0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

I forrige rapport (H2022) ble det anbefalt tiltak for å øke studentaktiviteten. Dette ble gjort i år ved å ha flere gruppediskusjoner (to og to i forelesningssalen) samt bruk av tankekart og mentimeter (spørsmål med svaralternativer, ordsky osv) med påfølgende diskusjon. Dette økte studentaktiviteten.  Studentene er fortsatt ikke veldig aktive under forelesning, og tar lite initiativ utenom disse aktivitetene. Det kan med fordel jobbes videre med å øke studentaktiviteten. Det ble også anbefalt i forrige rapport å tilpasse undervisningen i vitenskapsteori i større grad til studentenes faglige forutsetninger og interesser. Dette ble gjort i år gjennom å spisse forelesningene enda mer mot økonomi.  Et forslag videre kan være å spisse også pensum i større grad mot økonomi. De fleste har nå tatt Exphil. og har hatt generell vitenskapsteori der. BMET4000 kan bygge på dette gjennom større grad av fordypning i økonomirelevante og -spesifikke vitenskapsteoretiske problemstillinger. Et konkret forslag  er å bytte ut pensumboken til Okasha (generell vitenskapsteori) med et pensum som er spesifikt for økonomi, f.eks. tekster fra antologien The Philosophy of Economics: An Anthology (redigert av Daniel Hausman) e.l. Overlapp med pensum på Exphil blir også påpekt i referansegrupperapporten. Dette bør tas tak i. Det anbefales generelt en gjennomgang av emnet i lys av Exphil. (Dette er allerede planlagt av undertegnede og Per Christian Ahlgren.) Nytt i år var pensum og forelesning om økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Dette opplevdes som vellykket både fra et læringsperspektiv og når det gjelder å treffe studentenes interesser.  I år ble det brukt studentassistenter til hjelp med arbeidskravene. Det var nyttig og bør vurderes videreført.

Undervisnings og læringsaktivitetene er ordinære forelesninger, oppgaveseminar og obligatoriske innleveringer gjennomført i grupper. Undertegnedes vurdering er at dette har fungert greit, men at det kan vurderes ytterligere tiltak for å øke studentaktiviteten (se over). Seminarene bør ha et tydeligere formål og struktur.  For øvrig anses pensum og undervisningsform som vel egnet til å nå læringsmålene. Eksamen tydet på at de fleste hadde grunnleggende forståelse av faget. Det var dessuten flere gode oppgaver i år, noe som reflekteres i eksamensresultatene (se karakterdata). Når det gjelder arbeidskrav, var gjennomføringen av arbeidskrav 1 (essay) særlig vellykket.Temaet ("greedflation") vekket engasjement og opplevdes av studentene som relevant og dagsaktuelt (se referansegrupperapport). Flervalgstesten (arbeidskrav 2) kan med fordel oppdateres til neste gang. I år hadde studentene kun en oppgave på eksamen, med tre deler som alle måtte besvares. Det var lagt opp til at teori alle deler av pensum kunne brukes (vitenskapsteori, etikk og fagkritikk). Studentene fikk dermed mulighet til å vise kunnskap om flere deler av pensum, og i tillegg reflektere over hvordan de ulike delene henger sammen. Eksamensbesvarelsene tyder på at flertallet fikk til dette på en god måte. Muligens kunne studentene bruke noe av læringsstoffet fra emnet i adferdsøkonomi på eksamen i år. Dette blir imidlertid ikke ansett som et stort problem, ettersom oppgaven spesifiserte at pensum i BMET4000 måtte benyttes. Sensuren ble gjennomført på basis av dette kriteriet. Læringsmiljø Antallet studenter som kommer på forelesningene er fortsatt lavere enn det vi kunne ønsket. Tiltak bør vurderes. Ellers oppleves læringsmiljøet som godt.

NTNU:TIA:REST

NTNU Business School

NTNU Handelshøyskolen

Norsk

Mer om vurdering

Emnet er kun tilgjengelig for studenter med opptak til et studieprogram under "spesielle vilkår".

Forkunnskapskrav

Bacheloremne i Samfunnsvitenskapelig metode, og grunnleggende kunnskaper i etikk tilsvarende minimum 5 SP (NRØA-krav).

Faglig innhold

Målet med emnet er å gi en innføring i de sentrale grunnlagsproblemene for bedriftsøkonomisk forskning, samt å oppøve evnen til kritisk tenkning rundt sentrale økonomiske begreper. Emnet skal gi en innføring klassiske temaer i vitenskapsteori for å sette kunnskapsutviklingen i økonomifagene i perspektiv, samt utdype et utvalg etiske temaer for å utvikle evnen til å tenke kritisk om bruk av økonomiske modeller og økonomisk tenkning i praksis.Følgene emner er sentrale:Del 1. Vitenskapsteori:<ul><li>Introduksjon til vitenskapsteori, etikk og fagkritikk</li><li>Vitenskapelig argumentasjon og forklaring</li><li>Forklaring, kausalitet og modeller</li><li>Vitenskapelig realisme og ikke-realisme</li><li>Vitenskapelig endring og revolusjon</li><li>Metodologi</li><li>Vitenskapskritikk</li><li>Hermeneutikk</li><li>Vitenskapsteori i masteroppgaven</li><li>Caseseminar</li></ul>Del 2. Etikk og fagkritikk: <ul><li>Rasjonalitet</li><li>Velferd og verdier</li><li>Marked og moral</li><li>Rettferdig fordeling</li><li>Bedrifters samfunnsansvar</li><li>Bærekraft og bedriftsøkonomisk forskning</li></ul>

Kursmateriell

Reiss, J. (2013). Philosophy of economics: a contemporary introduction. Routledge.Utvalgte artikler, øvrig pensum oppgis ved semesterstart.

Læringsutbytte

Kunnskaper Studenten skal:<ul><li>Forstå sentrale deler av vitenskapsteorien ut fra et hovedskille mellom positivisme og hermeneutikk.</li><li>Forstå betydningen av teoretiske perspektiver både for forskning og praktisk problemløsning.</li><li>Kjenne til ulike forståelser av økonomiske kjernebegreper med betydning for hvordan samfunnet håndterer blant annet miljøproblemer.</li></ul>Ferdigheter Studenten skal:<ul><li>Kunne gjennomføre vitenskapsteoretiske vurderinger av ulike forskningsmetoder </li><li>Kunne kritisk vurdere forskningsfunn.</li><li>Kunne foreta kritiske analyser av økonomiske modeller og deres forutsetninger.</li></ul>Generell kompetanseStudenten: <ul><li>Skal kjenne til og kunne diskutere vitenskapelige grunnlagsproblemer med særlig betydning for økonomisk praksis.</li><li>Skal kunne se økonomisk kunnskap i en større, filosofisk sammenheng og dermed kunne bidra til å drøfte økonomiske aktørers samfunnsansvar i et større verdiperspektiv.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger med diskusjon, caseseminar og obligatoriske arbeidskrav. 

Paper

Vitenskapsteori, etikk og fagkritikk

Økonomi og administrasjon

Master i økonomi og administrasjon

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24352)/FieldValuesAsText

Emnet har blitt gjennomført uten store endringer fra forrige semester. En endring var at vi prøvde ut en litt annen oppgavevariant i arbeidskrav 1 (essay). Den krevde mer direkte bruk av teori på pensum. Dette mente vi studentene kunne ha godt av å øve seg på i større grad, og det fungerte (i undertegnedes syn) ganske godt. Arbeidskrav 2 ble i år gjennomført på en smidigere måte enn året før (se emnerapport H2021).

Undervisnings og læringsaktivitetene er ordinære forelesninger, caseseminar og obligatoriske innleveringer gjennomført i grupper. Undertegnedes vurdering er at dette har fungert greit, men at det bør vurderes ytterligere tiltak for å øke studentaktiviteten. Et forslag kan være mer bruk av interaktive elementer i forelesningen, for eksempel Mentimeter. Det kan også jobbes videre med å tilpasse undervisningen i vitenskapsteori i enda større grad til studentenes faglige forutsetninger og interesser. Dette er krevende, da studentgruppen er stor og sammensatt. Et mulig tiltak kan være å jobbe enda mer med å få inn eksempler og caser som er knyttet til de andre emnene studentene tar eller har tatt tidligere på studiet. Det kan også være en ide å forsøke å involvere studentene tidlig i semesteret med å finne interessante caser og eksempler som de finner interessante og relevante. (Dette gjelder særlig for undertegnede, som ikke til daglig jobber med studentene og fagene ved NTNU Handelshøyskolen. For øvrig anser vi pensum og undervisningsform som vel egnet til å nå læringsmålene. Eksamen tydet på at de fleste hadde grunnleggende forståelse av faget. Muligens kan det jobbes mer med å motivere og trene studentene i selvstendig drøfting og presis fremstilling av komplekse teorier og begreper. Noe som kan bidra til dette, er å øke studentaktiviteten (se over). LæringsmiljøAntallet studenter som kommer på forelesningene er fortsatt lavere enn det vi kunne ønsket. Tiltak bør vurderes. Dette gjelder også studentaktivitet (se over). Ellers oppleves læringsmiljøet som godt.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18864)/FieldValuesAsText

Undervisnings og læringsaktivitetene er ordinære forelesninger, caseseminar og obligatoriske innleveringer gjennomført i grupper. Nytt av året (H2021) var henholdsvis caseseminar og obligatoriske arbeidskrav i grupper med skriftlig innlevering. Det oppleves at studentene i større grad arbeider med emnet gjennom semesteret. H2021 har alle forelesninger foregått fysisk, på stream via Panopto og vært gjort tilgjengelig som opptak gjennom hele semesteret. Denne ordningen har sitt opphav i at kurset er obligatorisk og går i høsterminen hvor mange av studentene er på utveksling. Ordningen er tenkt Vurderingsformene: Obligatoriske arbeidskrav gjennomført i grupper på 3-5 studenter ble innført høsten 2021. Det var to arbeidskrav i emnet. Arbeidskrav I dreier seg rundt et større casarbeid gjennomført over 3 uker, med innlevering av akademisk fagartikkel. Hensikten er å trene i akademisk skriving og i anvendelse av faglitteratur og diskusjoner innen fagområdet vitenskapsteori og etikk. Hensikten er å koble fagets innhold sterkere til debatter i næringsliv og samfunn, samt bidra til studentenes evne til å argumentere omkring faglige problemstillinger. Vi opplever studentene har lagt endel arbeid i sine artikler, og dette virker å styrke det kontinuerlige arbeidet med kurset. Vi opplever at fagartikkel arbeidet i pandemitider med mye digital undervisning og lite fysisk tilstedeværelse har ivaretatt behovet for at studentene diskuterer fag med hverandre og arbeider sammen. Arbeidskrav II ble gjennomført mot slutten av terminen, som en diskusjonsoppgave i grupper med løsning av flervalgsoppgaver. Formålet er å få studentene til å sitte sammen i en akademisk diskusjon omkring større og mindre tema dekket i kurslitteraturen. Herunder er målet at studenter skal snakke fag, fremfor nødvendigvis vektlegging i å teste formalkompetanse. Arbeidskrav to oppleves å ha fungert mindre bra H2022, primært av to grunner: (I) arbeidskravet kom for sent i terminen (i eksamensperioden) og (II) studentene har fått for liten orientering om avvikling av arbeidskravet og formålet knyttet til dette. Bedre kommunikasjon er nødvendig. Dette arbeidskravet er evaluert mellom underviserne og vil få en ny, tilpasset form neste termin. Grunnlag for karakterfastsettelse i emnet er skriftlig skoleeksamen, gjennomført som hjemmeeksamen i inspera. Vurderingsformen har fungert godt H2021 og resultatene er som forventet, og noe bedre enn det. En utfordring har vært at kurset har gjennomgått større endringer, både i kurslitteratur og gjennomføring, noe som gjør at usikkerheten omkring eksamen kan ha vært vanskelig for studentene. I hovedsak er utfordringene liten tilgjengelighet på tidligere relevante eksamensoppgaver og eksempeloppgaver. Eksamensformen virker likevel å ha fungert godt. Arbeidskravene, særlig arbeidskrav 1, virker innebære relevant trening også med tanke på eksamen, som har samme form for redegjørelse og diskusjon rundt tema eller caseoppgaver. Læringsmiljø:Høsten 2021 har vært utfordrende, med tanke på pandemi, hjemmekontor og digital undervisning. Vi opplever likevel at studentene har satt pris på muligheten til å være tilstede på flere platformer, noen har benyttet seg både av fysisk undervisning og digitale plattformer som støtte. Deltakelsen i fysisk undervisning har vært mindre enn man kunne ønske seg. Tunge kurs krever at studentene møtes og kan trekke på hverandre. Vi opplever, som drøftet under vurderingsformer, at innføring av obligatoriske arbeidskrav har bidratt til å sørge for at noen slike behov er dekket. Vi bør i enda større grad vektlegge arbeid i grupper, casediskusjoner og samskriving av fagartikler. Dette må imidlertid ses opp mot den totale arbeidsmengden i kurset.

Målet med emnet er å gi en innføring i de sentrale grunnlagsproblemene for bedriftsøkonomisk forskning, samt å oppøve evnen til kritisk tenkning rundt sentrale økonomiske begreper. Emnet skal gi en innføring klassiske temaer i vitenskapsteori for å sette kunnskapsutviklingen i økonomifagene i perspektiv, samt utdype et utvalg etiske temaer for å utvikle evnen til å tenke kritisk om bruk av økonomiske modeller og økonomisk tenkning i praksis.Følgene emner er sentrale:Del 1. Vitenskapsteori:<ul><li>Måling som kvantitativ informasjon om kvalitative forhold.</li><li>Det særegne ved menneskevitenskapenes ontologi.</li><li>Fenomenologi og hermeneutikk: Å tolke meningsfenomener.</li><li>Forklaringstyper, lovmessigheter og kausalitet.</li><li>Sosial konstruktivisme versus vitenskapelig realisme.</li><li>Paradigmer og perspektivavhengig kunnskap.</li><li>Induksjon, deduksjon og abduksjon.</li><li>Falsifikasjon og en kritisk grunnholdning.</li><li>Objektivitet, intersubjektivitet og sannhet.</li><li>Teori som påvirker praksis (det indre forholdet mellom teoretisk og praktisk virkelighet).</li></ul>Del 2. Etikk og fagkritikk: <ul><li>Økonomisk vekst, lykke, lykkeparadoks og lykkeforskning</li><li>Marked, autonomi og positiv og negativ frihet</li><li>Moralsk ansvar, profesjonalitet og CSR</li><li>Økonomisk og kommunikativ rasjonalitet</li><li>Kretsløpsøkonomi og naturens verdi</li></ul>

Frode Nyeng: Hva annet er også sant? - En innføring i vitenskapsfilosofi, Fagbokforlaget, 2017. Øvrig litteratur oppgis ved studiestart.

Kunnskaper Studenten skal:<ul><li>Forstå sentrale deler av vitenskapsteorien ut fra et hovedskille mellom positivisme og hermeneutikk.</li><li>Forstå betydningen av teoretiske perspektiver både for forskning og praktisk problemløsning.</li><li>Kjenne til ulike forståelser av økonomiske kjernebegreper med betydning for hvordan samfunnet håndterer blant annet miljøproblemer.</li></ul>Ferdigheter Studenten skal:<ul><li>Kunne gjennomføre vitenskapsteoretiske vurderinger av ulike forskningsmetoder </li><li>Kunne kritisk vurdere forskningsfunn.</li><li>Kunne foreta kritiske analyser av økonomiske modeller og deres forutsetninger.</li></ul>Generell kompetanseStudenten: <ul><li>Skal kjenne til og kunne diskutere vitenskapelige grunnlagsproblemer med særlig betydning for økonomisk praksis.</li><li>Skal kunne se økonomisk kunnskap i en større, filosofisk sammenheng og dermed kunne bidra til å drøfte økonomiske aktørers samfunnsansvar i et større verdiperspektiv.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13301)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet har generelt vært bra. Forelesningene fungerte godt, og pensumlitteraturen var tilpasset studentenes nivå. Emnet introduserte studentene for klassiske problemstillinger i vitenskapsteori. Pensumboken ble supplert med artikler som diskuterer vitenskapsteoretiske og etiske perspektiver på økonomifaget. De tre delene av emnet – vitenskapsteori, fagkritikk og etikk – ble knyttet sammen til et hele sentrert rundt Adam Smiths tese om markedets «usynlige hånd» og andre sentrale problemstillinger i økonomifaget og bedriftsøkonomisk praksis. Situasjonen med Covid-19 gjorde undervisningen utfordrende for faglærer og studenter. Undervisningen ble likevel gjennomført på en forsvarlig måte.

<h3>Læringsutbytte (hentet fra emnesiden):</h3>Kunnskaper:- Forstå sentrale deler av vitenskapsteorien ut fra et hovedskille mellom positivisme og hermeneutikk.- Forstå betydningen av teoretiske perspektiver både for forskning og praktisk problemløsning.- Kjenne til ulike forståelser av økonomiske kjernebegreper med betydning for hvordan samfunnet håndterer blant annet miljøproblemer. Ferdigheter:- Kunne gjennomføre vitenskapsteoretiske vurderinger av ulike forskningsmetoder. - Kunne kritisk vurdere forskningsfunn.- Kunne foreta kritiske analyser av økonomiske modeller og deres forutsetninger. Generell kompetanse:- Skal kjenne til og kunne diskutere vitenskapelige grunnlagsproblemer med særlig betydning for økonomisk praksis.- Skal kunne se økonomisk kunnskap i en større, filosofisk sammenheng og dermed kunne bidra til å drøfte økonomiske aktørers samfunnsansvar i et større verdiperspektiv. Faglærers merknaderDet bør vurderes om følgende punkt skal endres:<ul><li>Forstå sentrale deler av vitenskapsteorien ut fra et hovedskille mellom positivisme og hermeneutikk.</li></ul> Hermeneutikk er relevant, og bør være med i den vitenskapsteoretiske delen av emnet. Likevel er det hensiktsmessig, etter faglærers syn, å legge mindre vekt på hermeneutikk, og i større grad knytte an til pågående diskusjoner om økonomisk metodologi og vitenskapsteori, der hovedvekten ligger på økonomifaglige antakelser, metoder og modeller i lys av perspektivene til Popper, de logiske positivistene, Lakatos, Friedman, Hausman m.fl. (se vedlagt semesterplan med pensumliste). Emnets læringsutbytte og pensum bør, etter faglærers vurdering, gjenspeile det faktum at hermeneutikk ikke er like sentralt i disse debattene som i diskusjoner om andre samfunnsfag og humanistiske fag. Det kan vurderes å bytte ut hovedboken i vitenskapsteori (Frode Nyeng, «Hva annet er også sant») med en bok som (1) knytter mer direkte an til økonomi, (2) er mer oppdatert på vitenskapsteoretisk forskning – for eksempel når det gjelder det sentrale «induksjonsproblemet», og nyere Bayesianske tilnærminger til induksjon – og (3) legger mindre vekt på hermeneutikk/fenomenologi og har en mer «mainstream» (analytisk) filosofisk tilnærming. I emnebeskrivelsen vektlegges CSR (bedrifters samfunnsansvar) som en del av emnets faglige innhold. Det kan vurderes om dette dekkes i tilstrekkelig grad i andre emner, og at man i dette emnet bør vektlegge andre etiske problemstillinger i større grad – som markedssvikt, verdier og velferd, og marked og moral (se vedlagt semesterplan).

Hybridløsningen (fysiske forelesninger kombinert med strømming og opptak via Panopto) fungerte greit for foreleser. Studentene var også fornøyde med denne løsningen (se rapport fra referansegruppe). Det kan vurderes å ha med en obligatorisk øvingsoppgave underveis i emnet, ettersom mange av studentene synes det er vanskelig å vite hva som kreves i en filosofisk tekst. Seminarer i tillegg til forelesninger kan vurderes for å øke studentenes aktivitetsnivå og egeninnsats. Læringsmiljøet opplevdes som godt. Kommunikasjonen mellom studenter og faglærer har vært bra.

Endring til digital hjemmeeksamen (5 timer) synes å ha fungert greit. Læringsutbyttet legger opp til en viss dybdekunnskap. Det kan vurderes om det skal endres til ordinær hjemmeeksamen, der studentene kan få mer tid til å fordype seg i temaet de skriver om.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Bacheloremne i Samfunnsvitenskapelig metode
Grunnleggende kunnskaper i Etikk tilsvarende minimum 5 SP (NRØA-krav)

Målet med emnet er å gi en innføring i de sentrale grunnlagsproblemene for bedriftsøkonomisk forskning, samt å oppøve evnen til kritisk tenkning rundt sentrale økonomiske begreper. Emnet skal gi en innføring klassiske temaer i vitenskapsteori for å sette kunnskapsutviklingen i økonomifagene i perspektiv, samt utdype et utvalg etiske temaer for å utvikle evnen til å tenke kritisk om bruk av økonomiske modeller og økonomisk tenkning i praksis. Følgene emner er sentrale: 
Del 1 Vitenskapeteori:
- Måling som kvantitativ informasjon om kvalitative forhold.
- Det særegne ved menneskevitenskapenes ontologi.
- Fenomenologi og hermeneutikk: Å tolke meningsfenomener.
- Forklaringstyper, lovmessigheter og kausalitet.
- Sosial konstruktivisme versus vitenskapelig realisme.
- Paradigmer og perspektivavhengig kunnskap.
- Induksjon, deduksjon og abduksjon. 
- Falsifikasjon og en kritisk grunnholdning.
- Objektivitet, intersubjektivitet og sannhet. 
- Teori som påvirker praksis (det indre forholdet mellom teoretisk og praktisk virkelighet).
Del 2 Etikk og fagkritikk:
- Økonomisk vekst, lykke, lykkeparadoks og lykkeforskning
- Marked, autonomi og positiv og negativ frihet
- Moralsk ansvar, profesjonalitet og CSR
- Økonomisk og kommunikativ rasjonalitet
- Kretsløpsøkonomi og naturens verdi


Frode Nyeng: Hva annet er også sant? - En innføring i vitenskapsfilosofi, Fagbokforlaget, 2017. 

Øvrig litteratur oppgis ved studiestart. 

Kunnskaper: 
- Forstå sentrale deler av vitenskapsteorien ut fra et hovedskille mellom positivisme og hermeneutikk. 
- Forstå betydningen av teoretiske perspektiver både for forskning og praktisk problemløsning. 
- Kjenne til ulike forståelser av økonomiske kjernebegreper med betydning for hvordan samfunnet håndterer blant annet miljøproblemer. 

Ferdigheter: 
- Kunne gjennomføre vitenskapsteoretiske vurderinger av ulike forskningsmetoder. - Kunne kritisk vurdere forskningsfunn. 
- Kunne foreta kritiske analyser av økonomiske modeller og deres forutsetninger. 

Generell kompetanse: 
- Skal kjenne til og kunne diskutere vitenskapelige grunnlagsproblemer med særlig betydning for økonomisk praksis. 
- Skal kunne se økonomisk kunnskap i en større, filosofisk sammenheng og dermed kunne bidra til å drøfte økonomiske aktørers samfunnsansvar i et større verdiperspektiv.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7150)/FieldValuesAsText

Vitenskapsteori, etikk og fagkritikk - BMET4000