0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Referansegruppe ble kjørt høst 2023. Siden dette er siste gang emnet går er det ikke laget en rapport.

NTNU:TIA:REST

Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk

Department of Ocean Operations and Civil Engineering

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Obligatorisk arbeidskrav både i gruppe og individuelt.Vurdering ved ny- og utsatt eksamen: muntlig.Ny- og utsatt eksamen: August

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

Geomatikk: Geodetisk grunnlag for oppmåling og kartlegging. Instrumentlære: Nivellerkikkert, teodolitt, totalstasjon, LIDAR og GNSS. Mållære: Vinkelmåling, høydemåling og avstandsmåling, knyttet til beregninger for enkeltpunkt, høydemåling, detaljmåling, stikking, satellittgeodesi (GNSS) og LIDAR. Orientering om norske kartverk og oppmåling i offentlig regi og etiske valg man må gjøre i en planleggingsprosess. Geografiske informasjonssystem (GIS). Innsamling og presentasjon av stedfestet informasjon. Håndtering av geografisk informasjon i digitale terrengmodeller.

Kursmateriell

Skogseth og Nordberg: "Grunnleggende landmåling". Gyldendal, 3 utg. 2014. Øvrig litteratur gis under studiet.

Læringsutbytte

KUNNSKAP Kandidaten har bred kunnskap om instrumenter og målemetoder hvor landmålingsutstyr anvendes. Kandidaten kjenner til de mest vanligste manuelle og databaserte beregnings- og terrengmetoder som anvendes. Kandidaten skal kjenne til ulike standarder for geografisk informasjon, og hvordan slike data kan overføres mellom ulike datasystemer. Kandidaten skal kjenne til metoder for kvalitetsvurdering av utførte målinger. Kandidaten skal ha kjennskap til hvordan geografisk informasjon kan samles inn og håndteres i terrengmodeller. FERDIGHETER Kandidaten skal kunne utføre ingeniørfaglige måleoppgaver ved bruk av landmålingsutstyr og kunne bearbeide dette ved bruk av EDB-verktøy. Kandidaten skal kunne anvende EDB-verktøy til framstilling av kart og digitale terrengmodeller. Kandidaten skal gjennom praktiske oppgaver kunne utvekslegeografisk informasjon mellom ulike datasystem. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten har tilegnet seg ferdigheter i bruk av faglige kilder, faglige metoder, aktuelle lover og regelverk, samt standarder for planlegging, prosjektering, oppmåling, bygging, forvaltning.

Læringsformer og aktiviteter

Fellesforelesinger. Storgruppeinndelt undervisning i EDB-verktøy. Øvinger både i gruppe og individuell. Praktiske øvelser på flaterom og i felt.

Obligatoriske arbeidskrav

Geomatikk

Bachelor i ingeniørfag - bygg

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24403)/FieldValuesAsText

FRA H2021: Vurdering av utviklingen i emnetTiltak fra oppfølgingsplan for BYGA2201_2021_AUTUMN og ikke fullførte tiltak fra tidligere emneevalueringer:Vurdering av utviklingen i emnet <ol><li>Raskere tilbakemeldinger på arbeidskrav. </li><li>Få informasjon om hvor mange arbeidskrav som må være bestått. </li><li>Frist for fasit 1 uke etter en innlevering, dette setter også krav til studentene at de må levere i tide. </li><li>Forutsigbarhet på når det kommer oppgaver som skal leveres inn, her må jeg gjøre en bedre jobb. Få vite dette tidlig i semesteret. </li><li>Flere eksempler/utregninger på tavla.  </li><li>Være mer konkret i forelesningen, mindre irrelevant snakk. </li><li>Øvingsoppgave med fasit i tillegg til innleveringer, slik at studentene får mengdetrening på beregningsmetodikk på de ulike temaene som gjennomgås. </li><li>Legge ut tidligere eksamensoppgaver i semesteret. (husk fasit) </li><li>Mer informasjon om hva som er på pensum når et kapittel gjennomgår. </li></ol> Svar på det som ble rapportert tilbake etter høsten 2021(Tiltak som ble fulgt opp i H2022) 1.     Løsningsforslag ble lagt ut ofte dagen etter at innleveringsfristen var gått ut, grunnen til at jeg tidligere valgte å holde tilbake løsningsforslaget tidligere var at jeg ønsket å få inn innleveringer fra alle studenter før det ble publisert. Dette tok jeg ikke hensyn til nå og de som ville kunne lure seg selv og levere tro kopi av løsningsforslaget.2.     Det ble gitt informasjon om hvor mange innleveringer du kunne bli i løpet av semesteret med en gang semesteret startet. Det ble kommunisert raskt at det ville bli 5-6 innleveringer og at det ville være ok om man leverte alle minus en for å kunne ta eksamen.3.     Se punkt 14.     Innleveringsoppgaver kom ca. hver andre uke. Det at der ikke er en standard på når de kommer har litt med å gjøre på hvordan vi starter semesteret. I begynnelsen er vi forhåpentlig vis mye ut, men dårlig vær kan føre til at dette blir forskjøvet.5.     Hadde litt forbedring på det i år, men det kan alltids bli bedre. Noen kull ønsker dette andre kull ønsker mere egentid til å greie å løse problemene selv.6.     Prøvde å være litt mindre pratsom, ikke alltid like lett. Må alltid øve meg selv i å holde meg til temaet og ikke vandre ut i mindre relevante diskusjoner.7.     Se punkt 5. Det kan alltids bli bedre, tingen er vel at man bør spørre i timen hva de ønsker. Det som ofte skjer er at det er de som tør å snakke tidlig i et semester som får gjennom sine ønsker, men det vil ikke si at flertallet er ening.8.     Det ble lagt ut en oppgave tidlig i semesteret, så supplert med noen flere før eksamen. Ønsker ikke at studentene skal se seg blind på tidligere oppgaver. Det som kan skje da er at fokuset ligger kun på de temaene som er blitt gitt i de.9.     Dette er fortsatt ikke optimalt fra min side og er noe som jeg må jobbe med før hvert semester.

Normal gjennomføring av emnet med praktisk og teoretisk gjennomkjøring for første gang etter Covid-19. Fint at studentene er 100% tilbake på campus. Tilbakemeldingen fra studentene er at de ønsker mer gjennomgang av regneoppgaver, dette bør jeg legge opp til ved neste gjennomføring av emnet.

Godkjent kalkulator

Obligatorisk arbeidskrav både i gruppe og individuelt. Ny- og utsatt eksamen: muntlig.

Bachelor i ingeniørfag, bygg

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18913)/FieldValuesAsText

Møte 2 (dette ble kommunisert av 2 av 3 gruppemedlemmer).  Marte og Andreas møtte til møte 2.   <ul><li>Raskere tilbakemeldinger på arbeidskrav. </li><li>Få informasjon om hvor mange arbeidskrav som må være bestått. </li><li>Frist for fasit 1 uke etter en innlevering, dette setter også krav til studentene at de må levere i tide. </li><li>Forutsigbarhet på når det kommer oppgaver som skal leveres inn, her må jeg gjøre en bedre jobb. Få vite dette tidlig i semesteret. </li><li>Flere eksempler/utregninger på tavla.  </li><li>Være mer konkret i forelesningen, mindre irrelevant snakk. </li><li>Øvingsoppgave med fasit i tillegg til innleveringer, slik at studentene får mengdetrening på beregningsmetodikk på de ulike temaene som gjennomgås. </li><li>Legge ut tidligere eksamensoppgaver i semesteret. (husk fasit) </li><li>Mer informasjon om hva som er på pensum når et kapittel gjennomgår. </li></ul>  Jeg er enig i alle punktene, dette er viktige punkt som må bli bedre.    Møte 3 skulle jeg ta etter eksamen eller på nyåret, men p.g.a Corona ble det vanskelig.

Skogseth og Nordberg: "Grunnleggende landmåling". Gyldendal, 3 utg. 2014. Øvrig litteratur gis under studiet.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13346)/FieldValuesAsText

Undervisningen ble kjørt heldigitalt som en følge av Covid - 19, med halve klassen på gruppetime annen hver uke. Jeg la opp til at utøvelser skulle være i starten av semesteret og dette fungerte meget bra, studentene ga uttrykk for at gjennomgangen av instrumentene de skulle bruke som var spilt inn på video var bra. Studentene ønsket mer struktur i oppgavene/oppgavesettene. Dette er noe jeg er 100% enig i og det ble noe uklart av og til hva som var obligatorisk og hva som var øvingsoppgaver. Bedre fasit og løsningsforslag er noe jeg må jobbe med, men det tok litt mye tid bare å gjør klar de digitale forelesningene.

Er læringsutbyttet oppdatert og relevant? Ja, nytt emne. men jeg ser nå at pensum bør justeres på noen av temaene som ble gjennomgått.Hvordan er læringsutbyttet  kommunisert til studentene? Start av semester + underveis når det falt naturlig.Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte? Ja, basis i faget er mye som før når emnet het Kart og landmåling. Den digitale biten er blitt oppdatert og skal videreutvikles videre kommende semester.

Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)? Faget starter med uteøvelser i august/september samtidig som de introduseres for temaene som de skal jobbe med under øvelsene og senere i semesteret. Dette gjøres hovedsaklig fordi det er vanskelig å enten ta all teori først så øvelser eller omvendt.Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon? Dette er et 2 klasse fag, som vanlig er det noen som virkelig ønsker denne utdanningen og noen som ikke har helt med seg den motivasjonen de burde. Lite omgang med medstudenter i perioden hjalp nok ikke på motivasjonen heller.Hvordan er læringsmiljøet? P.g.a. Covid 19 slet alle med læringsmiljøet og studentmiljøet, men det ble gjort så bra som mulig under de gitte forholdene.

Vurderingsformen ble omgjort av NTNU 1 uke før eksamen noe som førte til hjemmeeksamen. Jeg vil argumentere for at en skoleeksamen som er normalt i dette faget med karakterskala fra A-F er en bedre vurderingsform en den som ble kjørt H2020.

Obligatorisk arbeidskrav både i gruppe og individuelt.
Ny- og utsatt eksamen: muntlig.


Forkunnskapskrav

Geomatikk: Geodetisk grunnlag for oppmåling og kartlegging. 
Instrumentlære: Nivellerkikkert, teodolitt, totalstasjon, LIDAR og GNSS. 
Mållære: Vinkelmåling, høydemåling og avstandsmåling, knyttet til beregninger for enkeltpunkt, høydemåling, detaljmåling, stikking, satellittgeodesi (GNSS) og LIDAR. Orientering om norske kartverk og oppmåling i offentlig regi og etiske valg man må gjøre i en planleggingsprosess. Geografiske informasjonssystem (GIS). Innsamling og presentasjon av stedfestet informasjon. Håndtering av geografisk informasjon i digitale terrengmodeller.

Skogseth og Nordberg: "Grunnleggende landmåling". Gyldendal, 3 utg. 2014. Øvrig litteratur oppgis ved kursstart.

KUNNSKAP Kandidaten har bred kunnskap om instrumenter og målemetoder hvor landmålingsutstyr anvendes. Kandidaten kjenner til de mest vanligste manuelle og databaserte beregnings- og terrengmetoder som anvendes. Kandidaten skal kjenne til ulike standarder for geografisk informasjon, og hvordan slike data kan overføres mellom ulike datasystemer. Kandidaten skal kjenne til metoder for kvalitetsvurdering av utførte målinger. Kandidaten skal ha kjennskap til hvordan geografisk informasjon kan samles inn og håndteres i terrengmodeller. 
FERDIGHETER Kandidaten skal kunne utføre ingeniørfaglige måleoppgaver ved bruk av landmålingsutstyr og kunne bearbeide dette ved bruk av EDB-verktøy. Kandidaten skal kunne anvende EDB-verktøy til framstilling av kart og digitale terrengmodeller. Kandidaten skal gjennom praktiske oppgaver kunne utvekslegeografisk informasjon mellom ulike datasystem.
GENERELL KOMPETANSE Kandidaten har tilegnet seg ferdigheter i bruk av faglige kilder, faglige metoder, aktuelle lover og regelverk, samt standarder for planlegging, prosjektering, oppmåling, bygging, forvaltning. 


Veg, transport og geomatikk

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7208)/FieldValuesAsText

Geomatikk - BYGA2201