0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Fordeling av undervisningstid mellom forelesninger og øvinger ble endret, og mer tid er brukt på øvinger og individuelle tilbakemeldinger. Det virker som spesielt individuelle tilbakemldinger gir god fremdrift for studentenes læring. I emnet skal studentene gjennomføre et mindre prosjekt, og generere egne data. Det ble gjort en endring med praktisk del av emnet. Studentene hadde stor frihet til å planlegge egne feltforsøk innenfor et gitt tema. Forsøkene har gitt delvis lite data. Det kan være for lite tid til selve forsøksplanleggingen, og det vurderes forhåndsplanlagte forsøk neste gang istedenfor.

Emnet er bygget opp langs kronologien i et vitenskapelig arbeid, fra innhenting av bakgrunnsinformasjon og utvikling av hypoteser, til ferdig rapport. Emnet legger opp til behandling av enkelte deler av et avgrenset vitenskapelig prosjekt i bulker (Litteratursøk, deler av IMRoD format, Egne betraktninger og vurderinger) følget av arbeidskrav og individuell innlevering av oppgaver tilhørende temaet. Det er brukt lange økter i undervisningen med opptil 6 timer undervisning på strek ukentlig for å bearbeide temaområder i korte, intensive bulker. Dvs. man blir ferdig med, for eksempel, litteratursøk og bruk av program til litteraturforvaltning innen en enkel bulk, og kan skifte fokus til neste tema uken etterpå. Lange økter gjør det også mulig å jobbe noe dypere inn i et tema med blanding av forskjellige undervisningsformer, som forelesninger blandet med egen lesing, diskusjon og korte øvinger, uten at en må avbryte og fortsette noen dager seinere. Dette oppleves som meget positiv fra underviserens side, og også studentene viste seg fornøyd med dette. Studentene fikk skriftlige tilbakemeldinger på innleveringene fortløpende. Det var også satt av tid for at studentene kunne få muntlig veiledning på konkrete spørsmål. Det var krevende å gi utfyllende tilbakemeldinger innen kort tid (en uke), men de fleste studentene fikk tilbakemeldinger på alle innleveringer innen 10 til 14 dager etter innlevering. Tilbakemeldingene er blitt gitt av to forskjellige personer, og studentene opplevde forskjeller i tilbakemeldingene. Det vil være viktig å rotere hvem som gir tilbakemeldinger til hvilke studenter, slik at alle får tilbakemelding på like mange innleveringer fra begge lærere. Både «kronologisk» oppbygging og inndeling av undervisningen i intensive bulker vurderes som egnet og effektivt. Det har også kommet positive tilbakemeldinger fra studentene på oppbyggingen og strukturen til undervisning i emnet. Innleveringene krever at studentene jobber jevnt utover semesteret, og dette er noe som vurderes som vellykket. Også studentene ytret at de jobbet gjennomgående og godt, og at de var fornøyde med dette. Det er viktig å sikre at innleveringene følger riktig tidsplan for å unngå at oppgavene hoper seg opp i slutten av semesteret. Eksamensform:Eksamensform i dette emnet er mappevurdering. Mappen er en full rapport i IMRoD format, som bygger på innleveringene underveis i emnet. Studentene fikk tilbakemeldinger på innleveringene, og hadde dermed mulighet til å forbedre disse og lage en forbedret, helhetlig rapport. Det var også tydelig og stor framgang i studentenes prestasjon mellom obligatoriske innleveringene underveis og mappeinnleveringene. Det vurderes som sannsynlig at konkrete, og mest mulig utfyllende tilbakemeldinger på innleveringene (innenfor mulighetsrommet med sikt på tidsbruk) er en god investering i læringsutbytte til studentene.   Rapportene ble bedømt utfra vitenskapelig riktig oppbygging og skriving, inkludert riktig bruk av hypoteser, referanser, samt god vurdering av egne resultater i lys av eksisterende kunnskap og data. Mappeinnlevering vurderes fortsatt som meget egnet til å teste læringsutbytte til studentene, da mappen krever at mange enkelte steg i undervisningen må knyttes sammen til en helhetlig rapport, der alle enkelte deler må fungere i lag. Sammenheng med andre emner:Emnet har veldig tydelig sammenheng med BIA3002 Bacheloroppgave. Emnet prøver også å støtte seg på andre emner, som BIA3004 Akvakultur, BIA2001 marin økologi og MB104314 marin biologi, ved å bruke eksempler og diskutere faglig innhold. Faglig innhold vurderes å stemme overens med læringsutbyttebeskrivelser, og læringsutbytte til studentene vurderes som meget bra, basert på obligatoriske arbeidskrav, mappe og framgang fra det først til det siste. Det er også tydelig at studentene er motivert og viser framgang med grunnlag i spørsmål og diskusjoner mellom studenter og faglærer. Undervisningsmateriell består av forelesningsnotater samt utvalgte vitenskapelige artikler og dokumenter som oppsummerer viktige aspekter fra undervisningen. Generelt vurderes gjennomføring av emnet som vellykket. Studentene har vist at de har lært veldig mye, og at læringen stod i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelse. Ulemper og mulige forbedringer:Det hadde vært ønskelig å kunne bruke enda mer tid på individuelle tilbakemeldinger på innleveringer. Emneansvarlig vurderer svartid på noen innleveringer som fortsatt litt for langt. Med over 30 studenter er det krevende å gi raskt og utfyllende tilbakemeldinger på innleveringer innen få dager, og dette på minst 5 individuelle innleveringer i semesteret. Det er derfor veldig viktig å ha minst to undervisere tilknyttet emnet. I år ble dette løst ved at en stipendiat hjalp med innleveringer og tilbakemeldinger, og det er viktig å sikre en tilsvarende ressurs også i framtid.Planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid må forbedres, og det vil neste gang brukes forhåndsplanlagte eksperimenter på laboratoriet. På denne måten kan tiden mer effektivt brukes på skriveprosessen, og med mindre reisetid for feltfrosøk vil det være mulig å ha større fokus på teoretisk trening og diskusjoner om forsøksplanlegging.

NTNU:TIA:REST

Department of Biological Sciences Ålesund

Institutt for biologiske fag Ålesund

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Mappevurdering: opp til 6 obligatoriske rapporter, av hvilken minst 80% må være godkjent. Utvalgte arbeider leveres i en felles mappe til vurdering mot slutten av semesteret.Ved eventuell utsatt eksamen kan denne endres til muntlig eksamen i påfølgende semester.

Anbefalte forkunnskaper

Grunnleggende bakgrunn innen naturvitenskaplige emner.

Faglig innhold

Emnet gir innsikt i og forståelse av vitenskapelige metoder, med fokus på anvendelse av utvalgte metoder i vitenskapelig arbeid. Emnet gir grunnleggende kunnskap og ferdigheter for å gjennomføre et vitenskapelig arbeid på bachelornivå og kompetanse for å kritisk vurdere generell framgangsmåte i eget og andres vitenskapelige arbeid. Emnet vil gå gjennom prosessen for gjennomføring av et enkelt anvendt forskningsprosjekt fra problemstilling til vitenskapelig og populærvitenskapelig framstilling av forskningsresultater.Det gis kunnskap om og trenes på; formulering av konkrete problemstillinger, utvikling av hypoteser, litteratursøk, sitering, innhenting av data, forsøksplanlegging, valg av forsøksdesign, vurdering og analyse av data. I tillegg tar emnet for seg hvordan en kan framstille data og andre forskningsresultat på best mulig måte for deretter kunne sette opp en diskusjon. Emnet omhandler vitenskapelig skriving og andre vitenskapelige og populærvitenskapelige formidlingsformer.Emnet skal også gi innblikk i forskningsfinansiering og søkeprosesser. Emnet skal gjøre studentene i stand til å vurdere, planlegge og gjennomføre mindre forskningsarbeider på bachelornivå, samt å presentere forskningsresultater skriftlig og muntlig.

Læringsutbytte

Kunnskap - studenten:<ul><li>har bred kunnskap om vitenskapelig framgangsmåte til undersøkelse av konkrete problemstillinger</li><li>kan oppdatere sin kunnskap om konkrete problemstillinger og avgrenset tema</li><li>har kunnskap om formidling a forskningsresultat</li><li>har kunnskap om utvalgte vitenskapelige metoder innen planlegging og gjennomføring av datainnsamling og forsøk, samt data analyse </li></ul>Ferdigheter- studenten:<ul><li>kan utforme klare og gode problemstillinger og vitenskapelige hypoteser</li><li>kan gjennomføre systematisk datainnsamling</li><li>kan gjennomføre grunnleggende analyse for data med utvalgte metoder</li><li>kan koble problemstilling, teori og relevant empiri sammen</li><li>kan vurdere eget og andres faglige framgangsmåte og fremstilling innenfor fagområdet og kjent metodikk</li><li>kan vurdere anvendte problemstillinger fra næringslivet</li></ul>Generell kompetanse - studenten:<ul><li>har innsikt i vitenskapelig framgangsmåte for planlegging, gjennomføring og formidling av vitenskapelig forskningsarbeid</li><li>kjenner til kilder og søkemotorer for vitenskapelig litteratur</li><li>kan planlegge og gjennomføre mindre vitenskapelige undersøkelser</li><li>kan fremstille resultat muntlig og skriftlig, populærvitenskapelig og vitenskapelig</li><li>kan kritisk reflektere over eget faglig arbeid</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Pedagogiske metoder:Forelesning/seminar inntil 30 timer, øvinger inntil 48 timer, eget studentarbeid og eksamen: inntil 80 timer. Obligatoriske arbeidskrav:Innlevering av inntil 6 rapporter, minst 80 % av disse godkjent.

Rapporter

Innføring i vitenskapelig metode

Etikk

Marin biologi

Bachelor i Biomarin Innovasjon

Bachelor i ingeniørfag - havbruk

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24317)/FieldValuesAsText

Justere forelsninger slik at det blir mer tid til øvinger som oppfølging av forelesning. Det er viktig at studentene får øvd seg praktisk på alle temaer til enmet, og mer øvingstid vurderes som vktig for å maksimere læringsutbytte.

Tiltak

Mer øvigstid

Emnet ble gjennomført for første gang høst 2021. Følgende ønskete tiltak ble beskrevet etter gjennomføring av emnet høst 2021: Det siktes i hovedsak på to tiltak. For det første vil det prøves å bruke noe mer tid på øvinger. Dette vil kreve noen flere undervisere i øvinger samtidig og at studentene jobber med fagstoffet mer hjemme som forberedelse. For det andre prøves det å gi individuelle tilbakemeldinger på innleveringer. Dette vil avhenge av tidsressurser, og det er ikke sikkert at dette tiltaket vil være lett å gjennomføre.  Innholdet i emnet ble lignende i 2022, men med grunnlag i erfaringer fra første gjennomføring av emnet ble vektlegging i deler av forelesninger endret for å frigjøre mer tid for øvinger. Det ble brukt noe mer tid til eget arbeid til studentene i undervisningsrom, med underviser til stede. Endringen oppleves som positiv, siden studentene kan spørre og få svar individuelt eler i grupper. Studentene benyttet seg av denne muligheten, og underviser mener dette har økt læringsutbytte. Dette er imidlertid ikke systematisk undersøkt og dokumentert. Det må anmerkes at studentene selv kunne bestemme hvor mye de skulle være på klasserom under øvinger, og det var forskjell mellom studenter på deltagelse og de som spurte mest fikk mest hjelp. Her vil det kunne prøves å involvere spesielt studentene som ikke deltar (aktivt) av seg selv mer i framtid. Det ble brukt mer tid på større individuelle tilbakemeldinger på alle innleveringer. Dette ser ut til å gi god læringseffekt, men også her er effektene ikke undersøkt utfyllende og systematisk, utover utvikling av studentene i løpet av emnet, og karakter i eksamen.

Emnet er bygget opp langs kronologien i et vitenskapelig arbeid, fra innhenting av bakgrunnsinformasjon og utvikling av hypoteser, til ferdig rapport. Emnet legger opp til behandling av enkelte deler av et avgrenset vitenskapelig prosjekt i bulker (Litteratursøk, deler av IMRoD format, Egne betraktninger og vurderinger) følget av arbeidskrav og individuell innlevering av oppgaver tilhørende temaet. Det er brukt lange økter i undervisningen med opptil 6 timer undervisning på strek ukentlig for å bearbeide temaområder i korte, intensive bulker. Dvs. man blir ferdig med, for eksempel, litteratursøk og bruk av program til litteraturforvaltning innen en enkel bulk, og kan skifte fokus til neste tema uken etterpå. Lange økter gjør det også mulig å jobbe noe dypere inn i et tema med blanding av forskjellige undervisningsformer, som forelesninger blandet med egen lesing, diskusjon og korte øvinger, uten at en må avbryte og fortsette noen dager seinere. Dette oppleves som meget positiv fra underviserens side, og også studentene viste seg fornøyd med dette. Studentene fikk skriftlige tilbakemeldinger på innleveringene fortløpende. Det var også satt av tid for at studentene kunne få muntlig veiledning på konkrete spørsmål. Det var krevende å gi utfyllende tilbakemeldinger innen kort tid (en uke), men de fleste studentene fikk tilbakemeldinger på alle innleveringer innen 10 til 14 dager etter innlevering. Både «kronologisk» oppbygging og inndeling av undervisningen i intensive bulker vurderes som egnet og effektivt. Det har også kommet positive tilbakemeldinger fra studentene på oppbyggingen og strukturen til undervisning i emnet. Innleveringene krever at studentene jobber jevnt utover semesteret, og dette er noe som vurderes som vellykket. Også studentene ytret at de jobbet gjennomgående og godt, og at de var fornøyde med dette. Praktisk arbeid i emnet ble koblet opp mot BIA3004 Akvakultur forskningstemaer. Dermed var det mulig å utvide praktisk arbeid utover det som hadde vært mulig kun i et enkelt emne. Samtidig kunne planlegging av det praktiske arbeidet i dette emnet også forberede noe for arbeidet som skulle gjennomføres i BIA3004. Ulempen med samarbeidet er at BIA3004 er et valgemne. På grunn av dette fungerer ordningen mest som et tilbud til studenter som velger BIA3004. Disse studentene kan utføre et større arbeid, noe som kan bli motiverende, og mer forberedende for en eventuell bacheloroppgave. Det å velge BIA3004 har ikke noe betydning for framdrift og innleveringer i dette emnet, og omfanget av det praktiske arbeidet som gjøres har ikke betydning for innleveringer eller karakter. Dette semesteret var det noen studenter som ikke valgte BIA3004, men som likevel valgte å jobbe med akvakultur relaterte temaer i dette emnet (BIA3003). Eksamensform: Eksamensform i dette emnet er mappevurdering. Mappen er en full rapport i IMRoD format, som bygger på innleveringene underveis i emnet. Studentene fikk tilbakemeldinger på innleveringene, og hadde dermed mulighet til å forbedre disse og lage en forbedret, helhetlig rapport. Det var store forskjeller i kvaliteten på obligatoriske innleveringer, mens det var stort sett gode og veldig gode mapper som ble levert inn som eksamen. Det var også tydelig forbedring, og delvis veldig stort framgang i studentenes prestasjon mellom obligatoriske innleveringene underveis og mappeinnleveringene. Det vurderes som sannsynlig at konkrete, og mest mulig utfyllende tilbakemeldinger på innleveringene (innenfor mulighetsrommet med sikt på tidsbruk) er en god investering i læringsutbytte til studentene.    Rapportene ble bedømt utfra vitenskapelig riktig oppbygging og skriving, inkludert riktig bruk av hypoteser, referanser, samt god vurdering av egne resultater i lys av eksisterende kunnskap og data. Mappeinnlevering vurderes fortsatt som meget egnet til å teste læringsutbytte til studentene, da mappen krever at mange enkelte steg i undervisningen må knyttes sammen til en helhetlig rapport, der alle enkelte deler må fungere i lag. Studentene ga også tilbakemelding at vurderingsformen, spesielt når den er en videreforedling av arbeidet som ble gjort underveis, er veldig positivt, og et godt alternativ til andre eksamensformer. Det virker som om studentene er mer motivert til å jobbe godt med obligatoriske innleveringer underveis når det er tydelig at denne innsatsen også vil ha betydning for mappen og karakteren for emnet. Studentene bekreftet også at det er bra å måtte jobbe underveis i semesteret, mens eksamensforberedelse var overkommelig, og ikke førte til stor ekstra belastning i eksamensperioden. Sammenheng med andre emner:Emnet har veldig tydelig sammenheng med BIA3004 Akvakultur forskningstemaer og med BIA3002 Bacheloroppgave. Førstnevnte undervises delvis i lag med dette emnet. Alt som skal læres in dette emnet skal være direkte forberedende for å kunne skrive en god bacheloroppgave. Emnet prøver også å støtte seg på andre emner, som BIA2001 marin økologi og MB104314 marin biologi, ved å bruke eksempler og diskutere faglig innhold. Prosjektene til studentene ble s ålangt som mulig koblet mot pågående PhD prosjekter, samt andre prosjekter, noe som gir mer kontakt mellom flere ansatte og studentene, og vurderes som godt tiltak til å øke motivasjonen til studentene.  Studentene har bekreftet at sammenhengen med bachelor oppgave og flere andre emner er tydelig, men flere studenter vil gjerne ha emnet tidligere i studieløpet.Faglig innhold vurderes å stemme overens med læringsutbyttebeskrivelser, og læringsutbytte til studentene vurderes som meget bra, basert på obligatoriske arbeidskrav, mappe og framgang fra det først til det siste. Det er også tydelig at studentene er motivert og viser framgang med grunnlag i spørsmål og diskusjoner mellom studenter og faglærer, som endret seg betydelig underveis i emnet. Flere studenter har gitt klar beskjed om høy ambisjon for god karakter (med tilhørende arbeidsinnsats).  Undervisningsmateriell består av forelesningsnotater samt utvalgte vitenskapelige artikler og dokumenter som oppsummerer viktige aspekter fra undervisningen. Studentene virket fornøyd med ressursene etter dette. Generelt vurderes gjennomføring av emnet som vellykket. Studentene har vist at de har lært veldig mye, og at læringen stod i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelse. Referansegruppen har også uttrykt at emnet er viktig og at studentene stort sett var fornøyd med emnet.  Ulemper og mulige forbedringer: Øvinger med mange studenter krever tilstedeværelse av flere undervisere samtidig, for å gi mest utbytte. Det hadde vært ønskelig å kunne bruke enda mer tid på individuelle tilbakemeldinger på innleveringer. Emneansvarlig vurderer svartid på noen innleveringer som litt for langt, og at tidsplanlegging av praktisk arbeid samt oppdatering av tidsplan for emnet kan forbedres. Studentene har gitt uttrykk for at emnet er godt strukturert, og at de fikk informasjon i god tid, men dette kan likevel forbedres neste gang. Med over 30 studenter er det krevende å gi raskt og utfyllende tilbakemeldinger på innleveringer innen få dager, og dette på minst 5 individuelle innleveringer i semesteret. Det er derfor veldig viktig å ha minst to undervisere tilknyttet emnet. I år ble dette løst ved at en stipendiat hjalp med innleveringer og tilbakemeldinger, og det er viktig å sikre en tilsvarende ressurs også i framtid.

Bachelor i ingeniørfag, havbruk

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18829)/FieldValuesAsText

Emnet ble gjennomført for første gang høst 2021.

Emnet benytter seg av forelesninger, øvinger og innleveringer med tilbakemelding. Hovedmålet er at studentene lærer å planlegge, gjennomføre og rapportere om et mindre vitenskapelig arbeid, inkludert alle steg som tilhører, inkludert litteratursøk og hypotesedannelse, forsøksplanlegging, gjennomføring, rapportering av resultater, vitenskapelig diskusjon av funn i lys av eksisterende kunnskap og vitenskapelig skriving. Studentene skal også lære å bruke utvalgt programvare og metoder til data analyse. Emnet er bygget opp langs kronologien i et vitenskapelig arbeid. Forelesninger skal gi grunnleggende informasjon om en avgrenset del, som så følges opp med øvinger og individuelle innleveringer. Med tanke på ressursene som er tilgjengelig ble tilbakemeldinger på innleveringer gitt i plenum, og noen korte ord enkeltvis. Det er satt av god tid for tilbakemeldingene for å også gi anledning for studentene å spørre om innleveringene. Det er brukt lange økter i undervisningen med opptil 6 timer undervisning på strek ukentlig for å bearbeide temaområder i korte, intensive bulker. Dvs. man blir ferdig med, for eksempel, litteratursøk og bruk av program til litteraturforvaltning innen en enkel bulk, og kan skifte fokus til neste tema uken etterpå. Lange økter gjør det også mulig å jobbe noe dypere inn i et tema med blanding av forskjellige undervisningsformer, som forelesninger blandet med egen lesing, diskusjon og korte øvinger, uten at en må avbryte og fortsette noen dager seinere. Dette oppleves som meget positiv fra underviserens side, og også studentene viste seg fornøyd med dette, selv om det ble ytret ønske om hyppigere pauser. Små justeringer på dette underveis var studentene fornøyd med.Både «kronologisk» oppbygging og inndeling av undervisningen i intensive bulker vurderes som egnet og effektivt. Det har også kommet positive tilbakemeldinger fra studentene på oppbyggingen og strukturen til undervisning i emnet. Innleveringene krever at studentene jobber jevnt utover semesteret, og dette er noe som vurderes som vellykket. Også studentene ytret at de jobbet gjennomgående og godt, og at de var fornøyde med dette. Det har blitt fremmet et ønske om individuelle tilbakemeldinger, gjerne med karakter på de enkelte innleveringene.Praktisk arbeid i emnet ble koblet opp mot BIA3004 Akvakultur forskningstemaer. Dermed var det mulig å utvide praktisk arbeid utover det som hadde vært mulig kun i et enkelt emne. Samtidig kunne planlegging av det praktiske arbeidet i dette emnet også forberede noe for arbeidet som skulle gjennomføres i BIA3004. Ulempen med samarbeidet er at BIA3004 er et valgemne. På grunn av dette fungerer ordningen mest som et tilbud til studenter som velger BIA3004. Disse studentene kan utføre et større arbeid, noe som kan bli motiverende, og mer forberedende for en eventuell bacheloroppgave. Det å velge BIA3004 har ikke noe betydning for framdrift og innleveringer i dette emnet, og omfanget av det praktiske arbeidet som gjøres har ikke betydning for innleveringer eller karakter. Eksamensform: Mappeinnlevering ble valgt som eksamensform i dette emnet. Mappen er en full rapport i IMRoD format. Obligatoriske innleveringer underveis er i hovedsak deler av en IMRoD rapport. Studentene fikk tilbakemeldinger på innleveringene, og kunne støtte mappen på innleveringene underveis, med mulighet til å forbedre disse og lage en helhetlig rapport. Det var store forskjeller i kvaliteten på obligatoriske innleveringer, mens det var stort sett gode og veldig gode mapper som ble levert inn som eksamen. Rapportene ble bedømt utfra vitenskapelig riktig oppbygging og skriving, inkludert riktig bruk av hypoteser, referanser, samt god vurdering av egne resultater i lys av eksisterende kunnskap og data. Mappeinnlevering vurderes som meget egnet til å teste læringsutbytte til studentene, da mappen krever at mange enkelte steg i undervisningen må knyttes sammen til en helhetlig rapport, der alle enkelte deler må fungere i lag. Studentene ga også tilbakemelding at vurderingsformen, spesielt når den er en videreforedling av arbeidet som ble gjort underveis, er veldig positivt, og en god alternativ til andre eksamensformer. Det virker som om studentene er mer motivert til å jobbe godt med obligatoriske innleveringer underveis når det er tydelig at denne innsatsen også vil ha betydning for mappen og karakteren for emnet.Sammenheng med andre emner:Emnet har veldig tydelig sammenheng med BIA3004 Akvakultur forskningstemaer og med BIA3002 Bacheloroppgave. Førstnevnte undervises delvis i lag med dette emnet. Alt som skal læres in dette emnet skal være direkte forberedende for å kunne skrive en god bacheloroppgave. Emnet prøver også å støtte seg på andre emner, som BIA2001 marin økologi og MB104314 marin biologi, ved å bruke eksempler og diskutere faglig innhold. Studentene har gitt klar beskjed om at dette emne er veldig viktig, og ser sammenhengen med flere andre emner. Dette med sikt på å få lært om forskningsmetodikk, som kunne brukes allerede for mye arbeid som gjøres i 1. og 2. års emner, både for å jobbe med temaer, men også til riktig skriving og rapportering. Studentene vil gjerne ha emnet tidligere i studieløpet.Faglig innhold vurderes å stemme overens med læringsutbyttebeskrivelser, og læringsutbytte til studentene vurderes som meget bra. Undervisningsmateriell består av forelesningsnotater samt utvalgte vitenskapelige artikler og dokumenter som oppsummerer viktige aspekter fra undervisningen. Sistnevnte ble laget etter ønske fra studentene under første referansegruppemøte. Studentene virket fornøyd med ressursene etter dette. Generelt vurderes oppstart av emnet som vellykket. Studentene har vist at de har lært veldig mye, og at læringen stod i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelse. Referansegruppen har også uttrykt at emnet er viktig og at studentene stort sett var fornøyd med emnet.   Ulemper og mulige forbedringer: Undervisningen ble gjennomført som hybrid-undervisning, og dette gjorde det vanskeligere å få opp en god diskusjon, spesielt når majoriteten var tilkoblet digitalt til tider. Forelesningene kan ha vært noe for langt, og det kan vurderes å korte ned forelesninger til fordel av flere øvinger. En slik endring vil forutsette at studentene jobber mer med teorien på egen hånd. Dette kan fort bety en del merarbeid for undervisere, som må lage egnet undervisningsmateriell. Øvinger med mange studenter krever tilstedeværelse av flere undervisere samtidig, for å gi mest utbytte. Det hadde vært ønskelig å kunne bruke mer tid på individuelle tilbakemeldinger på innleveringer, som kunne også ført til bedre læringsutbytte til den enkelte studenten. Tiltak for undervisningen høst 2022:Det siktes i hovedsak på to tiltak. For det første vil det prøves å bruke noe mer tid på øvinger. Dette vil kreve noen flere undervisere i øvinger samtidig og at studentene jobber med fagstoffet mer hjemme som forberedelse. For det andre prøves det å gi individuelle tilbakemeldinger på innleveringer. Dette vil avhenge av tidsressurser, og det er ikke sikkert at dette tiltaket vil være lett å gjennomføre.

Mappevurdering: opp til 6 obligatoriske rapporter, av hvilken minst 80% må være godkjent. Utvalgte arbeider leveres i en felles mappe til vurdering mot slutten av semesteret.Dersom utsatt eksamen: Eksamen kan avholdes muntlig.

Emnet gir innsikt i og forståelse av vitenskapelige metoder, med fokus på anvendelse av utvalgte metoder i vitenskapelig arbeid. Emnet gir grunnleggende kunnskap og ferdigheter for å gjennomføre et vitenskapelig arbeid på bachelornivå og kompetanse for å kritisk vurdere generell framgangsmåte i eget og andres vitenskapelige arbeid. Emnet vil gå gjennom prosessen for gjennomføring av et enkelt anvendt forskningsprosjekt fra problemstilling til vitenskapelig og populærvitenskapelig framstilling av forskningsresultater.Det gis kunnskap om og trenes på; formulering av konkrete problemstillinger, utvikling av hypoteser, litteratursøk, sitering, innhenting av data, forsøksplanlegging, valg av forsøksdesign, vurdering og analyse av data. I tillegg tar emnet for seg hvordan en kan framstille data og andre forskningsresultat på best mulig måte for deretter kunne sette opp en diskusjon. Emnet omhandler vitenskapelig skriving og andre vitenskapelige og populærvitenskapelige formidlingsformer.Emnet skal også gi innblikk i forskningsfinansiering og søkeprosesser. Emnet skal gjøre studentene i stand til å vurdere, planlegge og gjennomføre mindre forskningsarbeider på bachelornivå, samt å presentere forskningsresultater skriftlig og muntlig.

Pedagogiske metoder:Forelesning/seminar inntil 30 timer,Øvinger inntil 48 timer,Eget studentarbeid og eksamen: inntil 80 timer.Obligatoriske arbeidskrav:Innlevering av inntil 6 rapporter, minst 80 % av disse godkjent.

Etter å ha gjennomført emnet skal følgende samlede læringsutbytter være oppnådd:KunnskapStudenten:<ul><li>Har bred kunnskap om vitenskapelig framgangsmåte til undersøkelse av konkrete problemstillinger</li><li>Kan oppdatere sin kunnskap om konkrete problemstillinger og avgrenset tema</li><li>Har kunnskap om formidling a forskningsresultat</li><li>Har kunnskap om utvalgte vitenskapelige metoder innen planlegging og gjennomføring av datainnsamling og forsøk, samt data analyse  </li></ul>FerdigheterStudenten:<ul><li>Kan utforme klare og gode problemstillinger og vitenskapelige hypoteser</li><li>Kan gjennomføre systematisk datainnsamling</li><li>Kan gjennomføre grunnleggende analyse for data med utvalgte metoder</li><li>Kan koble problemstilling, teori og relevant empiri sammen</li><li>Kan vurdere eget og andres faglige framgangsmåte og fremstilling innenfor fagområdet og kjent metodikk</li><li>Kan vurdere anvendte problemstillinger fra næringslivet</li></ul>Generell kompetanseStudenten:<ul><li>Har innsikt i vitenskapelig framgangsmåte for planlegging, gjennomføring og formidling av vitenskapelig forskningsarbeid</li><li>Kjenner til kilder og søkemotorer for vitenskapelig litteratur</li><li>Kan planlegge og gjennomføre mindre vitenskapelige undersøkelser</li><li>Kan fremstille resultat muntlig og skriftlig, populærvitenskapelig og vitenskapelig</li><li>Kan kritisk reflektere over eget faglig arbeid</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13268)/FieldValuesAsText

Innføring i vitenskapelig metode - BIA3003