0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette er et kombinert PhD masteremne og ble høsten 2023 tatt av to PhD studenter og 7 masterstudenter. De to PhD studentene gav hvert sitt kollokvium om et av emnene i faget og de var gode.

PhD studentene hadd ulik bakgrunn noe som ble reflektert i både hvor aktivie de var i kollokviene og i resultatene

NTNU:TIA:REST

Department of Biotechnology and Food Science

Institutt for bioteknologi og matvitenskap

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Engelsk

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

TBT4125 Næringsmiddelkjemi og/eller gode kunnskaper i biokjemi

Faglig innhold

Emnet tar for seg hovedkomponentene i næringsmidler; vann, fett, karbohydrater og proteiner. Det forutsettes at den grunnleggende kjemi til disse komponentene er kjent og innholdet i emnet bygger videre på denne kunnskapen. Emnet går i dybden når det gjelder sammenhengen mellom kjemisk struktur til komponentene og de reaksjoner og den funksjon komponentene har i næringsmidler. Vann - sammenheng mellom vannaktivitet og de reaksjoner som skjer i næringsmidler. Karbohydraters funksjon i mat, bruningsreaksjoner, sammenheng mellom struktur og egenskaper til ulike polysakkarider. Lipider - smelting og krystallisasjon av fett, autoksidasjon, herding, termisk dekomponering. Proteiner - sammenheng mellom struktur og egenskaper, proteiners funksjonelle egenskaper, modifisering av proteiner. Kjemisk sammenheng og oppbygging til muskelvev, sammenheng mellom postmortale prosesser og kvalitet. Cellulære prosesser i næringsmiddelsystemer og deres betydning for kvalitet og konservering. Enzymer i næringsmiddelsystemer, effekt, analyse, modifikasjon av næringsmidler via enzymer.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Etter gjennomført kurs skal studentene kunne gjøre rede for sammenhengen mellom kjemisk struktur og egenskaper til hovedkomponentene i næringsmidler (proteiner, polysakkarider og lipider) samt forklare sammenhengen mellom egenskaper og reaksjoner til hovedkomponentene i mat og kvalitet og stabilitet til næringsmidler. I tillegg skal studentene ha fått dybdeforståelse av utvalgte emner innen næringsmiddelkjemi.

Læringsformer og aktiviteter

Kollokvier og selvstudier (200h). Emnet undervises på engelsk ved behov.

Videregående næringsmiddelkjemi

Bioteknologi

Teknologiske fag

Bioteknologi - doktorgrad (ph.d.)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24392)/FieldValuesAsText

emnet ble gjennomført med hybrid undervisning - kollokvier som det ble gjort opptak av også. Disse ble gjort tilgjengelige for studentene i ettertid sammen med slider. Opptak fører til at endel studenter ikke blir aktive i kollokviene. Studentene sier de lærer mye av faget - mange gjennom å lese og sette seg inn i pensum - de må også velge noe lærestoff selv som er gunstig og gjør faget mer interessant for studentene. Resultatene på eksamen viser også at studentene har lært mye ved å følge emnet. Ved neste gjennomføring bør det stilles større krav til studentene f.eks ved at det blir krav om å stille spørsmål til kapitlene når de gjennomgås. Rapporten er basert på samtaler med studentene og egen vurdering av kollokviene og hvordan de fungerte.

Kollokvier og selvstudier (200h). Emnet undervises på engelsk ved behov. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13337)/FieldValuesAsText

Emnet tar for seg hovedkomponentene i næringsmidler; vann, fett, karbohydrater og proteiner. Det forutsettes at den grunnleggende kjemi til disse komponentene er kjent og innholdet i emnet bygger videre på denne kunnskapen. Emnet går i dybden når det gjelder sammenhengen mellom kjemisk struktur til komponentene og de reaksjoner og den funksjon komponentene har i næringsmidler. Vann - sammenheng mellom vannaktivitet og de reaksjoner som skjer i næringsmidler. Karbohydraters funksjon i mat, bruningsreaksjoner, sammenheng mellom struktur og egenskaper til ulike polysakkarider. Lipider - smelting og krystallisasjon av fett, autoksidasjon, herding, termisk dekomponering. Proteiner - sammenheng mellom struktur og egenskaper, proteiners funksjonelle egenskaper, modifisering av proteiner. Kjemisk sammenheng og oppbygging til muskelvev, sammenheng mellom postmortale prosesser og kvalitet. Cellulære prosesser i næringsmiddelsystemer og deres betydning for kvalitet og konservering. Enzymer i næringsmiddelsystemer, effekt, analyse, modifikasjon av næringsmidler via enzymer.

Etter gjennomført kurs skal studentene kunne gjøre rede for sammenhengen mellom kjemisk struktur og egenskaper til hovedkomponentene i næringsmidler (proteiner, polysakkarider og lipider) samt forklare sammenhengen mellom egenskaper og reaksjoner til hovedkomponentene i mat og kvalitet og stabilitet til næringsmidler. I tillegg skal studentene ha fått dybdeforståelse av utvalgte emner innen næringsmiddelkjemi.

Kollokvier og selvstudier (200h). Emnet undervises på engelsk dersom det er nødvendig.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7187)/FieldValuesAsText

Videregående næringsmiddelkjemi - BT8119