0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Rapporten bygger på emneansvarliges egne vurderinger, tilbakemeldinger fra ferdighetstreningslærere og sensorer, referater fra referansegruppemøter og spørreundersøkelse blant alle studentene gjennomført av referansegruppa. Her svarte 16 av ca. 90 studenter. Det gir en lav svarprosent. Tilbakemeldinger fra studenter, veiledere i studentgruppene samt emneansvarliges egne erfaringer tyder på at emnet fungerer godt og svarer på læringsutbyttene. Det er god sammenheng mellom forelesninger, forberedelser, ferdighetstreninger og pensum. Studentene er spesielt fornøyd med å ha ferdighetstreninger, og skulle gjerne hatt flere. Ferdighetstreningene har gitt rom for faglige diskusjoner, utprøving av situasjoner og ferdigheter. Studenter har i evaluering i siste ferdighetstrening formidlet at dette har gitt bedre profesjonsforståelse. Studentenes forberedelser i grupper i forkant av ferdighetstreningene vurderes positivt. Studentene formidler at de da har bedre forståelse av og er mer forberedte til og får bedret utbytte av ferdighetstreningene med veileder. Dette er erfaringer som veiledere også har. Studentene har vært aktive, engasjerte og formidlet trygghet i arbeidet i ferdighetstreningene. At studentenes forberedelser er lagt inn i timeplanen styrker oppmøtet. Det har i liten grad vært fravær i studentgruppene og i ferdighetstreningene. Veilederne formidler at oppgavene og oppleggene for ferdighetstreningene fungerer bra. De ulike veilederne gjør justeringer av opplegget slik at det passer best mulig for de ulike gruppene. Det betyr at noen har ferdighetstreningsøvelsene i hovedsak i full gruppe, mens andre skifter mellom å jobbe med hele gruppen og i mindre grupper. Slike tilrettelegginger er det åpning for.  Både studenter og sensorer (som også var veiledere i ferdighetstreningene) formidler god erfaring med den muntlige eksamensformen. Den gir studentene mulighet til å knytte teoretisk kunnskap opp til erfaringer fra ferdighetstreningene.

Er læringsutbyttet oppdatert og relevant?  Emnet ble kjørt for tredje gang i sin form høsten 2021. Emnet er de siste årene gjennomgått en betydelig studieplanrevidering, og har oppdatert læringsutbyttene i hht. Rethos. Hvordan er læringsutbyttet kommunisert til studentene?  Læringsutbyttet står i studieplanen, og er gjennomgått i undervisningen. Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​ Studiet har de siste årene gjennomgått en betydelig studieplanrevidering, og har oppdatert læringsutbyttene i hht. Rethos.

Handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging med frister: Få studenter svarte på referansegruppens spørsmål om emnet. Tilbakemeldingene fra de som svarte var noe sprikende. Emneansvarlige hadde referansegruppemøter gjennom semesteret, og det var åpent for innspill i forelesningene på campus. Som nevnt var emnet nytt i 2019, og vi gjorde vesentlige endringer i overgangen til nytt emne. Sentrale endringer var studentenes selvstendige forberedelser i forkant av ferdighetstreningene, et arbeidskrav knyttet til skriving i praksis, styrking av fokus på kommunikasjonsteori samt individuell muntlig eksamen. Etter tre år med emnet mener vi å se at dette har bidratt til at studentene er mer forberedt og noe mer selvstendig i ferdighetstreningene, de får prøvd seg på skriftlig dokumentasjon, noe som er en sentral arbeidsoppgave i praksis, og flere viser gjennom sine besvarelser på muntlig eksamen at de evner å knytte kommunikasjonsteoretiske begrep og perspektiv på egne erfaringer og ferdigheter. Dette viser at emnet utvikler seg i riktig retning. Ferdighetstreningene, inkludert studentenes forberedelser i grupper i forkant, var fra høsten 2020 obligatoriske. Et sentralt argument for dette er instituttets ansvar med tanke på skikkethetsvurdering av studenter. Dette videreføres. Studentene formidler ønsker om individuell tilbakemelding på det skriftlige arbeidskravet, slik de også gjorde året før. Dette er utfordrende i kull på ca. 90 studenter og kun to personer til å godkjenne arbeidskravene. Det er tatt opp med ledelsen at vi ønsker flere personalressurser slik at studentene kan få individuelle tilbakemeldinger på arbeidskravet. Etter tilbakemelding fra 2020 har vi i forberedelsene til emnet for høsten 2021 forbedret noen av oppgavene som studentene skal jobbe med i forkant av ferdighetstreningene. Dette for i større grad å stimulere til fagligere fleksjoner, noe som synes å ha fungert godt. Vi ønsker å videreføre kommunikasjonsseminaret, hvor Batesons kommunikasjonsteori står sentralt. Imidlertid bør seminarets form og innhold justeres noe for å øke studentenes egenaktivitet. Da en av de emneansvarlige var sykmeldt, ble det utfordrende for kun én person å legge opp til typiske seminaraktiviteter. Neste gang seminaret gjennomføres bør det være to personer som driver det. Noen studenter har gitt tilbakemelding på at de synes at det er mye pensum i emnet, og at ikke alt pensum er relatert til eksamen. Til dette er det å bemerke at antall sider pensum er innenfor rammen av 7,5 sp, og at med det begrensede antall timer vi har til forelesninger, så er det ikke mulig å forelese om hele pensum. Alt pensum er imidlertid relevant for emnet, også det som ikke er direkte relatert til eksamen. Dette er formidlet til studentene i forelesning, men kan presiseres nærmere neste gang emnet skal gjennomføres.

NTNU:TIA:REST

Institutt for sosialt arbeid

Department of Social Work

Norsk

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet (minst 80 % deltagelse i ferdighetstrening og skriftlig individuelt arbeidskrav) må være godkjent for å få ta eksamen i emnet.

Forkunnskapskrav

Bestått vurdering i alle emner i første semester og tilsammen ha godkjent 45 studiepoeng i programmet, for å kunne gjennomføre eksamen i emnet.Emnet har studierettskrav. Det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til studiet Bachelor i sosialt arbeid ved NTNU.

Faglig innhold

Studentene skal i dette emnet tilegne seg kunnskap om ulike metoder i sosialt arbeid på individ- og gruppenivå. Fokus vil bli rettet mot anvendte aspekter ved at studentene lærer om og øver på ulike ferdigheter i sosialt arbeid. Studentene skal få en forståelse for kompleksiteten i samhandling med brukere i ulike kontekster.

Kursmateriell

Publiseres i Blackboard ved oppstart av emnet

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppearbeid, ferdighetstrening, studentstyrte kollokviegrupper og selvstudier. Deler av undervisningen kan bli gitt på engelsk.

Læringsutbytte

Kunnskap - studenten:  <ul><li>har bred kunnskap om sosialt arbeids metoder som retter seg mot individer og grupper</li><li>har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon, samhandling og veiledning</li><li>har kunnskap om sosionomen som profesjonsutøver</li><li>har kunnskap om kompleksiteten i samhandling med brukere og andre samarbeidsparter i ulike kontekster</li></ul> Ferdigheter - studenten:<ul><li>kan anvende forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap i profesjonsutøvelsen</li><li>kan anvende ulike metodiske tilnærminger på individ og gruppeinvå innenfor ulike tjenesteområder</li><li>kan kombinere sosialt arbeids metoder for å fremme sosial endring på individ -og gruppenivå</li><li>kan reflektere kritisk rundt valg av metodisk fremgangsmåte</li><li>kan reflektere kritisk og vise mot, kreativitet og utholdenhet for å fremme etisk praksis</li><li>kan reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning</li><li>kan reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud</li><li>kan dokumentere og formidle sin faglige kunnskap</li><li>kan anvende faglig kunnskap om relasjon og kommunikasjon i veiledning, motivasjon og systematisk endringsarbeid</li><li>kan anvende faglig kunnskap for å indentifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner</li><li>kan reflektere over risiko og hvordan håndtere konflikter og redusere faren for uønskede hendelser</li></ul> Generell kompetanse - studenten:<ul><li>kan kombinere teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter</li><li>kan anvende sosialfaglige ferdigheter i krevende situasjoner</li><li>har innsikt i etiske problemstillinger og kan håndtere etiske dilemma i yrkesrollen og i møte med mennesker</li><li>kan identifisere seg med yrkesetiske verdier og prinsipper i sosialt arbeid</li><li>kan samhandle med brukere og andre samarbeidspartnere</li><li>kan utvikle mot og trygghet i egen profesjonskompetanse</li><li>kan beherske muntlig og skriftlig kommunikasjon innen fagfeltet</li><li>har innsikt i betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling</li></ul>

Ferdighetstrening

En skriftlig øving

Sosialt arbeid med individer og grupper

Sosialt arbeid

Bachelor i sosialt arbeid (sosionom)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13320)/FieldValuesAsText

Tilbakemeldinger fra studenter, veiledere i studentgruppene samt emneansvarliges egne erfaringer tyder på at emnet fungerer godt og svarer på læringsutbyttene. Det er god sammenheng mellom forelesninger, forberedelser, ferdighetstreninger og pensum. Studentene er spesielt fornøyd med å ha ferdighetstreninger, og skulle gjerne hatt flere. Ferdighetstreningene har gitt rom for faglige diskusjoner, utprøving av situasjoner og ferdigheter. Studenter har i evaluering i siste ferdighetstrening formidlet at dette har gitt bedre profesjonsforståelse. Studentenes forberedelser i grupper i forkant av ferdighetstreningene vurderes positivt. Studentene formidler at de da har bedre forståelse av og er mer forberedte til og får bedret utbytte av ferdighetstreningene med veileder. Dette er erfaringer som veiledere også har. Studentene har vært aktive, engasjerte og formidlet trygghet i arbeidet i ferdighetstreningene. At studentenes forberedelser er lagt inn i timeplanen styrker oppmøtet. Det har i liten grad vært fravær i studentgruppene og i ferdighetstreningene. Veilederne formidler at oppgavene og oppleggene for ferdighetstreningene fungerer bra. De ulike veilederne gjør justeringer av opplegget slik at det passer best mulig for de ulike gruppene. Det betyr at noen har ferdighetstreningsøvelsene i hovedsak i full gruppe, mens andre skifter mellom å jobbe med hele gruppen og i mindre grupper. Slike tilrettelegginger er det åpning for. Både studenter og sensorer (som også var veiledere i ferdighetstreningene) formidler god erfaring med den muntlige eksamensformen. Gir studentene mulighet til å knytte teoretisk kunnskap opp til erfaringer fra ferdighetstreningene.   Et punkt for oppfølging i emnerapporten for 2019 handlet om at studenter må gis tilstrekkelig tid på slutten av ferdighetstreningene til å skrive logg. Dette er av betydning både for studentenes egen læring og fordi loggen kan være viktig for studentene i sin forberedelse til eksamen. Dette ble fulgt opp høsten 2020 ved at skriving av logg var lagt inn i programmet for hver av de fire ferdighetstreningene. Ferdighetstreningene, inkludert studentenes forberedelser i grupper i forkant, var høsten 2020 obligatoriske. Et sentralt argument for dette er instituttets ansvar med tanke på skikkethetsvurdering av studenter. Emnet og ferdighetstreningene evalueres gjennom semesteret, både i referansegruppen og med veilederne. Studentene formidler ønsker om mer individuelle tilbakemeldinger. Dette er utfordrende i kull på 80-90 studenter, men likevel noe som må tas i betraktning i planlegging av emnet videre. Få studenter svarte på referansegruppens spørsmål om emnet. Tilbakemeldingene fra de som svarte var noe sprikende. Emneansvarlige hadde referansegruppemøter gjennom semesteret, og det var åpent for innspill i forelesningene på campus. Som nevnt var emnet nytt i 2019, og vi gjorde vesentlige endringer i overgangen til nytt emne. Sentrale endringer var studentenes selvstendige forberedelser i forkant av ferdighetstreningene, et arbeidskrav knyttet til skriving i praksis, styrking av fokus på kommunikasjonsteori samt individuell muntlig eksamen. Etter to år med emnet mener vi å se at dette har bidratt til at studentene er mer forberedt og noe mer selvstendig i ferdighetstreningene, de får prøvd seg på skriftlig dokumentasjon, noe som er en sentral arbeidsoppgave i praksis, og flere viser gjennom sine besvarelser på muntlig eksamen at de evner å knytte kommunikasjonsteoretiske begrep og perspektiv på egne erfaringer og ferdigheter. Dette viser at emnet utvikler seg i riktig retning.

Er læringsutbyttet oppdatert og relevant?  Emnet ble kjørt for andre gang i sin form høsten 20. Det er de siste årene gjennomgått en betydelig studieplanrevidering, og har oppdatert læringsutbyttene i hht. Rethos. Hvordan er læringsutbyttet kommunisert til studentene?  Læringsutbyttet står i studieplanen, og er gjennomgått i undervisningen. Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​ Studiet har de siste årene gjennomgått en betydelig studieplanrevidering, og har oppdatert læringsutbyttene i hht. Rethos.

Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?  Læringsformene og læringsaktivitetene er varierte. Ferdighetstreningene bidrar til at studentene får øvd på kommunikasjonsferdigheter, refleksjon rundt aktuelle problemstillinger og egne yrkesspesifikke ferdigheter. De ulike læringsaktivitetene bidrar til at studentene kan se sammenheng mellom teori og praksis. Studentenes egne forberedelser i forkant av ferdighetstreningene styrker deres selvstendighet og fokus i øvingene. Innholdet i det obligatoriske arbeidskravet er utformet med tanke på å forberede studentene på dokumentasjon i praksis og å oppøve deres skriftlige kommunikasjonsferdigheter.  Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon?  Av hensyn til smittevern valgte vi å dele kullet i to storgrupper og holde de fleste forelesningene to ganger, slik at hele kullet kunne møte opp på campus. Det var stort oppmøte på forelesningene på campus. Aktivitetene i studentgruppene og i ferdighetstreningene var obligatoriske. Oppmøtet var godt, og ingen studenter måtte ha kompenserende aktiviteter på grunn av for stort fravær. I ferdighetstreningene er gruppene aktive, noe gruppenes veiledere bidrar til, men som også tyder på motivasjon og interesse blant studentene.

I dette emnet har vi individuell muntlig eksamen. Vi har gode erfaringer med denne eksamensformen. I referansegrupperapporten kommer det fram at studentene så en god sammenheng mellom eksamensoppgaven og ferdighetstreningene, og at de fikk større læringsutbytte ved å knytte pensum til erfaringene fra ferdighetstreningene. Studentenes tilbakemeldinger er sammenfallende med erfaringer som sensorene formidlet. På grunn av covid-19 ble den individuelle eksamenen gjennomført digitalt, med to sensorer på campus og kandidaten på zoom. Dette krevde mange forberedelser, og vi hadde god bistand fra it-ansvarlig på campus. Eksamensgjennomføringen gikk fint, både med tanke på tekniske løsninger og selve dialogen med kandidatene.

Obligatorisk aktivitet (minst 80% deltagelse i ferdighetstrening og skriftlig individuelt arbeidskrav) må være godkjent for å få ta eksamen i emnet.



Bestått vurdering i alle emner i første semester og tilsammen ha godkjent 45 studiepoeng i programmet, for å kunne gjennomføre eksamen i emnet.

Emnet har studierettskrav. Det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til studiet Bachelor i sosialt arbeid ved NTNU.



Undervisningen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppearbeid, ferdighetstrening, studentstyrte kollokviegrupper og selvstudier.

Deler av undervisningen kan bli gitt på engelsk.

Kunnskap

Studenten:
-	har bred kunnskap om sosialt arbeids metoder som retter seg mot individer og grupper
-	har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon, samhandling og veiledning 
-	har kunnskap om sosionomen som profesjonsutøver
-	har kunnskap om kompleksiteten i samhandling med brukere og andre samarbeidsparter i ulike kontekster

Ferdigheter

Studenten:
- kan anvende forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap i profesjonsutøvelsen	
- kan anvende ulike metodiske tilnærminger på individ og gruppeinvå innenfor ulike tjenesteområder
-	kan kombinere sosialt arbeids metoder for å fremme sosial endring på individ -og gruppenivå 
-	kan reflektere kritisk rundt valg av metodisk fremgangsmåte
-	kan reflektere kritisk og vise mot, kreativitet og utholdenhet for å fremme etisk praksis
-	kan reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning
- kan reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud
- kan dokumentere og formidle sin faglige kunnskap
- kan anvende faglig kunnskap om relasjon og kommunikasjon i veiledning, motivasjon og systematisk endringsarbeid
- kan anvende faglig kunnskap for å indentifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner
- kan reflektere over risiko og hvordan håndtere konflikter og redusere faren for uønskede hendelser


Generell kompetanse

Studenten: 
-	kan kombinere teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter
-	kan anvende sosialfaglige ferdigheter i krevende situasjoner
-	har innsikt i etiske problemstillinger og kan håndtere etiske dilemma i yrkesrollen og i møte med mennesker
-	kan identifisere seg med yrkesetiske verdier og prinsipper i sosialt arbeid
-	kan samhandle med brukere og andre samarbeidspartnere
-	kan utvikle mot og trygghet i egen profesjonskompetanse 
-	kan beherske muntlig og skriftlig kommunikasjon innen fagfeltet
- har innsikt i betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling  




Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7170)/FieldValuesAsText

Emnekode og –tittel: BSA 2003  «Sosialt arbeid med individer og grupper» Emnet består av 15 sp og gikk i første halvdel av semesteret.  Læringsformer og aktiviteterUndervisningen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppearbeid, forberedelse til ferdighetstrening, ferdighetstrening, studentstyrte kollokviegrupper og selvstudier. Emnet ble gjennomført år/semester: Høst 2019  Program emnet inngår i:  Bachelor i Sosialt Arbeid - SosionomVurdering av kvaliteten i emnet: Det var første gang dette emnet ble gjennomført, så vi kan ikke sammenligne med tidligere vurderinger i samme emne. Det kan imidlertid sammenlignes med sosialt arbeids delen av emnet HSAR2005 fra 2019.  Da som nå tyder studentevalueringene på at vi i hovedsak tilbyr god kvalitet i undervisningen.   På spørsmål om hvordan studentene synes sammenhengen mellom forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og pensum har vært svarer 13 studenter veldig bra og 9 studenter bra. De fleste tilbakemeldingene fra studentevalueringen tyder også på at pensum har vært relevant. Den aktiviteten som fikk best evaluering i spørreundersøkelsen er som tidligere år ferdighetstreningene. Det som har gitt mest utbytte er rollespill, diskusjon i fellesskap og tilbakemelding fra medstudenter. Nytt i dette emnet er at studentene skulle forberede ferdighetstreningene i gruppene på forhånd uten lærer til stede. Dette blir også godt vurdert. Tilbakemeldingene viser at studentene med forberedelsene fikk bedre utbytte av ferdighetstreningene. Et par kommentarer går på at ikke alle studentene møtte opp når det ikke var lærer med. Tidligere evalueringer viste at studentene ønsker at foreleserne bruker power point, og at dette blir lagt ut senest dagen før forelesning. I tillegg ønsker de undervisningsplan i ulike fag slik at det blir lettere å forberede seg til forelesningene. Her må påpekes at bruk av power point er et pedagogisk virkemiddel som vurderes av hver enkelt foreleser. Alle undervisere i dette emnet har imidlertid brukt power point og lagt disse ut i forveien. I tidligere emne ønsket studentene at alle emnene hadde en undervisningsplan. I og med at vi nå kun har emnet sosialt arbeid, ble undervisningplanen en del av timeplanen, noe vi mener fungerer godt.

Se studiepla for læringsutbtte: <a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/BSA2003/2019#tab=omEmnet" target="_blank">https://www.ntnu.no/studier/emner/BSA2003/2019#tab=omEmnet</a> Er læringsutbyttet oppdatert og relevant?  Ja. Studiet har de siste årene gjennomgått en betydelig studieplanrevidering, og har oppdatert læringsutbyttene i hht. Rethos. Hvordan er læringsutbyttet kommunisert til studentene?  Læringsutbyttet står i studieplanen, og er gjennomgått i undervisningen. Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte? Ja. Studiet har de siste årene gjennomgått en betydelig studieplanrevidering, og har oppdatert læringsutbyttene i hht. Rethos.

Undervisningsformer: Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?   Undervisningen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppearbeid, forberedelse til ferdighetstrening, ferdighetstrening, studentstyrte kollokviegrupper og selvstudier. Denne kombinasjonen gjør at studentene får teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter samt utviklet sin personlige kompetanse.Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon?   Når det gjelder ferdighetstrening så har dette vært gjennomgående godt. De fleste studentene har møtt både til forberedelsene, og til selve ferdighetstreningen. Her har de vist stort engasjement. Hvordan er læringsmiljøet?  Dette ble det ikke spurt om i studentundersøkelsen, men erfaringer fra forelesninger, seminar og ferdighetstreninger tyder på at dette er godt. Vi har ikke fått tilbakemeldinger om noen utfordringer.

Vurderingsformer: Hvordan er samsvaret mellom læringsutbyttet og vurderingsform(er)?  I dette emnet har vi individuell muntlig eksamen. Tilbakemeldinger tyder på at dette fungerte meget bra. Tilbakemeldinger fra kullet da de hadde muntlig gruppeeksamen i 1. klasse var at dette ikke fungerte. Det var derfor ønske om individuell eksamen, noe vi har fulgt opp. Eksamensformen gjorde at vi kunne gi alle studentene en kort tilbakemelding på faglighet etter selve eksamen, noe som styrket læringsutbyttet.

Anbefalte forkunnskaper

Må ha bestått 45 sp i progammet for å kunne gjennomføre eksamen i emnet. 

Obligatorisk aktivitet må være godkjent for å få ta eksamen i emnet.

Muntlig eksamen.

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til studiet Bachelor i sosialt arbeid ved NTNU.

Kunnskap

Studenten:
-	har kunnskap om ulike metoder i sosialt arbeid 
-	har bred kunnskap om kommunikasjon, refleksjon og samhandling 
-	har kunnskap om sosionomen som profesjonsutøver
-	har kunnskap om kompleksiteten i samhandling med brukere og andre samarbeidsparter i ulike kontekster

Ferdigheter

Studenten:
-	kan reflektere over teoretiske perspektiv om mennesker i vanskelige livssituasjoner kan anvende sosialfaglige ferdigheter med utgangspunkt i ulike metoder i sosialt arbeid
-	kan kombinere sosialt arbeids metoder for å fremme sosial endring på individ -og gruppenivå 
-	kan reflektere kritisk rundt valg av metodisk fremgangsmåte
-	kan reflektere kritisk og vise mot, kreativitet og utholdenhet for å fremme etisk praksis
-	kan reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning


Generell kompetanse

Studenten: 
-	kan kombinere teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter
-	kan anvende sosialfaglige ferdigheter i krevende situasjoner
-	kan reflektere over etiske aspekt ved utøvelse av sosialt arbeid
-	kan identifisere seg med yrkesetiske verdier og prinsipper i sosialt arbeid
-	kan samhandle med brukere og andre samarbeidspartnere
-	kan utvikle mot og trygghet i egen profesjonskompetanse 
-	kan beherske muntlig og skriftlig kommunikasjon innen fagfeltet




Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(390)/FieldValuesAsText

Sosialt arbeid med individer og grupper - BSA2003