0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Basert på tilbakemeldinger på BT3102, høsten 2022 gjorde jeg følgende tiltak:<ul><li>Ny introduksjonsforelesning for å prøve å presentere kort de ulike emnene i kurset.</li><li>Alle forelesere fikk presentasjonen fra introduksjonsforelesningen, slik at de visste om den grunnleggende informasjonen som var gitt.</li></ul>

The reference group’s assessment of the learning environment in the coursen terms of organization, we believe that the course being intensive during the second part of the semester was tiring for students, and we suggest it be evenly spread during the semester. Moreover, since many of the lectures finished over the scheduled time, we suggest more time to be given to every lecturer and the lecture to be planned accordingly. Finally, about the group assignment, we suggest the course coordinator randomly allocate students in groups, so a nice mix of students with different backgrounds can be formed. On the same topic, we believe that the assignment should be graded and the grade taken into consideration for the final grade of the course. We also noticed that not every student contributed equally to the creation of the group assignment, so we suggest a possible peer evaluation as part of the final grade. The reference group’s feedback on the teaching and learning activities, and the form(s) of assessmentOverall, the contents of the course seem sufficient for students to get a rough idea of how RAS systems work. However, we believe the addition of a lab course would greatly benefit the students, especially those with no prior experience with RAS.In terms of the excursions, we found them pretty interesting and would like them to be kept on the schedule of the course. Nevertheless, it would be nice if the Q&amp;A part at the end is kept strictly in English, so even international students can take place. Also, in one of the two excursions, students felt it got finished fairly quickly and at the same time they felt that they were kept at a distance from the production area, something that would be nice if it could improve in the future.Also, the dimensioning exercise was pretty useful and interesting, we suggest it be made obligatory in order to qualify for the exam. About the group assignments, we believe it would be nice to have some level of supervision during the process, which would be highly beneficial in terms of learning.A final suggestion that the reference group has is a concluding lecture at the end of the course aiming on bringing the different subjects lectured throughout the semester together in a “holistic” view of RAS.

NTNU:TIA:REST

Institutt for bioteknologi og matvitenskap

Department of Biotechnology and Food Science

Ingen hjelpemidler tillatt.

Engelsk

Mer om vurdering

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Godkjenning av prosjektoppgaven skjer ved at gruppa presenterer oppgaven for og diskuterer innholdet med medstudenter og faglærer.

Anbefalte forkunnskaper

Grunnleggende kjennskap til akvatisk biologi, akvakultur og vannrenseteknologi vil være en fordel. Emnet er adgangsbegrenset, se: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Opptak+til+adgangsbegrensede+emner

Faglig innhold

Så godt som alle nye landbaserte oppdrettsanlegg som bygges i Norge er resirkuleringsanlegg (RAS), og i tillegg bygges mange av de gamle gjennomstrømsanleggene om til RAS. Resirkulering reduserer vannbehovet betraktelig, øker kontrollen over vannkvaliteten, gir muligheter for rask vekst ved stabil temperatur året rundt, gjør det lettere å ta vare på og utnytte avfall, legger til rette for et godt bakterielt miljø og gir grunnlag for en mer kontrollert og forutsigbar produksjon både i ferskvann og sjøvann. Emnet vil gi en bred innføring i resirkuleringsanlegg for akvakultur og hvordan riktig vannbehandling bidrar til å skape et stabilt og optimalt vannmiljø i anlegget. Design, dimensjonering, oppstart, drift, digitalisering, automasjon, avfallshåndtering, ressursutnyttelse, bærekraft, livssyklusanalyser, risikovurdering og handlingsplaner vil bli behandlet. Emnet vil holde en tverrfaglig profil der teknologisk funksjon og betydningen av biologiske, kjemiske og fysiske faktorer settes i sammenheng. Emnet vil dekke både resirkulering i ferskvann og sjøvann, for produksjon av smolt, postsmolt, marin yngel og marin påvekstfisk, samt andre relevante arter for produksjon i RAS i Norge. Emnet vil også gi innsikt i hvordan behovene for valgt teknologi og behandlingsmetoder endrer seg avhengig av art og livsstadium. Den obligatoriske gruppeoppgaven er utformet med tanke på å la studentene erfare en innovasjonsprosess.

Kursmateriell

"Recycling of water in hatchery production - Background Booklet for courses in recycling technology for hatchery production" 2nd edition 2017 av Fjellheim, A.J., Hess-Erga, O.-K., Attramadal, K.J.K., Vadstein, O., NIVA, NTNU, SINTEF, Marine Harvest and Scottish Sea Farms, 28 pp. ISBN: 978-82-577-6842-3.Et utvalg vitenskapelige publikasjoner som oppgis ved oppstart.

Læringsutbytte

Ha god kunnskap om gunstige og problematiske forbindelser som produseres av mikroorganismer som er relevante for akvakultur. Forstå de mikrobielle prosessene som er mest relevante for akvakultur. Ha god kunnskap om de ulike typene mikrober som er mest relevante for akvakultur (f.eks. bakterier, arkea, sopp, alger og virus) og deres mest relevante effekter på vannkvalitet og fiskehelse. Ha god kunnskap om de ulike mulighetene for hvordan nitrogen kan omdannes og fjernes gjennom mikrobielle og fysiokjemiske prosesser. Ha god kunnskap om ulike teknologier og driftsstrategier for bruk av mikrober til vannbehandling (f.eks. nitrifikasjons- og denitrifikasjonsbioreaktorer). Ha god kunnskap om hvordan fosfor og organisk materiale/slam kan fjernes og håndteres. Forstå hvordan mikroorganismer påvirker helsen til den oppdrettede organismen, og hvordan mikrobiell behandling kan brukes til å øke sannsynligheten for mutualistiske vert-mikrobe interaksjoner. Ha kunnskap om metoder for biosikkerhet og desinfeksjon, og hvordan disse påvirker mikroorganismene og de organismene som oppdrettes. Forstå mekanismene for andre mikrobielle problemer enn patogener (f.eks. H2S og avsmak) og hvordan disse kan forebygges og behandles. Få praktisk erfaring med å gjennomgå vitenskapelig litteratur om et definert tema, og å kunne formidle resultatet av denne gjennomgangen skriftlig og muntlig.

Læringsformer og aktiviteter

Emnet består av forelesninger (40 timer), prosjektoppgave (40 timer), øvinger (10 timer), ekskursjon (10 timer), og selvstudium (100 timer). Total arbeidsmengde er beregnet til 200 timer.Obligatoriske oppgaver: Semesteroppgave og muntlig presentasjon

Semesteroppgave og muntlig presentasjon

Resirkulerende akvakultursystemer RAS

Bioteknologi/Havbruk

Havbruk

Akvakulturteknologi

Akvakultur

Biologi

Bioteknologi

Ocean Resources (Master's Programme)

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig)

Biotechnology (Master's Programme)

Biology (Master's Programme)

Bioteknologi (5-årig) - masterstudium

Aquatic Food Production - Safety and Quality (Master's Programme)

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21909)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet er høy. Det er en svært varierende bakgrunn hos studentene, noe som utnyttes i gruppearbeid. Det er en styrke at faget samkjøres til en viss grad med et etter- og videreutdanningskurs med folk fra industrien, slik får studentene verdifull innsikt i reelle utfordringer i næringa og lærer å snakke med folk i industrien. I tillegg muliggjør denne samkjøringen at studentene får høre på flere anerkjente forelesere fra flere viktige fagfelt i emnet, siden etter- og videreutdanningskurset betaler for foreleserne. Det er en styrke at emnet både inkluderer tradisjonelle forelesninger fra flere anerkjente eksperter, teoretiske regneoppgaver, legger til rette for kreativ og målrettet innovasjonsprosesser i gruppeoppgaven og praktisk erfaring i lab og på besøk på anlegg. Det er opparbeidet et godt og oppdatert fagpensum i emnet. Emnet har fått god tilbakemelding over flere år, og har aktivt blitt justert til det bedre for hvert år. Det er et økende antall påmeldte studenter hvert år.

Læringsmålene er oppdaterte og relevante. Læringsmålene ble presentert i sin helhet ved oppstart og relevante læringsmål ble presentert før hver forelesning. Før eksamen ble det minnet om læringsmålene. Hver ulik aktivitet ble begrunnet ut fra læringsmålene. Eksamen ble laget for å teste læringsmålene, dette ble kommunisert under spørretimen før eksamen. Dette er et emne med fokus på resirkuleringssystemer, selv om studentene kan ha vært innom slike systemer i andre akvakulturemner, og slik sett er det god sammenheng mellom emnets læringsmål og parallelle og tidligere emner.

Undervisnings- og læringsaktivitetene bestod av innledende forelesninger og gjennomganger av utregninger, timer satt av til støtte i prosjektoppgaven (gruppeoppgave) og flere forelesninger i to intensive digitale samlinger, delvis sammen med etter- og videreutdanningskurs for industrien, og dermed med gode nasjonale og internasjonale forelesere og gruppearbeid med folk med erfaring fra industrien. Digital ekskursjon til fire ulike resirkuleringsanlegg var veldig bra for læringen. Nivå og progresjon virket greit, selv om studentene uttrykte frustrasjon i starten av prosjektoppgaven var tilbakemeldingen og faglærers vurdering at de hadde lært mye av den da vi gikk gjennom gruppepresentasjonene til slutt. Det ble holdt noen fysiske forelesninger, men på grunn av smittesituasjon ble det meste av undervisning gitt digitalt. Både studenter og forelesere synes det var synd at det ikke ble mulig med mer fysisk undervisning.

Selv om studentene hadde ulikt utgangspunkt var det åpenbart på slutten av semesteret, under presentasjon av gruppearbeidet og eksamen, at de aller fleste hadde nådd en god forståelse av læringsmålene. Mange hadde nådd et høyt nivå av forståelse og kunnskap. Vurderingsform var digital skriftlig hjemmeeksamen med bokstavkarakterer. Eksamen var utformet med mål om å prøve studentene på en hensiktsmessig måte som fikk fram om studentene hadde oversikt og forståelse av systemene de har studert i faget og som man ikke umiddelbart kan søke seg til. Karakterfordelingen var fornuftig og tilbakemeldingene fra studentene på eksamen var at den var veldig bra, men med litt mye arbeid i forhold til tid.

Grunnleggende kjennskap til akvatisk biologi, akvakultur og vannrenseteknologi vil være en fordel.

Emnet er adgangsbegrenset, se: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Opptak+til+adgangsbegrensede+emner

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Godkjenning av prosjektoppgaven skjer ved at gruppa presenterer oppgaven for og diskuterer innholdet med medstudenter og faglærer. For godkjenning av prosjektoppgaven skal den minst inneholde: en oversikt over den valgte rekkefølgen av vannbehandlingskomponenter og vannstrøm i anlegget, grensenivåer for de viktigste vannkvalitetsvariablene, tankdesign, mengde nytt vann beregnet, en enkel produksjonsplan og en plan for logistikk gjennom anlegget, beregnet biomassetetthet, maksimal fôring per dag, riktig dimensjonert biofilter og CO2-lufter og en plan for bruk eller håndtering av avfallsstoffene som kommer fra produksjonen.

Så godt som alle nye landbaserte oppdrettsanlegg som bygges i Norge er resirkuleringsanlegg (RAS), og i tillegg bygges mange av de gamle gjennomstrømsanleggene om til RAS. Resirkulering reduserer vannbehovet betraktelig, øker kontrollen over vannkvaliteten, gir muligheter for rask vekst ved stabil temperatur året rundt, gjør det lettere å ta vare på og utnytte avfall, legger til rette for et godt bakterielt miljø og gir grunnlag for en mer kontrollert og forutsigbar produksjon både i ferskvann og sjøvann.

Emnet vil gi en bred innføring i resirkuleringsanlegg for akvakultur og hvordan riktig vannbehandling bidrar til å skape et stabilt og optimalt vannmiljø i anlegget. Design, dimensjonering, oppstart, drift, avfallshåndtering, ressursutnyttelse, risikovurdering og handlingsplaner vil bli behandlet. Emnet vil holde en tverrfaglig profil der teknologisk funksjon og betydningen av biologiske, kjemiske og fysiske faktorer settes i sammenheng. Emnet vil dekke både resirkulering i ferskvann og sjøvann, for produksjon av smolt, postsmolt, marin yngel og marin påvekstfisk, samt andre relevante arter for produksjon i RAS i Norge. Emnet vil også gi innsikt i hvordan behovene for valgt teknologi og behandlingsmetoder endrer seg avhengig av art og livsstadium.

"Aquaculture Engineering" 2nd edition 2013 av Odd-Ivar Lekang. ISBN: 978-0-470-67085-9.

"Recycling of water in hatchery production - Background Booklet for courses in recycling technology for hatchery production" 2nd edition 2017 av Fjellheim, A.J., Hess-Erga, O.-K., Attramadal, K.J.K., Vadstein, O., NIVA, NTNU, SINTEF, Marine Harvest and Scottish Sea Farms, 28 pp. ISBN: 978-82-577-6842-3.

Et utvalg vitenskapelige publikasjoner som oppgis ved oppstart.

Studieform og aktiviteter i emnet består av forelesninger (44 timer), prosjektoppgave (35 timer), øvinger (4 timer), ekskursjon (8 timer), deltakelse på konferanse (16 timer), en kort labdemonstrasjon (3 timer) og selvstudium (90 timer). Total arbeidsmengde beregnes til 200 timer. Deler av aktiviteten vil foregå i to samlinger sammen med etter- og videreutdanningsstudenter fra industrien.

Studenten skal kunne forklare de viktigste biologiske behovene og mekanismene som har betydning for fiskens vekst, overlevelse og velferd i oppdrett, spesielt i RAS. Studenten skal kunne liste opp de viktigste vannkvalitetsvariablene i RAS, tolke grenseverdier for de viktigste vannkvalitetsvariablene og bedømme om vannkvaliteten er akseptabel for produksjonsorganismen. Studenten skal kunne nevne de ulike former for vannbehandling som er nødvendig i et resirkuleringsanlegg.

Studenten skal kunne designe et enkelt RAS, dimensjonere biofilter og CO2-lufter i forhold til en gitt fôringsbelastning og kunne begrunne valg av rekkefølgen av vannbehandlingskomponenter. Studenten skal kunne gi en oversikt over hvilke teknologiske løsninger som er tilgjengelige og prinsippet for hvordan vannbehandlingskomponentene virker, kritiske faktorer for funksjonalitet og hvordan vannbehandlingskomponentene påvirker hverandre. Mer spesifikt skal studenten kunne forklare funksjon og effekt av et trommelfilter, en proteinskimmer, en hydrosyklon, et membranfilter, et fixed bed biofilter, et moving bed biofilter, UV-desinfeksjon, desinfeksjon med oxidasjonsmiddel og en CO2-lufter.

Studenten skal kunne forklare hvordan en endring i pH innvirker på CO2-giftighet, alkalinitet, ammoniakkgiftighet, giftighet av aluminium og H2S, samt effektiviteten av biofilteret og CO2-lufteren. Studenten skal kunne foreslå god design for tankutforming og logistikk gjennom anlegget i forholde til gitt oppdrettsorganisme.

Studenten skal kunne gi en oversikt over de viktigste faktorene ved oppstart og drift av RAS. Studenten skal kunne vurdere hvor man bør begynne feilsøking dersom man har gitte problemer med drift av et resirkuleringsanlegg. Studenten skal kunne diskutere og foreslå tiltak og handlingsplaner når vannbehandlingskomponenter svikter, når fisken viser tegn på sykdom og når en eller flere av de viktigste vannkvalitetsvariable er utenfor grenseverdiene for oppdrettsorganismen.

Studenten skal kunne nevne ulike typer sensorer og målemetoder for å måle de viktigste vannkvalitetsvariablene i RAS. Studenten skal kunne bruke korrekte målemetoder og -informasjon for å vurdere behovet for og effekten av ulike former for vannbehandling og tiltak i RAS. Studenten skal kunne begrunne hvor man bør måle i anlegget og kunne legge en plan for måling av vannkvalitet og vedlikehold av sensorer i et RAS.

Studenten skal kunne gi en oversikt over hvordan fysiokjemiske og biologiske faktorer kan true helsa til oppdrettsorganismen i RAS. Studenten skal kunne gi eksempler på hvordan vannbehandling og design av RAS påvirker mikrobiologien i systemet. Studenten skal kunne analysere og planlegge biosikkerhet inn i et RAS. Studenten skal kunne forklare hva de ammoniumoksiderende og de nitrittoksiderende bakteriene bidrar med i biofilteret og hvordan de konkurrerer med de heterotrofe bakteriene. Studenten skal også kunne forklare hvordan de viktigste vannkvalitetsvariablene påvirker disse bakteriegruppene og effektiviteten av biofilteret.

Studenten skal kunne estimere mengde og form (løst i vann, som gass eller i partikkelform) av de viktigste avfallsstoffene fra gitt fôrmengde i et RAS, og kunne foreslå håndtering eller bruk av avfallsstrømmene. Studenten skal kunne diskutere ulike alternative avhendings- og bruksalternativer for avfallsstoffene fra RAS i et økonomisk, praktisk og miljømessig perspektiv. Studenten skal kunne sette opp et eksempel på et akvaponisystem og kunne forklare strømmene av ressurser i akvaponisystemet. Studenten skal kunne bruke fagterminologi og kommunisere godt med industrien som designer, bygger og drifter RAS.

Semesteroppgave

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10818)/FieldValuesAsText

Resirkulerende akvakultursystemer RAS - BT3210