort justeringer. </li></ul> Referansegruppens vurdering av læringsmiljøet i emnet Med læringsmiljø mener vi «totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring – altså alle faktorer som kan påvirke studentenes læring."  <ul><li>Studentene opplever at forelesningene har fungert som en samtale mellom faglærer og student, noe som har senket terskelen for å delta i faglig diskusjon underveis i forelesningene.  </li></ul> <ul><li>Kommentar fra medstudent: “Måten han foreleser på er ubetinget den beste måten å formidle kunnskap på. Han byr opp til diskusjon og nøler ikke med å begi seg ut på en lang historiefortelling som bunner ut i logisk fremstilling av vegplanlegging (kind of)”.  </li></ul> <ul><li>Faglærer legger opp til at den enkelte studenten kan komme opp til tavla for å presentere det de har gjort og/eller å forklare hvordan/hvorfor noe ble gjort. Dette oppleves som positivt og lærerikt for studentene.   </li></ul> <ul><li>Powerpointene har omhandlet innholdet til håndbøkene, men enkelte av studentene opplever at noen av de inneholdt stikkord og/eller hadde lite utdypning/forklaring av helheten til det som sto om temaene.  </li></ul> <ul><li>Tabeller/figurer/utdrag fra håndbøker bør bli referert eller henvist til kilden (hvilket kapittel, håndbok, sidetall og lignende), slik at studentene kan finne opprinnelig kilde i etterkant av forelesningen.  </li></ul> <ul><li>Enkelte studenter opplever at det til tider har blitt et miljø for spydige kommentarer fra medstudenter. Det bør derfor legges til rette for at man unngår å normalisere slik oppførsel.  </li></ul>Referansegruppens vurdering av undervisnings-, læringsaktivitetene og vurderingsformen(e) Vurder undervisnings-, læringsaktivitetene og vurderingsformen(e) ut ifra emnet sin læringsutbyttebeskrivelse (denne finner dere under «Om emnet» i Teams). Med læringsutbytte mener vi kunnskapene og ferdighetene studentene skal ha oppnådd ved å ha gjennomført og bestått emnet.   <ul><li>Arbeid med prosjektering av vegstrekning (obligatorisk innlevering) med bruk av Novapoint, AutoCAD og utarbeidelse av rapport oppfattes som svært lærerikt blant studentene.  </li></ul> <ul><li>Etter levering av obligatorisk innlevering hvor studentene beregnet overbygning for fire ulike situasjoner, gikk faglærer og studentene gjennom besvarelsene i plenum. Flere av studentene fikk presentere sine svar og hvordan de kom fram til disse. Dette opplevde studentene som svært positivt for læring og repetisjon. </li></ul> <ul><li>Forelesninger oppleves som relevante og nyttige.  </li></ul> <ul><li>Obligatoriske innleveringer har vært relevante og lærerike. Muntlig eksamen har lagt et større press på studentene, noe som har bidratt til at de har forberedt seg i større grad enn for skriftlige eksamener. For flere av studentene har dette bidratt til at man har fått satt seg grundig inn i innholdet til de ulike håndbøkene, samt forståelsen rundt vanlige problemstillinger i vegfaget.  </li></ul> <ul><li>Emnebeskrivelsen samsvarer med det studentene har lært i emnet og det som har blitt gjennomført. </li></ul> <ul><li>De samlede læringsaktivitene i emnet har lagt til rette for at studentene kan oppnå læringsutbyttet i emnet både teoretisk vha. Pensumlitteratur og i praksis ved prosjektering av vegstrekning, dimensjonering av vegoverbygning o.l. </li></ul> <ul><li>Bruk av PowerPoint fra undervisning i timen og håndbøker fra Statens vegvesen. Grei å bruke og har vært lett å få konkret svar/informasjon. Viktig å ha egen interesse og bruke tid på å lese disse håndbøkene for å få forståelse om emnet. </li></ul> <ul><li>Viktig informasjon må legges ut på Blackboard slik at det er tilgjengelig for alle. Eksemelvis ble spesifikk informasjon om formatet på eksamen gitt muntlig i timen, men dette fikk ikke alle studentene med seg fordi at de av private årsaker ikke hadde mulighet til å være til stede i timen.  </li></ul> <ul><li>Emneansvarlig må si fra om at spydige tilbakemeldinger på spørsmål fra medstudenter, ikke aksepteres. Enkelte studenter har vegret seg fra å stille spørsmål i klassen og på klassens gruppechat av frykt for negative kommentarer fra medstudenter. Om dette tas tak i klasserommet når det skjer, vil det bidra til et bedre miljø også utenfor klasserommet.  </li></ul> <ul><li>Flere av studentene opplever at eksamenen ble for detaljfokusert og at den ikke fokuserte på studentens forståelse for vegfaget. Vegplanleggere finner informasjon om spesifikke detaljer som nødvendige for det enkelte prosjekt, men bør òg ha overordnet forståelse på typiske problemstillinger innen vegplanlegging og på hvorfor ulike løsninger velges. Eksempel: I stedet for å spørre om hva forskjellen på dyp og grunn grøft er, kan det heller bli spurt om hva hensikten med veggrøfter er, hvordan de kan utformes og hvor man finner informasjon om dette – generell forståelse, ikke for detaljspesifikt.  </li></ul>

- Premisser for geometrisk utforming av veger - Veggeometri og linjekonstruksjon - Tverrprofilutforming og vegens sideterreng - Miljø- klimapåvirkning - Estetikk og tilpassing til terreng - Universell utforming - Vegen i samfunnet - Datagrunnlag; kartdata og arealplandata - Bruk av digitale prosjekteringsverktøy - Fremstilling av vegmodeller, plantegninger og mengdeberegning

Studentene skal ha kunnskap om: - Grunnleggende prinsipper om planlegging og prosjektering av veger. - Linjeføring, vegestetikk og god tilpasning til omgivelsene. - Forstå byggeprosessen innen vegbygging innenfor rammen av lover og regler, og rollen til interessenter. Ferdigheter Studentene skal kunne - Konstruere en veglinje med god tilpasning til omgivelsene. - Anvende håndbøkene til Statens vegvesen innenfor veg- og gateutforming - Implementere planlegging av veger ved hjelp av ulike tekniske verktøy. Generell kompetanse Studentene skal: - Anvende kunnskaper om grunnleggende prinsipper for prosjektering av veger. - Vurdere miljøkonsekvenser av lokalisering og prosjektering av veger. - Forberede detaljerte planer for veger/infrastruktur.

Vegplanlegging

Bachelor i ingeniørfag, bygg

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16428)/FieldValuesAsText

Emneansvarligs vurdering av kvaliteten i emnet:Emnet har vært gjennomført med forelesninger og øvinger. Studentene har i hele emnets gjennomføring vært aktive med presentasjoner av utført arbeid. «Referansegruppens vurdering av kvaliteten på læringsaktivitetene:  God opplæring i Novapoint og videre opplæring i AutoCad.  Foreleser har stålkontroll på hva som skal være læringsutbytte fra forelesningene.  Teori fra timene er faktisk relevant til arbeidslivet som kommer etter bachelor, sett i forhold til andre fag hvor studentene ikke vet hva vi egentlig skal kunne.  Forelesningene fungerer godt som en samtale i stedet for at studentene kun sitter og hører på i stedet for å kun skrive notater.  Fint at obligatoriske øvinger blir gått igjennom i etterkant i fellesskap.

Læringsutbyttet er oppdatert og kommunisert til studentene via Blackboard. Studentene skal ha kunnskap om: - Grunnleggende prinsipper om planlegging og prosjektering av veger. - Linjeføring, vegestetikk og god tilpasning til omgivelsene. - Forstå byggeprosessen innen vegbygging innenfor rammen av lover og regler, og rollen til interessenter. Ferdigheter Studentene skal kunne - Konstruere en veglinje med god tilpasning til omgivelsene. - Anvende håndbøkene til Statens vegvesen innenfor veg- og gateutforming - Implementere planlegging av veger ved hjelp av ulike tekniske verktøy. Generell kompetanse Studentene skal: - Anvende kunnskaper om grunnleggende prinsipper for prosjektering av veger. - Vurdere miljøkonsekvenser av lokalisering og prosjektering av veger. - Forberede detaljerte planer for veger/infrastruktur ﻿Referansegruppens forslag til tiltak som kan øke læringsutbytte:   “Oppskrifter” på autocad og novapoint tilgjengelig for studenter.  Mer informasjon om eksamen og hva man kan forberede seg på. Eksamen var også lagt opp på en måte som ikke gjenspeiler fokuset i undervisningen, og som studentene ikke var forberedt på.   Del opp timer med først teori/opplæring i novapoint/autocad for så en time med hjelp og spørsmål slik at studentene klarer å henge med.  Kan bli lange timer hvor det bare blir lest opp teori fra powerpoint.

Undervisningen er gjennomført ved teoretiske forelesninger og bruk av digitale prosjekteringsverktøy for å fremme forståelsen av det teoretiske grunnlaget. Studentene har gjennomført øvinger relatert opp til hva som kan forventes av en vegingeniør i vegplanlegging. Studentene har informert at de har hatt en forståelse for at faget er gjennomført fra a til å med en rød tråd i gjennom hele faget. det har vært lagt opp til stor egeninnsats i emnet og studentene har jobbet motivert gjennom hele semesteret. Læringsmiljøet har vært preget av positivitet og mye god diskusjon i hele gruppa.

Det er godt samsvar mellom læringsutbytte og vurderingsform. Det ble gjennomført muntlig eksamen som viste studentenes tydelige forståelse for forventet læringsutbytte

-	Premisser for geometrisk utforming av veger
-       Veggeometri og linjekonstruksjon
-	Tverrprofilutforming og vegens sideterreng
-	Miljø- klimapåvirkning
-	Estetikk og tilpassing til terreng
-       Universell utforming
-       Vegen i samfunnet
-	Datagrunnlag; kartdata og arealplandata
-	Bruk av digitale prosjekteringsverktøy
-	Fremstilling av vegmodeller, plantegninger og mengdeberegning


Studentene skal ha kunnskap om: 
- Grunnleggende prinsipper om planlegging og prosjektering av veger. 
- Linjeføring, vegestetikk og god tilpasning til omgivelsene. 
- Forstå byggeprosessen innen vegbygging innenfor rammen av lover og regler, og rollen til interessenter.

Ferdigheter
Studentene skal kunne 
- Konstruere en veglinje med god tilpasning til omgivelsene.
- Anvende håndbøkene til Statens vegvesen innenfor veg- og gateutforming
- Implementere planlegging av veger ved hjelp av ulike tekniske verktøy.

Generell kompetanse
Studentene skal:
- Anvende kunnskaper om grunnleggende prinsipper for prosjektering av veger. 
- Vurdere miljøkonsekvenser av lokalisering og prosjektering av veger.
- Forberede detaljerte planer for veger/infrastruktur.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10834)/FieldValuesAsText

Planlegging og bygging av veg - BYGA2227