0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Fra fjorårets utviklingsidéer ble følgende adressert/gjennomført:·       Rekruttering av flere læringsassistenter: Vi klarte å rekruttere 3 læringsassistenter pluss en for eksamensforberedelse og kvalitetssikring som førte til økt mulighet for veiledning.·       Etablere mulighet til studentene for å arbeide med Inspera Assessment før eksamen (minst videoforklaringer): Mindre faginnhold i år muliggjlørde mer tid for eksamensforberedring og ga så mulighet for å vise mer funksjonalitet av Inspera til studentene·       Bedre forhåndskommunikasjon med kullkoordinasjon: Noen studenter uttrykte at emnet ble kommunisert som «veldig vanskelig, tørr, tidskrevende» på forhånd: Vi har ikke fått slike tilbakemeldinger i år og adressert poenget aktivt i første forelesning·       «Øvingene» skal kommuniseres bedre/sterkere som en grunnleggende del av emnet. (kanskje tom. nytt navn for «øvingene»): Vi har konsekvent brukt «mattelab» for øvinger og «fellesøving» for ekstra-øvinger (tirsdag). I tillegg ble betydningen av «mattelabben» som en grunnleggende del av emnet framhevet i forelesningene. Dette førte til betydelig minket oppmøte i fellesøving, men liksom betydelig økt oppmøte i «mattelab»·       Det er ikke tenkt å bruke «digital mattelab» neste omgang (alternativer: Moodle integrert forum eller studentenes Discord gruppe): Discord ble muntlig tilbødt, men ikke etterspurt av studentene; vi brukte Capquiz-integrert forum i år med forholdsvis lavt etterspørsel.·       Eget kompendium for tallteori og grafteori delen som ikke dekkes av Antonsens bok: Et fulstendig kompendium ble ikke utarbeided, men oversiktsark med typiske ingredienser og verktøy innom disiplinen.·       Tilbud av en ukentlig plenumsregning avhengig av ressursene (Læringsassistener): Vi tilbødt noen ekstra forklaringer under semesteret og en ekstra-repetisjonsdag som eksamensforberedelse.·       Bedre infrastruktur og samarbeid med andre diskrete matematikk emner ved NTNU (STACK og materialer som kompendier, forelesningspresentasjoner og/eller videoer: Det ble etablert en deling av materialer med IMAx2024.·       Mer videobasert/flipped classroom: Noen flere tema-videoer ble lagt (Funksjoner, induksjon, grafteori) som ble motatt veldig bra av studentene·       Mer samspill og koordinering med programmeringsemner, mer programmering involvert i emnet selv: I forelesningene var det litt mer bruk av Python for illustrasjoner, men siden noen av studentene ikke har hatt programmeringserfaring var det ikke så mye vekt på det.

Opplegget hadde vært ganske lik til fjorårets struktur; forandringer inkluderer:-      Etablert klarere strukturer med hensyn på samarbeid med DCST1004 (ukentlige møter, ansvar for å lage obliger, delvis forhåndsdeling av slidene)-      Klarere struktur og oppdeling av de to emnene i «Capquiz»: Studentene hadde vanligvis en toggle-switch Trondheim/Gjøvik-      Forelesningsslidene publisert tidligere/ofte som blokker (dvs. samlinger over hele temaområder, ikke forelesningsvis) -      Nytt emneinnhold: Relasjoner, Nøkkelutveksling med Diffie-Hellman-Merkle, ingen lineæralgebra (og flere mindre pensumforandringer), til sammen mer tid som hovedsakelig ble brukt for mer dybde i kombinatorikk-delen og mer eksamensforberedelse-      På eksamen ble det lagt mer vekt på å ha oppgaver nærmere det som tidligere hadde vært STACK oppleg-      Noen ekstra oppgaver i tallære delen som ble brukt som ekstra øvelse-ressurs og erstatnings-innlevering for studenter som trengte flere poeng-      Eksamensforberedelse: Ektra øvingsdag organisert av læringsassistentene-     Ny, mer detaljer oversikt over hvilke «gamle eksamensoppgaver» er hvor relevante- Før semesterslutt ble STACK øvingene gjenåpnet slik at studentene kunne øve seg på nytt.

Utfordringer oppdaget under semesteret:-      Rom for lite: Vil tilblødt strømming via Zoom hele tida (sterkere nedgang tidlig i semesteret i deltagertallene enn i fjor), til slutten sammenlignbar-      Moodle-update kort før semesterstart og uten åpen kommunikasjon skapte utfordringer siden noen oppgaver ikke fungerte lenger-      Tallære endringer: Uten RSA (eller mer: bare med Diffie-Hellman) er det utfordrende å motivere studentene om betydningen av phi-funksjon, primtallsfaktoriseringen, diofantiske ligninger. Gitt at Diffie-Hellman er stort sett ut av bruk burde en gjen-introduksjon av RSA vurderes.-      Inspera assessment skapte igjen utfordringer: træg retting, overføring til eksamenssystem uten noen innstillinger for DCST1004 (Resultat: To egentlig like eksamener var det ikke)-      Moodle import fra FSWEB hadde «bugs», slik at noen studenter ble registrert i Capquiz for sent og/eller dobbelt (IT: Det er fikset nå) Åpne spørsmål/idéer-      Grafalgoritmer: Alternative algoritme (eks. Kruskal) burde vurderes, fordi Prim og Dijkstra er veldig like, Fra en pedagogisk perspektiv faktisk dårlig utvalg siden alle er grådige algoritmer som fungerer (noe som ikke kan forventes når man designer graf-algoritmer).-      Bedre infrastruktur i Moodle/STACK burde etableres: Quiz-import og eksport har mange snubletråd (for store filer, træg overføring, feil versjon, overføring av feile instillinger, ...)-      BMA1010 Plenumsregning videos som ekstra ressurs kan vurderes.-      Kommunikasjon med BPROG ansatte burde fordypes (C-kurs synkronisering ble allerede foreslått til studieprogamlederne)-      Publikasjon av forelesningsslides fra tidligere semestre på forhånd kunne vurderes slik at studentene tidlig får en oversikt over hva pensumet er.

NTNU:TIA:REST

Institutt for matematiske fag

Department of Mathematical Sciences

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

<ul><li>Eksamen ved semesterslutt vil være skriftlig skoleeksamen under tilsyn (i digitalt eksamenssystem).</li><li>Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.</li></ul>

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

<ul><li>Logikk: påstander, argumenter, grunnleggende bevisteori. Matematisk induksjon.</li><li>Mengdelære, diskrete funksjoner og relasjoner.</li><li>Tallteori: delelighet og kongruensregning, utvidede euklidsk algoritme, Diffie-Hellman som anvendelse.</li><li>Grafteori: viktige typer grafer, grafisomorfi, trær. Grafteoretiske algoritmer, slik som Prims eller Dijkstras algoritme.</li><li>Kombinatorikk: telleresultater knyttet til mengder, funksjoner og grafer.</li></ul>

Kursmateriell

Liste med anbefalt litteratur publiseres ved semesterstarten.

Læringsutbytte

Emnet skal gi studentene kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i informatikkfaglig problemløsing, samt danne grunnlaget for videre spesialisering i matematikk og informatikk. Emnet legger stor vekt på anvendelser.Kunnskap: Kandidaten<ul><li>kjenner til begreper i utsagnslogikk</li><li>kjenner til vanlige former for matematiske bevis, herunder matematisk induksjon</li><li>kjenner til grunnleggende mengdeteori</li><li>kjenner til diskrete funksjoner og relasjoner</li><li>kjenner til begreper og algoritmer knyttet til grafer, herunder trær og grafisomorfi</li><li>kjenner til begreper, metoder og resultater innen tallteori, moduloregning og kryptografi.</li></ul>Ferdigheter: Kandidaten kan<ul><li>kan anvende grunnleggende begreper, resultater og metoder fra teorien om påstander og argumenter, for eksempel avgjøre om et argument er gyldig eller ugyldig og avgjøre om utsagn er ekvivalente.</li><li>kan konstruere enkle matematiske beviser, herunder induktive bevis</li><li>kan anvende grunnleggende begreper og resultater knyttet til mengdelære, diskrete funksjoner og relasjoner, og kan representere disse på ulike måter.</li><li>kan anvende grunnleggende begreper og resultater knyttet til grafer, inkludert ekvivalensrelasjoner, veier i grafer og grafisomorfi</li><li>kan anvende algoritmer på mindre eksempler,</li><li>kan anvende grunnleggende begreper og metoder fra tallteorien knyttet til delelighet, herunder euklids algoritme</li><li>kan regne med kongruenser og gjennomføre Diffie-Hellman nøkkelutveksling</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Kandidaten skal kunne kommunisere med og om matematikk, herunder bruke relevant matematisk symbol- og formelapparat</li><li>Kandidaten skal kunne benytte matematikk til å modellere og løse teoretiske og praktiske problemer slik de vil møte dem på sitt emneområde i studiet og i yrkeslivet.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og labøvinger. Øvinger vil ta utgangspunkt i oppgaver i et digitalt vurderingssystem. Det vil være tilbud om oppgaver og læringsvideoer for egenstudier som et supplement til forelesningene.Obligatorisk arbeid: minst 75% av innleveringer må være godkjent for å få adgang til eksamen. Antall obligatoriske innleveringer og vekting blir oppgitt ved semesterstart.

Obligatorisk arbeidskrav

Matematikk for Informatikk

Matematikk

Bachelor i programmering

Bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24351)/FieldValuesAsText

Fjorårets emnerapport og utviklingsplan er preget av pandemien slik at sammenligning og etterfølgelse er delvis av begrenset verdi. (a) Det ble nevnt at forelesningene skal gis enten fulldigitalt eller fysisk uten strømming. For det fleste ble dette realisert (se «gjennomføring»). (b) Eksisterende STACK øvinger ble utbedret hvis gjenbrukt og nødvendig. (c) Den tidligere læreboka (Epp: «Discrete Mathematics with Applications») ble stort sett avløst av et norsk alternativ (Antonsen: «Logiske metoder»), men materialopplegget var slik at det var mulig å delta i kurset helt uten lærebok mtp. de studentene som allerede eide Epp boka. (d) Fjorårets emnerapport beskriver planen for å legge større vekt på argumentasjonsoppgaver i øvingsopplegg og eksamen. Dette ble delvis adressert: For øvingene med noen nye STACK oppgaver (f. eks. lykketekst-oppgaver som inneholder bevisteknikker eller tilbakevendende oppgaver da studentene kunne se «samme fenomen» flere ganger) og «anbefalte oppgaver» fra læreboka; for eksamen var det noen små «konseptoppgaver», så bra dette er gjennomførbart i Inspera Assessment. (e) Emnets faglige innhold er fortsatt forstått som for omfattende for et 7.5-studiepoeng emnet. Fra neste omgang skal linæralgebra-delen ikke undervises, men «flagges ut» til emnet BMA1020 for de studentene som velger det.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet: Emnet ble igjen undervist sammen med DCST1004 på campus Gløshaugen, dvs. samme forum (Moodle instans «capquiz») og felles materialopplegg og oppgavene. Studentene hadde mulighet for to øvingstimer hver uke (én av dem i «fellesøving» format) med varierende etterspørsel. Mot slutten av semesteret ble det (bare for BMA1010) tilbud en ukentlig fysisk «plenumsregning» med hovedsakelig gjennomgang av gamle eksamensoppgaver som var godt besøkt. Over nesten hele semesteret ble (fysiske) forelesningene og øvingene gitt av samme faglæreren for å gi mer kontinuitet; to uker var dette ikke gjennomførbart med annen faglærer/strømming fra Trondheim (DCST1004), en annen uke var det hybride forelesninger med strømming til Gløshaugen; og høstferie-uka var «flipped classroom» med forelesningsvideoer på forhånd og «felles oppgaveløsning» i forelesningene. Øvingsopplegget var igjen STACK basert (med gode tilbakemeldinger fra studentene), med sterkt vekt på direkte tilbakemeldinger fra systemet og en kontinuerlig ukeplan (publisering tirsdag kveld, nesten alltid ti oppgaver med samme vekt i vurderingen). Noen av studentene betraktet arbeidskrav som for høyt. Kommunikasjon mellom faglærerne og studentene: Fysisk i forelesningene/øvingene og via eposter/MS Teams/forum «digital mattelab». Sistnevnte ble ikke etterspurt mye av studentene. Vurderingsformen(e) i emnet: Eksamen ble igjen gjennomført som digital skoleeksamen i Inspera Assessment; som eksamensforberedelse var det en forelesning med «live-bruk av Inspera» foran studentene. Det er behov for å gi studentene tilgang til en testeksamen i Inspera, siden formatet er uvant til dem og avviker betydelig fra STACK. Faglærerne opplevde også problemer med å lage eksamen siden endringer i Insperas konfigurasjon ble ikke kommunisert på forhånd. Under eksamen fikk studentene tilgang til et formelark som ble lagt i samarbeid med studentene. Samtlige gamle eksamensoppgaver i emnet og tidligere «REA1101» emnet ble publisert med løsningsforslag til studentene samt oversikt over hvilke oppgaver som er «aktuelt» og/eller «mest relevant». Én av de ukentlige innleveringene hadde "eksamensformat" slik at studentene kunne få en følelse for "stress under eksamen" med positive tilbakemeldinger. Læringsmiljø: Semesterstarten var preget av organisatoriske problemer: Det var ikke tilstrekkelig plass i forelesningsrom og kortvarige forandringer ble ikke oppdatert raskt nok i timeplanen som førte til noen forvirringer blant studentene. Endelig timeplan inneholdt så to klokka-8-forelesninger (som ofte minker deltagelse), men til tross for det var det godt oppmøte over hele semesteret i forelesningene. I øvingene ble det påpekt av studentene (i) for lavt antall læringsassistenter, (ii) dårlig lys og lyd i «fellesøving», (iii) forståelse som «tilleggshjelp for bare dem som sliter med faget». Emnets faglige innhold og læringsutbytte: Bytte til ny lærebok førte til mer vekt på logikk/abstrakt bevisføring enn før. Delene som ikke dekkes av læreboka ble supplert med kompendier (lineæralgebra, graf-algoritmer, tallteori og kryptering). Som allerede forklart vurderte faglærerlaget pensumet som for omfattende. Samtidig er praktisk anvendbarhet av fagstoffet vanskelig å formidle i et trangt pensum. Emnet ville profitert av en programmeringsandel; kanskje en slik kan langsiktig etableres i samarbeid med emnet PROG1001 i Gjøvik.

Emnestaben ser følgende muligheter for å heve emnets kvalitet framoverKortsiktig + Vesentlig:·       Rekruttering av flere læringsassistenter, muligens være bare som digitalt støtte fra campus Gløshaugen·       Etablere mulighet til studentene for å arbeide med Inspera Assessment før eksamen (minst videoforklaringer)·       Bedre forhåndskommunikasjon med kullkoordinasjon: Noen studenter uttrykte at emnet ble kommunisert som «veldig vanskelig, tørr, tidskrevende» på forhånd.·       Mer epost-kommunikasjon for organisatoriske informasjoner under semesteretKortsiktig:·       «Øvingene» skal kommuniseres bedre/sterkere som en grunnleggende del av emnet. (kanskje tom. nytt navn for «øvingene»)·       Det burde vurdert å anbefale «studieboka» også ved siden av læreboka; noen studenter fremhevde den som god kilde. ·       Det er ikke tenkt å bruke «digital mattelab» neste omgang (alternativer: Moodle integrert forum eller studentenes Discord gruppe)·       Eget kompendium for tallteori og grafteori delen som ikke dekkes av Antonsens bok·       Tilbud av en ukentlig plenumsregning avhengig av ressursene (Læringsassistener)·       Randomisering/unit testing av STACK øvingerMellomgang:·       Det burde vurdert om «relevante gamle eksamensoppgaver» skulle omgjort til STACK-formatet.Langsiktig:·       Bedre infrastruktur og samarbeid med andre diskrete matematikk emner ved NTNU (STACK og materialer som kompendier, forelesningspresentasjoner og/eller videoer)·       Mer videobasert/flipped classroom·       Mer samspill og koordinering med programmeringsemner, mer programmering involvert i emnet selv

<ul><li>Eksamen ved semesterslutt vil være skriftlig skoleeksamen under tilsyn (i digitalt eksamenssystem).</li><li>Utsatt eksamen kan avholdes som muntlig eksamen.</li></ul>

<ul><li>Matriser: Grunnleggende matriseregning - Likningssystemer og Gausseliminasjon - Minste kvadraters metode - Transformasjoner i 2 dimensjoner.</li><li>Logikk: påstander, argumenter, grunnleggende bevisteori. Matematisk induksjon.</li><li>Mengdelære og diskrete funksjoner.</li><li>Tallteori: delelighet og kongruensregning, utvidede euklidsk algoritme, RSA som anvendelse.</li><li>Grafteori: viktige typer grafer, grafisomorfi, trær. Grafteoretiske algoritmer, slik som Prims og Dijkstras algoritme.</li><li>Kombinatorikk: telleresultater knyttet til mengder, funksjoner og grafer. Fire standardformler.</li></ul>

Discrete Mathematics With Applications, (International Edition) <a href="https://blackwells.co.uk/bookshop/search/author/Susanna%20S%20%20Epp">Susanna S. Epp</a>Eventuelle notater som legges ut i emnets Blackboardside

Emnet skal gi studentene kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i informatikkfaglig problemløsing, samt danne grunnlaget for videre spesialisering i matematikk og informatikk. Emnet legger stor vekt på anvendelser.Kunnskap: Kandidaten<ul><li>har kunnskap om matriser, matriseoperasjoner og lineære likningssett</li><li>har kunnskap om transformasjoner i planet</li><li>kjenner til begreper i utsagnslogikk</li><li>kjenner til vanlige former for matematiske bevis, herunder matematisk induksjon</li><li>kjenner til grunnleggende mengdeteori</li><li>kjenner til diskrete funksjoner.</li><li>kjenner til begreper og algoritmer knyttet til grafer, herunder trær og grafisomorfi</li><li>kjenner til begreper, metoder og resultater innen tallteori, moduloregning og kryptografi.</li></ul>Ferdigheter: Kandidaten kan<ul><li>kan regne med matriser</li><li>kan bruke multiplikasjon av matriser til å sette sammen transformasjoner i planet</li><li>kan løse lineære likningssett med bruk av Gauss-eliminasjon og interpretere resultatet geomertisk for 2x2 og 3x3 likningssett</li><li>kan anvende grunnleggende begreper, resultater og metoder fra teorien om påstander og argumenter, for eksempel avgjøre om et argument er gyldig eller ugyldig og avgjøre om utsagn er ekvivalente.</li><li>kan konstruere enkle matematiske beviser, herunder induktive bevis</li><li>kan anvende grunnleggende begreper og resultater knyttet til mengdelære, diskrete funksjoner og kan representere disse på ulike måter.</li><li>kan anvende grunnleggende begreper og resultater knyttet til grafer, inkludert ekvivalensrelasjoner, veier i grafer og grafisomorfi</li><li>kan anvende algoritmer på mindre eksempler,</li><li>kan anvende grunnleggende begreper og metoder fra tallteorien knyttet til delelighet, herunder Euklids algoritme</li><li>kan regne med kongruenser og gjennomføre RSA-kryptering og dekryptering</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Kandidaten skal kunne kommunisere med og om matematikk, herunder bruke relevant matematisk symbol- og formelapparat</li><li>Kandidaten skal kunne benytte matematikk til å modellere og løse teoretiske og praktiske problemer slik de vil møte dem på sitt emneområde i studiet og i yrkeslivet.</li></ul>

Forelesninger, regne- og dataøvinger. Øvinger vil ta utgangspunkt i oppgaver i et digitalt vurderingssystem. Det vil være tilbud om oppgaver og læringsvideoer for egenstudier som et supplement til forelesningene.Obligatorisk arbeid: minst 75% av innleveringer må være godkjent for å få adgang til eksamen. Antall obligatoriske innleveringer og vekting blir oppgitt ved semesterstart.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18862)/FieldValuesAsText

Det var ikke satt opp tiltaksplan. En av de største utfordringene i fjor var dårlig oppmøte på alle arenaer, og forelesere har på ulike måter oppmuntret studentene til å delta i øvinger både offline og online. Oppmøte i øvingstimer var dermed betydelig større enn i alle forrige kjøringer av emnet.

Undervisningen bestod av forelesninger på nett og øvinger hovedsaklig offline, men med parallelt online tilbud. Vi brukte STACK for arbeid med og innlevering av øvinger. Noen forelesninger ble gitt i auditorium. På grunn av pandemien ble de samtidig gitt som Zoom-møte, og de ble tatt opp og gjort tilgjengelig for studentene. Denne hybride formed har vært nokså problematisk fordi foreleseren måtte samtidig ha kontroll på ulike kanaler. Noe ikke fungerte teknisk, og ofte en av studentgruppene (offline/online/på annen campus) følte seg nedprioritert. Forelesere mener at hybrid opplegg bør ikke tas videre, alt skal være enten offline eller online.Dette støttes av referansegruppa. Øvingene i STACK er fortsatt i utviklingsfasen, og studentene fant en del mangler. Selv om manglene ikke var alvorlige, og mange var rettet med en gang, hadde de negativ innvirkning på motivasjonen blant flere studenter. Ytterlige arbeid med å øke kvaliteten på øvingene er iverksatt. Etter flere kjøringer av emnet med Epp, Discrete Mathematics with Applications som lærebok er det klart at boka er altfor omfattende for 7.5 stp emnet. Spesielt for de svake studentene er det vanskelig å skille avsnitter som er relevante til emnet fra overflødige. Boka er dessuten på engelsk, og for 1.årsstudenter er det nokså utfordrende. Forelesere skal lete etter ei bedre løsning. Eksamen var skoleeksamen i Inspera hvor det ble lagt større vekt på argumentasjons- og tolkningsoppgaver. Dette ble oppfattet av studentene som vanskelig da de er mindre vant til denne typen oppgaver. Selv om vi er enige i det, mener vi at denne type oppgaver bør være tilstede på eksamen fordi de dekker "generell kompetanse"-delen av emnebeskrivelsen: "å kunne benytte matematikk". Slike oppgaver skal også få større plass i øvinger. Læringsmiljøet var preget av hyppige koronarelaterte endringer av spilleregler både ifm forelesninger og eksamen, noe som har vært demotiverende for en del studenter. Gitt forkunnskap etter videregående, mener forelesere at emnebeskrivelsen er litt for omfattende og bør slankes noe i samråd med studieprogrammene. Det er viktig å fortsette arbeidet som er påbegynt i fagfornyelsen, og skifte fokus fra rent faglige aktiviteter (f.eks. "å kunne kjøre euklidsk algoritme") til mer generelle (f.eks. "å kunne kommunisere med og om matematikk"). Studentene støtter det i referansegrupperapporten. På denne måten vil emnet være mer relevant til utfordringer som studentene skal møte seinere i yrket.

<ul><li>Eksamen ved semesterslutt vil være digital.</li><li>Utsatt eksamen kan avholdes som muntlig eksamen om forholdene tillater det.</li></ul>Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at alle delvurderinger i et emne må tas opp igjen.

<ul><li>Matriser: Grunnleggende matriseregning - Likningssystemer og Gausseliminasjon - Minste kvadraters metode - Transformasjoner i 2 dimensjoner.</li><li>Logikk: påstander, argumenter, grunnleggende bevisteori. Matematisk induksjon.</li><li>Mengdelære og diskrete funksjoner. Relasjoner.</li><li>Tallteori: delelighet og kongruensregning, utvidede euklidsk algoritme, RSA som anvendelse.</li><li>Grafteori: viktige typer grafer, grafisomorfi, trær. Grafteoretiske algoritmer, slik som Prims og Dijkstras algoritme.</li><li>Kombinatorikk: telleresultater knyttet til mengder, funksjoner, relasjoner og grafer. Fire standardformler.</li></ul>

Discrete Mathematics With Applications, (International Edition) <a href="https://blackwells.co.uk/bookshop/search/author/Susanna S Epp">Susanna S. Epp</a>Eventuelle notater som legges ut i emnets Blackboardside

Forelesninger, regne- og dataøvinger. Øvinger vil ta utgangspunkt i oppgaver i et digitalt vurderingssytem. Det vil være tilbud om oppgaver og læringsvideoer for egenstudier som et supplement til forelesningene.Obligatorisk arbeid: minst 75% av innleveringer må være godkjent for å få adgang til eksamen. Antall obligatoriske innleveringer og vekting blir oppgitt ved semesterstart.

Emnet skal gi studentene kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i informatikkfaglig problemløsing, samt danne grunnlaget for videre spesialisering i matematikk og informatikk. Emnet legger stor vekt på anvendelser.Kunnskap: Kandidaten<ul><li>har kunnskap om matriser, matriseoperasjoner og lineære likningssett</li><li>har kunnskap om transformasjoner i planet</li><li>kjenner til begreper i utsagnslogikk</li><li>kjenner til vanlige former for matematiske bevis, herunder matematisk induksjon</li><li>kjenner til grunnleggende mengdeteori</li><li>kjenner til relasjoner og diskrete funksjoner.</li><li>kjenner til begreper og algoritmer knyttet til grafer, herunder trær og grafisomorfi</li><li>kjenner til begreper, metoder og resultater innen tallteori, moduloregning og kryptografi.</li></ul>Ferdigheter: Kandidaten kan<ul><li>kan regne med matriser</li><li>kan bruke multiplikasjon av matriser til å sette sammen transformasjoner i planet</li><li>kan løse lineære likningssett med bruk av Gauss-eliminasjon og interpretere resultatet geomertisk for 2x2 og 3x3 likningssett</li><li>kan anvende grunnleggende begreper, resultater og metoder fra teorien om påstander og argumenter, for eksempel avgjøre om et argument er gyldig eller ugyldig og avgjøre om utsagn er ekvivalente.</li><li>kan konstruere enkle matematiske beviser, herunder induktive bevis</li><li>kan anvende grunnleggende begreper og resultater knyttet til mengdelære, diskrete funksjoner og kan representere disse på ulike måter.</li><li>kan anvende grunnleggende begreper og resultater knyttet til relasjoner og grafer, inkludert ekvivalensrelasjoner, veier i grafer og grafisomorfi</li><li>kan anvende algoritmer på mindre eksempler,</li><li>kan anvende grunnleggende begreper og metoder fra tallteorien knyttet til delelighet, herunder Euklids algoritme</li><li>kan regne med kongruenser og gjennomføre RSA-kryptering og dekryptering</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Kandidaten skal kunne kommunisere med og om matematikk, herunder bruke  relevant matematisk symbol- og formelapparat</li><li>Kandidaten skal kunne benytte matematikk til å modellere og løse teoretiske og praktiske problemer slik de vil møte dem på sitt emneområde i studiet og i yrkeslivet.</li></ul>

Obligatorisk arbeidskrav- 4 godkjente innleveringer

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13300)/FieldValuesAsText

Etter samkjøringa mellom campuser ligges det mer til rette for faglig samarbeid blant studentene. Denne omlegginga har vist seg vanskelig i 100% digital format, og eksamensresultatene viser at ikke alt foregikk som planlagt. En stor del av studentene fremstår bare som "navn i lista" for foreleserne da de aldri møtte opp på tilgjengelige digitale møtearenaer. Emneansvarlig har ikke nok grunnlag for å konkludere hva som den definitive årsaken til det.

Beskrivelsen av læringsutbyttet er oppfattet som altfor generell og diffus. Den er betydelig presisert i emnebeskrivelsen for neste studieår.Fra og med denne kjøringa samkjøres emnet med DCST1004 i Trondheim (noen få felles forelesninger, felles treningsoppgaver og felles eksamensoppgaver). Dermed sikres det sammenheng på tvers av campuser. Læringsutbytte er kommunisert ved henvisning til noen eksempleoppgaver som studentene skal være i stand til å jobbe med.

Mange har diverse trøbbel med 100% digital undervisning. Gitt at studentene ikke kjenner hverandre fra før (høstemne, 1. studieår) var det altfor mye selvstendig læring og lite av læringsmiljøet. Dette hadde negativ effekt på egeninnsats og motivasjon. En stor del av studentene var ikke tilstede i øvingstimer, og stilte ikke faglige spørsmål på andre måter. Dette oppleves av fagpersoner som et negativt trekk, da det mangler opplysninger på hvor klassen ligger. Referansegruppa hadde betydelig færre anledninger til å samle meninger fra hele klassen, det kom data bare fra dem som er aktive uansett. Studentene burde ha hatt flere anledninger til å samarbeide a) med medstudentene b) med fagpersoner.

Læringsutbyttet i emnebeskrivelsen var skissert ganske grovt. Studentene hadde opprinnelig forventninger av VGS-type oppgavene hvor de skulle bruke kjente løsningsmetoder og få enkle svar. Dette var ikke tilfelle grunnet a) større fokus på problemløsning i fagstaben b) hjemmeeksamen med alle tillatte hjelpemidlene. Derfor opplevde mange eksamen som ganske vanskelig. Dessuten hadde vi ikke eksempeloppgaver fra før, da hjemmeeksamen skulle være vesentlig forskjellig fra skoleeksamen med tilsyn. Ordninga med alle tillatte hjelpemidlene skal videreføres også etter korona, og det er satt større fokus på selvstendig problemløsning i den nye emnebeskrivelsen.

Godkjent kalkulator

Tallteori:
  - Divisjonsalgoritmen
  - Tallsystemer
  - Lineære kongruensgeneratorer
  - Gjentatt kvadrering
  - Diffie-Helman
  - Faktorer og faktorisering
  - Euklids utvidede algoritme
  - RSA

Logikk
  - Konnektiver: ikke, eller, og, eksklusiv eller, implikasjon og ekvivalens
  - Sannhetstabeller
  - Boolsk algebra  
  - Disjunktiv kanonisk form
  - Predikater og kvantorer

Mengder
  - Boolsk algebra (med mengder)
  - Venndiagram
  - Kartetisk produkt
  - Relasjoner og funksjoner

Matriser
  - Grunnleggende matriseregning
  - Likningssystemer og Gausseliminasjon
  - Minste kvadraters metode

Grafer
  - Grunnleggende begreper
  - Dijkstras algoritme
  - Prims algoritme

Kombinatorikk
  - Grunnleggende telleprinsipper
  - Fire standardformler
  - Passordsikkerhet

Discrete and Combinatorial Mathematics, an Applied Introduction. Grimaldi. Tilpasset utgave.

Emnet skal gi studentene kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i informatikkfaglig problemløsing, samt danne grunnlaget for videre spesialisering i matematikk og informatikk. Emnet legger stor vekt på   anvendelser.

Kunnskap om:

- grunnleggende temaer i diskret matematikk
- matematikk som metode som andre fag kan bygge videre på.
- sammenhenger mellom matematikk og informatikkfaglige anvendelser

Ferdigheter i:

- bruke av et relevant matematisk symbol- og formelapparat
- bruk av matematiske metoder
- matematisk resonnement

Generell kompetanse i:

- å kunne identifisere sammenhenger mellom matematikk og eget informatikkfag
- å kommunisere med og om matematikk
- matematikk som grunnlag for livslang læring

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7148)/FieldValuesAsText

Matematikk for Informatikk - BMA1010