0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

This year the course was updated, to make it more visible how the different parts are connected. This was very visible in the group project where they were to design their own process, using knowledge from many of the lectured topics.

Eight students followed the course, only one of them were from another university. The number of NTNU students was slightly higher than for previous courses, while the total number of students was lower. All but one student passed the semester test. From the answers at the exam, it was clear that the background knowledge the students had on genetics and metabolism varied quite a lot. It might be advisable to give them some background material that they need to know before they start, as a repetition to prepare them for the course. For NTNU-students, the compulsory PhD course in January could be a problem when it comes to prepare for this course, unless they are separated more in time.In the survey among the students the four respondents were satisfied with the course. One suggested that the project should be presented later in the first week, when they better would understand what they were asked to do. A couple stated that the time between the last day and the semester test. Although they chose the date themselves, this is a point to consider.

NTNU:TIA:REST

Institutt for bioteknologi og matvitenskap

Department of Biotechnology and Food Science

Godkjent kalkulator

Alle trykte og skrevne

Engelsk

Mer om vurdering

Presentasjonen (gruppevis) skal telje 20 %. Avsluttande, individuell semesterprøve 80 %. Ved få studenter kan vurderingsform for semesterprøve bli endret til muntlig.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på kunnskaper i biokjemi (TBT4102 + TBT4107), mikrobiologi (TBT4110) og molekylærgenetikk (TBT4145/TBT4146).

Faglig innhold

Emnet vert gjeve annakvart år, neste gong våren 2023. Kurset vil omfatte spesielle emne innan grunnleggjande prokaryot molekylærbiologi og fysiologi og syntetisk biologi: - Genekspresjon og -regulering - Vekst og energi - Koordinering og regulering av mikrobiell metabolisme - Celledifferensiering - Kommunikasjon og interaksjon mellom celler - Sekundærmetabolisme - Genetiske nettverk - Utforming, konstruksjon og ekspresjon av syntetiske spor. - Teknikkar og verkty for genetisk manipulering - Syntetiske genom og genredigering - -omics-teknologiar (Genom og transkriptom; Proteom; Metabolom, fluxom og lipid.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Målet med emnet er å gje ei forståing av fysiologien til den mikrobielle cella, og korleis han kan manipulerast, med vekt på tema som er viktige for syntetisk biologi. Den andre delen fokuserer på framgangsmåter og verkty som vert nytta i syntetisk biologi. Etter avslutta kurs skal studenten ha innsikt i prokaryot molekylærbiologi og fysiologi på eit høgt nivå, og kunne analysere gjevne problem og foreslå framgangsmåtar for å løyse dei. For tema om genetiske nettverk og -omics-teknologier er målet at studentane skal forstå kva desse verktya kan bidra med i eit prosjekt.

Læringsformer og aktiviteter

Tema i emnet blir presenterte ved å bruke nyare litteratur, førelesingar og diskusjonar. Studentane skal også presentere ein artikkel som poster/foredrag. Emnet vert undervist på engelsk og eksamen vert berre gjeven på engelsk. Kurset vert gjeve som intensivkurs over 3+3 dagar (totalt 36 undervisningstimar). I tillegg kjem 144 timar sjølvstudium og 16 timars arbeid med presentasjonen.

Prokaryot molekylærbiologi og syntetisk biologi

Bioteknologi

Teknologiske fag

Bioteknologi (5-årig) - masterstudium

Bioteknologi - doktorgrad (ph.d.)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21913)/FieldValuesAsText

Spørjeundersøking mellom studentane viste at dei var nøgde. Og dette er kandidatar som veit kva dei vil, og vel emne etter kva dei treng for å utføre graden sin eller skaffe seg eit breitt kunnskapsgrunnlag som gjer dei i stand til å gå i nye retningar etter disputasen. Sjølvsagt hadde dei fleste ønska fysiske samlingar, det gjorde kvaliteten på kurset dårlegare i 2021.

Dette er eit PhD kurs tilknytta to nasjonale forskarskular og mange er motiverte. Pensum i faget er nye oversiktsartiklar, dvs på eit høgt nivå. Det er rekna med at sjølvstudium tek mykje tid. Førelesingane vart gjeve digitalt. Det fungerte, ein av studentane, som var frå Sverige, kunne ikkje ha delteke elles. Men det gav eit tydeleg dårlegare læringsutbytte ved at det var vanskelegare å motta ikkje-verbal tilbakemelding på undervisning. Ein del av vurderinga var studentpresentasjon i grupper, og dette ga samhandling mellom studentane i gruppa. Men digitalt kurs ga ikkje det utbyttet når det gjeld nettverksbygging som dei tidelgare, fysiske kursa ga.I tillegg til det reint faglege utbyttet er det å vurdere artiklar ein les kritisk, øving i å presentere og det å diskutere vitskap med ukjende svært relevant for denne studentgruppa.

Presentasjonen tel 20 %. Semesterprøva var munnleg, og gav igjen høve til under press å forklare vitskap. Ho ga då høve til å vise kva kunnskap og forståing studentane sat att med. Rein kunnskap utan forståing har liten verdi, medan forståing utan kunnskap kanskje er mogeleg til eit visst nivå, men ikkje på det ein skal spesialisere seg i. Begge situasjonane speglar av det PhD-kandidatane vil møte til dømes på konferansar og når dei skal selje inn prosjektidear.Karakterstatistikk ikkje korrekt pga få studentar

Presentasjonen (gruppevis) skal telje 20 %. Avsluttande, individuell semesterprøve 80 %. Ved få studenter kan vurderingsform bli endret til muntlig.

Emnet vert gjeve annakvart år, neste gong våren 2021.
Kurset vil omfatte spesielle emne innan grunnleggjande prokaryot molekylærbiologi og fysiologi og syntetisk biologi:

- Genekspresjon og -regulering
- Vekst og energi
- Koordinering og regulering av mikrobiell metabolisme
- Celledifferensiering
- Kommunikasjon og interaksjon mellom celler
- Sekundærmetabolisme
- Genetiske nettverk
- Utforming, konstruksjon og ekspresjon av syntetiske spor.
- Teknikkar og verkty for genetisk manipulering
- Syntetiske genom og genredigering
- -omics-teknologiar (Genom og transkriptom; Proteom; Metabolom, fluxom og lipid.

Tema i emnet blir presenterte ved å bruke nyare litteratur, førelesingar og diskusjonar. Studentane skal også presentere ein artikkel som poster/foredrag.
Emnet vert undervist på engelsk og eksamen vert berre gjeven på engelsk. 

Kurset vert gjeve som intensivkurs over 3+3 dagar (totalt 36 undervisningstimar). I tillegg kjem 144 timar sjølvstudium og 16 timars arbeid med presentasjonen. 

Målet med emnet er å gje ei forståing av fysiologien til den mikrobielle cella, og korleis han kan manipulerast, med vekt på tema som  er viktige for syntetisk biologi. Den andre delen fokuserer på framgangsmåter og verkty som vert nytta i syntetisk biologi. Etter avslutta kurs skal studenten ha innsikt i prokaryot molekylærbiologi og fysiologi på eit høgt nivå, og kunne analysere gjevne problem og foreslå framgangsmåtar for å løyse dei. For tema om genetiske nettverk og -omics-teknologier er målet at studentane skal forstå kva desse verktya kan bidra med i eit prosjekt.

Bioteknologi - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10822)/FieldValuesAsText

Prokaryot molekylærbiologi og syntetisk biologi - BT8120